takk for alt

Min kjæreste M...
Jeg skriver til deg i håp om at du og gutten befinner dere vel og får den hjelp dere trenger. Mitt liv er hardt og det er ikke lett å finne jobb. Jeg blir her likevel, og det er mitt inderligste håp at du skiller deg fra meg og får et bedre liv. Jeg er ikke noe godt menneske...

Det er ikke hyggelig å lese brevet som dukket opp for noen år tilbake. Da det ble skrevet og sendt må han ha visst at den andre sønnen var død, men det nevnes ikke. Kanskje er det fattigkassa han sikter til når han håper de får den hjelpen de trenger. Han, som utvandret til Junaiten, hjalp dem ihvertfall ikke. Men oldemor fikk innvilget sin skilsmisse, hun traff en ny mann og fikk et godt liv. Den første mannen, den forfyllede typografen, ble etter hvert en bisetning i familiehistorien og vi vet lite om ham.

Hvorfor har vi en egen dag? spurte Queenie ved frokostbrodet. Og når man er åtte år og har verden for sine føtter er det et betimelig spørsmål. For Queenie kan med den største selvfølge trekke på seg utebuksene og hoppe i snøfonner. Hun kan sparke fotball med guttene i klassen, spille i korps og gjøre det hun vil innenfor rimelighetens og anstendighetens grenser. Når hun skal velge fremtid trenger hun ikke ta hensyn til kjønn, hun kan fokusere på egne drømmer og evner.  Når, eller om, hun får barn, vil de være to om å oppdra barnet og beslutninger vil bli tatt i fellesskap.
Hun vil, i likhet med Woody, få muligheten til å skape sitt eget liv.
Men likevel trenger vi en kvinnedag, for det er fremdeles ulikheter. Og vi trenger denne dagen til ettertanke. For det er ikke mange år siden kvinner hadde et helt annet liv, der dører ble stengt grunnet kjønn og gifte kvinner ble ansett for å være uegnet på arbeidsmarkedet. Vi skal huske dette, at det har vært sterke kvinner som ved å gå i tog og be om rettigheter som på ingen måte er hårreisende, men basert på ønsket om likhet med menn, de gjorde en innsats som vi drar nytte av hver dag.

Og selv om oldemor ble gift og mannen ønsket å forsørge henne nektet hun å stenge systua. Hun hadde lærepiker og snakket varmt og ofte om viktigheten av å kunne ta vare på seg selv.  Noen ganger tar livet en annen retning enn man ser for seg som ung og nygift småbarnsmor, men å ikke gi seg over er viktig.
For der det er vilje er det vei. Og om ikke veien er bred og asfaltert, men snarere steinete og overgrodd, så vet man ikke hva som kan skjule seg bak neste sving.