året som går

2014, ja hva skal vi si? Et fint år, akkurat passe langt og ganske innholdsrikt.

I januar sa jeg ja til å brodere et 80 cm langt belte med tett mønster bestående av korssting. Ullgarn på lin. Målet var å overvinne motviljen mot korssting. Jeg ble ferdig med beltet og ble enig med meg selv om at det er helt greit å ikke like korssting. Aldri mer. Ok, jeg ble ikke ferdig i januar. Ærlig talt, ting tar tid.

I februar fortsatte jeg friskt med kurs.I tillegg benyttet mormor og jeg oss av en av fordelene med å ha tilgang på skoleunger - vinterferie. Tre generasjoner med tettpakket program i London. Joda, London er Madame Tussaud, London Eye og shopping. men det er også Harry Potter, National Portrait Gallery, lunsj i krypten til St.Martin-in-the-fields, utflukter til Stonehenge, Oxford og Windsor og veldig mange gode minner. 

Og så ble det mars. Og enda litt mer kurs. Blant annet i smøyg som er en kjekk broderiteknikk som vanligvis utføres på ganske så tett lin. Jeg har omsidet skjønt at det kan være taktisk å introdusere teknikker i større format enn det de vanligvis utføres i. Tellesøm på stoff man kan telle tråder i uten lupe er mye mer motiverende enn migrenefremkallende lin med 32 tråder pr centimeter.

I tillegg merker jeg jo alltid at det nærmer seg 17.mai, og da skriver jeg mer enn gjerne om bunader, skikk og uskikk, sølv og sko. 

Det fortsatte jeg med i april. Da var det påske også. Fjellpåske, same procedure as every year.  Snø, sol, appelsin, bakglatte ski...Påskeegg...Og hjem igjen til jobben. Påskeferien er like kjærkommen hvert år. Og like ubeleilig. Halvannen uke fri midt i høysesongen er ikke ideelt. Det handler ikke om planlegging, det er bare slik det er. Men uansett; enda mer ubeleilig enn halvannen ukes ferie er å gi avkall på halvannen uke på hytta.

I mai sydde jeg. Det er det mai handler om, sy, sy, sy. Og så skrev jeg et ganske fornuftig innlegg om hva du bør huske å gjøre før du henger bort bunaden din 18.mai.

Samme måned holdt jeg foredrag om min digitale hverdag, og vi fikk plutselig en tolvåring i huset. Eller, ikke så plutselig da, men det er noe med det - årene går fryktelig fort. 

Og ikke før var vi i gang med mai så var mai vel og vakkert overstått og vi freste over i juni og plutselig befant vi oss uten ungdomsskoleelev i huset. For det er den veien det går, de vokser til og består eksamen. De sier pene ord på et podium en vakker vårkveld og vips er klasser spredd for alle vinder og sønnen er ikke liten lenger. Nåja, det er jo en stund siden han var liten da. Men ferdig med grunnskolen, det er full fart mot voksenlivet.

Juni er også jobb og kreativ sommerskole. 

   

    

Og når noen&tjue unger bruker en hel uke på å være kreative, ja da holder det ikke med et bilde til å oppsummere en hel måned.

Og hoi. Det var kortversjonen av første halvdel av 2014. 

Varme romjulstanker

Karamellene stod til kjøling, julestrømpene hengt opp, duken med den noe skakke kirken  på plass og alt var klart for jul. Og da var det jevnt slutt. Rett ettter at juletreet stod ferdig pyntet lille julaften skrudde kroppen termostaten opp et par tre hakk og sendte meg rett i hvilemodus.

 

 

Jaja. Høvdingen har hatt en rolig romjul...det ble noen dager hvor kone og barn stort sett bare viste seg til måltidene og sov som små mummitroll resten av tiden. Selvsagt ingen optimal familieferie, og slettes ikke slik en real juleferie skal være.

Men, mens jeg lå der og syntes synd på meg selv tok jeg meg selv i nakkeskinnet og prøvde meg på den plagsomme være-glad-leken til Pollyanna Whittier:

- jeg har faktisk tid og mulighet til å være syk: Det er jul, jeg har fri. Alt som skal i hus er i hus. De søte små heller ikke alvorlig syke og uansett er det en annen voksen i huset som ikke er det minste syk og som kan blande saft og koke te.

-Jeg synes det er lenge å være syk i fem dager, og da ikke en gang være sengeliggende hele tiden. Av det kan vi vel fastslå at jeg har rimelig god helse. Jeg har absolutt ingen idé om hvordan det kan være å være kronisk syk eller syk over lengre tid. Og jeg er glad og takknmelig for at jeg ikke har peiling.

- Jeg gleder meg til å bli frisk. For hallo, selv om julebøker skal leses og en romjul i pysjamas kan passere så er det så mye som skal skje. Jeg kan jo ikke ligge her? UT, ut, jeg vil ut!

- minimal matlyst. Eneste minus ved dette er at vi bør fylle huset med gutter i voksealderen for å bli kvitt en del julebakst...Og det er strengt tatt ikke noe minus, det er bare hyggelig.

- og det er en hel uke igjen av ferien! Ikke min da, den er sånn delvis over. Men de søte små er hjemme en hel uke til og når vi blir litt friskere kan vi julekoooooose oss på etterskudd. Og så kan jeg fortelle Woody alle de hysterisk festlige, rørende, tankevekkende og på alle mulige måter følelsesfremkallende hendelsene den jula for seksten år siden. Tro meg - han blir like takknemlig hver gang...

PS.
Har du lest bøkene om Pollyanna? Hvis du ikke har det så handler de kort fortalt om en liten jente som alltid, og jeg mener absolutt alltid, finner noe positivt i alle situasjoner. Uten unntak.
Og om du ikke har lest disse bøkene, les noe annet i stedet. Budskapet er litt i overkant.

Jeg ønsker dere alle en fredfylt julehelg

Det nærmer seg!

Bare bake litt, rydde litt, pynte litt, ordne den aller siste gaven. 

Kos og hygge og sikkert noe vi har glemt. 

Jeg liker disse siste dagene før jul, når brikkene faller på plass og det sakte men sikkert blir jul. 

Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være her i huset. 

Julefest

Det ble ikke noe julebord for systua i år. Omtrent som i fjor altså, og året før det. Kanskje like greit, det ville uansett ikke blitt som juleballet på Galtvort under Tretrollmannsturneringen...

Yhe Yuleball ...Nilus som danser alene på sovesalen, Ronny i den begredelige festkutta, søstrene Patil. Det meste er best i bøkene, men akkurat juleballet altså - det er et av høydepunktene i filmen Harry Potter og Ildbegeret.

Bildene er fra vinterferiens studiobesøk hvor vi så mye av kulisser, kostymer, filmsett og andre minner fra åtte fantastiske filmer.

Hmmm, jeg kjenner at vi muligens må se en film eller to snart. Eller tre.

hva er en klut verdt?

Tidligere i vinter var jeg på en ganske liten julemesse hvor åtte-ti eldre damer satt ved hver sin del av langbordet og solgte håndarbeid og julebakst. Lusekofter, raggsokker, trekk til vinkartonger, selbuvotter og det som tydeligvis er årets "greie" - kluter.

Det meste var pent. Det kunne muligens vært litt mer farge på noe og litt mindre farge på noe annet, men alt i alt var det god kvalitet og pene fargekombinasjoner. Og billig. Skremmende billig.

En strikket klut, 20*20 cm , kostet femti kroner. Det er vel ikke så ille, tenker du kanskje, det koster det samme på kjøkkenbutikker og sikkert enda mer i de definert kule interiørbutikkene.
Men vet du, femti kroner er ille.
Værsågod - her har du forklaringen:


  

Kluten på bildet veier 35 gram og det er 50 gram i et standard garnnøste.
Vi kan for enkelthets skyld si at du får tre kluter av 100 gram bomullsgarn. De fleste som strikker til slike messer handler i butikk, ikke direkte fra leverandør, og betaler full pris.
La oss si at strikkersken kjøper rimelig garn, 15 kr pr. nøste. For 30 kroner får hun 3 kluter, og har altså materialutgifter på 10 kroner pr. klut.
Da har vi 40 kroner igjen av utsalgsprisen. 40 kroner som skal dekke arbeidstid og mulig fortjeneste.

La oss ta utgangspunkt i hva en ansatt på systue kan forvente å få, hvis han eller hun har svennebrev eller tilsvarende kompetanse; 165,- kroner timen eller 2,75 i minutter.
Ja, det er vel ikke så ille, tenker du, men hvis klutstrikkersken skal forholde seg til den timelønna har hun ikke særlig god tid på seg pr. klut. Faktisk har hun i underkant av femten minutter på seg til å legge opp, strikke, skjøte garn, felle av og feste tråder.
Tror du det er mulig? Eller er det mer sannsynlig at dette tar en, kanskje to timer og at timelønna er rundt 20 kroner?

Jeg synes det er trist at vi, i et samfunn hvor stadig færre bruker tid på håndarbeid, fremdeles er villige til å bruke mer penger å¨masseproduserte og maksinelt fremstilte importvarer enn på håndverk. Kanskje er det de eldre damene som i sin bekjedenhet har skutt seg selv i foten med en limpistol, men samtidig vet de, like godt som vi, at om prisene blir skrudd opp forsvinner kundene.

Men; om vi sier at det tar en time å strikke en klut og setter pris basert på timelønn og materialer ender vi på en utsalgspris på rundt 180,-. Det er antakelig mer enn de fleste av oss er villige til å betale for en klut. Men  kanskje flere ville strikket selv? Da ville det jo i det minste lønne seg med litt egeninnsats.

Jeg forstår ikke hvorfor den turkise, håndstrikkede kluten med mønster bare skal koste fem kroner mer enn den røde som definitivt er produsert på fabrikk med dertil egnet maskinpark.  

Forstår du det? 

PS. Selvsagt handlet jeg, både kluter og raggsokker. Men jeg sa også, til samtlige damer jeg handlet av, at de burde sette mer pris på seg selv. 

onsdagen før onsdagen

Jeg gleder meg til jul!       

     

xoxo

Laika

PS.

I år ønsker jeg meg

ny leke med lyd

spiselige gaver

enda en leke med lyd

egen seng med dyne og minst tre puter

 I år ønsker jeg meg  ikke

nye horn

klær eller annen bekledning så som sko, snøsokker, potevotter 

tannbørste

Og jada, jeg vet det er vilt uhøflig å si hva man ikke ønsker seg. Men vet dere, det er ikke min feil at det skorter litt på den der hundeskikken. Det er faktisk ikke min skyld at vi aldri fullførte det der dressurkurset ( rent bortsett fra den der hendelsen da, men den trenger vi kanskje ikke dvele ved? )

Årets gavetips

I dag skal jeg komme med et gavetips til de der ute som heller ikke er helt i mål med julegavene.
Gi bøker! De er aldri for stramme i livet eller for vide i nakken. De er velsignet fri for sukker, stivelse og gluten. De kommer i alle prisklasser, dekker alle interessefelt og er en gave som varer og gir økt kunnskap, motivasjon, hvile eller underholdning.
Jeg er glad i bøker, jeg gir bøker, jeg får bøker. Jeg leser noe fra perm til perm, noen ganger smugkikker jeg på siste side, og noe blar jeg i for inspirasjon. I dag vil jeg anbefale to håndarbeidsbøker, en strikkebok som er for de som er bittelitt øvet ( eller bare veldig motivert) og en broderibok hvor selv en nybegynner kan få gode ideer

 

Strikkede skatter - nye mønstre med motiver fra folkekunsten
av Kristin Holte
Vigmostad&Bjørke

Dette er en bok som gir oss strikkeoppskrifter på fantastisk flotte og fargerike plagg til dame og herre.  I tillegg får vi en god innføring i strikkingens historie, lettfattelige forklaringer på montering og pynt, samt mønster satt inn i en større sammenheng. Samme hvor stas det er med norske tradisjoner så synes jeg det er enda mer stas når noen tar seg tid til å sette våre tradisjonelle mønster inn i en større sammenheng.
Krsitin har svennebrev i strikkefaget og behersker faget til fulle. Tro meg - det merkes! Her er det kvalitet fra ende til annen; gjennomførbare oppskrifter, godt oppbygde mønster og strikkeglede på hver side.
Mitt eneste problem er at jeg ikke helt vet hva jeg skal strikke først!

 




Raske sting - enkle broderier
av Nina Granlund Sæther
Cappelen Damm

Endelig en broderibok som frister! Som glad brodøse med forkjærlighet for det meste som ikke handler om korssting har det vært langt mellom fristende norske broderibøker. Her er den! Velegnet for både nybegynnere og de med litt mer erfaring. Nina Granlund Sæther har laget en bok som er proppfull av gode ideer og prosjekter man ikke trenger bruke ukevis på å få ferdig. Her er det fokus på selve broderiet, som utføres på ferdige duker og plagg. Kjempefint spør du meg - det er begrenset hvor festlig det er å falde duker.
I tillegg til at det er flere modeller her jeg selv har lyst til å lage, er det gode tips å ta med i "arbeidet" med å inspirere & motivere barn og ungdom til å oppleve gleden i et håndarbeid.

 

Leseglede, skaperglede - kan man be om noe mer?

PS. Innlegget er overhodet ikke sponset. Jeg kjøper bøkene mine selv. De jeg får i gave kommer vanligvis fra snille foreldre eller andre familiemedlemmer utstyrt med ønskeliste.

Stødig og sklisikker

Beklager, det har vi ikke. Vi kan bestille, eller så får du det der&der i Tigerstaden.

Det er dager hvor et eneste lite ærend ut av huset plutselig fører til en hel kjede av begivenheter og vips går hele arbeidsdagen til ingenting. Eller, ingenting er vel ikke riktig uttrykk. Jeg har vært effektivt som en liten tornado og ordnet både det ene og det andre av sånt som skulle ordnes i løpet av uka ( men som ikke stod på dagens liste).

Så, på denne tordenskydag som overhodet ikke gikk etter min nøye uttenkte og nitidig nedskrevne plan valgte jeg å sjekke om det gode slagord "shopping hjelper" stemmer.  

Jeg kjøpte støvletter. Svarte, uten pynt. Med stødig hæl og sklisikker såle. Jegliker virkelig ikke å stå i skobutikker og vurdere spordybden på vintersko. Men må man, så må man. Jeg liker ikke å gå fiskebein til og fra bilen heller.

Etterpå gikk jeg likeså godt og kjøpte en eske Mokkabønner. 

Om det hjalp? 

Nåja. Jeg har vel følt meg både yngre og freshere. 

the not so doughmestic housewife

  

Det var kanskje den der deigspisedelen som først tiltrakk meg ved bakingen hjemme i Barndommens dal...

Jeg er ikke av de som storkoser meg med middagslaging eller står tidlig opp for å dekke innbydende frokostbord i helgene. Jeg synes det er helt greit å lage mat, men det er ikke der jeg utfolder meg på hjemmebane. ( akkurat hva jeg utfolder meg med er tidvis litt mer diffust, men det trenger vi ikke fokusere på her og nå).

Baking kanskje? Baking er morsomt, og jeg smaker fremdeles på deigen. Bortsett fra gjærdeig da, det er definitivt ikke lurt å prøvesmake.

Forrige helg bakte vi pepperkaker etterbarndommens oppskrift. Akkurat her er jeg slavisk og fantasiløst nostalgisk og nekter å forholde meg til all verdens oppskrifter som påstår å være verdens beste. For meg er dette pepperkakene over alle pepperkaker, de smaker best, har finest farge og minner på alle mulige måter om ordentlig jul.

Oppskriften får du her:

2,5 hekto margarin

5 dl sukker

2 dl sirup

dette røres sammen

Tilsett

2 dl lunkent vann

1 matskje av kanel, nellik, ingefær

0,5 matskje natron

1,5 liter hvetemel tilsettes litt etter litt ( i originaloppskriften står det 1,3 liter men jeg ender alltid opp med å putte oppi nærmere 2 dl mel underveis...) 

La deigen hvile kaldt, enten over natta eller et par timer. Stekes 8-10 minutter på 175 grader.

Jeg har vage minner om en periode i barndommen hvor konditorfarge, og særlig den blå, var vurdert som helseskadelig og ble trukket fra markedet. Hvorfor det ethvert ble godkjent for salg igjen vet jeg ikke. kanskje ble oppskriften endret? Eller innså helsemu´yndighetene at det ikke er de fire dråpene flytende blått fordelt på 120 pepperkaker som tar knekken på norsk folkehelse?
Uansett, til min store glede ble det åpnet for farget melisglasur igjen.

Som nevnt i et tidligere innlegg liker jeg å traske/trippe/lunte rundt i matbutikker når jeg er i utlandet, og i høst handlet jeg kakepynt i London. Jeg har fremdeles ikke funnet ut hva jeg skal bruke den bronsefargede til, men ser for meg en sjokoladekake med glitrende overflate. Eller noe annet. Enn så lenge oppbevares den på lurt og skjermet sted.

   

Jeg lager glasur av melis og eggehvite, et par dråper eddik eller sitron og blander inn konditorfarge. Glasuren puttes i vanlige brødposer som sikres med en forsvarlig knute i toppen og så klipper jeg hull i det ene hjørnet. Store hull da de søte små var små og utålmodige, mindre hull nå når de er større og man kan forvente et noe mer ryddig utseende på kakene. 

Og ja, jeg mener det siste. Det kan helt fint stilles krav til mindre klatting og kliss ettersom de glade bakere blir eldre og får litt bedre finmotorikk.

PS.

Tittelen på innlegget: 

Hvis du er på instagram ( eller IG ), sjekk bildene til doughmestichousewife. Hun baker kaker som får meg til å gni meg i øynene og føle behov for å bruke følgende kraftsalve lært ved flittig lesing av rosablogger  - Amazeballs!

Stopp tiden

  

Joda. jeg husket å sette svibler som det så fint heter. Eller, satte og satte. Jeg plasserte noen løker rundt omkring, i et hyacinth-glass, noen dessertskåler og litt forskjellig annet.

Og nå blomstrer de som bare det. To uker før tiden... Det var jo ikke meningen. 

Dagens spørsmål er derfor - hvis jeg kjøper nye i morgen, vil de ha samme overveldende progresjon og blomstre friskt på julaften?

Om fingerknips og pene baksider

jeg fikk en utfordring i går, på bloggens facebookside, om å vise medaljens bakside. Eller rettere sagt, broderienes bakside. Nå var det slik at de broderiene jeg viste bilder av i går ikke var mine, og jeg vil heller vise egne broderier. Aller først vil jeg gjerne referere til en samtale som i litt ulike former, men med noenlunde samme budskap, dukker opp på ganske mange av bunadkursene mine:

Deltaker: jeg vil plukke opp dette ( peker på broderi),det er så stor forskjell på rette og vrange. Og mor sa alltid at det skulle være like pent på vrangen.
Fru Storlien: Jammen dette er mer enn pent nok. Og vi skal ha fokus på retten. Det skal være pent nok på vrangen til at bunaden kan etterbehandles med stryking og pressing og bli glatt. Det skal ikke være trådstubber og knuter. Det skal værepent, men fokus er på retten.
D: Jammen tenk om noen ser på vrangen da?
F.S: Ok. Hvis noen er så frekke at de stikker hånda oppunder stakken din for å kikke så er det helt på sin plass med fingerknipsing. Ingen har noe som helst å gjøre oppunder annen kvinnes stakk. Og om de ikke drar til seg fingrene så er det ikke broderiene de er interessert i.
D: nei, hvis vi, skal se sånn på det så....Men altså, det kunne vært penere. Og mor sa....
F.S: Du får det ikke helt likt. Du får ikke kontursting til å se ut som kontursting på vrangen. Ikke hvis du syr det riktig. Da ser det ut som attersting. Det skal være pent nok, og det holder i massevis.

  

 

Jeg holder fast ved dette: Vi har fokus på den synlige siden, den utvendige, retten.

Med det mener jeg ikke at vrangen skal se ut som en upløyd åkerlapp, men at den ikke trenger være like fin og flott som det vi ser. Det vil bli noen små trådsprang, neon sting, som stilkene på disse motivene, kan ikke se like ut og hvis du syr grunnsøm ( gitterverk ) så skal noen sting ligge oppå stoffet på retten og syes gjennom slik at de synes på vrangen og dermed låser motivet. Det blir ikke like fint. Eller, det blir ikke likt. 

Jeg har sett duker og kjøkkensett i engelsk broderi hvor det er mer eller mindre umulig å se forskjell, og enkelte av oss har vel ved enkelte anledninger dekket pent med vrangen opp...Men, her er det hvitt på hvitt og en teknikk som gjør det enklere å få det likt.

Som elev selv var jeg av typen som alltid ville vite hvorfor. Hvorfor, hvorfor, hvorfor maste jeg og syntes fordi det skal være sånn var et umåtelig råttent argument. 

Derfor: 

1. Sømmonn skal kastes over slik at de ikke rakner i vask og bruk. 

Det er kjedelig å legge tid og penger i et arbeid som blir ødelagt etter kort tids bruk. Av samme årsak 

2. Sømmonn skal ha den bredden som er oppgitt. Hvis det står en cm så skal det være en cm, ikke en halv der og halvannen her. Sømmonnet er konstant. Dette gjør også plagget mer slitesterkt og sømmen blir lettere å stryke glatt. Prøv selv å stryke en søm der baksiden ser ut som en berg- og dalbane, så skjønner du hva jeg mener.

Og angående broderi: 

3. Vi unngår knuter, løse trådender og lange trådsprang. Alt slikt kan dra sammen stoffet og gjøre arbeidet bulkete. Det får du aldri ut igjen. Bruk tid på å feste og rydde opp og la motivet være gjenkjennelig på vrangen. 

Lykke til. Og husk - broderi skal være hygge!

Feste løse tråder

   

        

Kald desembersol ute, nabobiler som går på tomgang før folk drar på jobb. En siste kaffe ved kjøkkenbordet før jeg skal på jobb; opp en trapp og inn en dør.

Det nærmer seg ferie og de siste bunadene skal hentes denne og neste uke. Småjobbene som jeg kaller det, noen hekter her, sy opp en fald der. Feste løse tråder rett og slett, som man gjør på slutten av sesongen.