Laikas siste bedrift

Lystige Laika trives med vind i ørene, fart og spenning. Hun trives også med mat, og er et lite matvrak. Tørrfor er kjedelig. I går fant hun en tyggis i fruens veske, og gjemte seg slafsende i buret. Dette er fymat for hunder, og må derfor nytes i tyvaktig ensomhet.

Vi plukket ut elendigheten, puttet resten av tyggisene i bunnen av veske, satte veske lett utilgjengelig og fortsatte jobben.

En stund etter hørtes et brak i gangen. Der lå veska endevendt på gulvet og i hjørnet satt en meget slukøret hund og tygde for livet.

Det er fascinerende med hunder - de vet hva de ikke får lov til og har et kroppsspråk deretter.

I dag har hun fått sin "straff" , fruen har støvsugd. Det er fali' det!

God helg!

Gode forslag mottas!

Dette superfine garnet har ligget til modning siden i høst. Ren silke, 125 meter av hver farge, pinne 3 -4. Fruen burde selvsagt kjøpt tre bunter i samme farge. men alle tre var jo like fine.
Spørsmålet er som følger - hva gjør man med dette garnet?
Babysokker? Hadde man enda kjent noen som venter barn og forstår seg på garn...

Små prosjekt

Hva har skjedd? Fruen hadde alle intensjoner om flittig bevisføring av produksjonen på loftet, og så er det nesten bare skvalder om alt mulig annet her . Ikke bra. Det kan jo virke som om fruen tilbringer all sin tid på kafe/ kikkende tomt inn i klesskapet eller andre uøkonomiske aktiviteter. Det er ikke tilfelle! Så, for å bevise at det er en viss produksjon her, følg med:
Lue, kanskje til en frue, eller til et mindre hue....Minuset ved å strikke uten oppskrift og med stor tro på egen hode-diameter er at ikke alt passer så bra som det kunne gjort. Heldigvis er det barn i nærmiljøet som alltid har plass til en ekstra lue i skapet. Modellen er uttenkt fordi fruen alltid blir kald i nakken...

Og - kjolen til Eva. Den mangler håndsøm, og fruen mangler en sylampe ved tv-en! Men nå begynner perlene å komme på plass. Det skal være tre rader rundt halsen og nederst på ermene. men fruen er litt usikker på om det skal være perler eller et bånd nederst på skjørtet.

Dette er en eggeskallfarget fløyelskjole i sekstitalls empiresnitt. Veldig fin, veldig klassisk og veldig avhengig av det lille ekstra. Hva tror dere? Perler? Bånd?

My cup of tea

I høst var vi i Skottland, fruen med mor og barn. Høvdingen var aktivisert med jobb, og vi kjørte Harry Pottertog. Det var skikkelig stas, og anbefales varmt! Vi var også et par dager i Glasgow, kjøpte garn og bøker, skotsk snop og drakk te på The Willow Tea Rooms. Mor er stor beundrer av Charles Rennie MackIntosh, og mente at barnebarna burde introduseres for denne Glasgows store sønn. Det enkleste var å kombinere kunnskap og kos - vi gikk på kafe. The Willow er en eksakt kopi av den originale tesalongen, og tilbyr real English Tea.

En opplevelse!

Alle koste seg med te, kakao, kake og økt kunnskap.

Fruen har to tips: Ikke ta afternoon tea her en lørdag - kø. kø, kø. Det smaker like godt en fredag formiddag

Og , inngangen er via en gullsmedbutikk. Hvis det er rosa småjenter i følget, ta sats og løp gjennom gull og glitter.

Det snør

Som de fleste allerede vet, er dette en særdeles snørik vinter. Hvor er alt snakket om klimakrise? I dag har det vært mildt, det drypper fra taket og lystige Laika nekter å lufte seg langs husveggene. Heldigvis har vi blitt velsignet med barn som tar ansvar, her rydder Q snø fra eget tak. Fruen skulle ønske at vårt hus også er en etasje høyt - det er langt opp og bratt ned hos oss.

Lille skrythals,

lille skrythals, hvorfor er du så blid....
I dag må vi ha en lett bearbeidet versjon av lille måltrost som åpningsmelodi! Fruen sitter her med kaffe og nyeste nummer av magasinet Bunad. Ute skinner sola, og inne skinner fruen over å ha fått en artikkel inn i dette strålende bladet som handler om bunader og folkedrakter.
Vårt råd til dere er - vil dere vite mer om rokokkoens innvirkning på draktmoten i Gudbrandsdalen så får dere ta dere en tur til nærmeste kiosk og kjøpe dette bladet. Eller - abonnere! Det må jo nevnes at bladet ellers også er fullt av spennende artikler, og lekre bilder.Bildet her er tatt hos Stor Stas, bunadavdelingen til Husfliden på Lillehammer. En butikk fruen syntes var ulidelig kjedelig da hun som barn ble dratt med innom for å se på garn og sånn, men som nå har seilt opp som en av hovedårsakene til å ha kaffepause i nevnte by.

Hva barna synes om dette skal være usagt, men dere kan kanskje tenke dere at det ikke akkurat er stor stas for dem...

Togtur

Ferien er over, den nye snøen er frest vekk, vaskemaskina rusler og går og fruen nyter tilgang på internett. Vi har hatt en bra ferie, stått på ski, gått på ski, spist, kort sagt : vi har hatt det hyggelig.
For fruens vedkommende ble ferien innledet med en skjellsettende togtur. En ting er å havne i småbarnkupeen - det kan man leve med. Men når det i setene bak fruen sitter to godt voksne kvinner som videreutdanner seg innen helsevesenet ( ikke noe galt med det forresten) og diskuterer pluss og minus ved forelesere, praksis, utplassering og pasienter i en stiv time, da kan det bli litt vel mye. Fruen var storfornøyd da de besluttet å ta en tur i kafevognen for å drikke kaffe. Dessverre returnerte de, voldsomt oppkvikket av koffein, og gikk over til å diskutere slanking. Med tanke på samtalens forløp kunne man slutte seg til at den ene var en superslanker, mens den andre hadde visse ambisjoner i den retning.
Det var godt å komme av toget!

Møte

Høvding har pakket bilen full med barn, bikkje og skiutstyr og dratt på vinterferie. Imorgen kveld drar fruen etter, på tog med strikketøy og godt humør. Fruen liker å ta tog, ihvertfall når det ikke er i betydningen minst en halvtime hver vei i daglig jobbsammenheng og avhengig av goodwill fra høyere makter for å komme dit man skal.

Før fruen inntar toget skal hun i et spennende møte, og i den anledning må man være pent kledd og velstelt.Derfor kommer fruen til å bruke store deler av kvelden til å stå foran skapet og plukke planløst på dette,

og vurdere det opp i mot dette, og legge fram mulige variasjoner på senga, og prøve litt...

Og til slutt bruke litt tid på badet, med noe av dette . For at alt skal gå glatt i morgen...

Hmmm, kanskje ikke så rart resten av gjengen vinket lystig farvel ?

Sjekk denne!

Fruen følte seg ikke spesielt barnevennlig før det kom egne barn i huset. Det var alltid dette problemet - hva snakker man med dem om?
Nei, det gikk ikke noe særlig det der. Skifte bleier hadde hun heller aldri gjort før W ankom denne verden, og pottetrening hadde man heller ingen overordnet plan med. Det har blitt skiftet atskillige bleier, barn har blitt avvent med det ene og det andre, og stort sett er det hyggelig å være mamma.
Men - det er jo dager hvor man mest av alt drømmer om en strøken leilighet, caffe latte-lørdager og fri tilgang på tv/pc/egen tid. På slike dager pleier fruen å lese denne bloggen,
madmadhousewife.
Ok, den leses ellers også...
Hun er stay-at-home-mom, to barn og bikkje, og fruen mistenker at denne damen er en atskillig råere husmor og betraktelig mer engasjert i barna enn det hun formidler i bloggen. De er bare det at hun tør å skrive om frustrasjoner; dager der man våkner kl 7 og teller ned til man kan ta seg en glass vin for å slippe unna, skuffelsen når barna er syke og må være hjemme -kort sagt alt det man kan føle innimellom men som det er så innmari vanskelig å snakke om fordi det går på morskjærligheten løs. dere oppfordres til å ta turen innom - den oppdateres ikke akkurat daglig - men den er verdt det!

Aaargh!

Hvilken naturlov er det som tilsier at hver gang en mor skal jobbe oppstår det udekkede behov hos barna? Fruen skal skrive et kort og fengende forord, og det føles som om ordene står i kø på den mentale harddisken. Dessverre er det slik at de kommer ut omtrent som en pose erter, de triller og traller hit og dit og lar seg ikke samle.

Fruen er frustrert og må innse at ikke engang glitterlim og besøk av venninne holder Q aktivisert i dag.Kjøkkenbordet er derfor omgjort til arbeidsstue og dagens bidrag til verdensøkonomien er å klippe en fløyelsvest, planlegge middag og skyve forordet foran seg. Det føles som om det vil skje noe på den fronten omtrent kl 22.30 i kveld. Hvorfor det kan anslås så nøyaktig? Da er kveldens episode av Frustrerte fruer ferdig...

Oppdatert: Det ble ikke Frustrerte fruer likevel. W kom hjem fra høye fjell& dype dal med sterkt behov for Star Wars. Ergo satt fruen ved kjøkkebordet og tastet ferdig teksten mens Anakin Skywalker og co huserte verre i stua.

Vinterferie

Vi liker ferie! W er sendt oppover dalen og storkoser seg med besteforeldre, Grimbergs verdenshistorie, skiturer og snarefangst. Q underholder mor med detaljerte beretninger om livet, døden og kjærligheten ( lett hjernevasket av Disney ) Det er gode dager! Snart har Høvdingen også fri, W returnerer fra høye fjell&dype dal, og gjengen drar på tur. Det blir bra.
Frem til da koser fru og frøken seg hjemme mens Høvdingen jobber. I morgen skal det syes litt, glitterlimets mange muligheter skal utprøves og kanskje vi finner på noe vettugt å gjøre med stemplene vi kjøpte idag?
Det eneste som er sikkert, er at det er leggetid! Vi har anskaffet klokke på kjøkkenet - så nå er det ingen gode grunner til å glemme tid og sted lenger.

Film på tv

Vi er ikke all verdens flinke til å komme oss på voksen-kino. Stort sett vil Høvdingen og Fruen se de samme filmene, og siden det er smått med barnevakter blir det sjelden fellesturer. Derfor er dvd-er en fin ting. Men nå har vi fått nytt nett, utrolig med sant med tanke på tidligere interessante telefonsamtaler, og her kan film leies. Tilbudet er tydeligvis opprinnelig svensk, for det var tilbud på uante mengde svenske filmer ( av den typen man hverken ser med barn eller svigerforeldre)

Heldigvis fant vi også Kautokein-opprøret der, og den hadde vi ikke sett. Aller først må det sies at dette ikke er en film hvor det passer med et vinglass, ettersom mye handler om samenes kamp for å slippe anna alkoholsalget handelsmannen står for.

Vi likte filmen - den forteller en grusom hendelse som vi før filmen kom ut hadde hørt om , men egentlig ikke fått den fortalt fra samenes ståsted. Det som kom overraskende på fruen, var det sterke kvinnelige innslaget - Elen som først tok opp kampen og som måtte sone i 17 år for å ha vært med på opprøret. Hun er også fortelleren i filmen, og formidler historien til sønnen sin når hun har kommet tilbake etter endt soning.

På filmplakatene så vi jo mest Mikkel Gaup, og fruen antok derfor at han var hovedpersonen. Nå sier vi bare en ting - Heia sterke kvinner!

Og forresten, en ting til... Takk, takk, takk for at man ikke levde på den tiden. Enkelte av oss ville taklet hverdagen dårlig.

Gjenbruk

Helt fra tidlig barndom har blikkbokser hatt en sterk tiltrekningskraft på fruen, og på loftet i barndomshjemmet ligger en større samling, sirlig nedpakket i avispapir. Der blir de sikkert liggende både lenge og vel, ettersom stilen i utgangspunktet er noe mer minimalistisk her i huset. Hvis dere lurer på hva det betyr, så er det rett og slett slik at det finnes en enkel base som har en tendens til å bli dekket med ting/stuff/ duppeditter/lego/håndarbeid og ymse annet. Men - hvis man tar seg sammen og bedriver renskning med jevne mellomrom, trer enkelheten og helheten fram igjen.


Det må også sies at samlergleden på ingen måte er begrenset til blikkbokser og strikkegarn. Fruen har stor glede av bøker, sko, klær og smykker, og litt av hvert annet selvsagt. De siste årene har det kommet en del lunsjbokser fra femtitallet inn i huset , av den typen med brett inni delikate smørbrødkan ligge på. Nå kjører ikke vi akkurat den stilen når vi er på tur, så man måtte finne andre bruksområder for å forsvare innkjøpene. De fleste åpnes på toppen, og de er syskrin, lager for silkegarn, knappeboks, strikkepinnelager og diverse andre lagre. Men den ene åpnes foran, og har vist seg å være svært egnet til smykkeskrin for diverse junk.

Her ligger smykkene rett på blikkbrettene så dette passer ikke for "ordentlige" smykker, men siden fruen har et aldri så lite utvalg av "uordentlige" smykker også, er det kjekt å samle dem på et sted.

Kaffetørst?

Det har vært uvant mye aktivitet for en stakkars sydame denne uka! Lærer fire dager, møte med fotograf en kveld, barseltreff for seksåringer ( omdøpt til varseltreff ), besøk og kurs. I dag må det vaskes litt, kanskje hente Woody og gnagsåret hans etter skolen, kanskje se Jailhouse Rock på TCM kl 14.00 hvis det passer med to timers håndsøm, klippe kjole med kunde, pakke til vinterferie for W som drar i morgen, lakke negler og sikkert mye mer.
Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne - som det het i Pusur-dagbøkene våre...
Fruen kjenner at litt mer kaffe er en god start på det hele... Bare en kopp til, og så kan man jo lukke øynene og innbille seg at suset i bakgrunnen er trafikken i New York og ikke varmepumpa som jobber...

Hils på Pingvinia

Det var jo bare et spørsmål om tid...For noen uker siden ble Cornelia vel og vakkert gift i all sin stas, med en svært avslappet brudgom i hverdagspels. Nå har Pingvinia besluttet å ta skrittet fullt ut og formalisere sitt forhold til Løkki. Akkurat når og hvor dette skal skje er usikkert ettersom det er to eiere med sterke meninger inne i bildet.

Men, Queenie har begynt å bekymre seg for dyrets helse. Pingvinia ble kjøpt på på akvariet i Genova for fire år siden, og vi har begynt å lure på om norske vintre er i meste laget for henne.

Derfor ble Queenie sluppet løs i midtre skittentøykurv med garn for å finne passende garn for lue og skjerf. Og siden tirsdag er en passende tv-kveld, og skjortene ble strøket søndag, har Pingvinia fått lue og skjerf i soya-garn fra Sandnes (?).

ps.

Det er tre skittentøykurver fra Ikea på systua - en med spennende garn, en med bomullsgarn og en med vanlig ullgarn. Sistnevnte står i midten...

Flere gode ord

I kveld har fru og frøken vært på besøk, og hatt det hyggelig. Vi gikk til og fra, og det er rart så mye man kan snakke om når man går ullvott i ullvott langs snøfonnene. Det er tydeligvis litt snakk om kjærestegreier i Queenies klasse, og det vil hun vente lenge med. Minst til tredje klasse! men så kom det opp at barn vil hun ha, selv om noen hadde sagt at det gjør vondt å føde dem. ( fruen føler at den store samtalen om blomster og bier og lignende nærmer seg)
Det kan jo bekreftes at fødsler ikke er spesielt behagelig, men at det finnes verre opplevelser.
Og, som Queenie sa:
Jeg må jo ha barn, for jeg vil gifte meg. Og hvis vi ikke får barn blir vi helt sikkert skilt, for da har vi ikke noe å holde på med.
Ha en god kveld!

Tid for ull

I dag har det vært kaldt. Fruen fant et par lett avlagte og veldig varme vintersko i kjelleren og de berget dagen. Og det har vært en lang dag! Skolejobb, middag med gjengen og så ganske intens utplukking og sortering av en styrtelig mengde fine bilder til noe som forhåpentligvis blir en bok etter hvert. Vi krysser fingre og kalde tær, og håper på det beste.

Men mest av alt har fruen lyst til å sitte og strikke, med en varmende Laika på fanget. Det hadde vel strengt tatt vært på tide at det ble strikket en slik setesdal-genser til eget bruk snart?

Ok, fargene ville vel fått de lokale entusiastene til å steile, men det er jo stas å spe på med litt restegarn innimellom. Uansett , Høvdingen bruker sin med ujevne mellomrom, far bruker sin med jevne mellomrom, Woody har vokst fra sin ( lurer forresten på om den er på utlån ) og Queenie vil vel helst ha en rosa variant med innslag av lilla.

Kanskje på tide å se nærmere på de lett innsvingede modellene fra Rauma... Man vil jo helst ikke ha de sekkete variantene, vil man vel?

Ut på ski, alltid blid

Det er så fint ute nå! I dag har hele familien vært på skitur, med kakao, niste og sjokolade fra New York. Queenie har et og annet å si om motbakker, men når snille Høvding sleper henne går alt mye bedre. Og når vi endelig begynner å kjøre nedover høres bare ellevill hoiing fra den yngste, avbrutt av astmatisk pesing fra Laika. Ikke fordi hun er syk, men fordi hun sliter seg fullstendig ut når hun skal hilse på andre hunder, smile til menneskene man møter, passe på flokken sin og helst være først i sporet.
Og hvis noen skulle lure på hvem vi ville stemt på hvis vi var amerikanske statsborgere - se under!


I morgen skal fruen være lærervikar på Design og håndverk. Til vår store overraskelse synes fruen at dette er riktig trivelig og selv om en pedagogisk karriere er helt uaktuelt er det hyggelig å omgås disse blide ungdommene med relativt jevne mellomrom. I morgen blir det ekstra stas, for da skal en god venninne være utplassert på denne linja. Og siden hennes veileder ikke er der i morgen, skal denne glade vikar være vikarierende veileder. Det kan bli en skjellsettende opplevelse!

Kommer sommer?

Det snør, det snør... Vi liker snø og vinter men det gir jo visse begrensninger i valg av klær og sko! Fruen savner å trippe rundt i høye hæler, og selv om det ikke ble innkjøpt nye par i New York ( sjokkerende men sant) har man litt å velge i.
Over er et lite utvalg av det fruen har tenkt å trippe våren inn med. Etterat vi gikk over fra grus til brostein rundt huset er også slitasjen på hæler betraktelig redusert. Jippi!

Hipp hurra

Ok, det er litt stas med bursdager. Ihvertfall når de ikke er altfor runde og man slipper å bake kaka selv. Selvsagt er det heller ikke noe direkte minus å ha bursdag i New York, og kunne vifte med nymanikyrerte negler mot en rød veske det ikke har blitt sett maken til her i gata.

Tusen takk Høvding - fin tur, fin bursdag, fin veske. Hint, hint: hva skal du toppe dette med ved neste jubileum?

Veske: Tignatelli, kjøpt på Macy's, Herald Square

Hansker: Echo, ekstremt nedsatt på Century 21

Om å gå i garnet

Det sier seg jo selv; når man kommer inn i en slik butikk i New York en søndag ettermiddag og butikken i tillegg ligger vegg-i-vegg med en hyggelig kafe hvor Høvdingen kan hvile sine føtter og drikke svart kaffe, da må det gå slik:

Underst en bunt Tussah-silke iført rosa heklenåler, i midten melert bambusgarn og øverst Kidlin ( 49%lin, 35 % kid mohair / 16 % nylon). Fruen syntes selv hun var flink og utviste ekstremt måtehold! Pom-pom-makerne, strikkepinnene og strikkebladet passet ikke i fargene på dette bildet.

Takk til Purl Soho for godt selskap, og takk til eldre mann på benken utenfor som holdt Høvdingen med selskap etter kaffen.

Sist lest

Noen ganger må det leses enkel litteratur... Planen var å kjøpe en vettug pocket på Gardermoen for å ha noe å lese på flyet, men istedet endte fruen opp med Chasing Harry Winston av Lauren Weisberger. Hvis navnet er kjent stemmer det - hun skrev The devil wears Prada.
Den andre boken, Everyone worth knowing, ble kjøpt på Newark.
De er jo litt så der, så der...Hun skriver godt om unge kvinner med spennende jobber, bisarre jobbsituasjoner og jakten på lykken. Nå er man kanskje ikke helt i målgruppen hennes, siden man er en langtidsgift småbarnsmor, men det er litt forstemmende dette med at lykken skal måles i antall karat i forlovelsesringen og å kapre en bra kar som ser godt ut, er suksessrik ( og rik ) og som generelt er i stand til å fullfill all your wildest dreams.
Har vi ikke kommet litt lenger, bittelitt? Men bevares - fruen leser.

Hjelp!

Woody har holdt fruen med selskap i dag. Vond hals og diverse andre vondter slår ut for fullt når mor kommer tilbake til hverdagen. Det jobbes litt, bygges Lego, snakkes og egentlig er det ganske hyggelig. Vaskemaskina har ruslet og gått i ett siden vi kom hjem - det blir en del skittentøy og diverse vintage-kupp som skal vaskes.
Så nå trenger fruen litt hjelp. Strykebunken var vekk ved avreise sist torsdag, men nå er den stadig stigende og det er lenge til tirsdag. Er det noen der ute som har gode tips om hva man kan se av film / tv mens det strykes?
Forslag mottas med takk, og det minnes om at dette er en gylden anledning til å se lettere underholdning - saklige debatter er utelukket, i likhet med asiatiske filmer!(Undertekster lar seg dårlig kombinere med andre aktiviteter!)

Bunad

Hurra! I kveld starter sesongens kurs i kvinnebunad. Fruen gleder seg, og ser at fire av seks deltagere er med fra forrige kurs. Vi regner med at de er fornøyd med opplegget, som går ut på at alle deltagere jobber med sin egen bunad og så veileder fruen. Mye, mye hyggeligere enn når alle syr det samme. Noen broderer, noen monterer og muligheten for sammenligning er lik null.

Vårens egoistiske prosjekt er avbildet over. Livet er ferdig, to av fire stakkehøyder er ferdig brodert, og dere skjønner da at to høyder gjenstår. Fruen gleder seg til å stille i Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen 17.mai. i år.

New York

Fruen har et litt blandet forhold til New York. Dels stortrives hun der fordi det er så avsindig mye å se og oppleve, men samtidig er det vemodig å være der siden det var det siste stedet hun var sammen med søsteren sin før hun døde. Plasser, bygninger og opplevelser tar henne år tilbake i tid, til da hun fremdeles var en ubekymret lillesøster. Spesielt sterkt var det å vandre døgnvill nedover Broadway og plutselig stå foran Flatiron Building, som storesøster synes var det flotteste av alle New Yorks bygg.

Men, fruen har også vært der med Høvdingen for å besøke god venninne og mann som bodde på Manhattan ( av egoistiske årsaker er fruen glad for at lucky nå bor atskillig nærmere...)

Denne turen har vært et rent kjæresteprosjekt, mye hygge, god kaffe, god mat, god tid, masse gåing ( og heldigvis ukeskort på subwayen - da det er bedre å ta subben enn å subbe gatelangs!). Bursdagsmuffins fra Magnolia Bakery, fin veske fra Macy's, garn, klær og bøker. Og litt sminke og sånn selvsagt... Obamaeffekter til de søte små, og kampanjetips til Woody som planlegger en karriere i norsk topp-politikk.

Og poff så var det over og vi er hjemme igjen. Lystige Laika fotfølger Høvdingen, Woody er småsyk og Queenie har intense voksesmerter, vaskemaskina rusler og går og vi voksne vil gjerne legge oss. Må bare henge opp klær først...