Fire dager

Jeg har lært så mye, hengt med i samtaler på engelsk, spist middag alene og med nye bekjentskap. Jeg har vært rundt omkring i og rundt Hampton Court. Jeg har diskutert utfordringer for håndverkere og viktighet av god opplæring. 

Og når jeg har løftet blikket fra broderiet og sett ut over parken har jeg tenkt - satt søstrene Boleyn her og la planer mens  de klippet gulltråder og telte sting...

Det vi ikke ser

Dag en: 

Tråkle, klippe, applikere...gjøre klart alt det som befinner seg under gullet og silken i en Tudor rose. 

Skoleveien går inn Lions Gate, gjennom labyrinten, forbi kjøkkenet og opp fire etasjer. 

Det vil komme mange, mange flere bilder!

Inntil videre sier jeg bare - oh my God!  

klar for kurs

  

  

Her en dag overrasket jeg meg selv ved å komme med følgende utsagn til en potensiell kunde: Jeg er faktisk svært flink til å brodere.

Etterpå ble jeg selvsagt litt skamfull, for slikt sier man vel strengt tatt ikke og kanskje kjenner hun en hel armada av gammeltanter som broderer både vakkert og vent og mye penere enn meg.

Men uansett. Nå skal jeg lære mer. Jeg skal på kurs på The Royal School of Needlework og fordype meg i silk embroidery with metal thread.

Og forresten - skolen ligger i Hampton Court Palace.

Og dere vil definitivt bli oppdatert, så sant jeg ikke mister hodet helt da...

roser og saftis?

Minner fra butikklivet:

kunder som står i timevis og bytter om på farger for å få akkurat det riktige uttrykket, uten å tenke på at kanskje er det bare fire sting av den suppegule, eller at det lakseaktige ligger som en nyanse mellom to andre.

Kanskje er det galt av meg å kombinere denne teksten med fargene til storblomsten på nordlandsbunad, for i denne bunaden er fargene opplest og vedtatt og hver nyanse har sin plass. Jeg bruker den likevel, fordi jeg hver gang jeg tar opp dette broderigarnet blir slått av hvor lite fine jeg synes garnbuntene er sammen. Saftis og suppe, tenker jeg, eller laks med sandefjordsmør.

 

De tre første rundene hjelper ikke noe særlig, det er fremdeles suppete. Men når jeg får på plass den røde hjelper det seg. Og når den brune er på plass er jeg fornøyd.

Så lenge det ikke er lange trådsprang, knuter, floker og generell tjafs på vrangen er jeg fornøyd. Og dessuten - motivet skal være lett gjenkjennelig.

kokkens beste anbefaling

I dag skal vi gå litt tilbake i tid, til 23.juni 1991.
I Nidarosdomen ble kongen og dronningen signet, på en liten fjellstue satt vertinne, kokker og en ansatt og så fjernsynsoverføringen. Det var, som alltid i slike situasjoner, den ansattes ansvar å ta seg av resepsjonen om det skulle være noen forstyrrelser.
Og det var det, for inn kom årets veipatrulje-sjåfør for å høre om noen trengte assistanse. Det var det ikke behov for, og den lysluggede sjåføren gikk ut igjen og kjørte videre.
Den ansatte gikk inn igjen i tv-stua og fortalte at det var samme sjåfør som året før. hvorpå den ene kokka kommenterte
- han er en utrolig hyggelig fyr han der.
Og den andre fulgte opp:
- ja, kanskje du skulle satse på han?
nei, nei, nei , sa den ansatte.
- JO, tenk litt på det du, sa kokkene.

Og så tenkte jeg litt på det, på hvor kjekk og hyggelig han var, og så satset jeg på ham.


Når sant skal sies så hadde jeg jo kikket både lenge og vel på ham året før også...

I dag har vi vært gift i nitten år. Altså ikke rundt tall eller noe som helst, men det er første og ( sikkert siste ) gang jeg har 19-års bryllupsdag så jeg vil gjerne takke:
- Kokkene, av opplagte årsaker
- en NAF testestasjon som ikke trengte sommersansatte men som foreslo for den lysluggede å søke sommerjobb som veipatrulje
- tidligere kolleger som var særdeles fleksible når jeg trengte kaffepause sommeren 1991
- tidligere kollega som fingerte motorhavari slik at vi fikk snakket litt ekstra med den lysluggede

og selvsagt - den lysluggede! Uten deg hadde det opplagt nok ikke vært noen grunn til å glede seg i dag.

La barna leke

  



Unger altså... de lager så mye fint, bare de får muligheten. De trenger ikke så mye:
- en treplate, stifter og tråd
- en stoffbit på 10*30 cm, noen mindre lapper, en god nål og solid tråd
- noen avkappa greiner, en god og skarp kniv og litt maling

og - litt tid

Det trenger ikke være fint, plastpakket og dyrt. Barn trenger ikke en ferdig mal eller fire sider med illustrert fremgangsmåte. De trenger bare muligheten, og bittelitt materialer.

enda en kreativ sommeruke

Vi er i gang med årets andre kreative sommeruke. Opplegget er ganske likt det vi hadde i vår, men barna er nye.

Det er alltid spennende, og ikke minst inspirerende, å se hvordan en ny gruppe løser oppgaver på nye måter. De velger andre farger, de vil kanskje heller spikre enn spikke. Noen vil strikke langt, andre kort. Noen vil flette hår, andre leter etter frosker.

Min rolle i det hele er å se at alle har det bra. Jeg passer på spisetider og medisiner der det skal passes på, ser til at alle har noen å snakke med, plukker opp en maske her og syr noen sting der. Jeg plastrer fingertupper og kutter frukt. Jeg tror absolutt jeg har den aller beste jobben denne uka!

alene hjemme

Har du husker pass?
JA
lommebok?
JA
Badehåndkle? Fotballsko? Lader?
JAAAAAA
Du trenger ikke tenke på feriegave til mamsen!
Tomt blikk, etterfulgt av et spørrende nei ( som i skulle jeg i det hele tatt vurdert det)

Dette har vært sommeren hvor de søte små begynte å reise mer på egen hånd. Den ene har jobbet, besøkt kompis og er for tiden på treningsleir i det glade utland. Den andre, som nå er hos besteforeldre, har vist en stadig økende vilje og evne  til å organisere egen fritid.
Og slik var det at vi foreldre plutselig var alene hjemme og oppdaget at vi hadde et helt døgn til rådighet. Et helt døgn hvor vi kunne gjøre akkurat hva vi ville.

Lykke!

Og hva gjorde vi?
Støvsugde, vasket, ryddet, sorterte klesvask og strøk skjorter. Slo plen, luket hekk og vannet. Klippet klørne på den lille lystige og trøstet henne med fotballspilling og badetur.
Og helt til slutt, da vi for syns skyld burde tent lys, skjenket noe godt i glasset og hatt den gooode samtalen...Da halvduppet vi foran fjernsynet og en så en film vi har sett før.

Og alt i alt så var det en aldeles strålende dag. Det trenger ikke være så forrykende festlig og stemningsfullt for at det skal være bra. Noen dager er det helt supert å bare kunne traske mellom etasjene og ordne uten å skulle ta hensyn til eller aktivisere andre enn seg selv.

Men det skal bli godt å få den ene hjem igjen i morgen og den andre om noen dager.

superdupermagisk #vacay?

 

             






Åh, dere. Dette har vært en supermagisk sommer altså. Jeg har hatt det helt #amaze og vært på #vacay både i inn- og utland. Shopping? Ikke så mye - sparer opp til en skikkelig bonanza til høsten - so stay tuned honeypots!!!

Det er alltid litt bloggtørke på sommeren. Dere har annet å gjøre enn å sitte med nesa i et nettbrett og jeg har annet å gjøre enn å traske rundt og lete etter dekning. Slik er det tydeligvis for flere, og det er lettere å bla seg gjennom litt lett underholdning på instagram og trykke en sporadisk liker enn å gå gjennom blogglister og slite med å få publisert kommentarer.

Men altså, disse hashtagene på instagram...Jeg er helt og fullt klar over at jeg ikke er ung, dynamisk eller en trendspotter. Jeg er også klar over at min leserskare på ingen måte består av hippe bloggere med større fokus på tanning og den for meg nokså uinteresante problemstillingen hvordan se nysminket ut når du stiger opp av bassenget. 
Så hvorfor skriver jeg dette?
Jeg innrømmer gjerne at jeg liker å leke med språket. Jeg liker å prøve nye vinklinger på godt innarbeidede uttrykk og å bruke ord med dobbel betydning. Men jeg lurer på hva som er vitsen med å leke i den grad at man mer eller mindre ødelegger andre språk? Er det så vanskelig å skrive amazing, eller vacation?
Eller er dette slikt vi må regne med, i likhet med da kult og fett inntok skoledagbøkene på åttitallet? Jeg kan ikke huske at foreldre direkte hyllet våre nyord...Det jeg derimot kan huske er at svært lite var verre enn foreldre som prøvde seg på bruk av "våre" nyord...eller slang som de gjerne omtalte det som.

Men, hva synes du?

Er det greit med språklige nyvinninger av denne sorten eller bør vi holde oss innenfor grammatiske regler og normer? Og er det en aldersgrense på nyord? 

Men forresten - det har vært en fantastisk sommer. Serr.

Øyet som ser

Det å komme tilbake til steder man var som barn og ungdom...Steder du husker som helt greie men ikke noe mer. Steder du vagt forbinder med netter i telt, gamle fangstanlegg, tamrein i det fjerne og mange kilometer med grusvei for å komme til bommen og bilen. 

Det å komme tilbake og oppdage hvor tvers igjennom vakkert det er... Det er en viktig påminnelse om hvordan blikket endrer seg i løpet av livet. 

Som mor trenger jeg denne påminnelsen, jeg trenger å huske tilbake og huske hva jeg selv så. Jeg trenger denne påminnelsen om at den voksne og barnet ikke alltid ser det samme.