Fjorten år

Man kan si både det ene og det andre om Melodi Grand Prix før og nå...

Men altså, noen av tekstene fra den tiden da alle måtte synge på eget morsmål  har definitivt satt sine spor.

Nå har vi en fjortis i huset, og en syttenåring som kjører lett motorsykkel og planlegger sommerferie uten foreldre. Rart det der, jeg synes ikke det er så lenge siden jeg stod hos en av naboene på byggefeltet og beundret kaninene da jeg plutselig skjønte at det nok ikke ble rolig hjemmehelg likevel...da var jeg godt og grundig på overtid altså, så jeg ble ikke veldig skuffet. 

Den førstefødte ble levert hos en annen nabo, jeg dusjet, drakk kaffe og drøyde for å slippe vaktskiftet på føden. I ettertid var jeg glad jeg ikke ventet enda lenger, frøkna hadde tydeligvis bestemt seg for å bli en maiblomst likevel.

Etterpå var det fullt, ikke i herberget, men på alle andre rom, så jeg lå i dagligstua og så sommernatta over indre Oslofjord helt til jeg høy på hormoner og lykke ikke klarte å vente lenger og gikk for å hente den nyfødte. I en riktig vakker fortelling ville selvsagt barnet ha sluttet å grynte da jeg kom. I  virkeligheten tok jeg med feil barn og ble heldigvis  hanket inn igjen av en våken jordmor før jeg ble beordret i seng igjen...

Jeg har aldri mer tvilt på at dette er min datter. Om det ikke holder å se på henne så kan hun bare åpne munnen og si noen setninger så er all tvil feid til side, dette er barnet mitt.  Akkurat som den førstefødte, de er sånne fine kombinasjoner av oss begge. Like, men likevel ulike. Akkurat slik søsken skal være, seg selv midt i flokken.

nytt kurs eller ny kurs

 

Jeg var visst ikke helt ferdig med kurssesongen likevel, så nå lager jeg  modell og materialpakker til et lite introduksjonskurs i plattsøm. 

Jeg tenkte å bruke en sommerfugl som modell, den er fin og sommerlig, halve motivet kan broderes på kurset og resten kan være mengdetrening hjemme.

Og mens jeg syr lurer jeg litt på hva jeg skal jobbe med i fremtiden...For endel år siden var det et godt og riktig valg å flytte arbeidsplassen hjem og være til stede for de søte små. Nå er ikke det behovet like stort lenger, og mye av arbeidstiden tilbringes uansett i andre lokaler.

Kanskje er det på tide å endre arbeidssituasjon igjen?

Ikke at jeg vil slutte med kurs altså, men jeg er litt i tenkeboksen på hva annet jeg skal gjøre. 

Om å sette broderi på kartet

 

Et av ønskene for forrige helgs tur til Landskrona var å få se dette arbeidet "på ordentlig". 

Det dukket opp, stykkevis og delt, på instagram i fjor og er et prosjekt som kom i gang inspirert av en broderiutstilling ved Hemsløjden i Skåne:

 Kartet over Skåne ble inndelt i biter, hver kartbit og en stoffbit ble nummerert og delt ut etter prinsippet førstemann til mølla.

I vinter ble det montert, og det er altså så flott! 

Sting, teknikker og kunnskap varierer, men broderigleden skinner gjennom i hver bit.

Så, hurra for nytenkning og hurra for deling i sosiale medier. 

Dette prosjektet hadde jeg ikke hatt mulighet til å oppdage for ti år siden.

kjære dagbok

tittelbladet i en annen dagbok

Høvdingen fylte femti tidligere i vinter, og nå skal dette markeres med festivitas og glede. Jeg har funnet frem dagboka fra sommer 1991 og planlegger å varte opp med noen godbiter om den der bygutten med blide øyne og lys lugg. Han som kokkene mente jeg burde satse på, og som alle de andre jentene å fjellstua også heiet på. Han som jeg ikke turte snakke til den første sommeren fordi han var så voksen, men så kom han tilbake et år til og da var jeg kortklipt, tatovert og litt mer frampå...
Mye av det som står i dagbøkene fra tidenes morgen er rørende ukurant. Men å lese om denne første forelskelsen og hvordan jeg etter beste evne sjarmerte, plottet og planla er morsomt. Og tankevekkende.
Og selvsagt, pinlig platt her og der...

Jeg skrev dagbok gjennom det meste av grunnskolen og litt mer sporadisk da jeg gikk videregående. Årsaken til at jeg skrev sommeren 1991 var at jeg skulle være troppsassistent i den norske kontingenten til jamboreen i Korea. Og joda, jeg har skrevet dagbok det mest av den tre ukers turen til Asia...stort sett om det som skjedde ukene før jeg reiste og hva jeg håpet skulle skje når jeg kom hjem igjen. Det er tydelig at jeg ikke akkurat levde i nuet den sommeren...

Noen av dagbøkene er nøkterne og inneholder lite informasjon om hvem jeg egentlig var. Andre er litt i overkant fylt av hvem jeg var. Men uansett innfallsvinkel er jeg glad dette ble skrevet ned på papir og at jeg var ung før sosiale medier overtok for låsbare dagbøker og lapper som ble sendt på kryss og tvers i klasserommene.

mai

 

Mai...

Dager på  hytta, med gledelige mengder snø ( ifølge Laika )

Jobbing

Trening, og ja,trening hjelper mot ømme nakker og høye skuldre

Blomster og kake

Og snart fyller maiblomsten år.

Jo, jeg liker mai 

Fika

Sånn i tillegg til at svenskene altså har underbart vackra broderier, 

Selma Lagerløf , Gideon Sundback og Stellan Skarsgård

har de fika.

Og att fika på er umåtelig mye bedre enn å fike.

Sannelig, jeg tror jeg er en liten skap-svenske. Eller, nei, det er jeg ikke. 

Jeg kan tross alt skilte med en svensk oldefar . 

Det er alltid interessant å se på hvordan folk forflytter seg og hvorfor.
Etter bybrannen i Ålesund var det stort behov for håndverkere som kunne hjelpe til med gjenoppbygningen av byen. En av disse håndverkerne var en svensk blikkenslager.
Etterhvert møtte han en sjarmerende lokal sydame.
Lang historie kort, de ble min oldemor og oldefar.

Underbart vackert

  

                  

   

Altså, jeg var vel ikke helt oppriktig da jeg nevnte noe om Skånsk yllebroderi...

Kursets navn var Brodera på Ylle, og vi tok utgangspunkt i elementer fra skånsk yllebroderi.

Og dere - det har vært den mest fantastiske helg,  et spa for sinnet. 

Jeg har brodert, jeg har satt sammen farger og former og brukt stingene jeg kan på en helt ny måte.

Ullstoff, broderigarn i ulike kvaliteter, perler, paljetter, bånd, skinn...

Etter en lang og tidvis ganske bratt vår har det vært ubeskrivelig godt å bare sitte her, i et lyst rom i Landskronas gamle stasjosnbygning sammen med elleve kursdeltakere, en inspirerende lærer og en  superhyggelig hemsløjdskonsulent . 

Nå vil jeg hjem og brodere, brodere,  brodere!

Bildene her er av Anna Wengdins helt enestående vakre arbeider.

I neste innlegg skal dere få se hva jeg har nålet sammen. 

Til jente femten år

Jeg så et eller annet sted, mest sannsynlig på facebook, en oppfordring til å fortelle hva man ville sagt til sitt femtenårige jeg hvis muligheten skulle ha dukket opp.

Slike oppgaver er alltid morsomme, første innskytelse er selvsagt av typen;
dropp den fyren der, demp den blå mascaraen, gjør lekser, og ikke minst - slutt å plukke på hudormene og aldri, aldri fyr opp en sigarett.

Neste innskytelse er litt mer nyansert ( men også skremmende generell;
vær litt mer modig, våg å være deg selv, bli sint når det trengs.
Skremmende fordi det føles som om det er det vi alltid tenker når vi ser oss tilbake, vi var ikek tøffe nok, vi turte ikke trampe hardt i gulvet og sette tydeluge spor.

Men til syvende og sist ville jeg sagt, til sjenert jente femten år:
Kjør på, vær en nerd. Det har ikke noe å si om andre synes det du driver med er urteit, kleint og latterlig. Hvis du selv føler at det er dette du skal og vil jobbe med - gjør det. Det er ikke så viktig å være som alle de andre. Tro meg, de fleste andre vil også helst være en helt annen enn seg selv.
Og om du om noen år oppdager at det du fordypet deg som verst i  likevel ikke er det du vil fordype deg i resten av livet - ja så er det greit. Du er fremdeles ung, du har god tid. Alvoret kommer tidsnok.
Og dessuten, du kaller det nerd. Jeg kaller det sterkt faglig engasjement. Det er akkurat det samme.

PS.
men jeg tror jeg ville nevnt noe om den der permanenten også, den kunne vi klart oss uten...


Hva ville du sagt til deg selv, hvilke råd ville du gitt hvis du fikk sjansen?

Landskrona neste

Det er ikke bare bikkja som kan ha lyst til å krype langt innunder dyna innimellom.

Men, nå er 17.mai vel og vakkert overstått, de fleste av vårens konfirmanter har fått sine bunader og jeg er klar for en aldri så liten miniferie. Jeg skal på kurs i Skånsk Yllebroderi, og gleder meg til en helg med fine farger, myke ullstoff og kanskje noen perler og paljetter.

Rett og slett luksus.

Og om noen har noen supertips om hva man gjør i Landskrona i mai så mottas de med takk.

 Jeg håper å få tatt en tur innom tekstilmuseet Lilla Rødde, men andre innspill er velkomne!

PS. I avdelingen for ukurant kunnskap: Jeg vet allerede at det finnes en Sephora i Malmø, at toget dit tar en halvtime og at nevnte butikk er åpen til kl 20 hver dag...

Takk for i dag

Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til neste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Om bunadskikk og folkeskikk

Skjortene henger nystrøkne, skautet er stivet og foldet, sko og sølv er nypusset. En svart og en rød strømpebukse er på plass, svarte sokker til han med langbukse og  ja - jeg tror jeg har kontroll.

I morgen er det 17.mai, den store bunaddagen, den store finalen på en travel sesong og dagen hvor alle som har bunad sammenligner og forteller. I aviser og på nettsider har vi fått tips om korrekt stryking av skjorter, ultimate flettefrisyrer, sminketips og what not to do. Det er i det hele tatt ganske mye å huske på og det å bære bunad kan lett fremstå som en risikosport hvor man manøvrerer seg frem mellom fallgruver og minefelt.
Noen erklærer friskt at de driter i bunadpoliti og bruker det tilbehøret de selv synes er fint for å sette et personlig preg på egen drakt. Andre unnskylder seg opp og ned og i mente for at de ikke bruker hodeplagg, korrekte hjemmestrikkede strømper eller annet tilbehør de ikke har lyst til å bruke,
Noen bærer en skinnende håndveske med stolthet, andre fyller sko og innerlommer med penger og bilnøkler. Noen investerer i bunadparaply mens andre innser at det holder lenge med en enkel sort paraply.
Det er så mange innfallsvinkler og så mange meninger. Det er forskjellig økonomi, ulikt kunnskapsnivå og ikke minst - ulikt engasjement. Jente nitten år vil ofte ha større behov for løsvipper og lipgloss enn bestemor på syttito, og en småbarnsmor trenger kanskje større veske enn en tenåringsmor.

Mange av oss vil i morgen, som på mange andre festdager, møte mennesker som ikke helt lever opp til vår egen forventning av hvordan en bunad skal brukes. Men om så skjer, pust dypt inn og tenk at jaja, dette er ikke min kamp. Det går an å la seg provosere, det går an å bli skuffet, men det går også helt fint an å snu seg bort. 17.mai er en festdag og vi vet ikke alltid hvorfor folk kler seg som de gjør.
Selvsagt er det fint å unngå store solbriller, øyensminke a la Kleopatra og glorete logovesker. Det er finest med bunadsko og passende ytterplagg og helst vil jeg at alle er fullstendig korrekt antrukket til ytterste fingerspiss. Men hva om noen ikke er det? Skal det påvirke dagen? Jeg velger å forholde meg passiv, jeg oppsøker ikke fremmede på gata for å lufte min mulige misnøye.
For meg er bunad viktig, både som påkledning og som kulturtradisjon, og selvsagt heier jeg på riktig tilbehør og dempet sminke. Men samtidig vil jeg at bunadbruk skal forbindes med glede, fest og hygge. Og om noen da bruker litt mer sminke og en litt større veske enn jeg ville valgt så er det faktisk ikke min sak. ( helt til de selv spør meg direkte, men det er jo en helt annen sak og skjer så å si aldri.)

Og dette tror jeg er viktig, la morgendagen være en finfin dag. Kos deg med å se på bunader, spør om du ser noe ekstra fint og vær raus med komplimentene. Spis en is, eller en pølse og tenk på for et flott land vi bor i og hvor heldige vi er som har så varierte bunadtradisjoner.

Og til dere som fremdeles tror det finnes et bunadpoliti i Norge; det gjør det ikke. Det finnes intet offentlig oppnevnt organ, komite eller rådgivende forsamling som har som misjon å gå rundt og spre edder og galle over manglende hodeplagg, ukurante sko eller glitrende øyenskygge. Hvis du skulle bli utsatt for den slags utilbørlig oppførsel kan du være ganske sikker på at den som stopper deg ikke jobber med bunad. At du derimot kan risikere å møte en privatperson med sterke meninger om en bestemt bunad derimot, det kan jeg ikke garantere...

Søndagskveld

Det er det samme hvert år...Jeg har kontroll helt til jeg plutselig ikke har kontroll i det hele tatt. Da legger jeg inn noen ekstra timer om morgenen eller om kvelden og så går det så fint så og nå råder stillheten på systua.

Vi kan klage og jamre over de som ringer i siste liten og som skal ha utført diverse småjobber ( kundens definisjon, ikke min). Vi kan frese over manglende respekt for håndverk og håndverkere. Men vi skal likevel ikke glemme at det er kundene vi lever av, og ingen av kundene som ringer vet om de andre kundene som allerede har ringt med sine optimistiske innspill om tiden det tar. Det er opp til oss selv om vi hyggelig vil si at det dessverre ikke er mulig akkurat nå, men hvorfor ikke snakkes etter 1.juni? Eller rett og slett bare sette opp en avtale?
Fortell hvorfor det ikke alltid er bare-bare, men at selv et enkelt opplegg kan innebære full demontering av bunaden.

Jeg er glad for at jeg har mye jobb denne tiden på året. Jeg er nemlig helt sikker på at alternativet ville vært rimelig stusslig.

PS
I går prøvde Queenie bunaden som var ny i fjor. Hun sprettet opp falden i dag og i morgen skal den legges ned maksimalt...  Ettersom hun har Kunst&Håndverk på skolen synes jeg hun bør få med litt grunnleggende kunnskap hjemmefra. Og tross alt - lite er viktigere enn å kunne ta opp en søm uten å ødelegge stoffet.

Hurra for bunadglede

Sjansen er stor for at mange av dere som leser dette kommer til å bruke bunad i løpet av den nærmeste uka. Noen av dere har ny bunad, noen har trang bunad, noen for kort og noen har hodeplagg. Ganske mange har sikkert ikke hodeplagg og altfor mange, med tanke på tradisjoner, har sølvbelte. Noen har fått hjelp til påkledning, enten fordi du ikke er vant til å bruke dette stasantrekket, andre fordi nære og kjære må hjelpe med belter og sløyfer, hemper og hekter.  Kanskje stønner du over at ingen av de utallige vaske-  og stryketipsene du søkte opp på nettet hjalp på den siste lille flekken på skjorta. Kanskje irriterer du deg over at du heller ikke i år fant noen som kunne sy ut bunaden din.

Noen av dere som derimot ikke har bunad skal kanskje bruke deler av dagen på å se på bunader, drømme og sammenligne, tenke på hva du selv kunne tenke deg hvis du en dag skal ha egen bunad.’

 

 

 

Hurra for bunadglede!

Trådhemper. Nupereller. Austmannarenning. Perlenett. Filering. Dobbel uttrekkssøm. Knipling. Leggsøm. Prikkesting. Smøyg. Kontursting. Grunnsøm. Spilesøm. Skonering. Vokselegg. Dobbeltknuter. Sjalsfeste. Fangbånd. Telebinding. Heksesting. Pikering. Hosebånd.

Og mange , mange andre ord. Ord som ikke bare er ord, men detaljer i bunadene våre.

Det er ikke nødvendig at alle i vårt langstrakte land kan alle ordene, eller kan skape alle disse detaljene, Men vi trenger at noen bevarer kunnskapen. Og vi trenger at mange flere bevarer respekten for håndverket. kunnskapen og tradisjonene.

Jeg blir lei meg når  medias dekning av bunad koker ned til hvite skjorter og billige broderier. Jeg sier ikke at skjorta skal være skjoldete og jo dyrere jo bedre. Men jeg synes vi alle skal huske at dette er ikke bare målbart i klingende mynt. Bunaden er en del av vår kulturelle kapital.
Så husk dette neste gang du stryker skjorta;
Kanskje har du indresøm, striperynking, hullfald, lusestige, primhull, knapphull, musetagger, plattsøm, franske knuter, kjedesting og trådhemper?

 

Her ligger det mange timer, ikke bare som rene arbeidstimer i plagget ditt men i arbeidet med å tilegne seg kunnskap, øve og mestre. Og ikke minst - her ligger det mye glede!

tips om bunadskjorter

Det er nå en gang slik at nå som det nærmer seg 17.mai er det stadig flere som sveiper innom her i jakten på det ultimate tipset for å ha en feiende flott dag med hvit krage og glatte ermer. Derfor tyr vi i dag til den enkle løsningen og resirkulerer friskt et innlegg fra i fjor: 

Etter antall telefoner de siste ukene å dømme samt et kjapt blikk på hvilke søkeord som fører nye lesere hit, er det tydelig at mange har skjønt at det ikke er så veldig lenge til 17.mai. 

Og selv om en del nok føler at bunaden kunne sittet bedre, er det for tiden bunadskjorter og stell av dem det er mest interesse for. Dette er et tema Fruen har skrevet en del om, men det er også et tema man kan skrive mer om.

Aller først, de tørre fakta:

1. De fleste bunadskjorter er i bomull eller lin, et fåtall ( blant annet Sognebunaden) har silkeskjorter. 

2. Bunadskjorter er sydd i det som heter primærsnitt. Det vil si at de er sydd sammen av firkanter, noe som gir en videre fasong enn det vi er vant med fra andre skjorter og bluser. Dagens skjorter har isydde ermer som starter på skulderen mens en bunadskjorte gjerne har denne sømmen litt nedpå overarmen. Dette er for å gi riktig bevegelsesvidde over bysten.

3. Bunadskjorter er en viktig del av bunaden! Gal skjorte er ikke morsomt eller innovativt. Det er bare galt ( eller kleint som de søte små ville sagt)

Så, over til vedlikeholdet:

1. kan en bunadskjorte vaskes i maskin?

Noen sier nei, Fruen sier ja. Om du, som de fleste andre i vårt velstandsamfunn, har en vaskemaskin med trinnvis innstiling på sentrifuge og flere valg på temperatur, bør skjorta kunne vaskes i maskin.

En skånsom maskinvask er bedre enn iherdig vriing og vrenging for hånd. Dessuten, om du vasker for hånd og ikke får skylt ut alle såperester vil skjorta gulne. Ikke samme uke, men over tid. 

2. Hvit skjorte med farget broderi, hva skjer?

De fleste broderier er i bomullsgarn. Dette broderigarnet er fargeekte og smitter ikke av. Men vær varsom med bruk av blekemidler på disse skjortene. En skjorte med broderi i sterke farger er ikke like fin i en lettere melert pastellutgave.

3. Kan den gule skjorta klores?

Nei, nei. Klorin er ikke hyggelig mot tekstile fiber. Om skjorta er gul, kan du bløtlegge den i . f.eks . en blanding av domestos fresh og lunkent vann og deretter vaske den som normalt. Dessverre har produsenten endret konsistensen på kjære Domestos til en gele og det står bakpå at den ikke skal brukes på tekstiler. Jeg må bare beklage at jeg ikke har kommet opp med et nytt supertips her, men jobber med saken. 

4. Fettflekker/ sminke/svetterender

Det finnes universalmidler rundt omkring i de tusen hjem. Zalo er et av dem. Hell litt Zalo på flekken og vask som normalt. Husk å skylle godt før du putter skjorta i vaskemaskina- Zalo skummer noe helt avsindig.

5. Linskjorte med silkebroderi

Vaskes som silke. Alle plagg skal bestandig behandles som "det svakeste ledd". Med det menes at man vasker, stryker og steller i henhold til det materialet som tåler lavest temperatur.

6. Koke linskjorte

Gamle husmortips er vonde å venne seg av med. Å koke en linskjorte i kjele på komfyr kan høres skikkelig lurt og bunadvennlig. Og lin skal tåle kokvask. men er det lurt? Ikke så veldig. Linfibrene er omgitt av et lim som gir den fine glansen som vi forbinder med linskjorter. Dette limet forsvinner ved høy temperatur. 

7. Nystrøken skjorte er finest. Husk at det meste av skjorta er inni bunaden. Hold fokus på ermer, halslinning og delene som synes. Rygg og nederdel av forstykke synes ikke, så om du får en strykeskrukk her er ikke verdens undergang nær.

8. Linskjorter som ser ut trekkspill. Her er det to aspekt som spiller inn. Det første er at man ikke bør stryke skjorta og så henge den bort., ihvertfall ikke hvis det er lenge til den skal brukes. Nystrøkne skjorter gulner fortere enn ustrøkne skjorter. Putt den nyvaskede skjorta i en egnet pose ( av stoff, ikke plast) og la den ligge til neste gang den skal brukes.

Det andre man må huske, er at lin holder utrolig godt på fuktighet. Når du har strøket skjorta bør den henge luftig et par dager. Da forsvinner all væten som befinner seg inni fibrene, og skjorta holder seg pen og glatt mye lenger.

9. Slitte kanter.

Dette er ikke pent, og det blir ikke penere heller. mange skjorter har et slikt kantbroderi som den på bildet. Dette er ikke bare dekor, det er også en forsterkning. Hvis du får sydd ny skjorte, forsikre deg om at dette blir gjort. Om du har en skjorte uten dette som kan hete musetagger men også er kjent under andre navn, kan det ofte syes på i ettertid. Det forlenger skjortas levetid.

10. Korte skjorter

Før i tiden var folk mye mer økonomiske enn før. Dette, kombinert med at bunadene jevnt over var høyere i livet, har ført til at bunadskjorter kan være relativt korte og derfor sklir opp slik at man ender med en heller ukledelig pukkel i nakken. Fruen putter gjerne skjorta godt ned i strømpebuksene, men om du er ukomfortabel med påkledning a la barnehagebarn kan skjorter forlenges nederst. Bruk et stoff av noenlunde samme kvalitet som skjorta er sydd av, og sy på. Husk bare at om den skal gå nedenfor hoftene kan det være et sjakktrekk å ha splitt i sidene.

Og helt til slutt, bomull eller lin?

Vi tror kanskje at linskjorter har vært det gjeveste fra tidenes morgen. Det stemmer ikke. En gang i tiden ble det dyrket lin rundt omkring i vårt langstrakte land, og linen ble foredlet etter alle kunstens regler hjemme før stoff ble ved og klær sydd. Bomullen som ikke har så lang fartstid her til lands, har alltid vært et kjøpestoff. Det var ansett for å være mye finere å ha kontanter til å kjøpe enn å måtte nøye seg med det hjemmelagde. Derfor ble det i en periode brukt bomull til fest og lin til hverdags. Nå er jo bunadsbruk i hverdagen mindre utbredt, noe som påvirker trender og tradisjoner.

Noen bunader har valgfrihet på bomull eller lin,  mens andre holder seg til enten bomull eller lin. Mange tror det er vanskeligere å stryke lin, men med dampstrykejern er ikke forskjellen særlig stor.

Pssst:

Råd og tips deles gladelig, så om dere lurer på noe er det bare å ta kontakt! 

Og om dere synes det er rene skjære latskapen og sterkt forkastelig å resirkulere slik så er det to ting å si om den saken:

- hey, jeg er sydame ( ok, bunadtilvirker), ikke rakettforsker. Det kan ikke forventes at jeg finner opp kruttet hver dag.

og

- som nevnt, det nærmer seg 17.mai. Det er travelt på systua!

Jakten på en prikkemaskin

Som noen av dere kanskje husker, var jeg så  heldig å bli tildelt Statens Kunstnerstipend, diversestipend i fjor for å reise på studietur til Norwich og fordype meg i kallemank og andre lekre stoffkvaliteter. Dette var en fantastisk mulighet som dannet utgangspunkt for et prosjekt jeg jobber med i ledige stunder og sene nattetimer.

 

I år var jeg også av de heldige som ble tildelt stipend, og årets stipend skal brukes til innkjøp av utstyr for påtegning av broderimønster.

 Hittil har jeg brukt den gode gamle, men litt tung-for-fingrene metoden nål-i-kork. Målet/drømmen/håpet/planen er å få fatt i en real prikkemaskin men de vokser tydeligvis ikke på trær. fabrikanten har lagt ned og de få som finnes voktes med kjærlig hånd ( og det forstår jeg godt).
Jeg har funnet ( og bestilt) et par alternativ til nål-i-kork, og jeg tror kanskje jeg er på sporet av en særdeles moderne erstatning for prikkemaskina. Men jakten pågår. Jeg har kontaktet  håndarbeidsskoler i Skandinavia, broderiblogger over det meste av Europa, nedlagte brodeributikker, åpne brodeributikker, navn jeg har fått av hjelpsomme mennesker og ja - jakten pågår og den er ganske spennende.

 

Og for å berolige dere, jeg er ikke interessert i å starte produksjon av materialpakker til bunad.

Mitt mål er å få stadig flere til å oppdage gleden ved broderi, og hvis jeg skal formidle den gleden må jeg ha noe å formidle med - nemlig materialpakker.

Jeg må også ha noenlunde hele fingre, og derfor trenger jeg en erstatning for nål-i-kork. Og forresten, det er faktisk stadig flere vinprodusenter som bruker steinharde og fullstendig ubrukelige plastkorker.

Så håpet, og optimismen lenge leve, er at det er noen der ute som vet om noen som har en prikkemaskin stående ( smilefjes, smilefjes) jeg kan ikke love ære og berømmelse, men jeg kan betale, jeg kan bruke den og stelle pent med den  og jeg kan fortsette å jobbe for at broderiet skal ha en fremtid i Norge.

Og selvsagt, om noen vet hva prikkemaskin heter på fransk, tysk, spansk, engelsk...Jeg er rimelig lei av bomsøk som ender opp i engelske hagekataloger som selger gardening boots og utstyr for prikling av kålplanter.

På dette bildet ser du en prikkemaskin.

De jeg har sett er alle omtrent i samme utførelse men det kan hende det finnes andre varianter også. 

Norges vakreste bunad

Et sikkert vårtegn er følgende; en eller annen avis ser sitt snitt til å dra igang en avstemning om  hvilken bunad i vårt langstrakte land som er den vakreste.
Vi er hjertelig velkommen til å mene og føle, dele og stemme. Men hva stemmer vi på?

For hva er egentlig en vakker bunad? Er det den med mye sølv som blinker i vårsola? Eller den med mest broderi? For alle vet at broderi tar tid, og da er det jo fint? Eller?
Eller kanskje er det ingen av delene? Kanskje er det en bunad som har en helt standard mengde både sting og ting, men som dekker et stort område slik at det er mange som kan men og føle, dele og stemme i denne bunadens favør?
For det sier seg selv at i slike avstemninger vil en godt innarbeidet bunad som dekker et helt fylke gjøre det atskillig skarpere enn en bunad fra en liten bygd med kanskje 1700 innbyggere.  Flere folk - flere stemmer.
Selvsagt har jeg, i likhet med mange andre bunadeiere, klokkertro på at akkurat min bunad er den vakreste. Men, det har vært dager hvor jeg har klemt meg inn i nevnte bunad og innerst inne visst at dette er virkelig ikke vakkert. For, det har ikke noe å si om bunaden i seg selv er vakker og ven når den sitter som et pølseskinn. Og motsatt, baggy bukser kan være moteriktig og stilig, en altfor vid bunad har ikke samme appellen. Og bunaden du har valgt deg kan ha vunnet avstemning etter avstemning, men om du tråkker  ned falden og fester den vilkårlig opp med sikkerhetsnåler så, beklager,  da er den ikke like vakker.

Det har vært kunder her på systua som egentlig har lyst på en bunad, fordi de liker den, fordi den er fra hjemtraktene eller fordi, fordi, fordi. Men så er det dette med at bunaden fra nabodalen vant i fjor, og da er det kanskje mer stas med den? Mer kjent er den også...Da kan man bli overveldet av frustrasjon. For er det så viktig? Og hva er vakkert? 
Hva du synes er vakkert kan være noe helt annet enn hva naboen synes er vakkert. Smaken vår er, i akkurat slike tilfeller, mer basert på følelser enn fornuft. Det har ikke noe å si hvor mange timer jobben tar, eller hvor kostbar en bunad er i anskaffelse. Det har ikke noe å si om det blomstrede forkleet ser teit ut eller om hodeplagget får deg til å se ut som en teskjekjerring ( eller jo, akkurat det siste har noe å si. Bunader med omfangsrike hodeplagg eller tilbehør som strider mot det vi er oppdratt til å akseptere av mønsterkrasj gjør det vanligvis ikke spesielt skarpt i avstemninger om den vakreste).

En vakker bunad sitter godt og blir båret med stolthet og glede. Det holder det. Det har ikke så mye å si om den er fra nord eller sør, øst eller vest. 

 

PS.
Jeg pleier å si at de fleste bunader er vakre, så lenge den ikke er påført med skohorn.

pannekakekrakken

Jeg har ønsket meg en slik krakk ganske lenge, men uten ¨ha noen bevisst tanke på hvor den skulle stå eller hvordan jeg skulle utnytte krakkens potensiale maksimalt. Det opplagte ville vært å ha den på kjøkkenet, jeg begynner tross alt å bli litt lei av å klatre opp på kjøkkenbenken hver gang jeg skal ha noe på øverste hylle i skapet. Og nei, det er ikke jeg som står på håndtakene til skuffene...Jeg har mine ubekreftede mistanker om hvem det er.

Men da jeg plutselig fant og kjøpte en slik krakk, viste det seg at den overhodet ikke passer på kjøkkenet.  Derimot er den aldeles rørende perfekt på systua.  I går satt jeg foran strykebrettet og satte en zillion knappenåler i en stakk som skulle foldelegges, I dag har jeg sittet, stram som en linjal, og sydd fast veskelåser. I morgen skal jeg sy knapphull mens jeg nyter gleden i å ha beina høyt.
For meg er det en fordel å ikke ha ryggstøtte, da strammer jeg meg opp selv istedenfor å synke sammen som en halvfull potetsekk.

Etter 17.mai skal jeg bære krakken min ned på kjøkkenet og sitte der og steke pannekaker, Men da må jeg ha et nytt forkle, et med rynkekapper, og hjertelommer.

PS.
jeg har ikke jobbet hele helgen altså. Men det er fristende å legge inn noen ekstra timer dann og vann.