Til jente femten år

Jeg så et eller annet sted, mest sannsynlig på facebook, en oppfordring til å fortelle hva man ville sagt til sitt femtenårige jeg hvis muligheten skulle ha dukket opp.

Slike oppgaver er alltid morsomme, første innskytelse er selvsagt av typen;
dropp den fyren der, demp den blå mascaraen, gjør lekser, og ikke minst - slutt å plukke på hudormene og aldri, aldri fyr opp en sigarett.

Neste innskytelse er litt mer nyansert ( men også skremmende generell;
vær litt mer modig, våg å være deg selv, bli sint når det trengs.
Skremmende fordi det føles som om det er det vi alltid tenker når vi ser oss tilbake, vi var ikek tøffe nok, vi turte ikke trampe hardt i gulvet og sette tydeluge spor.

Men til syvende og sist ville jeg sagt, til sjenert jente femten år:
Kjør på, vær en nerd. Det har ikke noe å si om andre synes det du driver med er urteit, kleint og latterlig. Hvis du selv føler at det er dette du skal og vil jobbe med - gjør det. Det er ikke så viktig å være som alle de andre. Tro meg, de fleste andre vil også helst være en helt annen enn seg selv.
Og om du om noen år oppdager at det du fordypet deg som verst i  likevel ikke er det du vil fordype deg i resten av livet - ja så er det greit. Du er fremdeles ung, du har god tid. Alvoret kommer tidsnok.
Og dessuten, du kaller det nerd. Jeg kaller det sterkt faglig engasjement. Det er akkurat det samme.

PS.
men jeg tror jeg ville nevnt noe om den der permanenten også, den kunne vi klart oss uten...


Hva ville du sagt til deg selv, hvilke råd ville du gitt hvis du fikk sjansen?