Bunad dagen derpå

Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse i går, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
I dag er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til neste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Gratulerer med dagen

17.mai er her. Det er sol, folk er glade og feststemte og har tatt på seg finstasen. For mange innebærer det å bruke bunaden. I dag skal vi feire at vi lever i et fritt og fredelig land, og vi skal glede oss over alle bunadene. Sett deg, gjerne i skyggen med en is, og glede deg over mangfoldet i bunadene våre. La deg sjarmere av felleskaut, konerull, jentebore og broderte luer. Se på flosshatter, toppluer og skjoldluer. Se på kruller, jåser, labbsaum, grunnsøm og franske knuter.

Ser du en mann i Fanabunad? Tenk at den har seksti knapphull! Damer i nordlandsbunad ser du helt sikket, men visste du at det er rundt 800 knuter på sjalet? Eller har du tenkt på hvor lang tid det tar å brodere forkleborden til en hardangerbunad? 

Tenk på timene som ligger i disse klærne, kunnskapen og håndlaget til de som har sittet i time etter time for å sy, strikke, hekle, veve, kniple og brodere stasplagg. Stasplagg som alle har sine historier. Den utvendige, som forteller hvilken bunad det er og hvor den kommer fra. Og den indre, som forteller hvem som har sydd, hvem og hvor den har blitt brukt. Den første historien kan fortelle deg at her har vi en bunad fra Vest-Telemark. Den andre, hvor du faktisk må komme i snakk med den som bærer bunad, kan fortelle at skjorta er etter bestemor, sølja er håndlaget i Bamble, stakk og liv er brodert av tante og montert av mor, mens veska er ny av året fordi den originale forsvant for noen år siden. Slik får bunadene liv, de følger oss og de skaper rom for gode samtaler.

Uavhengig om du selv skal bruke bunad eller ikke på nasjonaldagen – gled deg over mangfoldet, håndverket og historiene. Og gratulerer med dagen!

PS. Det tar rundt 180 timer å brodere forkleborden til en hardangerbunad

som du roper i skogen får du svar

 

Altså. Vi må snakke om dette såkalte bunadspolitiet. 

Få bunadsrelaterte saker og skriverier irriterer meg mer enn når noen legger ut bilder eller meninger og skriver at de "driter i bunadspolitiet", "bunadspolitiet kan ta seg en bolle" eller andre mer eller mindre velformulerte ytringer. Det irriterer meg ikke fordi jeg føler meg truffet, eller fordi jeg føler meg kallet til å legge inn en kommentar.

Det som derimot irriterer meg er hvordan dette

A. Bidrar til å opprettholde myten om bunadspolitiet. For å gjenta meg selv enda en gang så finnes det ikke noe bunadspoliti. Det har aldri eksistert og det kommer aldri til å bli opprettet. Begrepet bunadspoliti gjør det imidlertid vanskelig for oss som jobber med bunader å ytre oss siden vi ikke har spesielt behov for å bli kategorisert som kjipe og gledesløse paragrafryttere med null respekt for individets frie valg og kreativitet. For noen år siden skrev jeg en kronikk i Dagbladet om dette, Fri meg fra bunadspolitiet, hvor jeg blant annet skrev om hvordan begrepet gjorde det vanskelig for meg ( og andre i faget) å uttale meg i faglige spørsmål. Jeg har en faglig kompetanse, og for meg innebærer det å gi faglig baserte råd og innspill. Ikke for å være sur og gretten, men rett og slett fordi det er faget mitt. Jeg sammenligner det gjerne med å være sykepleier som med stor sannsynlighet vil fremsnakke skolemedisin fremfor kopping og årelating.

B. Bidrar til økte klikk og omtale. Det er på ingen måte tilfeldig at enkelte influensere eller andre kjendiser nevner bunadspoliti. Tvert i mot er dette en måte å fremstå som en innovativ person som dekker andre menneskers behov og opprettholder tidligere generasjoners tradisjon med å velge fritt og ta det de hadde. Noen ganger  når jeg får tiraden om at folk tok det de hadde i the good old days og frie valg nevner jeg skammeskautet fra Hardanger og Voss. Tror dere virkelig at det var så utrolig stas å gå med hodeplagget som signaliserte at du var ugift mor og at noen valgte det selv for å vise at de var frie sjeler ( og åpne for det meste)?

C. Bidrar til å skape usikkerhet om hva en bunad egentlig er. I Norge har vi rundt 450 ulike bunader. Hver med sitt opphav og sin historie. Noen er bygd på lange drakttradisjoner, andre er mer vilkårlig komponert. Men det mange har til felles, uavhengig av opphav, er at noen har tatt et ansvar for å utarbeide mønster, finne stoffkvaliteter og garntyper til broderi. Dette er ikke tradisjoner som ligger i et kartotek fra 1800-tallet, det er primært arbeid utført på 1900-tallet. Og selv om få eller ingen bunader er mønsterbeskyttet med patent og copyright er det i bunn og grunn noen, en nemnd, en familie, et frivillig lag eller en butikk/systue som sitter med et eierskap. Jeg blir noen ganger spurt hva jeg synes om ymse nyvinninger til bunader. Da synes jeg det er mest ryddig å henvise til forhandler for å ta en god diskusjon om dette er noe som kan tilføyes bunaden.

Så, mitt forslag i dag er å la være å påkalle bunadspolitiet. Ikke bare fordi det ikke finnes, men fordi det bidrar til å forsure den gode samtalen om bunader og bunadbruk. Hvis du har sydd noe, komponert noe eller fritt satt sammen noe du innerst inne er litt usikker på om er "riktig" til din bunad så synes jeg du skal gå med det. I stillhet. Du trenger ikke legge ut et innlegg i sosiale medier om at du gjør som du vil og at de som er uenige kan holde seg unna kommentarfeltet. For, hvis du gjør det kommer kommentarfeltet til å fylles av tilbakemeldinger som ikke hyller frie valg eller synes du har gjort et glimrende stykke arbeid.

Bare gå med det. Gå med joggesko. Gå med allværsjakka. Gå med den dyre skjorta i kunstsilke. Men gjør det til ditt eget valg og la være å påkalle alskens oppmerksomhet. Det går faktisk helt fint.

huskeliste ved kjøp av brukt bunad

 

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn, Facebook  og tise viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:

1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbunad tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

La bunaden følge deg

I likhet med de fleste jentene i Vågå fikk jeg råndastakk til konfirmasjonen på åttitallet. Min var arv etter mormor, både råndastakken, forkleet og skjorta. Sølvet var nytt, sølja, mansjettknappene og øredobbene jeg maste meg til. Nå forventer du kanskje en avhandling om hvor stolt og glad jeg var over å få arve bunad, men den gleden kom først ti år senere da jeg skjønte mer av verdien som ligger i å ha en gammel bunad. Dette skal derimot handle om å la konfirmajsonsbunaden følge deg i tiår etter tiår

Jeg var liten, tynn og flat og bunaden ble tilpasset av fars tante. Det var en skjellsettende opplevelse og jeg kunne sikkert sagt at jeg følte meg som et kjøttstykke der jeg stod med knappenåler i sidene og ble grundig vurdert. Men, jeg følte meg mer som et avgnagd leggbein og tante var ikke nevneverdig imponert over hverken mål eller byste. Bunaden ble sydd inn og hun så ingen grunn til å håpe på positiv utvikling. Vi trenger ikke gå inn på detaljene, men dagboknotater fra 1985 viser at dette ikke var en gledesstund...

Heldigvis viste jeg stor evne til vekst, og bunaden har blitt sydd ut i to omganger. Og det er slik det skal være. En konfirmasjonsbunad skal følge deg, ikke omvendt. Det er ikke meningen at vi skal bruke resten av livet på å ha samme livvidde som da vi var i midten av tenårene, og det er ingen skam forbundet med å sy ut eller legge ned en bunad så sant det er mulig. Imidlertid vet vi ikke hvordan kroppen endrer seg. Noen får pupper, noen kjøper pupper. Noen er smale om livet, andre mindre smale. Det er vanskelig, eller umulig, å spå. Mormor, farmor, mor og alle tanter kan ha en kroppsfasong, men du kan likevel bli seende ganske annerledes ut og få høyden etter far. Jeg liker å tilpasse bunad til konfirmant slik at den sitter godt, uten å gjette hvordan hun kommer til å se ut "om noen år". For det første fordi vi ikke vet, for det andre fordi det er tungt å gå rundt i en for stor bunad og for det tredje fordi tenårene allerede er såpass fylt av forventninger, både fra deg selv og andre, at du ikke trenger forventning om fysisk utvikling i tillegg.

Noen skryter av at de, selv om de er godt oppi årene, ikke har trengt å gjøre noe med bunaden sin. Godt for dem tenker jeg. Men la nå være å fortelle dette tilde som kommer etter deg. Du trenger ikke tute konfirmantens ører fulle av hvor "flink" du har vært, eller si at "det er jo bare å ta seg sammen". Vi er og blir ulike, og det er bedre med litt ekstra polstring enn å være spiseforstyrret i an alder av 16 år.

Jeg har sydd ut en del bunader som brukeren fikk til konfirmasjon. De fleste tar det med fatning, men det er jo alltids noen som klager over at de må ty til utvidelser. Da spør jeg gjerne hvor mange andre klesplagg de brukte når de var i konfirmasjonsalderen som fremdeles passer. Det får de fleste til å stoppe opp og tenke seg om. For hvor mange av oss på 50+ smetter glatt inn i buksene vi brukte i ungdomstiden?

For min del er bunaden sydd ut, skjorta ble slitt ut og erstattet med en ny, forkleet er like fint men nå bruker jeg helst brodert silkeforkle. Sølja er reparert. Men stolthet og glede - øredobbene passer fremdeles aldeles glimrende. Men - i dag bruker jeg de helst til andr eklær. De er ikke så veldig behagelige inni stivaturkleet:)

Hurra for bunadbruk, bunadglede og husk at det ikke er noen skam i å ikke se ut som et avgnagd leggbein hele livet.

Hurra for personlig stil

 

Som vanlig i mai er det mye skriving, både i aviser og sosiale medier, om viktigheten av å uttrykke seg selv og sin personlige stil når man bruker bunad. Og som relativt iherdig bunadbruker ser jeg selvsagt viktigheten av å være seg selv når jeg kler på meg bunaden min.

 Mange som kjenner meg vet at jeg gjerne går med skjørt eller kjole til vanlig. Jeg synes sko med heler er fint, og både silkeskjerf og smykker er til for å brukes. I vinter stod jeg flere ganger på stasjonen iført min skumnisserosa ullkåpe og så utover en sørgelig uniform menneskemengde, primært kledd i nyanser av svart, grått og greige ( udefinerbar blanding av grått og beige) og ble litt trist til mote. Hvor ble det av de røde luene, de mangefargede skjerfene og de broderte vottene?  Hvorfor så jeg ingen rosa bukser? Hvor ble det av behovet for å uttrykke sin personlighet?

Og det jeg ofte lurer på når jeg blir spurt om, eller leser om behovet for å uttrykke egen stil de dagene man bærer bunad, er hvorfor dette behovet tilsynelatende bare dukker opp på bunaddagene?

Hvis du er en av de som bruker bunad to-tre dager i året har du så utrolig mange dager igjen. Faktisk har du over 360 dager hvor du kan fråtse i fjas, stas og bling. Ingen løfter et grettent øyebryn om du bruker sølje på en vanlig ullgenser eller bruker silkeskjerf som er innkjøpt til bunadbruk til en vanlig bluse eller utenpå en kjole. 

I perioder har jeg brukt bunad i snitt en gang i måneden. De dagene er jeg vagver og kler på meg råndastakken med passende skjorte, strømper, forkle og stivaturkle. De andre dagene trår jeg til med det jeg har lyst til, det være seg prikkete sko, kjole fra sekstitallet, øredobber fra det store utland eller annet jeg finner i det skapet som enkelte i husstanden omtaler som Narnia.

Det er faktisk ikke så vanskelig og jeg skulle ønske nordmenn var flinkere til å pynte seg. Ikke i den grad at vi hutrer oss gjennom vintermånedene, men slik at vi viser litt av den personlige stilen som ligger latent i oss alle.

I et intervju sa Sonja Henie Jeg er et juletre, alle vet jeg er et juletre, og jeg vil være et juletre så lenge jeg lever. La oss gjøre som Sonja og pynte oss i hverdagen, og heller være bunadbrukere og vise vår personlige tilknytning til sted og slekt de få dagene i året det er aktuelt. 

om bunad og bærekraft

Snart er det 17.mai, grunnlovsdag, nasjonaldag og bunaddag. Noen har allerede bunaden hengende klar, noen skal kanskje bruke denne helgen til å ta siste finpuss og noen venter helt sikkert til torsdag ( eller fredag) med å ta en stressfylt oppsummering av hva som mangler og hva som må fornyes. 

Noen lar seg sikkert friste av skjorter i friske farger som plukker opp en av fargene i den broderte stakkekanten eller en blåfarge som fremhever øyenfargen. Snart kommer sikkert en influenser eller ti på banen for å vise sine innovative skjorter mens de forteller at de gir f i bunadspolitiet. Nå skal jeg ikke skrive om det påståtte bunadspolitiet eller hva jeg synes om influensere som har en misunnelsesverdig evne til å selge rått og røte. 

Det jeg derimot har lyst til å fokusere på er følgende:

Bruken av syntetiske fiber Det har ikke så mye å si om blusen med skreddersydde detaljer består av 98 % resirkulert polyester eller ny polyester. Syntetisk er det uansett, og plaggets holdbarhet blir redusert fordi slike syntetiske fibre oftere nupper, det er vanskeligere å fjerne lukt av svette og parfyme og sminkeflekker kan være ganske gjenstridige. Dermed vil ikke en slik skjorte holde seg så godt, og selv om prisen er "lav" vil det på sikt koste en del å stadig fornye seg. 

Flere av skjortene som selges som silke er definitivt ikke hundre prosent ren silke. Og joda, jeg vet at noen er i naturmaterialer tvers gjennom, men absolutt ikke alle. I dag er det mye snakk om det grønne skiftet, overforbruk og hauger av mer eller mindre ubrukte klær som forsøpler kloden. Da må det gå an å stille seg selv spørsmålet om man virkelig trenger en ekstra bluse til bunaden, eller om det er mer miljøvennlig å bruke den trofaste hvite skjorta i lin eller bomull enda en gang? De fleste av oss bruker ikke bunaden så veldig ofte, så det er ikke noe akutt problem om du gjenbruker plaggene. 

Og apropos gjenbruk så er bunaden i særklasse miljøvennlig. Den tåler tidens tann og går ikke ut på dato. Samme hvor trendy og innovativ du er i klesveien, om du er en gjenganger på best-kledd-lister og jevnlig intervjues om din stil og dine egenskaper som it-girl så er det ingen som får utslett av at du år etter år bruker den samme bunaden med den samme skjorta inni. Jeg tror faktisk ikke du blir mindre medievennlig heller, om du tar et solid standpunkt mot overforbruk og heller framsnakker økonomi. For de fleste som pimper bunaden som det så fjongt heter velger ikke den fargerike silkeskjorta som førsteskjorte, det er et tilleggsprodukt som brukes i stedet for den hvite som allerede ligger i skapet. Og i en tid hvor vi snakker om renter, huslån og økte matvarepriser er vel strengt tatt ikke behovet for en ny bluse som kanskje bare skal brukes en dag i året det største?

Mange snakker om viktigheten av å kunne velge. Jeg lurer ofte på hvorfor det må være så innmari mye styr og stress, og hvorfor folk er så ekstremt opptatt av å vise personligheten sin de dagene de går i bunad. Er det fordi de går med bunad så ofte, altså mer enn en gang i måneden eller er det fordi de også i det daglige kler seg individualistisk? Eller kan det være fordi de har lyst på noe nytt, og lar seg forføre av utredninger om bunadspoliti, gledesløse regelryttere og forhistoriske holdninger? 

De fleste av oss som tilvirker bunader fremhever bunadglede. Vi er ikke bunadspoliti og vi er stolte over at den allmenne norske bunadbruken i desember 2024 ble innskrevet på Unescos representative liste over immateriell kulturarv. Bunadtilvirkerfaget er en fagutdannelse med svenne- og mesterbrev og faget ble etablert nettopp for å ivareta viktig kunnskap. Alt dette er med på å holde bunadene aktuelle, men la oss få slippe å være aktuelle for aktualitetens skyld. 

Bruk bunaden du har i skapet fordi det er bærekraftig, både i et miljøvennlig og økonomisk perspektiv, og gled deg over kunnskapen, tålmodigheten og verdiene i plaggene. Og neste år kan du bruke nøyaktig samme bunad, uten å bekymre deg for sesongens it-farge på skjorta.