kommentarfelt

 I perioder kommer det veldig mange kommentarer som tilbyr raske løsninger på ulike problem. Det gjelder særlig økonomiske utfordringer, men også mer intime problemstillinger som jeg synes man heller bør drøfte med partner  ( eller fastlege). Dette er ikke noe jeg synes er særlig hyggelig, og jeg bruker mye tid på å fjerne slikt søppel. Kommentarfeltet er derfor stengt. Det er likevel mulig å kommentere, og jeg godkjenner relevante kommentarer fortløpende. 

Hva er et husflidmenneske?

Jeg er egentlig ikke et sånn husflidmenneske, sa hun unnskyldende mens vi drakk kaffe. Og dermed gikk samtalen rett fra strikketeknikker til hva som definerer et husflidsmenneske. For, hva vil det si å være en husflider? Må du kunne tre hekleteknikker, eller skille bunadene fra Vest-Agder fra bunadene i Aust-Agder? Bør du ha spesialkompetanse om hvilke tresorter som passer til sveip og krympebokser eller holder det å kunne spinne? Må du gjennom en quiz for å bli fullverdig medlem eller holder det å klikke på riktig lenke på nettsiden?

Må du like å dra i gang aktiviteter eller trives du best med å delta på aktiviteter? Og hvordan skal vi se ut? Sigrun Berg-sjal, Oleana, Skjerf fra TyriHans eller solid hjemmestrikk? Finnes det en mal, noe som gjør at man i en forsamling kan plukke ut husfliderne og la dem omgås i lykkelig samtale om små, smale teknikker? 

Nei, det gjør jo ikke det. Opp gjennom årene har jeg møtt mange mennesker som på ulike møter er  tilknyttet Husflidbevegelsen. Noen har verv, noen er kursdeltagere, noen er butikkansatt og andre igjen er ansatt i andre stillinger i organisasjonen. Noen er utrolig engasjerte mens andre er ganske avslappet. None kan et hav av teknikker og kan ikke få det smått og pirkete nok, mens andre trives i stort format. 

Det ene er like verdifullt som det andre, og vi trenger alle sammen. De som kan mye, de som vil lære, de som vil lære bort og de som vil fornye. 

Til helgen skal jeg på et nytt årsmøte og møte enda flere fine husflidere. Jeg tror ikke jeg finner noen løsning på hva en ekte husflider er denne gangen heller, og det er jeg glad for. For tenk så kjedelig om vi var prikk like alle sammen, hadde de samme interessene, den samme klesstilen og de samme samtalene? Da hadde vi jo aldri utviklet oss fremover.

Blir jeg en enda ektere husflider av å bruke mormors kofte?

Eller er bunaden det ultimate antrekket?

Eller er det slik at klær er uvesentlig og viljen til å lære noe nytt eller stifte nye bekjentskap er det som teller?