Nybyggere?

Death Valley. 124 grader fahrenheit, omtrent 52 celsius. Ørken, gjenstridige busker, oppsprukket saltskorpe på bakken. 

Lunsj i Shoshone, et sånn sted man tror bare finnes på film. 

USA er kontrastenes land og byr stadig på nye oppdagelser, gleder og overraskelser som vi vekselvis blir fascinert eller frastøtt av. 

Men i dag, mens vi svettet inne i bil med air condition og jublet over varmen som økte jevnt og trutt var vi aller mest takknemlige. 

Vi takket de som har jobbet i disse varme og lite gjestfrie områdene,de som har laget veier, bygget broer, satt opp infotavler og bidratt til å gjøre ødemarken mulig å oppsøke.  Og vi er takknemlige for at vi har sluppet å krysse en eneste ørken på hesteryggen eller i en skumpende vogn dratt av okser. Vi innså rett og slett at vi ikke er naturlige nybyggere...

American breakfast

Oh jess, jess. We serve American breakfast. Real American breakfast. You can enjoy it on the patio.

Las Weirdas

New York?

 

Det gamle Romerriket?

Ah oui, Paris?

Venezia? For en gangs skyld med rent vann i kanalene ?

I sannhet et merkelig sted, Las Vegas...Det glinser og glitrer og ingenting virker spesielt ekte. 

Men fascinerende er det absolutt. 

I tillegg til timer tilbrakt ved og i bassenget er følgende samtale overhørt fra et orøverom blant dagens høydepunkt:

Ekspeditrise: oh how nice of you to take your daughter shopping! 

Hairy guy: errr, well. She is not my daughter.

E: Oh I see. It's your wife?

H.G: Ahem, well, no not exactly.

Og så ble det stille

I morgen skal enkelte i husstanden få oppfylt ønsket om å se Rick's pawn shop før vi krysser Death Valley. 

Somewhere in America

Del to av USA2013:

Gamlebyen i Alberqueque kunne man sikkert brukt mer enn noen timer på å utforske. Hadde vi bare ikke vært så varme og klare for å starte på bilturen.

Innlagt stopp for å se et enormt meteorkrater.

Planen var å overnatte i Flagstaff på veien mot Grand Canyon. Heldigvis kjørte vi noen ekstra miles og tilbrakte kveld og natt i Willyams, en av byene langs Route 66. 

New York

Hot in the city... Vi hadde forberedt oss på at det kunne bli varmt i New York, men når gradestokken viser 30 ++ sliter vi litt på asfalten. 

Løsningen ble Central Park, båttur, vandring på the Highline, iskaffe og annen kald drikke. 

Og ikke minst: butikker. Og museer. Det er atskillig enklere å få de søte små med inn på museer med air condition når det damper av gater og rygger. 

ferie

Vi har;

pass og billetter og leiebil

penger og oversikt på valutakurser

 noen netter på hotell 

noen ønskede aktiviteter og noen vi har billetter til 

lesestoff til flytur og notisbok for å huske alt man skal og bør huske

mobilladere og andre ladere

ekstra plass i kofferter

endel klær, men ikke så mye at vi ikke trenger å kjøpe nye

Høvdingen og Fruen har utveklset alle eposter med adresser og bookinginformasjon, sånn i alle tilfellers skyld

hey, vi har rett og slett ferie! 

Jotnenes nye stein

Da vi var unge og nokså nylig hadde forlatt Barndommens dal til fordel for dølabyen og mer utdannelse jobbet vi fremdeles helger og ferier på fjellstuer. Om høsten kjørte vi ofte rett fra skolen og til fjells for å spe på studielånet. Og hver gang, når bilen freste forbi kommuneskiltet spilte vi Footloose så høyt at sauer og elg gikk i hi.

Hvorfor Footloose? Nei, det er usikkert. Det bare ble sånn.

Nå spiller ikke Fruen Footloose lenger, eller freser forbi kommuneskilt. 

Men det er alltid som å komme hjem når vi passerer høgste fly´n og ser Barndommens dal åpenbare seg i all sin velkjente prakt. Bortsett fra i år. For der vi trodde vi skulle se Besshø så vi bare en stein.

ikke det at det er noe galt med stein, dette er et område rikt på stein. Forskjellen er at dette er en ny stein. Plassert oppå en annen.

Som en hyllest til noe, kanskje? Som en dekorasjon? Som om ikke fjellet er fint nok på egen hånd?

Og som en i baksetet sa; hva gjør den steinen der? 

Og responsen da Fruen hevdet at dette var et kunstnerisk innslag som hevet naturopplevelsen, var mildt sagt nedslående;...Litt som med keiserens nye klær? Bare fordi noen sier det er kunst så er det det, sånn uten videre? Særlig.

La det bare være sagt at vi ikke er sånn langt over snittet opptatt av kunst. Vi oppdateres ikke daglig på nye retninger, ideer og trender. Vi oppsøker museer når det passer seg ( eller litt oftere i følge en av de som sitter i baksetet). Vi leser kultursider og følger sånn passe med på hva som skjer på Høstutstillingen og ellers i den norske kunstverden. 

Og vi hadde fått med oss den høytidelige avdukingen av denne steinen i fjor høst. 

Men vi har ennå ikke skjønt hva som er vitsen? Øker denne stein-på-stein oppleveslen av å kjøre gjennom et av Norges vakreste fjellområder? Får noen mer lyst til å stoppe bilen, gå ut og la seg fascinere av stein-på-stein? Finnes det ikke bedre måter å forskjønne veistrekningen på? Ikke for å være kjip, men personlig synes man det hadde vært helt greit med en do eller to...

Så, om noen kan fortelle meg, eller oss, hva som får et utvalg mennesker til å tenne på ideen om å

bruke penger ( en god del penger  antakelig) på å lempe en stein oppå en annen og bolte den fast slik at den ligger trygt midt i synsfeltet til de forbipasserende så ja takk, I´m listening.

Og om dette faktisk har en kongstanke, en visjon eller misjon som ikke er helt opplagt for oss uinnvidde sjeler - hva med å sette opp et skilt slik at vi skjønner hva vi ser?

Jeg ser nemlig bare en stein, der jeg heller ville sett fjell. 

On the road

Ja, Ja, Ja. Familieliv med mann, barn, bikkje og det hele har sin sjarm og er i bunn og grunn akkurat det livet man vil ha. 

Men ærlig talt, det er vel ikke bare Fruen som kan forsvinne inn i en dagdrøm om noe helt annet? Den store friheten? Et farvel til alle forpliktelser? Realisere egne drømmer på bekostning av det meste andre som utgjør helheten i et liv? 

Nåja. Om du er der, har vært der eller mistenker at du en gang kan ende opp i en slik fantasi:

Les Jack Kerouac On the road!

Den har holdt meg våken i en runddans mellom avsky og fascinasjon. I det ene øyeblikket vil man fri som fuglen flakse og fly. I det neste fylles man av en inderlig lykke over å selv ikke ha opplevd en slik søndergnagende rotløshet. 

 

Det skulle være en ideell, og lett ironisk, oppvarming til bilkjøring i Junaiten. Isteden ble det en leseopplevelse av de sjeldne. Og der jeg fryktet jeg ville lese og hele tiden være tørst , som når du leser Hemingway og han detaljert beskriver vinens smak og effekt, fikk On the road meg til å fylle vannflaska og innse at jeg aldri ville fungert i et slikt miljø som Sal og Dean vanket i. Og ikke minst - at jeg er strålende fornøyd med livet slik det er. 

Hvis du har lest den? Hva synes du? Og har du ikke lest den? Les den! 

Sommer

Det er sol og sommer i Barndommens dal. Det er en sånn sommer man drømmer om og Fruen kjenner det ville væreforsvinnende enkelt å tippe over i lett altererte adjektivorgier.

Derfor lar man bildene snakke for seg selv: 

Fine fine fjellheimen. Synd og skam er det å reise herifra om noen dager...

I uskyldens tid

Muligens har dette postkortet blitt nevnt her før?

Det er definitivt fra tidligere tider og man undres på om det i dag er mange 

- mødre som ville iført barnet en slik drakt og sendt henne ut av huset

- fotografer som ville tatt et bilde i en slik vinkel og være villig til å publisere det

- en forhandler som fortsetter å selge det

Men om en av dere tre jenter leser dette, dere er søte som perlesukker. Det er bare den der skjørtekanten...den er litt høy? 

helt typisk

Det er fortærende og kan også kalles dårlig planlegging...
Men hvert år, når løytnantshjertene sukker rundt hushjørnene, pionene rødmer og bøyer seg blygt mot bakken og salvie og klatreplanter strekker seg mot lys og rekkverk...
Hva gjør vi? Joda, vi reiser bort...

PS. Vi er alle mest komfortable med at dyret er i bånd når hun er ute. Laika er en fri sjel som gjerne løper en tur på egen hånd uten alltid å finne veien hjem. Dette kombinert med båndtvang som skal overholdes, gjør at vi alle slapper best av når hun er bundet. 

At hun insisterer på å ligge med båndet så stramt som mulig får stå for hennes egen regning...

Sy selv: reisesmykkeskrin

Eller, why pay more in a ( decent )store?

Hun på elleve, som definitivt ikke slekter på sin mor hva planlagt pakking angår, har oppdaget at hun når vi om noen uker drar på ferie vil trenge et reisesmykkeskrin. Nemlig.
Så da brukte vi deler av en lørdag på å lete etter et som ikke var
- altfor stort ( da trenger hun flere smykker)
- altfor dyrt ( bare tull å bruke penger på sier mor som lever godt med sin sjuskete ziplock)
- ikke altfor stygt ( defineres av mor som er den med størst kjøpekraft)

Kort fortalt, og dere skal spares for hormonstormer og olme blikk, så fant vi altså ikke noe som passet til alle våre ( mine ) krav. Og så er det der lille irritasjonsmomentet; det at noe slikt burde man da anstendigvis klare å sy selv? Av rester fra systua?

Så da gjorde man det. Og hvis du har litt tid til overs og trenger noe å ha glitteret ditt i; værsågod, her er min oppskrift:
Du trenger: symaskin ( ok du kan sy for hånd, men det tar litt lengre tid ), saks, målbånd, knappenåler, en trykknapp, sterk tråd til å sy fast trykknappen med, knyttebånd og følgende stoffbiter:
en stk 15*40 cm, en stk 3*15 cm og en stk 6*15 cm.
Jeg har brukt klede, en ullkvalitet som ikke rakner. Da slipper jeg å zikkzakke kantene eller sy for. Dessuten kan øredobber bare stikkes rett gjennom stoffet. Vanlig hobbyfilt kan også brukes men blir lett litt lurvete, eller vadmel.

Dette gjør du:
I hver kortende bretter du slik at du får en lomme som er ca 6 cm dyp.
Fest disse med knappenåler, men ikke sy ennå.
Sett fast remsa som er 3 cm bred. Den er til øredobber og skal syes fast på langsidene, men være løs ellers.
Brett remsa som er 6 cm tredobbelt, slik at den ferdig er 2 cm. Sy en søm på hver langside, slik at den beholder bredden. Fest denne i den ene langsiden på den lange stoffstykket.
Sy en søm på hver langside, ca en halv cm inn på stoffet. Sy to sømmer opp på den ene kortsiden, slik at du får en tredelt lomme med åpning oppe.
Den ene kortsiden av den tredoble remsa er løs. Det skal den være for at du skal få ringene innpå.
men den må festes slik at ikke ringene sklir av.
Sy den ene delen av trykknappen fast på undersiden av remsa, og den andre delen på stoffstykket           ( også kjent som smykkeskrinet ).

Til slutt legger du knyttebåndet dobbelt og syr det fast på lokket. Og så fyller du på med gull&glitter.

sommer og sol

Det er sol dere! Og sommer! Og det er såååå fint å ligge ute.

Og så vil jeg bare si dette; nå er jeg snart seks år. jeg har funnet meg selv og min stil. Derfor slår jeg fast at 

A: det er helt greit å ligge i stramt bånd. Da fremstår jeg som veldig våken og voktende og kan sprette opp hvis noe skulle nærme seg ( en is for eksempel, eller en katt ). 

og

 B: jeg slapper ikke av på gresset. Skrekk og gru, da ser jeg jo aldri hva som nærmer seg av småkryp både med og uten bein. Jeg hviler på steinene og så tar jeg noen nødvendige ærend bort på gresset. 

Til slutt vil jeg gjerne ønske dere en fortreffelig sommer. Jeg tar ferie nå. 

Og dessuten kan hun der matmor ta seg av bloggen sin selv. Ærlig talt, her planlegger de tre ukers feriekoloni for meg mens de selv sitter og fråtser i nettsider om hoteller og outleter i det ganske utland. 

Jeg mener, er vi sammen så er vi sammen. En gjeng. Hele tiden.

Enkelte mennesker burde virkelig ikke ha hund. 

Kanskje jeg burde skaffe meg min egen lille gjeng? Små valper? 

Hadde vært til pass for dem. 

Huff nei. Nå ble jeg lei. Jeg tror jeg velter meg ove rpå siden og soler meg litt til.

God Sommer!