Neida, jeg ligger ikke utstrakt på et svaberg eller nyter utsikten fra en stein på fjellet. Jeg har vært på jobb i flere uker og synes som vanlig at hverdager er gode dager.
Kurssesongen er i gang igjen og med gode rutiner, god avstand og godt humør satser vi på at alt ( ihvertfall det meste) går etter planen utover høsten. Jeg synes det var vanskelig å motivere meg før oppstart, for det er så mye fram og tilbake, usikkerhet og nye beskjeder og alt som skal skje må planlegges med et forbehold om mulig avlysning. Men sånn er det og sånn blir det en god stund til. Vi har fremdeles en pandemi luskende rundt hushjørnene og det skal det tas hensyn til.
Det innebærer at jeg stiller med sprit til fri benyttelse på alle kurs, vi holder avstand og alle opplyser om allergier og andre årsaker til nysing. Og så bruker alle vettet og holder seg hjemme hvis de har symptomer. Det fine oppi alle regler og stramme rutiner er den generelle gleden over å være i gang igjen. Og selv om jeg har slitt med motivasjonen før sesongstart kjente jeg, da jeg stod foran en gruppe bunadsyere lørdag formiddag, at det er utrolig godt å være ute og svinge nålene igjen.
Her hjemme er det også nye tider. Studenten har flyttet til en storby, Høvdingen jobber nesten hele tiden på bortekontor og gymnasiasten er i gang med siste år og ser fram til å forlate barndomshjemmet om et års tid.
Denne helgen skal jeg ikke jobbe, jeg skal feire en god venninne som fyller 50 år ( velkommen etter sier jeg). Og så har jeg tenkt å sy en bukse til gymnasiasten. Her forleden kjøpte hun en brukt bukse med ødelagt glidelås og etter at jeg hadde irritert meg i flere dager fordi jeg måtte skifte glidelås var jobben gjort på halvannen time. Jeg trengte et vennlig spark bak for å bli påminnet om at det egentlig er innmari hyggelig å sy "vanlige klær" og nå tror jeg jeg skal benytte meg av den gnisten og bla gjennom mønstersamlingen for å finne noe fjongt.
