Historien om plenrulla

Det begynte med at vi skulle flytte en mur, og da vi vel og vakkert hadde gravd et lite stykke innover dukket det opp en avstengt septiktank fylt med diverse stein og skrot.
Forslaget om å anlegge en bølgende mur inspirert av Salvador Dali nådde ikke opp, og vi endte med å fjerne øverste del av tanken og la resten stå til en annen anledning.
Ny mur kom på plass, vi har fylt på med fyllmasse og jord, planlagt nye blomsterbed og fylt ut en bakke slik at den ble litt slakere.

På et tidspunkt ble det nevnt at en plenrulle hadde vært kjekt. Jeg forbinder av en eller annen årsak  plenruller med Guffen i Donald Duck og tilbød meg å sjekke lånemulighetene på facebook.
Og napp fikk vi. En hyggelig bekjent hadde en stående og selv om de ikke var hjemme kunne den hentes utenfor garasjen i veien som ligger ti minutter unna oss.
Alt vel. Vi kjørte opp, fant veien, fant hus med plenrulle utenfor garasjen, lempet plenrulle inn i bilen og kjørte igjen. Vel hjemme sendte jeg en melding til utlåner og sa at vi hadde hentet og at vi kom opp igjen med den om en dag eller to eller når vi var ferdige.
Vi kan vel her erkjenne at det hadde vært taktisk å sjekke at vi var ved riktig hus, men ettersom plenruller ikke vokser på gress tenkte vi ikke på det. Ærlig talt, hva er oddsen for at det står plenruller parkert utenfor mer enn en garasje i en liten veistump?

Overraskelsen var derfor stor, og ubehagelig, da det tikket inn en melding fra utlåner som hadde kommet hjem. Utenfor garasjen stod plenrulla og hun lurte på om vi enten var ekstremt effektive eller om vi muligens hadde vært hos naboen... Vi hadde ganske riktig vært hos naboen og samme kveld ble en nyvasket plenrulle levert sammen med en unnskyldning.

PS. Konfliktsky som jeg er passet det aldeles utmerket å oppdage dette mens jeg var på vei til Fagernes og fagdager bunad. En blid og avbalansert høvding virker alltid mer troverdig enn en hektisk fnisende frue som prøver å snakke seg ut av et utilsiktet tyveri av plenrulle.

Brodering av nordlandsbunad

Har du hørt om Rødlista til Norges Husflidslag? Gjennom dette prosjektet rettes oppmerksomheten mot teknikker som er lite i bruk, gjemt og nesten glemt. Det er ikke en fiks ferdig liste, men lokallagene velger teknikker de ønsker å fokusere på og som dermed havner på lista.  Du kan gå inn på hjemmesiden til Norges Husflidslag og lese mer om rødlista her, og la deg fascinere over hvor mange spennende teknikker som faktisk finnes. 
Noe av det jeg liker best er at lista er levende, at lokallagene selv bestemmer og at kunnskap som er godt etablert i et område kanskje er på vei ut av vår bevissthet i andre områder. Eller også - at vi oppdager teknikker fra andre steder i landet som ikke er så vanlige der vi selv bor.

I tillegg til de ganske små og smale teknikkene har det kommet prosjekt som vi kanskje ikke alltid tenker over at er utrydningstruet. Som for eksempel brodering av Nordlandsbunad.  Vefsn husflidslag har valgt dette som sitt rødlisteprosjekt og utarbeidet et hefte som viser hvordan du,sting-for-sting, broderer denne bunaden som faktisk fyller nitti år i år. 



Som bunadtilvirker og kurslærer er jeg avhengig av gode forklaringer, og denne er rett og slett veldig bra. Gode bilder, gode forklaringer. Jeg merker at de som har gjort arbeidet kan det de formidler, de har brodert og forklart gangen i broderiet mange ganger. Og aller best - det er vist to veier til målet.
Dette er utrolig viktig for i broderier er det sjelden  ( eller aldri) en løsning og det er motiverende å se to ulike fremgangsmåter forklart.

  

 Jeg sier gjerne at enhver bunad sydd på kurs er en bunad som ikke er sydd i Kina, og da er slike prosjekt som dette heftet viktige. Dette kan du faktisk følge og brodere en vakker bunad selv om du har liten erfaring fra før og det ikke finnes bunadkurs i nærheten av der du bor.

  


Alle som kjøper Nordlandsbunad hos Norsk Flid Husfliden Mosjøen vil få tilbud om å kjøpe denne brosjyren. Alle Norsk Flid butikkene vil få tilbud om å kjøpe inn brosjyren. Brosjyren har en utsalgspris på kr.300,- Den kan også bestilles på mail hos stingforsting@outlook.com ( tekst fra hjemmesiden til Norges Husflidslag hvor du kan lese mer om dette fine prosjektet)

Hurra for norsk bunadbruk

Har du noen gang tenkt på hvor unik den norske bunadtradisjonen er? Hvor spesielt det er at vi med stor glede og mye omtanke ifører oss bunad ved mange av livets høytidsdager, at det fremdeles finnes en så levende drakttradisjon selv om klærne for lengst er ute av dagligbruk Har du tenkt på at det finnes rundt 450 ulike bunader i Norge, at rundt 70 % av norske kvinner har minst en bunad og at 20 % av norske menn ( og dette tallet stiger ) også har bunad?

Tenker du på at når du bruker bunad kan du takke en allsidig sammensatt gruppe håndverkere for jobben som er gjort? Noen har dyrket og behandlet fiber og vevd stoff,  brodert, laget bunadsølv og sko, sydd sammen plagg, fingret hosebånd, strikket strømper og sjal, slått nupereller og laget musetagger. I tillegg har du alle de andre, de som har utarbeidet bunadene, brukt tid i museer og private samlinger, sittet i bunadsnemnder og tatt stilling til stoffvalg og broderigarn, blånyanser og stingtyper, plassering av broderimotiv, innhenting av fargekart, jakten på nye underleverandører, utarbeiding og gradering av mønster, justeringer av sømbeskrivelser og broderiplansjer.

Og så har vi de aller viktigste - du og jeg som bruker bunad når det faller seg naturlig. Vi som går med hodeplagg og dere som går uten hodeplagg. Vi som snakker om bunad, bruker bunad og holder tradisjonen  - selve bunadbruken levende.

Nå har Norges Husflidslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Studieforbundet kultur og tradisjon, Norsk folkedraktforum og Noregs Ungdomslag gått sammen om et viktig prosjekt - nemlig å nominere den norske bunadbruken til UNESCOs oversikt over immateriell kulturarv.
Og dette er det fine - at det er bunadbruken det fokuseres på. Ikke deler av fagfeltet, men helheten.
 Og dere, tenk om vi klarer det - tenk for et løft det blir for fag, fagopplæring, kursvirksomhet, yrkesstolthet, bevissthet om produksjon, markedføring, fremtidig bunadbruk og bunadglede.

Noen mennesker skal jobbe mye med dette. Vi andre kan komme med faglige innspill, følge prosessen hos de ulike organisasjonene, på facebooksiden Bunad på UNESCO-lista og fortsette å bruke bunad. Og så kan vi spre bunadglede, framsnakke bunadbruk og dele kunnskap. Rett og slett være med på å holde tradisjonen levende.

Og forresten, det finnes en liten filmsnutt også og hvis du klikker på lenka under så kommer du til den ( eller gå inn via nettsiden til en av organisasjonene som står bak nominasjonen)

https://youtu.be/LE6mvI9hWZc

stunder med kunder

Noen ganger får jeg henvendelser som får meg til å undres om det er meg eller den som spør det er  noe galt med. Det var mer av dette den tiden jeg jobbet som diskenspringer ( tro meg når jeg hevder at enkelte mennesker har få filter når det gjelder å gå inn i en butikk og stille spørsmål ), men det er fremdeles en og annen. Nå for tiden er det helst e-poster eller telefoner, det virker som om det er lettere å stille uhyrlige spørsmål når det er en disk mellom oss enn på en systue i et privat hjem.
i dag skal jeg dele noen av mine mest minnerike stunder med kunder;

1.The naked guy.
Han som alltid kledde av seg. Uansett. Han skulle ta mål av hals og håndledd, og vips stod han i prøverommet i bare tangaen. Dette var heldigvis mens jeg jobbet i butikk. Det ville vært enda mer ukomfortabelt på systua her hjemme.
2. Supersyklisten
Han som hentet bunaden sin, komplett med hatt og det hele, og insisterte på å sykle hjem i finstasen for å vise seg fram for foreldrene ( som han bodde sammen med ) slik at de fikk se den før han skulle feire femtiårsdagen. Det var en fin solskinnsdag i juni og han skulle opp noen bakker.
3. Hun med vippa
Hun som ringte og lurte på om hun kunne bruke vippe ( hodeplagg til Telemarksbunad ) til samekofta og som ble snyte fornærmet da jeg etter en lengre og ganske nytteløs diskusjon om hvorvidt dette  var en god idé eller ikke forslo at jeg kunne bruke Kautokeinolue til min bunad.
4. Den geskjeftige mora.
Hun fulgte sønnen for å få sydd ut bunaden hans og som mente han burde ta av seg noen kilo for å dra damer. Da hun i tillegg prøvde å få min mening om saken ble jeg helt og fullt overbevist om at menn som har fylt tredve år ikke behøver ha med mamsen når de skal prøve bunad. PS. Jeg har siden sett bilde av ham med kjæreste og nyfødt baby i lokalavisa.
5. Slankedronninga.
Hun som gikk opp og ned fem kilo annenhver uke. Samme hva jeg gjorde så satt ikke bunaden som den skulle. Jaja, jeg lærte ihvertfall at det er lurt å ta livmål hver gang kunden prøver, ihvertfall hvis bunaden alltid er biiiittelitte granne feil.
6. Den indignerte bunadentusiasten. 
Hun som ringer en gang i blant for å ha noen å snakke med om bunad og fagets fremtid og som enten har lest noe i avisa og tolket det hele litt annerledes enn det er ment, blitt fornærmet på et kurs eller sett noe hun ikke helt husker men ikke likte på et bilde og lurer på om jeg vet hva hun mener. Tilknytningen til faget er diffus.
7. Smilefjesdamen
Hun som omsider hentet bunaden sin etter en rekke henvendelser fra meg og en tilsvarende rekke tamme unnskyldninger fra henne. Jeg bedriver ikke lager eller oppbevaring av bunad. Når jobben er gjort skal bunaden ut. Samme hvor mange cruiseferier og bridgeaftener du skal på og hvor mange smileys du krydrer medlingene med.
8. Epostdamen.
Jeg vet ikke helt hva hun vil, men med ujevne mellomrom sender hun en utrolig hyggelig epost med de mest ærbødige vendinger hvor hun stiller spørsmål av typen "hvordan kan jeg begynne å sy bunad", " trenger man sømerfaring for å sy bunad",  "hva slags symaskin syr man de norske bunader med". Jeg svarer, og så er det stille en stund. Hun er superhyggelig men klarer på en underlig måte å tirre meg noe aldeles grenseløst. Nå sist lurte hun på symaskintips, jeg svarte hva jeg brukte og hun spurte hvorfor jeg brukte den typen og ikke en industrimaskin. Jeg burde selvsagt lirt av meg noe hyggelig, men svarte bare at om jeg ikke hadde vært fornøyd med min maskin ville jeg ha byttet den ut.
9. Krysskombinasjonsmannen
Han som absolutt ville ha bukse fra en dal, vest fra en annen og trøye fra en tredje og syntes jeg var dritkjip som ikke applauderte denne innovative ideen.Jaja, han gav meg ihvertfall ideen til fotballargumentet; du  bruker ikke buksa fra Man U og trøya fra Chelsea.
10. den motvillige konfirmanten
Hun ville ikke ha bunad. Hun ville ha Mac. Det var liten tvil om at denne bunaden ville bli brukt så lite som overhodet mulig og hun spurte på hver prøving om det gikk an å selge bunad på nettet, slik at hun kunne bli kvitt filla om noen år. Mitt råd til mor, som ikke hørte, var å sette pengene i banken og vente til ungen ombestemte seg.

Noen ganger, når jeg har de mest hårreisende forespørsler lukker jeg øynene ( hvis det er pr. telefon eller epost altså) og innbiller meg at dette er en fleip , tulletelefon fra en radiostasjon eller noe annet fjas. Hvis ikke det nytter kan jeg prøve å innbille meg at denne kunden er sendt fra en eller annen diffus instans som skal vurdere meg for fremtidig premiering for strålende formidling av fag ( jeg er ganske lettlurt og kan bli fullstendig revet med av egne tankerekker). Og om ingen ting nytter bestemmer jeg meg for å bite tennene sammen og teller timer til jobben er gjort og kunden er ute av døra.
Men ingen ting, absolutt ingen ting kan noen sinne slå denne:

Kunden ringte ( dette er også fra butikktiden), skjelte meg ut etter noter og fortalte detaljert hvilken bedriten jobb vi hadde gjort da vi monterte bunaden hennes. Jeg husket ikke navn, kjente ikke saken og fikk ikke klarhet i hva som hadde skjedd eller når dette hadde hendt. Til slutt ble vi enige om at hun skulle komme med elendigheten slik at vi kunne komme til enighet om en eventuell kompensasjon eller finne en annen løsning. Time ble satt opp, jeg stålsatte meg for en ny runde med kjefting og til avtalt tid kom en seiersikker dame seilende inn i butikken og viste meg triumferende bunaden. Bunaden som beviselig ikke hadde blitt sydd hos oss siden vi aldri hadde dekket dette dalføret.
Ble hun blidere? Neida. Dette var som å helle olje på bålet...Det hjalp heller ikke nevneverdig at bunadens utseende tilsa at den måtte være fra rundt 1950...
Hva jeg lærte av denne saken? Ingenting bortsett fra at det er smartere å ha potensielt vrange kunder rett etter lunsj enn rett før lunsj.

PS.
Jeg satt og bladde gjennom arkivet for å finne noe helt annet enn dette innlegget...Men da jeg leste dette følte jeg at det fortjente en ny runde på bloggen. 
Og epostdamen? Hun viste seg å være en mann ( ikke alltid lett med utenlandske navn), og jeg er ikke den eneste som har fått disse henvendelsene. Nå er det forresten en stund siden sist. Forhåpentligvis har han fått svar på alle spørsmål. 

Høy puls

Høy puls hos Laika oppstod da vi kom rundt en sving og møtte en saueflokk som hadde det riktig så fint i veikanten. Bikkja synes sauer er skikkelig skumle beist som enten burde være inngjerdet eller aller helst i et fjøs. Sauene derimot synes Laika var en artig liten sak og de ville både snuse og slikke. Det hele endte med at jeg måtte løfte en sprellende hund og  løpe fra saueflokken som kom travende etter hellig overbevist om at dette var en fin lek. Tro meg - dette var blodtrimma dyr, de holdt godt følge.

Etterpå oppførte Laika seg som om hun personlig hadde reddet dagen og stirret hånlig på den enslige sauen vi møtte lenger oppi bakken. Jeg tror hun tidvis lever i en alternativ virkelighet...

17.august 1995

  

 

Dagen som skulle vært en festdag og fylt med glede fra morgen til kveld ble stille og rolig. Datoen som ble satt tidlig på våren ble endret. Den hvite kjolen en venninne skulle sy, vielsen i kirken i barndommens dal, utdrikningslag og bryllupsreise. Mye forsvant da storesøster  døde. Men det viktigste stod igjen; vi giftet oss. 

I ettertid har jeg tenkt på hvordan det ville gått om vi ikke giftet oss denne varme torsdagen i august. Ville han vært like tålmodig det første året, året hvor jeg stort sett gråt, tok alt i verste mening og ikke hadde overskudd til stort mer enn å sørge? Vi startet ikke tiden som nygifte svevende av lykke, og det var  ikke bare jeg som hadde tunge dager. 

Ville det fremdeles vært oss om vi ikke hadde giftet oss, men valgt å vente et år "til ting var bedre"? Som om det ble lettere etter et år, som om den tomme plassen ville vært mindre tom om vi ventet?

Nå, etter tjuetre år,noen flere tomme plasser ved festbordet, to barn, en hund, noen hjem, noen biler og enda flere erfaringer rikere vet jeg dette:

Det handler ikke om festen, kjolen og talene.  Det handler om å være der for hverandre i gode og onde dager. Det handler om å samarbeide, dele gleder og bekymringer. Det handler om å være ett, men samtidig kunne være to. 

Det handler ikke om andres forventninger eller andres vei til lykke. Det handler om å finne sin egen vei. Det handler om å måtte jobbe litt mer i noen perioder, men å aldri miste målet av syne, at det alltid skal være oss to. 

 Men mest av alt handler det om kjærlighet. 

( Og så får vi avfinne oss med slike kommentarer når dette med å bli gamle sammen nevnes; hva mener du egentlig med å bli? Hva tror du dere er? )

tv-strikking

 

Jeg synes det er vanskelig å sitte helt stille og tiltaksløs foran fjernsynet. Jeg vil helst ha noe å strikke på, en stakk som skal faldes, eller garn som skal nøstes.
Ikke bare fordi det går bort tid, men også fordi det som er på skjermen ikke alltid er like severdig.
I går for eksempel fikk jeg strikket opptil flere rapporter. Først fordi vi ventet på en pressekonferanse vi kunne levd lykkelig uten ( eventuelt lest et to-linjers sammendrag av i en hvilken som helst nettavis) og så under selve seansen.
Selvsagt kunne jeg benyttet meg av den fortreffelige avknappen, men dette har potensiale til å toppe de fleste reality-serier så her er det bare å henge med.

Og nei jeg ønsker meg ikke boka, ikke engang som Ebok.

Dette skal forresten bli et sjal, også fra Egostrikk. Garnet er en bunt silke fra Debbie Bliss og jeg håper det er nok til blondekanten. Resten av sjalet skal strikkes i et annet garn. Utfordringen med restestrikk er å finne muligheter for det garnet som er i hus. Det er sjelden nok til noe som helst, så her må det kombineres på kryss og tvers. Men her, som i mange andre aspekter av livet kan i utgangspunktet utenkelige kombinasjoner bli fine og morsomme. Eller mindre vellykkede. Tiden vil vise hva som er resultatet her. I strikkingen altså.

kurshøst 2018

Ferien er over, systua er passe full av bunader i ulike grader av ferdigstillelse og høstens kursstart nærmer seg. Jeg tenkte å gi dere en liten oversikt over mine kurs i høst og samtidig minne dere på at Norges Husflidslag har en veldig fin og oversiktlig kursoversikt på hjemmesiden sin. Her kan du søke på geografisk område, tema og tidspunkt. Eller gjøre som meg; bare begynne å lese om all verdens spennende kurs og få lyst til å lære alt mulig.



I høst skal jeg ha følgende kurs:

Bunad, søm og broderi

Her syr du det du vil, utenom fantasibunader, så sant du har materialpakke med enten ferdig klippede deler eller godt klippemønster og sømforklaring / broderiplansjer.

Asker Husflidslag:

Mandager 10 -14, oppstart 17.september siste gang 26.november . Ikke kurs i uke 40 og 45. Totalt ni ganger. Her må du regne med litt hjemmearbeid mellom kursdagene, men dere jobber i eget tempo ( selv om jeg liker å ha en plan slik at vi blir ferdige i tide)

Mandager 18-21, oppstart 10.september, siste gang 26.november. Ikke kurs i uke 40 og og 45. Totalt ti ganger. Her må du regne med litt hjemmearbeid mellom kursdagene, men dere jobber i eget tempo ( selv om jeg liker å ha en plan slik at vi blir ferdige i tide)

Disse to kursene er identiske, bortsett fra at det ene er på dagtid og det andre på kveldstid. Du må melde deg på enten det ene eller det andre, det er ikke anledning til å gå litt på det ene og litt på det andre.

Litt annerledes er neste kurs, som er et helgekurs:

Frogner Husflidslag, Oslo

22.- 23. september lørdag og søndag 10 - 16 begge dager + torsdag 27.september 18 - 21

Det blir jo ikke bunad på en helg, men du får en god mulighet til å komme godt i gang med et prosjekt eller kanskje komme videre med noe du har lagt bort. Dette er et fint kurs for dere som jobber selvstendig men trenger en vennlig liten dytt. Dette kurset er bare for montering av bunad, i motsetning til neste kurs som er et rent broderikurs

20. - 21.oktober 

lørdag og søndag 10 - 16 begge dager. Her er det fullt fokus på brodering av egen bunad.

Kristiansand Husflidslag

27. - 28.oktober

Lørdag og søndag 10 - 16 begge dager. Broder egen bunad, med unntak av lokale bunader ettersom det allerede finnes et kurstilbud for disse. 

På disse kursene er det et fint spenn i hva deltakerne jobber med. Noen broderer, andre monterer. Det har også vært deltakere som har sydd om bunad, og det blir sydd både til mann og kvinne. Det er sjelden flere av samme bunad, og det gir godt arbeidsmiljø og mye lærdom for de interesserte. 

Hvis du synes det er litt i overkant å gå løs på en hel bunad har jeg også kurs for begynnere. Her stiller jeg med materialpakker hvor dere får prøve dere på en del av de mest brukte sting og teknikker fra de broderte bunadene.

Asker Husflidslag

16.- 17.november, 10 - 16 begge dager

Og  samme kurs, men her får du i tillegg en innføring i påtegning settes opp på

 Raulandsakademiet 02 - 05.november

Og helt til slutt og helt uten snev av bunad - et lite juleverksted for barn i følge med voksen lørdag 1. desember 10 - 15.
Asker Husflidslag har hatt dette arrangementet i mange år, men det er første gang jeg og en venninne står for moroa.

Som dere ser har jeg ikke satt opp prisene på de ulike kursene. All informasjon om dette, eventuelle rabatter for medlemmer i husflidslag og andre ordninger finner dere ved å klikke dere inn på lenken på hvert kurs Påmelding går direkte til kursarrangør, men jeg kan svare på spørsmål om kursets innhold, hva du ønsker å jobbe med og hvor du kan få tak i materialer.

Årsaken til at jeg ikke har kurs uke 40 er at jeg underviser på den modulbaserte bunadopplæringa  Modul 3- sting og broderi. Og uke 45 underviser jeg på Modul 6 - søm og tilpasning av kvinnebunad.

Bunadoppløringa finner dere mer informasjon om her. Dette er et fint tilbud til dere som ønsker å fordype dere i bunadstilvirkerfaget, og gjennom seks moduler får dere en grunnleggende innføring i diverse felt innen faget. Jeg er så heldig at jeg får spre mitt glade budskap på modul 3, sting og broderi og modul 6- søm og tilpasning av kvinnebunad. Tilbudet er et samarbeid mellom Studieforbundet kultur og tradisjon, Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag og Norsk folkedraktforum. De fleste modulene holdes på Raulandsakademiet, men en er på Institutt for bunad og folkedrakt på Fagernes.

Og dere - sjekk hjemmesiden til Norges Husflidslag og kurskalenderen deres. Masse spennende!

Under opprulling

Det går sakte men sikkert fremover med den berømmelige slankingen av garnlageret. At jeg kjøpte litt garn på draktseminar forrige uke er en helt annen side av saken - spesielt garn og spesiell anledning. Jada, jada, tomme unnskyldninger. Men likevel - rett fra leverandør og verdens flotteste gulfarge som gav gode assosiasjoner til rektor Humlesnurrs sitronsutter ( vil dere se bilde? Og i såfall tror jeg det er lurt at vi tar bilde før jeg har strikket noe av det...)
Men altså. jeg har nevnt det før og jeg kan alltids nevne det igjen - jeg liker å kjøpe garn. Og for noen år siden kjøpte jeg et superlekkert garn i silke og ull i en bitteliten garnbutikk i Firenze. Tynt, tynt og velegnet for blondestrikk. Og så ble det liggende og liggende i påvente av
A. Det perfekte mønster
og
B. Tid til å nøste det opp.
I mellomtiden har hele bunten forvandlet seg fra en glatt liten skatt til en bustete høystakk så noe sier meg at dette kan ta tid...

a rose is a rose is a rose

Jeg pakket først med et lite strikketøy i kofferten, men så rasket jeg med meg noen påtegnede roser og et assortert utvalg broderigarn. Og i løpet av uka har jeg brodert  med ull( 1), silke( 2) og en liten kombinasjon ( 3).

 

Luksusprosjekt, rett og slett. Det er sjelden jeg bare broderer uten at det nødvendigvis skal bli noe.
Men selvsagt, jeg lurer jo på hva jeg kan lage av disse småprøvene - det er liksom for ille å bare la dem ligge.
Hmmm, kanskje fylle på i permen med prøvelapper som ble påbegynt på grunnkurs søm og tekstilforming i 1989? Hvis jeg ikke husker helt feil er det enkelte hvite felt der.

I dag er siste dag på Nordisk Dragtseminar og det er på tide å returnere til virkelighet, familieliv og systue. Snart starter skoleåret for noen, kurssesongen for andre og hverdagen skyter fart. da blir det fint å ha disse dagene friskt i minnet. Jeg skal skrive et siste blogginnlegg herfra og håper å få det ut i løpet av helgen.

Nordmandsdalen

  



  

  

 I dag har deltagerne på Nordisk draktseminar vært på utflukt, vi har besøkt museet Færgegården, Frederiksborg Slot, Ramløse Mølle og altså - Nordmandsdalen.

 Nordmandsdalen ligger i  parkanlegget som omgir Fredensborg Slott og består av statuer av bønder, fiskere og andre godtfolk fra Norge og Færøyene.
Opprinnelsen er tredukker som ble utskåret og dekorert av postkjører Jørgen Christensen Garnaas fra Bergen. Dukkene sendte han til Det kongelige kunstkammer i København og etter noen år fikk han audiens hos Kong Frederik V. Han bestilte små elfenbensfigurer og disse dannet etterhvert grunnlag for sandsteinskulpturer i naturlig størrelse, utført av hoffbilledhugger Johann G. Grund. Figurene ble plassert i et amfiteater fra 1764, og anlegget ble endelig ferdigstilt i 1784. De originale statuene er skadet av vær og vind og statuene som nå står i anlegget er kopier av de originale.
Jeg har hatt lyst til å besøke dette stedet i mange år, men det har aldri passet  ( og kanskje ikke den perfekte utflukt for småbarnsfamilier hvor en av fire er interessert i bunad og folkedrakt og de andre tre er, vel, ikke fullt så interessert). Å komme hit har vært helt fantastisk og  det er utrolig hyggelig å være på tur med så mange andre engasjerte mennesker.  Resten av dagen har også vært flott - flere bilder kommer i eget innlegg.

 PS. Elfenbensfigurene, eller ihvertfall noen av dem, er en del av utstillingen Tradisjon og inspirasjon i Dronning Sonjas Kunststall som står til 2.september.

Nordisk draktseminar 2018

 

Det er rett og slett en fin uke på jobb. Jeg er så heldig å få delta på Nordisk Dragtseminar i Tisvilde, Danmark. Seksti deltagere fra Island, Finland, Sverige, Danmark og Norge er samlet om temaet Strik i Nordiske folkedragter. Forelesninger, speakers corner, utstillinger, møter med hyggelige, flinke og engasjerte kvinner og menn. Og rosinen i pølsa - utflukt til Nordmandsdalen på onsdag. Drømmeuke spør du meg.

  

  



I dag har vi hørt innledende foredrag om Historisk strik i Norden og om stjernemønster på danske uldne nattrøjer og strømper fra 17- og 1800-tallet. Utover i uka skal vi høre mer om Setesdalskofter og sjonaleister, kniplingsstrikk og islandsk strikketradisjon. Og mye, mye mer.
Det blir ikke daglige oppdateringer, men noen små smakebiter kommer det sikkert. Enten her, på facebook eller på instagram.

Sommerens strikkeprosjekt

  

Jeg innser at sommerens strikkeprosjekt burde vært av florlett lin eller sval bomull, ikke ull. Men det er
A. lett å se i ettertid for ærlig talt, hvem kunne vite at det skulle bli så varmt
og
B. materialer som ikke finnes i mitt rikholdige utvalg av restegarn/bomkjøp/garn-kjøpt-fordi-det-er-fint-men-dyrt-slik-at-jeg-bare-kjøper-en-bunt-og-dermed-ikke-har-nok-til-å-strikke-noe-som-helst.

Og selv om jeg strikket litt ute, i solveggen, pakket jeg bort strikketøyet etter å ha strikket ( og tatt ) samme omgang fire ganger og garnet begynte å tove seg og føltes omtrent like medgjørlig som tankene i mitt varme hode. Men til tross for varme dager og varm ull har Dots vokst jevnt og trutt og jeg skal straks begynne å felle til halsen. Etter det skal det strikkes knappestolper og halskant og så er jeg godt forberedt på kjølige tider. Og ja, finne knapper og feste tråder og litt sånn småplukk...
Ok, jeg tror ikke jeg blir ferdig denne uka.

Og så gjorde jeg ferdig enda en perlelue til nyfødt. Selv om vi ikke lenger er i generasjonen som får barn er det kjekt å ha små barselgaver liggende, og selv om jeg antagelig ikke blir bestemor på en god stund er jeg ihvertfall grandtante til fem stykker hittil. Fint ord ikke sant - grandtante. Det høres så verdig og voksent ut. Briller og grått hår - akkurat som meg:)

                                  

Har du lyst til å strikke med perler? Her er link til et blogginnlegg om hvordan jeg får små perler inn på ullgarn

Status på slanking av garnlager får vi komme tilbake til. Reduksjonen er fremdeles ikke direkte iøynefallende og problemet er at det er lite av hver farge og hver kvalitet, så jeg må sortere etter pinnetykkelse og legge en seriøs slagplan. 

sol og sommer

                                  

Sommer i Sjodalen

I dag så jeg på facebook at en bonde annonserte selvplukk av plommer ettersom avlingen grunnet tørken var blitt to millimeter for liten til at grossisten ville ta imot. Da kjente jeg at nei, jeg kan faktisk ikke skrive at dette har vært en enestående fantastisk sommer. For selv om jeg har nytt dag etter dag med sol fra skyfri himmel, bading i fjellvann, turer i terreng som vanligvis er myrlendt og fullt av mygg, krekling som er moden lenge før tiden, muligheten til å faktisk stå stille i utedusjen å hytta ( vann rett fra bekken) og å kunne gå i joggesko og ikke trenge pakke ned klær for all slags vær så har det ikke vært en fin sommer. At jeg personlig ikke merker mer enn en svidd plen og noen inntørka stauder gjør ikke denne sommeren enestående flott og fantastisk og jeg håper det blir mange år til vi opplever en slik sommer igjen.





Men når det nå først skulle bli så aldeles hinsides varmt så må jeg jo si at det har vært en flott ferie, og så får dere være takknemlige for at det eneste badebildet som blir postet her er av den med mest pels i familien. Vi andre lever svært godt uten samme grad av dokumentasjon .



Etter ren kommer regnbue, og så kom jammen sola for fullt igjen og vips dampet det av lyngen og alle lukter ble enda sterkere og søya med de tre lammene trippet forbi igjen og Laika fikk totalt sammenbrudd igjen for sauer er og blir skumle krek og nesten like fryktinngytende som kuer.