Etter kurssesongen

 

 Kursåret 2018 er vel og vakkert overstått. I år har jeg totalt hatt femten ulike kurs ( pluss noen sånn små introduksjonskurs på to-tre timer ) og jeg ser ikke bort fra at neste år også blir ganske fint sånn rent kursmessig.

Det har ofte blitt sånn at jeg ved slutten av en sesong oppsummerer hva jeg har gjort av fine kurs og så handler det på en måte om meg som kurslærer. I dag snur vi på flisa. I dag vil jeg takke dere som velger å gå på kurs, hos meg eller hos andre kurslærere:

Kjære kursdeltaker

En eller annen gang i løpet av 2018 tenkte du tanken om at det hadde vært kjekt å melde seg på et kurs i ditt lokale husflidslag. Du tenkte at du ville tilegne deg mer kunnskap i en alle annen teknikk, kanskje ville du brodere, spikke, veve eller sy en bunad. Kanskje var du usikker på om du kunne nok til å gå på kurs, men du valgte likevel å melde deg på. Eller kanskje er du såpass dreven at du like gjerne kunne fullført prosjektet hjemme på egen hånd men valgte å gå på kurs for å være i et miljø.

Det dere har felles er at dere ikke bare tenkte tanken, men at dere meldte dere på og gikk på kurs. 

Mange tror at man må være superflinkis for å gå på kurs, bokstavelig talt ha orden i sysakene og inneha en hel masse smal spesialkompetanse. Noen har alt dette, andre er ikke like flinke eller blir sendt avsted med detaljert handleliste etter første kurssamling. Noen suger til seg teknikker som en svamp mens andre trenger litt mer tid til øving og prøving.

Noen jobber flittig og fokusert mellom kurssamlinger, andre legger lista lavere og nøyer seg med ivrig innsats på selve kurset. Noen snakker mye og gjerne og andre nyter muligheten til å sitte stille og holde fokus på eget arbeid. Noen av dere går kurs etter kurs og jeg blir godt kjent med dere mens andre er innom en helg og får en kort innføring i sting. 

Alle dere er kjempeviktige!

Det blir tross alt ikke kurs uten deltakere. Vi kan sette opp kurs i vilden sky og bestrebe oss på å lage fine, flotte, inkluderende og pedagogisk fengende kurs, men det hjelper ikke hvis vi ikke får deltakere. Hvis det skal holdes gode og varierte kurs må noen melde seg på. Noen må sette av tid og penger og prioritere kurs i en kortere eller lenger periode.

Og det er det du, kjære kursdeltaker,  har gjort i løpet av 2018. Du har deltatt på kurs og dermed bidratt til en viktig bevaring av gode håndverkstradisjoner. Og så håper jeg du har lært , ikke bare en ny teknikk, men også at det viktigste er ikke hva du kunne før kurset men hva du har vært villig til å lære i løpet av kurset. 

Jeg håper vi sees neste år også!

Hilsen Barbro

Hva er en klut verdt

Tidligere i vinter var jeg på en ganske liten julemesse hvor åtte-ti eldre damer satt ved hver sin del av langbordet og solgte håndarbeid og julebakst. Lusekofter, raggsokker, trekk til vinkartonger, selbuvotter og det som tydeligvis er årets "greie" - kluter.

Det meste var pent. Det kunne muligens vært litt mer farge på noe og litt mindre farge på noe annet, men alt i alt var det god kvalitet og pene fargekombinasjoner. Og billig. Skremmende billig.

En strikket klut, 20*20 cm , kostet femti kroner. Det er vel ikke så ille, tenker du kanskje, det koster det samme på kjøkkenbutikker og sikkert enda mer i de definert kule interiørbutikkene.
Men vet du, femti kroner er ille.
Værsågod - her har du forklaringen:


  

Kluten på bildet veier 35 gram og det er 50 gram i et standard garnnøste.
Vi kan for enkelthets skyld si at du får tre kluter av 100 gram bomullsgarn. De fleste som strikker til slike messer handler i butikk, ikke direkte fra leverandør, og betaler full pris.
La oss si at strikkersken kjøper rimelig garn, 15 kr pr. nøste. For 30 kroner får hun 3 kluter, og har altså materialutgifter på 10 kroner pr. klut.
Da har vi 40 kroner igjen av utsalgsprisen. 40 kroner som skal dekke arbeidstid og mulig fortjeneste.

La oss ta utgangspunkt i hva en ansatt på systue kan forvente å få, hvis han eller hun har svennebrev eller tilsvarende kompetanse; 165,- kroner timen eller 2,75 i minutter.
Ja, det er vel ikke så ille, tenker du, men hvis klutstrikkersken skal forholde seg til den timelønna har hun ikke særlig god tid på seg pr. klut. Faktisk har hun i underkant av femten minutter på seg til å legge opp, strikke, skjøte garn, felle av og feste tråder.
Tror du det er mulig? Eller er det mer sannsynlig at dette tar en, kanskje to timer og at timelønna er rundt 20 kroner?

Jeg synes det er trist at vi, i et samfunn hvor stadig færre bruker tid på håndarbeid, fremdeles er villige til å bruke mer penger å¨masseproduserte og maksinelt fremstilte importvarer enn på håndverk. Kanskje er det de eldre damene som i sin bekjedenhet har skutt seg selv i foten med en limpistol, men samtidig vet de, like godt som vi, at om prisene blir skrudd opp forsvinner kundene.

Men; om vi sier at det tar en time å strikke en klut og setter pris basert på timelønn og materialer ender vi på en utsalgspris på rundt 180,-. Det er antakelig mer enn de fleste av oss er villige til å betale for en klut. Men  kanskje flere ville strikket selv? Da ville det jo i det minste lønne seg med litt egeninnsats.

Jeg forstår ikke hvorfor den turkise, håndstrikkede kluten med mønster bare skal koste fem kroner mer enn den røde som definitivt er produsert på fabrikk med dertil egnet maskinpark.  

Forstår du det? 

PS. Selvsagt handlet jeg, både kluter og raggsokker. Men jeg sa også, til samtlige damer jeg handlet av, at de burde sette mer pris på seg selv. 

Innlegget ble første gang postet i desember 2014, men har fremdeles nyhetens interesse

Den kalde, fine tida

 

Nå er den her, sier vi, den kalde, fine tida.
Jeg tror jeg må være av de mest troløse på denne jord når det kommer til favorittårstid.

Vår? Åja! Nytt liv, snøsmelting, lukten av tørr asfalt ( joda, den lukta er god. Bare snus med åpent sinn. Bar asfalt om våren lukter håp), vårblomster, tynne sko og lyse kvelder
Sommer? Åja! Varme solstråler, lukten av solvarm lyng, bading i fjellvann, de første markjordbærene, bare bein i gress
Høst? Åja! Det finnes ikke bedre lukt enn høstmorgener når eplene modner på trærne, løvet blir gult og rødt og ullgenserne kan hentes fram igjen.
Vinter? Åja! Den første snøen som lukter så rent og godt, kalde, klare dager, enda mer snø, jul, lys ute og inne.

Men akkurat nå er det denne tiden som er aller, aller finest. Rimfrost på trær og gress, utelysene begynner å dukke opp og midt i den klare luften kommer små drag av piperøyk og vedfyring.


Og selv om den kalde. fine tida stort sett kommer hvert år kommer den alltid litt før jeg har fått på plass luer og votter, tykke sokker og varme sko. For ikke å forglemme isskrape...

Modulbasert bunadopplæring, modul 6

Tidligere i høst blogget jeg om Modul3 - sting og broderi og skrev også et innlegg om
 den modulbaserte bunadopplæringa ( lenke) .
Dette innlegget skal handle om modul 6, søm og tilpasning av kvinnebunad, som jeg underviste på forrige uke. Denne modulen avslutter kursrekka og mange av deltakerne har blitt godt kjent gjennom tidligere moduler. Det er alltid hyggelig å høre skravla gå søndag kveld når folk møtes ( og selvsagt utover uka også). Nettverk, vennskap og samarbeid er viktig både for faget generelt og den enkelte utøver spesielt.

Vi startet mandag morgen med en kort presentasjon av ukas program, deler deltakere inn i tre grupper og setter i gang prosjekt halvannen dag i tre draktområder:
Beltestakk fra Telemark
Åmlibunad fra Aust-Agder
Livkjol fra Gudbrandsdalen ( Oppland)
Årsaken til at det er disse områdene?
ja, litt tilfeldigheter og litt planlegging. Kanskje mest det siste...Da modulen ble planlagt var det viktig å finne tre områder med ulike bunader slik at deltakerne får en innføring i ulike metoder for montering. Slik det er nå får vi med en god blanding av hånd- og maskinsøm, ulike måter å kante på og andre teknikker som dukker opp flere steder i landet.

  

Livkjol: halve livet sydd for haånd, den andre halvdelen med maskin

 


Liv fra Åmli og til beltestakk, ulike måter å kante på og mange varaisjoner av stoff og bånd.

 



Trøyeermer fra Dølemo ( Åmli ) og beltestakk. Håndsøm, maskinsøm, knapphull og kantinger.






Stakk fra Åmli, med linning, rynkefelt og folder.

Og et par andre oppgaver...Jeg har alltid skyhøye ambisjoner om å ta masse bilder underveis og blogge friskt og fengende om lange dager, gode diskusjoner, morsomme innprøvinger og slit som skjer i møter med kunder...Men mandag var det mye å snakke med de to andre lærerne om, tirsdag var det strikkekafe, onsdag var håndverksutsalget åpent og etterpå snakket jeg om veien til svennebrevet og torsdag var det tid for avsluttende festmiddag med bunad, utdeling av kursbevis både til alle deltakerne på modul 6 og et til de som har gått alle seks moduler.
Og da jeg kom hjem fredag var det bare å klikke seg gjennom bildene og konstatere at det atter en gang er et visst utbedringspotensiale...

Nå er kursrekke nummer seks avsluttet, en ny kursrekke avsluttes i mars 2019, og enda en i 2020. Ny kursrekke starter opp i februar og der er det venteliste. Akkurat denne uka avholdes forresten femmer`n, søm og tilpasning av mannsbunad og jeg gleder meg over stemningsrapporter og bilder på facebook.

Og tilslutt vil jeg si at det er en glede og en ære å få lov å undervise på disse modulene og bli kjent med så mange flinke og engasjerte mennesker, både blant lærere deltakere og i det store apparatet som deltar i arbeidet med å arrangere gode kurs.
Som en ivrig blogger velger jeg derfor å avslutte med et par passende hastager #wowluckygirl #incrediblejourney #cantbelievemyluck #bunadforever


Hvis du er interessert kan du følge lenka øverst i dette innlegget og få mer informasjon, eller klikke deg inn hos organisasjonene som står bak tilbudet: studieforbundet kultur og tradisjon, Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag eller
Norsk Folkedraktforum og lese mer. 

Ullbroderi

    

Forrige helg holdt jeg kurs på Raulandsakademiet - Innføring i ullbroderi og påteikning.

Planen var å blogge litt underveis, legge ut noen flotte og inspirerende bilder slik at enda flere skal få lyst til å prøve seg på grunnsøm, plattsøm. franske knuter og andre fine sting. Planen var god, men viste seg å være vanskelig å sette ut i praksis. Ikke fordi deltakerne var slitsomme, for det var de slettes ikke. De var både engasjerte og flinke. Jeg fikk rett og slett ikke samlet tankene til å kombinere tekst og bilder ( og når dere leser dette uhyre velskrevne innlegget skjønner dere selvsagt at blogging tar umåtelig lang tid...)

Forøvrig var jeg så heldig at jeg etter å ha vinket farvel til helgens kursdeltakere bare kunne gå inn på rommet og hente nye bokser med kursmateriell og gjøre klart for Modul 6 - søm og tilpasning av kvinnebunad. Litt bratt å være hjemmefra i over en uke, og litt bratt med kurs åtte dager på rad. men det var et stort pluss å slippe enda en biltur tur-retur Rauland på høstføre. Det er ikke så moro å kjøre bil, og for å være ærlig tror jeg det er ganske mange som synes det er ganske kjipt å ligge bak meg når jeg snirkler meg gjennom Åmotsdal og andre områder med glatte svinger. I slike situasjoner tenker jeg på noe den førstefødte sa en gang vi var ute og kjørte på vinterføre og jeg sa noe sånn som at jeg kjører som en gammel dame. Hvorpå den håpefulle kikket på meg og sa jammen mamma du er en gammel dame. Det var noen år siden, og mens hans diplomatiske evner har tatt seg opp en del hakk har ikke jeg på noen åte blitt mer eventyrlysten bak rattet. Jaja. Jeg er ihvertfall flink til å slippe folk forbi.

Eget innlegg om modulen kommer. Kanskje i kveld, kanskje i morgen. Og helt sikkert i løpet av uka...