Mål for sommeren

  


Mål for sommeren:
A. Ikke kjøpe flere fine, fristende, flotte, fantastiske eller rett og slett superbillige & ekstremt nedprisete materialpakker til strikking, broderi eller andre håndarbeidsteknikker jeg kan eller har lyst til å lære meg.
B: ved akutte behov for å lage noe rett og slett bare gå gjennom et visst skap og finne et ( eller kremt, kanskje to eller tre) passende prosjekter som kan avsluttes. Eller påbegynnes...

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har tenkt at nå skal jeg ha fri, jeg trenger ikke ha med håndarbeid, jeg får ikke tid, blablabla Og så ender jeg med å kjøpe noe som er helt greit, og bruke altfor mye penger på strikkepinner som jeg har maken til hjemme og irritere meg over at jeg ikke bare puttet noe påbegynt i kofferten. Men nå, nå har jeg med to prosjekt, egnet både for godt og mindre godt lys, og tar fri et par dager.

Siste innspurt ( nesten)

      

          

Det er ikke ferie riktig ennå, men jeg jobber meg sakte og sikkert fremover. Det som skal ut er levert ut, det som skal prøves er prøvd og materialpakkene til neste ukes kurs er ferdige. Jeg har brodert nye modeller, målt opp garn og sortert nåler. Vaskerommet er fullt av påtegninger som jeg må huske å pakke sammen og sortere og alt i alt er jeg omtrent der jeg skal være.
Og best av alt - all kniplingsøm på Bolsøystakken er ferdig. Puh og puh og lettelse. Det gjenstår en god del timer, men det var gruelig godt å komme til et så definerbart punkt i arbeidet. Joda, jeg hadde lyst til å prøve meg på en av de store blomstene, men utviste selvinnsikt og venter til august.

en epoke er over

Vi har akkurat sett den yngste avslutte ti års skolegang. Sammen med nærmere hundre medelever har hun fått fine ord,  roser og vitnemål.
Jeg har hatt klump i halsen og klump i magen, for nå skilles mange veier. Hun og vi skal inn i en ny skolehverdag. Hun skal møte nye medelever, nye lærere og nye rutiner. Vi skal ikke møte like mange av medelevene og lærerne som vi har vært vant til. Nettverket vi har nytt godt av siden første barnehagen endres og vi blir enda mer avhengige av god dialog med den håpefulle ( nå liker jeg å tro at dialogen er ganske god, så jeg tror ikke alt går rett til skogen, men det blir likevel annerledes)

Men mens vi satt der, og så på disse ungdommene, tenkte jeg at selv om mange nå gleder seg til å oppsøke nye skoler,nye miljøer og få nye impulser så skal de huske dette:
Av de som står sammen med deg på denne scenen er det noen du aldri kommer til å snakke med igjen. Noen kommer du til å ha jevn kontakt med og noen kommer til å være en viktig del av livet ditt. Noen vil du møte igjen om ti år og tenke hvor var dette fantastiske mennesket da vi gikk på ungdomsskolen? Hvorfor var vi ikke venner da? Noen av de som er superkule utenpå er ikke like superkule inni. Noen av de minst superkule er helt tvers igjennom flotte og reflekterte mennesker som trenger litt mer tid på å slå ut i full blomst. Og forresten - hva er egentlig superkult?
Noe av det dere tror på i dag vil dere fremdeles tro på om ti år, om tyve år. Noe av det dere tror på i dag vil dere le av om et år. Dette er helt vanlig og en del av det å være ung.
 Noen kommer til å snuble og reise seg igjen.  Andre kan komme til å velge retninger dere kanskje ikke ville gjette på nå. Alle kommer dere til å fortsette å vokse. Dere skal bli voksne, dere skal bli spennende, reflekterte mennesker og dere skal alltid når dere møtes si hei til hverandre. Dere har en felles bakgrunn, et felles grunnlag dere nå skal bygge videre på.

Og som en siste kommentar vil jeg bruke dette bildet - fra en skriveøvelse for ti år siden.

Fremtiden blir spennende!

Hell og lykke og måtte dere alle få gode liv.

Og for min egen del ser jeg dette vil bli det aller siste innlegget i kategorien de søte små. De er fremdeles like fantastisk flotte som da jeg begynte å blogge, men nå som den eldste har flyttet ut og den yngste er klar for videregående ser jeg at selv om de er like mye med i familielivet så er de ikke noen naturlig del av FruStorlien. 

Laika derimot, hun henger med.

Bolsøy

  

Endelig.
Fra og med i går er det tilbake til gode gamle rutiner og dagen startet med broderi og lydbok og to timer gikk som en vind.Derfor passet det fint å skulle ut av systua og ha tilsyn på en svenneprøve midt på dagen. Jeg vet jo at to sammenhengende timer er nok når du sitter bøyd over et broderi, det er tross alt ikke så lett å finne en helt perfekt arbeidsstilling som passer både jobben og kroppen. Derfor er det viktig å legge inn pauser, eller enda bedre; gjøre noe annet. Ikke som i helt annet altså, men bare skifte til en annen arbeidsoppgave.
Jeg er litt usikker på om det var lykken over å være i gang med broderiene igjen eller om det skyldes spennende lydbok, men jeg tro til med en ekstra økt i går ettermiddag og ble ferdig med de blå "boblene" på de åtte rapportene på stakken. I dag skal jeg sy de blå blomstene og i morgen er det vel på tide å ta for seg grunn- og kniplingssøm.

For tiden hører jeg på boka Once we were brothers, om to gutter som vokser opp sammen i Polen før og under andre verdenskrig. Den ene er jødisk, den andre er polsk og de får veldig ulike skjebner. Det er en krim og jeg sitter hele tiden og gjetter på hvordan det kommer til å gå. Jeg har allerede kokt sammen tre mulige utganger på dramaet og i går vurderte jeg å google bokanmeldelser (noe som tilsvarer å smuglese på siste side) men heldigvis kom det en kunde og da tok jeg meg sammen.
Forhåpentligvis får jeg vite litt mer i dag. Jeg tipper at ingen av mine tre teorier stemmer og at det kommer en aller annen fantastisk avslutning som overgår min fantasi.



PS. Det er samme stakk på alle bildene, men det er ikke lett å ta bilde av blått ullstoff på solrike dager. Alternativet er å enten trekke for alle gardiner eller å trekke ned i kjelleren. Eller rett og slett bare unnskylde for noe ujevn fargegjengivelse.

For en uke

Uka er snart over...Noen har fylt 16 år og har blitt feiret etter beste evne, jeg har vært sammen med gudsønnen og mammaen og på fredag reiste jeg til Molde for å delta på Landsmøtet til Norges Husflidslag. Og for en heg; Molde i strålende sommersol, fine utflukter til Molde museum, Håholmen og Rauma Ullvarefabrikk på Åndalsnes. Båttur i slikt vær og av så kort vaighet at jeg ikke engang rakk å tenke på at jeg vanligvis blir kvalm med en gang jeg har fått begge hælene ombord. Fine folk, rett og slett en hel mengde flinke, fine folk. Festmiddag med bunadstas og fine ord. Landsmøtesaker og gode diskusjoner.

  

Og i dag, valg. Jeg er fylt av glede og takknemlig ( og en sunn porsjon skrekkblandet fryd) over å få lov å være styreleder i Norges Husflidslag de neste to årene. Husflid har vært en stor og viktig del av hele mitt voksne liv og det er helt fantastisk å få være med på å ivareta og forme denne organisasjonen for fremtiden.  Gjett om jeg gleder meg til å ta fatt!