Takk for det gamle!

Kjære lesere!
Takk for et fint år, hvor dere har fulgt meg med hyggelige kommentarer både her og i det daglige liv. Nyttårsforsetter er det skralt med, oppsummering av året i bilder blir det heller ikke - bare tre bilder av noe av det som preget 2009.
kjærestetur til New York, byen som har så mange gode og såre minner. Vi er alltid klare for flere minner derfra.
De søte små, ingen over, ingen ved siden. Ja visst kan de drive en mamma til vanvidd til tider, men de sprer glede og gir oss mye å tenke på og humre over.
Jobb, det slipper man jo ikke unna. Året som gikk var preget av mye bunadsøm, men også hyggelige aktiviteter som artikkelskriving, manusarbeid og kursing. Om man skulle velge fritt på øverste hylle, ville skriving og kursing etter hvert skyve ut sømmen som hovedinntekt. Det får være et mål, om ikke for 2010 så for de neste årene.

Gode dager

For noen år siden utbasunerte Fruen friskt at bok skulle det bli, før fylte førti. Etter hvert har ambisjonsnivået blitt jekket ned, men det ser jo i det minste ut til at boka kommer det året man fyller førti. Vi er enige om at det får holde...
Nå i romjula har Høvdingen hatt fri, mens Fruen har sittet på systua, ivrig knatrende på manuset som skal være ferdig til tekstvask om noen små uker. Hittil har man bare et problem, det er så mye som vil ut. Så Fruen skriver for livet,mens hun undrer på om man kan komme med nye bokforslag før den første er ferdig?
Ren og skjær luksus er det, å sitte med en pc og hygge seg med å snirkle ut pedagogiske setninger som skal gi inspirasjon til syglede, frembringe barndomsminner og bidra til økt miljøbevissthet. Og når man i tillegg kan tasse ned i stua til varm kaffe, Høvdinghygge foran storovnen og høytlesing for de søte små, da er lykken fullkommen.
Slike dager takker vi ja til!

Ikke lett å være sulten og syk

Det kan bli litt vel spennende med jul.Det er plenty av god mat, det er spennende saker i fint papir, det er uvante tekstiler å ta hensyn til og det er mange fang å sitte på for den som er liten og myk.
Lystige Laika kapitulerte sent på kvelden julaften, og er nå på streng diett bestående av halve brødskiver med flere timer mellom hver rasjon. Det råder en viss usikkerhet om det er det lille og fettfrie ribbestykket som tok knekken på henne, om hun har beitet litt på juletreet eller om det er halmbukken ute som murrer i den lille magen.
Heldigvis har man en omtenksom Queenie som har vokst fra dukkevogn og myke jakker, og som hjertens gjerne bygger et lite rede til den svake og sultne slik at hun kan trilles rundt..

Julesting

På barneskolen broderte Fruen denne løperen, med egenkomponert motiv. I den andre enden er det et prematurt Jesusbarn i en skranten krybbe, og kirken bærer preg av at man ennå ikke mestret kunsten å sy alle korssting samme vei...
Likevel, frem må den år etter år. Og hvert år tenker Fruen at vi hadde da jammen a meg en del mer håndarbeid på skolen da enn nå?




For to år siden var juletreteppet ferdig, Fruens største korsstingprosjekt i voksen alder. Dessverre fikk vi Laika i hus samme uke, og ingen ville vel finne på å legge ut et nybrodert teppe foran en ikke helt pottetrent hund? Nå er det slutt på skvetting inne, men dyret jamrer av lykke hver gang hun kan snike seg til en liten hvilestund på Fruens glade skøytenisser.
kanskje man rett og slett burde donere litt tid og sy noe den lille venninna kan ha som sitt eget?

Velsignet julehelg

Det var som oftest oss fire i Barndommens dal; mor, far, Storesøster og Fruen. Københavntanten og vevtanten bodde andre steder, det samme gjorde fars mange søsken.I juleferien var første juledag et avbrekk i firsomheten, da besøkte vi bestemor som hadde fødselsdag. Dit kom store deler av farsslekta, og med tanke på at de var elleve søsken ble det en del både av folk og støy.
Første juledag ble en stille dag da bestemor døde, vi travet rastløse rundt i Barndommens dal og prøvde å finne nye tradisjoner. Kanskje er det derfor Fruen alltid har vært dypt takknemlig for å få en ny fødselsdag å feire 25.desember?
I år har vi vært velsignet med en julehelg fylt med gode mennesker; foreldre, søsken og venner. De gamle fra Barndommens dal har returnert til vedfyring og snømåking, et stille hus fylt av bilder og nye og gamle minner, nye bøker å lese og nye utsagn fra de søte små å humre over. Deler av Høvdingslekta har vært på besøk, da blir det fort tosifrede antall stoler rundt bordet, og vi har vært sammen med venner som nesten er som familie.
Vi er heldige her i huset. Vi har stor familie og gode venner, og det at noen stoler står tomme når vi treffes gjør at vi setter enda større pris på å være sammen.

Jul i vårt hus

Desember fortonet seg en stund som en utstrukket strikk. Dessverre smalt den strikken sammen halvveis uti måneden, og plutselig var det bare en bitteliten frynsete etappe frem til julaften. Men, vi kom i mål.

Pepperkakehuset ble pyntet lille julaften, og i den anledning vil man gjerne komme med et lite husmortips;
Fruen har i flere år brent fingertupper, grått og sagt usensurerte ord når pepperkakehus har blitt sammenklistret ved hjelp av smeltet sukker. Aldri mer! I år smeltet vi smørbukk-karameller til ønsket konsistens, satte sammen huset aldeles uten brannsår og hatske hyl og spiste resten av karamellene.
Selvsagt burde tipset vært delt før jul, men dessverre kom det litt sent i hus. Overbrakt av sølvsmedonkelen som mente det kunne være kjekt å huske på neste år.(At det ferdigkjøpte huset fremdeles lå i eske i kjøkkenskapet så Fruen ingen grunn til å nevne der og da. Man sier ikke slikt til mennesker som hvert år lager den mest fantastiske pepperkakekirke, gjør man vel??)

Vår juleglede

Vår store juleglede inkluderer en stall og en mann med turban. Men selv om jordmoren var en engel oppstod ingen himmelske hærskarer ved Woodys første seng.
Julaften for elleve år siden var en lang dag preget av stor mage og ustabilt humør. Fruen gråt for det meste, inkludert Baywatch og D.D.E. og Høvdingen prøvde tappert å oppmuntre ved å foreslå hyggelige aktiviteter. For å bedrive tiden gikk vi tur, noe som endte med et potensielt sammenbrudd ved den lokale stallen.Fruen insisterte, i all sin elleve-dager-over-termin-frustrasjon på å søke opphold blant hestene for å se om det etterlengtede barnet tok et hint.
Heldigvis kom man på bedre tanker og stabbet hjem. Utpå ettermiddagen viste det seg at bare tanken på å fødes blant høy og halm hadde fått fart på det som skulle være nye Storesøster, og Høvdingens julenissestunt hos naboen ble kort og alkoholfritt.
Mottakelsen på sykehuset var over all forventning; da jordmor åpnet munnen og presenterte seg på dialekten fra Barndommens dal ante man at redningen var nær.
Men, voldsomt optimistiske ble vi ikke før den turbankledde mannen stod i døråpningen. Om noen gang uttrykket to sjeler , en tanke har medført riktighet, var det da.Høvdingen og Fruen så på hverandre, med det felles uuttalte spørsmål - hvor er de andre to?
Skuffelsen var påtagelig da den turbankledde ikke kunne tilby hverken gull, røkelse eller myrra, men lystgass og epidural.

Utpå julenatten, mens stjernene skinte, ble Woody født. Ikke en liten jente som skulle hatt Storesøsters navn, men en helt egen person som skulte bistert og lurte på hva i all verden vi gråt for...
Fruen sier ofte, både til Woody og om Woody at han gav oss lyset tilbake. Da vi fikk ham, hadde det gått tre og et halvt år siden vi mistet Storesøster. Det var på tide med litt glede igjen.

Sømløse netter?

Arbeidsdagen blir gjerne lett oppstykket når man jobber hjemme. Barn skal til og fra skole, det er aktiviteter, oppsporing av barn som er på besøk, matlaging og litt stell i huset. Derfor hender det at Fruen legger inn en aldri så liten arbeidsøkt når de søte små har sovnet, noe som blir senere og senere etterhvert som de blir eldre og eldre. Arbeidsøktene har også en tendens til å bli lenger og lenger jo nærmere man kommer diverse høytidsdager.
Innimellom vurderer man jo muligheten av at det kanskje er smartere å legge seg i rimelig tid om kvelden, sprette opp om morgenen og være supereffektiv mens huset er tomt. Når slike tanker melder seg, tyr Fruen til Sigrid Undset. Hun skrev om nettene, godt hjulpet av kruttsterk kaffe og sigaretter, og dormet om morgenen. Hvis man kan skape Nobelprisvinnende litteratur på den måten kan man vel sy bunader om nettene også?

Siste kunde ut

Puh, der sank skuldrene enda litt lenger ned og åpnet for enda mer hengete ørepynt. Den siste uken har to guttebunader, en mannsbunad og en damebunad spasert ut fra systua. Nå mangler det en halv lomme og så er det jul. Da skal gulvet støvsuges, symaskin oljes og freden skal senke seg.
Jobb i romjula blir det likevel, et par bukseseler skal broderes, et foredrag bør begynnes på og tekster skal vandre fra bokmål til nynorsk. Og, Queenie luftet sin mor på lørdag; kafé, julekjole og garnbutikk. Så nå har man et aldri så lite strikkeprosjekt liggende til modning.
Men bortsett fra det skal man bare pynte,hygge,spise og ha dypsindige samtaler.

From Laika with love

I morgen skal jeg starte et nytt og bedre liv.
Jeg skal ikke bruke mine tenner som en kniv,
ei heller spise vesker og mammas pene sko,
Jeg skal bare være liten, myk og go'.
jeg skal ikke åpne dører og ikke varme senger.
Jeg skal vite at en lukket dør meg ute stenger.
Og mammas almanakk var fin for neste år,
helt til jeg tok en bit og slettet neste vår.
Nå hviler jeg i buret mitt
mens mamma sier dritt, dritt, dritt
men hun blir nok blid om litt
( helt til hun finner skjerfet sitt)

med ønske om en strålende helg fra Laika ( med påholden penn og ull mellom tenna)

Våre vakreste blomster

Vi er så heldige her i huset at vi har en maiblomst og en juleglede. Woody som skulle være født den 13.desember og blitt en liten lussekatt syntes det var trygt og varmt og godt å være i mammas mage. Advent for elleve år siden var en lang ventetid, og det var dager hvor Fruen trodde hun skulle gå inn i Guinness book of records som den kvinnen i historien med lengst graviditet. Høvdingens trøstende ord om alt vi sparte på klær og utstyr om barnet ventet med å bli født til nærmere konfirmasjonsalder frembragte ikke dollartegn i øynene, bare tårer.
Han kom ut etterhvert, men den historien tar vi om en ukes tid...

Nyhet: gjesteskribent

ja, omtrent sånn har vel Fruens dag også vært, bortsett fra det med isen da. Hvis noen skulle ha lyst til å spandere en boks is er dere hjertelig velkommen. Charlottes mint-is for eksempel...kaffen kan være klar ganske snart. Vi kan slenge beina på bordet, spise is og få skuldrene til å senke seg i den grad at moderate hengeøredobber atter kan brukes uten å bli sittende fast i bh-stroppene!

Juleverksted

Vi flyttet til større hus sommeren Woody begynte i tredje klasse. Plutselig ble det ikke bare mer å vaske, men også mer plass for besøk. Det året inviterte Fruen klassen hans på juleverksted en skoledag, og dette har blitt en hyggelig tradisjon. Nå går de i sjette klasse, og selv om Fruen vurderte muligheten av at gjengen hadde vokst fra pusling i diverse sofakroker og ved kjøkkenbord så begynte de alt tidlig i høst å spørre om det ble noe i år også.
Før om årene har vi sydd hjerter, bokmerker og gjort makrame. Sistnevnte anbefales egentlig ikke for 22 unger...I år tok vi konsekvensen av at de begynner å bli større, og la opp til mer individuell kreativitet. I går klippet Fruen et ukjent antall hjerter, bokmerker og kronblader til blomster. Og i dag har huset vært fullt, produksjonen på topp og alle var strålende fornøyd. Klasseforstanderen som begynte i høst var over seg av beundring og veldig takknemlig. Ja, det var nesten så Fruen følte seg litt dum når hun prøvde å si at dette er minst like hyggelig for henne.
Neste år blir det to dager - siden de søte små er opptatt av likhet og system må Queenies klasse vente til de går i tredje...

Giverglede

De søte små sammenligner kalendere med venner og venninner. Noen har pakke hver dag, andre har flere kalendere donert av foreldre og besteforeldre. Vi ligger tydeligvis sånn midt på treet, men lykken hadde vært fullkommen og Fruen hadde rykket opp i mødrenes elitedivisjon om de søte små hadde hatt hver sin flax-kalender i tillegg. Dessverre er ikke de søte små av de mest søskenkjærlige, så man har vært noe skeptisk til hvordan det kunne gått om den ene vant en million og den andre ikke vant noen ting...
Fruen spurte derfor Queenie hvordan hun ville taklet en slik opplevelse. Det ville Queenie taklet helt utmerket mente hun. Hun ville bare ventet til Woody sov, lurt seg opp på rommet hans, slått han i svime og stjålet pengene.
Resultatet av denne gjennomtenkte krisehåndteringen: Høvdingen og Fruen skrapte selv de loddene som var påtenkt som mulig kalendergave. Ikke vant vi, og nå må ny gave skaffes.

Lykke?

Når lengselen etter Barndommens dal er sterk, kan man enten holde seg hard og tenke på alt som ikke finnes der oppe. Eller, man kan gjøre som i dag ; fråtse i bilder fra fjell og vidde og drømme om å skli på skaren(med ski på beina) innover denne dalen mens man sjekker rypesnarer og leker at man er samepiken Lajla med kniv i beltet og lasso over skulderen.

Blått til lyst?

En av de årlige tradisjonene i Barndommens dal var førjulsturen til Lillehammer, med lykkelige opphold i bokhandel, nistespising i bilen og veiing på det offentlige toalettet under torget. Et av turens høydepunkt var returen, når det begynte å skumre og vi passerte tettsted etter tettsted mens Storesøster og Fruen halvsov i baksetet. I en av disse bygdene var det sterke tradisjoner for kulørt julebelysning, på hus og i hager. Mor i forsetet var relativt lunken til dette fenomenet. Vi syntes heller ikke det var direkte vakkert, men uvant som vi var med den slags ble vi hensatt til julestemning og lykkerus.
Nå trenger vi ikke reise mot Barndommens dal for å se kulørte lys. Naboene har plassert et tre meter høyt juletre godt synlig ved huset, dekorert med julelys så blå at det gir Fruen følelsen av å være på en strandbar i det fjerne utland.
Og mens vi nyter skinnet gjennom gardinene telles det ned, tyvendedag jul er vel absolutt siste frist for nedpakking av julepynt, er det ikke?

Hva er lykke?

Her forleden kom Woody hjem med diktskriving i lekse, om lykke. I norskboka var Inger Hagerups lykkedikt brukt som eksempel. Dessverre viste det seg at vår verdslige tiåring ikke synes det er sånn all verdens lykkefrembringende å traske rundt på sommerveier så lenge det ikke befinner seg gedigne italienske kafeer eller Lego-utsalg ved ferdens ende.
Vi endte med et kompromiss - ingen gaveflom, ingen James Bondorgie og slettes ingen elleville fabulering om å vinne i Lotto. Hans vakre kvad ble som følger:

Lykken for meg,
er når pappa er grei.
Da tar vi båten og seiler i vei.
Og når pappa blir lei,
av at jeg fanger sei
Må vi fisken sløye,
og så pent fordøye
mens Laika bjeffer på en redningsbøye

For Fruen er lykke så mangt og meget, både av materiell sort og mer i Inger Hagerups sjanger. I dag kjenner man litt på lykken i å skulle være alene hjemme en helg, og at det bare står seksten håndsydde knapphull mellom Fruen og helgen.
Hva gjør dere lykkelige nå, midt i desember?

watching Obama from a bush

Her burde det selvsagt vært et fantastisk blinkskudd av Barack og Michelle Obama som mottok folkets hyllest. Men ettersom man da stod trygt plassert i en busk på Eidsvolls plass, sammen med to glade gutter, to nedbrente fakler og en enorm Nei til atomvåpenplakat, ble kamera liggende trygt i vesken. Om dere lurer på hvorfor vi stod i en busk, så skyldes det at vi overhodet ikke var alene foran Grand Hotell. Noen ganger er det bedre å stå fast mellom to greiner enn å bare bli skyflet fram og tilbake, og da etterhvert mest sannsynlig uten to glade gutter...
Det var en opplevelse for livet, men Woody tar visse forbehold angående neste år - det bør være noen vi har hørt om før de vinner, sånn som i år.
Nå gjenstår bare å plukke kvister ut av fletta, så er kvelden perfekt og over!

Smake, smake pepperkake

De søte små begynner gjerne å snakke om pepperkakebaking tidlig i november, antakelig av frykt for at Fruen skal glemme hele moroa. Det kan ikke være noen annen årsak til at emnet bringes opp dag etter dag etter dag? Nå er Fruen slik at jo mer det mases jo mindre motivert blir hun, og derfor innførte vi for noen år siden pepperkakebaking første helg i advent. I år ble det andre helg i advent, med et lønnlig håp om at det skulle vare til jul. Det ser imidlertid ut som om det blir en runde til, ettersom kakeboksen allerede er tom. Vi mistenker at unge Woody har overvunnet motviljen mot rosa glasur....
Heldigvis har vi alt som skal til, konditorfarger fra de britiske øyer, kakeformer fra det store utland og det mørke innland, og denne gangen husker Fruen kanskje å ta frem disse formene fra Crate&Barrell, innkjøpt i New York en snøvåt februardag.

Geit eller sau?

Flere av Fruens barndomsvenner vokste opp på gård. Selv hadde vi hverken ku eller geit, og 2000 frittgående reinsdyr kvalifiserte ikke til husdyr. Drømmen var. om ikke fullt fjøs, så i det minste et lite kopplam eller en myk og rosa grisunge.
Et år kom Fruen hjem, svart til sinns, etter første skoledag etter juleferien. En av guttene i klassen hadde fått sau til jul, og ikke et gavekort eller en besløyfet sau i fjøset - men en sprett levende sau i stua. Dette er slikt man kan oppleve når man har en kreativ bestefar/julenisse som planlegger julegaver i god tid, skaffer en rødmalt kasse og borrer mengder av hull i lokket før man rett før gaveutdeling plassererer det snilleste lammet i kassa, setter på en sløyfe og bærer stasen inn i stua.
Sånn i ettertid, når man selv har tippet de tredve med god margin, fått ansvar for to barn og eget hjem å stelle og vaske kan man jo lure på hva mor i det huset sa da lammet inntok julepynten. Imidlertid så vi ikke den siden av saken da vi var åtte år, da var vi bare misunnelige. Og hver gang vi får tilbud om å gi ei geit til jul lurer vi på om reklamemennesket bak denne kampanjen også vokste opp i Barndommens dal og satt i klasserommet grønn av misunnelse og hørte om julelammet?

Hva er pent?

Hvis dere skulle lete etter Fruen på et loppis, kan et godt tips være å gjennomsøke tekstilavdelingen. Hvis dere da ser en gråmelert dame med stivt blikk, skjørt og minnie mus-sko, er sjansen stor for at det er undertegnede. Hvis loppiset befinner seg i Asker med omegn er sjansen enda større for at Fruen er hjertelig til stede med småpenger og pågangsmot. Når klesbunkene er gjennomsøkt, står dukene for tur. Lykken er stor hvis man da finner en duk fra femtitallet, med særdeles glade og gilde farger. Duken fraktes hjem, vaskes, strykes og havner enten på et bord eller i en skuff mens den venter på ledig bordplass.

Av uklare årsaker er ikke alle i husstanden like begeistret for gilde femtitallstekstiler, og da må det argumenteres heftig og noen ganger må motstanderne kjenne på kvaliteten på stoffet ( med enooormt engasjement).

I går hentet Queenie frem et hittil ukjent lager med julepynt, tydeligvis anskaffet på restesalg på korpsets loppis i høst. Dette er imidlertid ikke pent, og Fruen vurderer å slippe lystige Laika løs blant plastnisser og glorete engler...

Gi fra hjertet, del to

Som tidligere beskrevet har man altså meldt sin interesse for å bli blodgiver og i dag har Fruen vært til samtale og blodtesting. For å være helt ærlig så var det mye, mye verre i bilen til sykehuset enn på sykehuset. Det var litt mandagsmorgen-kø, og hjemme lå en syk Woody og ventet på mamma og Donald Duck. Alt i alt gode grunner for å snu og reise hjem, men så løsnet køa og plutselig befant man seg på parkeringsplassen på sykehuset. Og vet dere - det var ikke det minste farlig. Vel må man svare på et par-tre intime spørsmål, men til gjengjeld får man kontrollert eget blod og man kan gi blod.
Og, hvis Fruen er like frisk som hun tror hun er så er det ny time om fjorten dager og da er det tapping. Og bare for å si det, de der stolene altså. De var gode! Fruen lurer på hvor mange liter man må donere for å få komme på bruktsalget? Ja, for stolene så ikke det minste slitt ut så de må vel byttes ut innimellom? Og om den sykehusblå fargen ikke passer i stua, så kjenner man muligens en møbeltapetserer med behov for ny bunad?
Ok, det var selvsagt en spøk det siste da, sånn i tilfelle noen fra offentlige skatteetater skulle sveipe innom her og tro at man bedriver arbeid i gråsonen!

Fine steder å besøke

Sist veke fekk Frua ein utfordring frå HagenpåHytta, og difor skal ho no rekna opp femten bloggar ho tykkjer vel om. Dette skulle vera ei smal sak, om ikkje femten så i det minste ein god del. Det er jo slik at ein lett blir sitjande framfor pc-en noko meir enn kva som lurt er, lese og få inspirasjon.

Så, i dag; her kjem lista over bloggar som varmt anbefalast:
- I just had to tell you so...
Alt kva denne dama rekk! Ikkje berre skriv ho godt, men ho er og ei god mor ogflink til å stella i stand til festleg lag, men ho skal og starte opp eige firma. Vi seier tvi-tvi!
- Hagenpåhytta
Denne dama har to ting Frua draumer om; fin hage og vakre negler. Ein gong skal eg og verta slik som Britt Åse!
-Mammadamen
Ho skriv så fint, så fint om å ha ein liten prins. Når Frua les om den vesle prinsen får ho og lyst på ein liten ein.
- Flinke Pike
Embla, som har vore altfor snill mot alle andre. Det er ein ære å følgje henne på hennar vei fram mot eit liv der ho vert snillare mot seg sjølv.
- Prinsessen av Makedonia
Ho er berre rå. Frua skulle ofte ønske ho var noko tøffare i kvardagen. Då hjelp det å lese kva Tonje driv med!
- ...Hvorfor ikke...
Ho skriv godt og morosamt, strikker fine ting i fint Raumagarn - kva meir kan ein si!
-Emmeline
Det er mest ikkje mogleg å ha ei slik liste utan å nemne Emmeline? Ho har eit eiga auge for det som skjer,både på interiørfronten og i kvardagen.
-Mykstart
Fine små smurfar, fine strikkerier og ei bok vi ventar på!
- Gunnhild Corwin
Frua har ikkje lese Idas dans, men trur kanhende ho skal. Gunnhild skriv om det som ho vert engasjert av, og det skriv ho om slik at Frua og vert engasjert. Bra!-
- Foreldremanualen
Bra blogg som balanserar det vanskelege mellom å vera ei god mor og ei curlingmamma.
-Alt godt
Ho skriv om parfyme, kvardagen og om mat. No er ikkje Frua av dei råaste på kjøkenet, men her er det mogleg å få idear, og så er ho flink til å få saker og ting til å verka enkelt. Det treng vi!

Ja, det vart visst berre ti. Om de likevel er i manko på noko å lese så er det jo fleire bloggar til venstre på denne sida. Bloggar som Frua les avdi dei er bra, rett og slett! Ha ein fin dag!
Og ja, utfordringa går vidare - til dei som er nemnd og til dei som elles føler seg motivert for å setja saman enda ei lita liste no i desse hugselistedagane!

Andre søndag i advent

Det kjennest som om veggane sig tettare og tettare inn på Frua. Den store gleda over å skulle gje ut bok er like stor, men samstundes som manus skal reisa seg som ein fugl Føniks i nynorsk språkdrakt skal fire bunader få dei siste stinga og dei siste knapphola. Dei søte små skal stelle i stand til jul, det skal pyntast og bakast og juleverkstad for ein sjetteklasse skal planleggjast. Ja, Frua er takksam for at ho for fleire år attende gjekk burt frå raudt hår og no er naturleg melert. Om ikkje det hadde skjedd ville ho nok ha gått jula i møte med ein imponerande ettervekst.
I dag skal pepperkakebaksten i hus, då har vi noko å knaske på fram mot jul og så får vi vone at mor kjem med ein ny ladning frå Barndomens dal når det lir mot jul!

Så pastaen skvetter

De søte små er slettes ikke så små lenger. Woody er observert på facebook og Queenie er inne i atter en prepubertal fase. Men, man kan fremdeles dele pledd med mor i sofaen og snakke om livet og lykken og Kongo og sånn.
Skolens eldste elever gjør seg mentalt klare for årets nyttårsball, og mange detaljer skal på plass. Under gårsdagens pleddstund fortalte Woody følgende
- Vi skal ha bolognese
F: Åja, før om årene har de visst hatt stroganoff.
W ser bekymret ut: Hva i all verden er det?
F: Det er slettes ikke så verst, hvis det blir gjort ordentlig.
W, enda mer bekymret: Gjort ordentlig? Hvordan da liksom? Vi har jo gjort det noen ganger og så lenge vi passer litt i høyden går det ganske greit.
F: Høyden har da vel ingen ting å si, dere skal da vel sitte?
W: Mamma da, vi må jo gå. Tror du det er vm i handikappdans eller? Klart det ser teit ut hvis Hanna ( høy jente) danser med Kristoffer ( lav gutt)
F:Mener du polonese? Dansen, ikke spaghetti med kjøttsaus?
W, mens han ruller med øynene, og før han rusler opp for å oppdatere status til "ikke singel": Ja, selvsagt!

Bjeff, bjeff

Det skulle være sånn en fin ettermiddag. Woody skulle komme tidlig hjem, vi skulle gjøre lekser og så skulle Queenie hentes slik at middag kunne fortæres i god tid før Woody dro av sted i discobursdag. Vi skulle tenne lys, se ut på den knitrende snøen og snakke om jul og advent.

Så gikk det jo ikke akkurat slik. Woody kom hjem, slang sekken i gangen og erklærte leksene for gjort og at han skulle til en kompis borti veien. Ok, ok sier milde mor, ta med mobil og ikke bli lenge. Husk at du skal i bursdag.

Den alltid like sultne Queenie ble hentet, middagen ble klar og tiden gikk uten at Woody innfant seg. Han ankom hjemmet tre minutter før bursdagen startet, i harniks fordi

- han ikke hadde blitt hentet

- klærne var ikke lagt fram

- han måtte skrive på kortene til jentene selv

Dette synes Fruen er vanskelig. Vi øver og terper på punktlighet og klokkeslett og hvis sønnen venner seg til at mor kommer trippende for å hente vil han aldri lære det. I høst innførte Fruen nulltolerense på forsentkomming og ekstravarsling. Hittil har den håpefulle gått glipp av en spilletime, tre middager og altså, kommet for sent i en bursdag. Med litt flaks begynner han å ta med mobil, og slutter å ha den på lydløs...Hva ville dere gjort? Trippet avsted for å hente eller la sønnen ta ansvar?

Kalenderrekord

Da Woody nærmet seg to år, var vi på formiddagskaffe hos en nabo. Vi damene satt på kjøkkenet og nøt den harmoniske stillheten av det vi trodde var intens duplolek i stua. Da stillheten hadde vært litt for lenge til at dette kunne være bra, viste det seg at guttene hadde satt til livs hver sin sjokoladekalender. Dette var i begynnelsen av desember, og mens nabo stresset av sted for å skaffe nye kalendere før de eldste kom fra skolen, var Fruen lekegeneral for mette og tørste gutter som ikke var spesielt interessert i å sove.


I år satte Fruen personlig rekord - kalenderen var klar for oppheng hele fem timer og tolv minutter før midnatt 30.november. Høvdingen ble så imponert at han gikk med på å lage to nye hull i kjøkkenveggen. Etter jul må vi skaffe et stort bilde som kan dekke elendigheten....

Gi fra hjertet

I dag, den første dag i advent, vil Fruen oppfordre dere der ute til å bli blodgivere.
Kanskje har dere, som Fruen tenkt at dette er en lur og samfunnsnyttig sak som man sikkert burde ta seg tid til hadde det bare ikke vært for at det er så ulidelig med disse sprøytestikkene. Kanskje er dere også slik at dere snur dere bort i det sprøytespissen glir inn under huden, og du holder på å besvime når en av de søte små er på rikshospitalet og tar et ukjent antall blodprøver for å utrede diverse sykdommer.
I går fikk Fruen en oppfordring/utfordring fra Mykstart om å bli blodgiver og å gjennom blogging oppfordre andre til det samme. Først satt man stille og kjente magen vrenge seg, men så begynte tankene å spinne. I løpet av vinteren skal snille far gjennom en hofteoperasjon, tenk om noe går galt da? Tenk om en liter blod kunne reddet Storesøster da hun døde?
Og det er venninner som virkelig har trengt og fått blod etter fødsler og som nå er minst like fine som før. Ulykker kan skje, og de skjer. Er det da riktig å la skrekken for et lite stikk forhindre en Frue med allerede oppstukne fingertupper i å være med på å redde liv? Så, i går kvinnet man seg opp og registererte sin interesse. I dag ringte den lokale blodbanken og på mandag skal man til kontroll.
Blodmangelen er stor, og det hadde vært hyggelig om flere fulgte opp, meldte seg og blogget om dette. En spesiell oppfordring herfra går til Foreldremanualen, dere har mange engasjerte lesere!

Julepynt og juleglede

I Barndommens dal pyntet vi til jul lille julaften og jula varte til trettendedag jul. Syvarmede adventsstaker i vinduene var noe en og annen nabo hadde, og noe mor mente ikke var toppen av smak og behag.
I helgen ble julelysene tent i veien vår, det er elektriske adventsstaker i vinduene og Fruen føler forventningspresset om pynting. Før om årene har vi sluppet tidligpynting av den enkle grunn at Woody som er familiens juleglede, må få feire bursdag før jul uten at mor skal sitte med hjertet i halsen og se horden av gutter svinge seg i julepynten. I år blir det bursdagsfeiring annet steds, og Queenie mener derfor vi bør gjøre som andre oppegående mennesker og sette i gang med pynting.
Vi får se, kalenderen kommer opp i kveld,og til helgen skal vi bake. Siden det kommer 22 unger på juleverksted her neste tirsdag bør det kanskje være et snev av jul i stua innen den tid. De broderte juledukene tror Fruen vi venter med til det er ordentlig jul...

Hvilestund

I Barndommens dal var det rundt regnet femten kilometer til nærmeste mulighet for å gå på skøyter. Skiløyper og akebakker var det derimot på alle kanter. Fruen har derfor ikke drevet det til noe særlig innen skøytesporten. Ja, man kan vel si det slik at når Høvdingen og de søte små går på skøyter, da er Fruen enten bålvakt og pølsegriller, eller hun gjør som i dag - sitter hjemme og holder den lystige og forfløyne med selskap. Laika er lettere redusert i dag, ettersom gummihunden klarte å vri seg ut av båndet i går ettermiddag, og oppholdt seg på ukjent sted i flere timer før hun kom hjem, våt, kald, tørst og særdeles ydmyk.
Vi får bare håpe hun ikke har hatt noen intense stevnemøter i høstlyngen, små valper av ukjent opphav er ikke på Fruens ønskeliste.

Tollere og fariseere

Ikke at vi er så innmari ofte over grensen for å hamstre vin og svin, men noen ganger tar man seg en liten svipptur.Hvis man da skulle bli hanket inn av tollere ved retur kan det være et sjakktrekk å ha samtalt med barn på forhånd om hva man sier / ikke sier.
For eksempel sier man IKKE, når toller spør om man har mye alkohol i bilen
- det spørs jo hva du mener med mye det da.
Vi vet nemlig nå, at hvis dette kommer fra baksetet,er muligheten til stede for at bilen blir noe grundigere undersøkt enn om sjåføren bare smiler og sier noe sånn som nei, er det ikke kvote på den slags da?

Smarte allianser

Samarbeidet mellom Woody og Quenie er ikke alltid like harmonisk, men man er stadig tegn til forbedringer. Her forleden hadde de en hemmeligstemplet diskusjon på kjøkkenet, og kom etterhvert ut til sin syende mor for å meddele deres beslutning angående årets adventskalender.
Queenie: Du vet det mamma, at vi tenker på den kalenderen vår. Den er jo ganske gammel.
Woody: Og så er det veldig små ringer til å henge ting i.
Fruen: Så veldig gammel er den jo ikke da. Og ringene holder vel fint i år også, jeg kan sikkert feste noen hvis de begynner å bli slarkete
Q: Den må være gammel! Du har jo sagt at dere brukte den da du og Storesøster var barn.
W: Det var ikke lurt å si det da, hvis hun skal være blid!
F: Ok, den er eldre enn dere. Men ikke direkte gammel. Og vi har twist i uka, og så kanskje en litt større ting i helgene, eller at vi gjør noe hyggelig sammen. Kino, bake, skøyter.
Q: Joda, men altså. Det vi tenkte var at du sydde jo julestrømper til oss i fjor. Og de er fryktelig fine altså. Så for å ikke ødelegge kalenderen kan vi bruke de når det er lørdag og søndag?
W: Da kan vi få tyngre ting også, er ikke det lurt!

Samme hvor sjarmert man blir av de søte små og deres kreative løsninger for å bevare familiebroderiene, må man bare skuffe dem. Julestrømper erstatter ikke kalender lørdager og søndager i år.

Oh, what a perfect day!

I dag har man hatt gleden av å
- se Queenie stråle på skoleforestilling
- se Woody være stolt av lillesøster på nevnte forestilling
- levere faktura for to fullførte bunadkurs.
- levere lister over hvem som ønsker å fortsette på bunadkurs etter jul. Mange!
- klappe verdens fineste barn mens de sover, fordi snille mor fra Barndommens dal har vært barnevakt igjen, og fått dem i seng
- Få en veldig veldig hyggelig tekstmelding fra Høvdingen som lengter hjem
- Få en aldeles enestående hyggelig epost med ønske om et møte neste uke. Det ser ut som om et langdrygt prosjekt endelig kan ros i land uten flere malstrømmer, bakevjer og strie vindkast. Detaljer kommer neste uke!

Og ja, det ble mange adjektiv her, men dette er en strålende dag for overdosering av adjektiv!

Filmtips, ja takk!

Det er fint å strikke foran fjernsynet. Ifjor strikket Fruen en Mariustunika, og mye av jobben ble gjort på dagtid. Som kjent er det da en hel del tv-serier av tvilsomt kaliber, hvor folk dør og gjenoppstår med en slik hyppighet at Fruen ikke skjønner de "gjenlevende" tar seg tid til å sørge og arrangere begravelser. For vår del ser det ut som om de like gjerne bare kan sette seg med kaffekoppen og vente på returen fra det hinsidige.
Så, mens Marius trivdes og vokste ble det en og annen dvd. Endelig fikk man sett Ben Hur, som varer i bortimot fire timer. Da var Fruen glad hun satt i egen stue, og ikke på en plaststol på bygdekinoen i Barndommens dal.
Nå skal strikkepinnene i sving igjen, Queenie har visse ønsker til jul. Både til seg sev og til en assortert samling kalde bamser. The Tudors er et opplagt valg, til tross for målbånd-skuffelsen. Har dere noen forslag til gode filmer? Det må ikke være for mye skyting, for da blir lystige Laika skremt, og ikke for tårefremkallende for da kan garnet tove seg.

Er Fruen et humørløst petimeter?

Ja, man kan lure...
For å vise hvorfor man her begynt å frykte en fremtid som humørsyk gneldrebikkje skal vi komme med et par eksempler:
- Vi var i Glasgow i fjor. Der kjøpte Fruen en broderipakke; bokmerke med en av disse stolene til Charles Rennie MacIntosh. Broderiet er vel og vakkert i gang når man oppdager at det ikke er telt ut slik at det stemmer på stoffet. Det blir to ruter med stoff på den ene siden, en rute på den andre. Slike oppdagelser gir Fruen lyst til å sende ilske brev til produsenten, rive i stykker påbegynt broderi og ihvertfall ikke fullføre jobben. Grrrr.
- I mangel av vettug tv-underholdning har man anskaffet The Tudors på dvd, to sesonger for å være på den sikre siden. Alt er vel og vakkert, helt til Henrik den 8. i episode tre har skredderen på besøk og det tilpasses jakke. Og vet dere hva - skredderen bruker målbånd. Hva er dette, tenker Fruen rystet, alle vet da vel at målbånd ikke var oppfunnet i middelalderen? Man brukte da vitterlig snorer med knuter på. Hva annet kan være feil i serien?
- Konsulenttime, og kunden syr bunad selv. Hun er strålende fornøyd, Fruen mener livet er skakt. Etter å ha målt ser vi at ryggen er tre millimeter skjev.
Det synes i pølsekøa på 17.mai sier Fruen og plukker opp sømmen.

Livet og lykken

Det har vært en hektisk høst. Mye jobb, mye sykdom og en Høvding som har reist noe mer enn planlagt i jobben. Det må sies at vår kjære Høvding ikke er av typen som takler en 9-4 jobb spesielt bra. Litt reising og fart må til.

Da man i et tidligere innlegg stilte spørsmål ved hva som er mest slitsomt av å ukependle og å være hjemme, var det i full visshet om at pendling og lange arbeidsdager også er kjedelig og at det blir mange dager borte fra hjemmet. Det Fruen inni mellom savner, er muligheten til å ha hele arbeidsuker. Å ha tid sammen med de søte små er en gave, de er det viktigste i livet. Men likevel, det hender jo man savner muligheten til å være flinkis på jobb, alltid kunne stille opp og yte litt ekstra istedenfor å alltid ha hjemmets ve og vel i bakhodet.

Fordelene med å ha en reisende Høvding er mange, blant annet kommer han nå hjem ved ukeslutt og er full av virkelyst etter stille hotellkvelder. Vi har derfor vært jevne på Ikea, huset har blitt mer eller mindre ommøblert, hagen er strøken og ja - livet er egentlig ganske ok!

kampen om det gode hjørnet

Når det regner ute er det godt å krype opp i sofahjørnet med pledd, lys og håndsøm mens lystige Laika ligger på gulvet og skuler. Men, hver gang man forlater det varme hjørne for å ta en telefon, hente kaffe/tråd/saks, er hjørnet opptatt ved retur. Der ligger det en intenst sovende hund under pleddet.

For husfredens skyld har det nå blitt hentet et pledd til som er plassert i det andre hjørnet. Ikke fullt så attraktivt ettersom arbeidslampa varmer godt i syhjørnet, men bedre enn et kaldt og hardt gulv.

For sikkerhets skyld blir syskrinet parkert på Fruens plass mellom slagene!

Ut og fly?

Det har seg slik at enkelte har en jobb som innebærer noen mer reising enn andre. Dette er vel og bra hvis denne reisingen innebærer bonuspoeng og passering av tax free. De som er hjemmeværende har selvsagt en viss, vag forståelse for at det ikke er mer enn måtelig heftig å være plassert på et hotellrom kveld etter kveld. Men vi har likevel lyst til å ha en uhøytidelig liten avstemning/spørrerunde her om hva som er mest slitsomt:

1. Reise mandag morgen, være på jobb tolv timer, til hotell, sjekke inn, ut og spise, tilbake til hotellrom, kanskje jobbe litt, se på tv, sove. Tirsdag - torsdag; stå opp, gå til dekket frokostbord, drosje til jobb, og så følge opplegget fra mandag. Fredag har likt forløp frem til lunsj, som selvsagt også er lekker og ferdig tilstelt, men deretter retur til hjemmets lune rede via drosje, fly, flytog og drosje. Og ikke å forglemme - rene håndklær og oppredd seng oppstår uten noen form for egen anstrengelse.

2. Være hjemme med to barn og bikkje. Jobbe samtidig som nevnte barn og bikkje skal stelles, fôres, luftes og følges opp. Skaffe barnevakt en eller to kvelder hvis man skal holde kurs, eventuelt ta med minst et barn på kurs hvis barnevakten blir syk. Avtale alle møter med forbehold om at man må hjem FØR kl 16, si nei til all moro på kveldstid så som boklanseringer og lignende fordi barnevaktbudsjettet røk for flere uker siden.

Haha, valgets kval liksom?

Nål og gnål

Fruen ser klare fordeler med å ha stoffsofa. Nåler med forskjellige tråder i kan plasseres i ryggen, klar til bruk. Det som kan være lurt er selvsagt å fjerne nevnte nåler etter endt arbeidsøkt. Ellers kan det gå som i går, da en hjemvendt Høvding slang seg på sofaen og spratt opp som troll-i-eske med to nåler forsvarlig festet i nakken.
Siden gulvet også har vist seg uegnet for oppbevaring av nåler, må man ty til andre muligheter. Nåleputer er kjekt, knappenålesker likeså. Men aller best er nålhuset fra far i Barndommens dal. Laget av reinhorn, med god plass til morderiske kanavanåler med og uten spiss.
Tre slike har han laget, til mor, Storesøster og Fruen. Vi ser ikke bort i fra at det ligger et på lur til Queenie også. Vel har han laget kniv til alle familiens fruer og frøkner, men han er nå av den generasjonen som bestemt mener nålhus er for damer og kikkertvesker for menn.

Strikkegleder

Det ble kjøpt litt garn i London. Hvis man nå var litt organisert ville man vel pent strikket seg gjennom det eksisterende lageret før de nyeste godsakene havnet på en rundpinne, men så organisert er man altså ikke. I løpet av den siste uka har to nøster Debbie Bliss wool 'n' silk blitt et skjerf. Ikke av de lengste, men det er jo slett ikke utenkelig at Queenie har behov for litt mer halsvarme nå som det lir mot vinter.

Siden det gjerne strikkes i bil, på tog og på buss hender det at man ender opp med et stk møkkete garnnøste. Disse tider er nå over. Fruen har shoppet, og hvis andre der ute skal ha en slik hendig sak til oppbevaring av garnnøster i, anbefales Wallas verden.

Fruen liker å handle på nettet, men ekstra stas er det jo når man etter endt betaling kan traske bortover en vei, over en annen og svinge inn neste vei og hente moroa!

kalenderluke, kalenderlykke

Kalenderen har vært i bruk siden Fruens tidlige barndom, brodert av mor og montert av mormor med et håndvevd glasshåndkle på baksiden. Vi fikk en twistbit hver dag, og til nød en liten marsipangris på julaften.Et år hadde vi også en annen kalender i tillegg til denne, med julemotiv og små luker som inneholdt hvite plastversjoner av aktørene i julekrybben. På baksiden så vi bilde av innholdet. Små og fingernemme som vi var, var det en smal sak å pirke opp lukene og ommøblere aldri så lite. Slik fikk vi engler og Jesus tidlig i desember, og kjedelige kuer og sauer når det nærmet seg julaften.
Vi fikk ikke slik kalender året etter ettersom mor fremdeles var i harnisk over at produsenten slumset med plassering og ikke lot Jesusbarnet ankomme på julaften.

nb. bildet er fra slutten av forrige adventsesong, derav skralt med påheng

Synge, tegne?

Fruen er mindre musikalsk,og de gangene man har remjet seg gjennom en eller annen sang har gjerne Queenie kommentert at det ikke er akkurat den melodien de har lært i barnehagen/på skolen. Det er mistanke om at Høvdingens sangstemme slettes ikke er så verst, ettersom han kommer fra en særdeles musikalsk familie. Problemet er bare at vi ikke har hørt ham synge noe som helst annet enn happy birthday...
Da Fruens morfar var liten, og hadde sin første skoledag langt oppe i Namdalen åpnet de dagen med frisk sang mens de stod ved pultene. Da sangen var ferdig så frøken på lille morfarspiren og sa sånn omtrent Du kan sette deg og tegne du Lornts,mens vi andre synger.
Merkelig nok ble denne historien jevnt fortalt i Fruens barndom, og selv om det ble påstått at man nevnte det for å snakke om udugelige pedagoger så mener Fruen bestemt å huske at temaet dukket opp hver gang undertegnede stemte i med litt sang...

Alarm: Jordskokk

Woody er glad i frukt og grønt, og tar med glede i mot av jordens grøde av snille besteforeldre. På søndag kom han hjem, bilsyk men fornøyd, med en kilo jordete små knoller. Fruen kretset skeptisk rundt posen, og fikk etter hvert vite at den inneholdt jordskokk.
For det første: Ordet jordskokk minner om jordslag, og høres absolutt ikke ut som en delikatesse.
For det andre: Hva i all verden lager man av jordskokk?
Og for det tredje: Er det noe galt med oppdragelsen hvis man nærmer seg førti år uten å ha hørt om dette fenomenet?

Ikke direkte minimalistisk

Systua er ferdig, den er vasket og ryddet og i bruk. Akkurat hvor vasket og ryddet den er til en hver tid, det er en annen side av saken. Høvdingen var hjemme hos en kollega her for leden og fortalte full av glød om deres rålekre, hvite og minimalistiske arbeidsrom - bestående av to stk hvite bord og lekker sittegruppe. Ikke noe rot, ikke noen trådstubber, knappenåler og huskelapper på gulvet.

Det krevde ikke mye tankeaktivitet å skjønne at fruen i det huset ikke var sydame. Her hender det at det flyter litt, og hvis man har mer enn et prosjekt gående så kan man vel strengt tatt ikke rydde alt vekk mellom slagene?

Det ble sittegruppe her også, i den grad en stol et bord og et stykk rockefår teller. Den pelskledde bodde i stua helt til Laika kom i hus. Den har nå atskillig kortere hale, og bor på systua hvor den har fått innvilget asyl grunnet forfølgelse.

Gin inne, ull ute

De søte små er syke, igjen. Dårlige barnemager gir dårlige arbeidsdager. I slike situasjoner gjelder det å doktorere seg selv, og Fruekuren er som følger: en gin tonic før leggetid og så sengs iført tettsittende, nuppete og himmelblått ullundertøy. Nesten bra Høvdingen ikke er hjemme.

Skal du brodere bunad? Eller har du lyst til å lære å sy?

Fruen holder kurs. Før hvert kurs er hun kvalm og angrer som en hund på at hun har sagt ja enda en gang. Og så starter kurset, og så går det egentlig ganske bra? Tror jeg, tra-la-la...Nå begynner kursene for våren 2010 å bli klare, så her følger en liten oppsummering av hva man kan undervises i av Fru Storlien:
Søm av kvinnebunad; broder eller monter. Kveldskurs i Oslo og Asker.
Søm av kvinnebunad, unntatt Vestfoldbunader: Søndag 7. og 14.februar, Nøtterøy
Vesker av gamle klær: Helgekurs Oslo 19 - 21.mars
Symaskinens gleder, nybegynnerkurs: Helgekurs Oslo, 16. - 18. april.

Interesserte kan selvsagt kontakte Fruen på epost for informasjon, eller klikke seg inn på hjemmesiden til Norges Husflidslag, og så fortsette mot fylkeslag/lokallag/lokale kurs. Sees?

NB! Kursene er ikke lagt ut på nett ennå...Eventuelle spørsmål kan besvares her, og dere skal ikke se bort fra at kursene vil bli nevnt på nyåret også!

Om å smile med øynene

Vi er alltid på kirkegården når vi er i Barndommens dal, og de søte små er vant til å besøke Storesøsters grav. Noen ganger er vi der lenge, andre ganger kort. Noen ganger teller Woody graver og funderer på hvor mange hodeskaller som befinner seg under oss. Noen ganger snakker vi om løst og fast, og noen ganger vil Fruen bare stå stille og gråte fordi man tror at alt hadde vært så mye bedre om man fremdeles hadde en lys levende Storesøster istedenfor en som er i himmelen.
En gang sa Queenie at selv om mormor smiler så smiler hun ikke helt, for øynene hennes er ikke med. Queenie mener at dette skjer når mormor tenker på at hun egentlig skulle hatt et barn til ved middagsbordet.
Noen kvelder når Høvdingen er bortreist ligger Fruen våken og tenker på alt som kan skje. Helt siden Storesøster døde har disse tankene dukket opp med jevne mellomrom, og utallige timer har blitt brukt på å tenke ut dødsannonser og hvordan begravelser for de forskjellige i familien skal organiseres. Fruen vet at dette er galt, og hun vet at selv om Woody kommer en time for sent hjem fra skolen så har det ikke nødvendigvis skjedd noe forferdelig. Det tar bare så uendelig mange år å slappe av.

Dagens tips!

Dagens tips er ikke hentet fra sydamens yrkesliv, men fra den hektiske aktivitet som utspiller seg rundt diverse kjøpesentre i disse tider og er som følger:

Sett at du har relativt ny bil med sentrallås og standard gråfarge. En type bil det finnes en hel del varianter av i vår tid - alt var forresten lettere før når alle bilmerker så litt forskjellige ut. Sett at du kommer ut fra et kjøpesenter, nedlesset med handleposer, unger, håndveske og i tillegg er du sterkt preget av mangel på tid og mat. Hvis da sentrallåsen ikke virker på første, andre eller femte forsøk er det kanskje en god idé å sjekke om det er noe gjenkjennelig inne i bilen, eventuelt kan det være en tanke å sjekke bilskiltet. Hvis du ikke gjør det, men heller trykker desperat videre på nøkkelen og overser en ampert utseende herremann som hurtig nærmer seg fra venstre - ja da er du garantert en livlig samtale med bilens eier.

Fruen tilføyer at dette er omtrent like oppløftende som å insistere på at at noen på barselavdelingen har trykt en rosa plysjkanin ned i senga til din unge, og kastet den beige frottesaken du selv har plassert der, og glatt overse alle sykepleierskens hint om at du er i ferd med å rappe en annens unge.

Dagens telefon

Fruen sitter og syr, på ny systue, når telefonen ringer.Det er et ukjent nummer,så man ifører seg smørstemmen og svarer blidere enn blidt Hallo?
I andre enden er en kunde, en kunde som snakker på inn- og utpust. Kunden har barnebarn med bunad som skal takseres, barnebarnet bor ikke i hjemlandet, men bilder kan fremskaffes. Kunden har tidligere hatt kontakt med en sydame som var villig til å gjøre jobben, men tenke seg til - denne sydamen skulle faktisk ha betalt! Kan Fruen tenke seg noe så uhørt, ta betalt for en liten jobb?
Ja, tenk Fruen kan faktisk tenke seg det. Og mens kunden fordøyer muligheten av at det er to så vrange og pengestyrte sydamer i en og samme kommune, legger Fruen til at dette vrange vesenet faktisk er samme person som kunden snakker med nå. I dette firmaet er nemlig politikken den at man får samme svar på mobiltelefon og fasttelefon...
Og så avsluttet vi så raskt som overhodet mulig.

En dårlig mor?

Det er travle dager og uker. Fruen syr og jobber litt her og der. Høvdingen jobber også litt her og der, for tiden mest der. De søte små har vært en del syke de siste ukene. Ikke friske nok til å være på skolen, ikke syke nok til å være i senga. Man tror at siden det er mye håndsøm på bunader kan dette friskt kombineres med jobben som selskapsdame for syke barn. Dessverre er dette en myte som faller i grus -Fruen scorer ikke høyt på multitasking. Det har vært dager hvor man føler seg som en bjeffende bikkje.
Det er litt sårt. Det er ingen man er så glad i som barna, de er lyset i tilværelsen, det viktigste i livet. Mest av alt vil man være en varm og god og bollebakende mamma med tid og overskudd, en mamma som finner på hyggelige og utviklende aktiviteter man kan gjøre sammen med barna.
På slike dager er det lett å vri kniven litt ekstra rundt i såret og svippe innom Soulemama, en av de første bloggene Fruen begynte å lese. her er det lutter lykke,hjemmeskole, harmoniske barn som sikkert aldri gneldrer om tv, rislapper, adventskalender med gotteri og leksefri. Nei da, der råder lykken og et kreativt kaos som vi ihvertfall ikke klarer å kopiere. Her er det null kreativitet så lenge det står middagstallerkener på benken, og leksene er ugjort.
Fyse og huttetu sier Fruen, tenk om man er totalt uegnet som mor?

Fortsettelse følger!

Dagens store, eksistensielle spørsmål:
1. Kan dette noensinne bli en hyggelig og oversiktlig systue?

2. Kan dette skje innen i morgen kl 19.00, ettersom man da har en kunde?

3. Hvordan er det mulig å ha så mye ting, og likevel ikke ha hjerte til å kaste så mye som en liten trådstump?

4. og siste spørsmål går til dere: Hvilken av de forrige tre spørsmålene tror dere kom fra husets herre?

Fine, fine kurver

De søte små har ingen ting imot å lage noe med hendene, neida. Det de har noe imot, er å lære dette av sin mor. Fint er det da å kunne melde avkommet inn i Ung Husflid, samtidig som man selv er med i komiteen for samme prosjekt. På denne måten lærer de av mor samtidig som de ikke lærer av mor... I kveld har de tidligere flettede kurver blitt malt etter alle kunstens og håndverkets regler. Og for å ikke forvirre noen, dette er altså ikke bare vår produksjon. Woody og Queenie sine kurver står litt innimellom, bortimellom. Av hensyn til potensielle mottagere av egenflettede julegaver vises de ikke på nært hold. Litt spenning må man jo ha i hverdagen!

Alle kurvene er flettet og malt av barn i alderen 6 - 12 år. Flinkingene!

Den førstefødte

Fruen ble nesten blank i øynene i går, da hun så naboene, de nybakte foreldrene debutere som barnevogntrillere. Det gikk smått, det var ikke mange meter mellom hver stopp for å sjekke at alt var vel i vogna. Man blir satt tilbake i tid, til vinteren for elleve år siden. Da var det vi som trillet sammen, med jevne pauser for å kontrollere at alt stod vel til med lille Woody som jamret og skrek. For syv år siden var vi mer blaserte, da trillet Fruen friskt av sted alene, og Queenie sov som en stein.

Da gårsdagens trilletur var vel overstått gikk damene i huset opp med gave - det håndstrikkede teppet. Mor og barn hvilte, mens far var matt i blikket og kunne berette at den lille ikke var mer enn måtelig samarbeidsvillig. Lua var svært populær, vi får håpe vognteppet også faller i smak. Og ja, selv om de ikke strikker selv liker de tydeligvis håndstrikk og ull!
Nå venter vi på å få se miraklet, og Queenie er rystet over at Fruen har snakket med den ferske far to ganger uten å ha vett på å spørre om navnet...

kjøpe/lage?

Med et smell dukket det opp, det lille trollet i magen som alltid stiller det samme spørsmålet;
Er det egentlig godt nok det du lager? Burde du ikke heller pakke sammen og finne deg en solid 9-4 jobb og være kreativ to timer i uka?
Årsaken til at spørsmålet nå ligger og kverner, er et enkelt lite spørsmål fra den alltid like kjøpelystne Queenie. Sist uke fikk vi en ny nabo, og da vi skjønte at babyen mest sannsynlig var kommet gikk Fruen opp for å gratulere den ferske far og gi en liten gave.(Vi pleier å gi fruestrikket babylue med perler i barselgave.)
Så har det seg slik at det ligger et ferdigstrikket vognteppe her, og tanken var da å pakke dette pent inn og gå på barselvisitt. Og da dette kom opp, mente altså frøkna at Vi kan da vel heller kjøpe noe, det er jo mye finere?
Og så sitter man her da, litt skeptisk...Tenk om de ikke liker ull, tenk om de ikke liker hjemmestrikk, tenk om de synes det er tarvelig, tenk om...Hva tror dere? Skal man føye frøkna,futte av sted til nærmeste kjøpesenter og gi noe med byttelapp, eller skal man gi noe man har laget selv? Om de ikke liker det kan de jo alltids gi det videre?

Omkalfatring

Enkelte ting lærer man tydeligvis aldri...Det er blant annet unødvendig å dra på Ikea lørdag formiddag, love Queenie opphold på Småland og tro man skal være ferdig i løpet av en time. I likhet med resten av Ikea var også Småland sprengfullt, og en stk amper syvåring ble med sine foreldre på skaphandel. Etter en time var vi tre skap med innhold rikere, og hadde for første gang i historien ikke anskaffet en eneste serviett. Alt var betalt, barnet hadde fått kanelbolle og livet var levelig. Da oppdaget vi at det ene flate skapet hadde en skade, noe som førte til første kø - for å bytte. Det tok jo sin tid, og likeledes tok det tid å få lånt henger. Da vi endelig ankom parkeringshuset, med to traller, en kanelbollegulpende syvåring og generelt laber stemning oppdaget vi at ingen av våre flate pakker passet i utleiehenger. Stemningen sank ytterligere et hakk eller to, men stasjonsvogn er godt å ha - bilen ble mer eller mindre demontert innvendig og skappakkene ble laftet og lirket inn. Vel hjemme ble skap slept en etasje opp, og resten av helgen har stort sett blitt brukt til flytting.
Nå bor Woody på loftet, vi voksne bor på Woodys gamle rom og vårt rom har blitt arbeidsrom.
Fruen ser fordelen med å ha hvite skap istedenfor mørke skap - og har lovet seg selv ( men ikke høvdingen) at ikke så mye som et skjørt skal inn i huset de nærmeste månedene. Vi lurer på hva som er en normal mengde skjørt og kjoler. Selv tror Fruen hun ligger midt på treet hva klær angår, andre i hjemmet ener man har mer enn hva nødvendig er...

Eldes med verdighet

Om det skulle være tvil, så vet du at du er i ferd med å bli gammel når du
1. Med bikkja på armen trekker sammen gardiner på kjøkkenet og ser naboen gjøre det samme - med sin fire dager gamle baby i armene.
2. Ditt yngste barn beslaglegger Kiss-samlingen med den klare melding at - dette kler deg ikke lenger mamma
3. Du får velmente men dårlig innpakkede råd i parfymeriet om å skifte hudkrem til "noe mer egnet din aldersgruppe".

Ha en fortreffelig aften - her tilbringes den foran speilet med vinglass i en hånd og pinsett i den andre....

You guys!

I dag skal Fruen være superdupergrei mot eventuelle mannlige lesere! Opp gjennom årene har man erfart at kvinner og menn slettes ikke tenker helt likt,og hendelser i hverdagen kan tyde på at menn kan trenge noen enkle kjøreregler i forhold til hva kvinner sier, og hva de mener:
1. Kjære, jeg har kjørt på en stolpe. Det ble en liten bulk
Kjære, jeg har hatt lappen i fire timer.Vær i det minste takknemlig for at bilen ikke er et totalvrak.
2. Nei men kjære deg, jeg fikk så fin gave da eldstemann ble født. Selvsagt trenger du ikke kjøpe noe til meg nå.
Haha, går du på den så blir det definitivt ikke flere barn, ever.
3. Hvis du kommer med et tidligere fly, når er du hjemme da?
Nei, jeg er ikke en syk kontrollfrik. Jeg lurer bare på når du kommer hjem jeg, for da kan vi ha familiemiddag.
4. Hvis du ikke vil se Blomster av stål kan du jo bare skifte kanal mens jeg stryker skjorter.
Hvis du virkelig tror jeg vil se X-men: Wolverine mens jeg stryker skjortene dine så tar du blodig feil og muligheten for svidde mansjetter er absolutt til stede.
5. Skal vi slå av tv og pc og snakke sammen?
Jeg vil slettes ikke skilles eller snakke om andre begredeligheter. Jeg har bare lyst på litt voksenkontakt. Vi er tross alt gift.
6. Jeg har ikke noe spesielt opplegg i helgen, enn du?
Nei, nei, dette betyr ikke at jeg har gruelig lyst til å bedrive kvalitetstid med barna alene mens du gjør noe vettugt i huset. Jeg tenkte kanskje vi kunne finne på noe sammen.

Man skal ikke se bort i fra at flere tips kan komme ved senere anledninger!

Lys og varme

I vårt hus er det Høvdingen som fyrer og Fruen som sier nok er nok og påberoper seg skallebank grunnet høy temperatur i stua. Heller enn å fyre på seg tørr hud og t-skjortetemperatur synes Fruen man kan ta på en liten ulljakke og tenne lys. Lystige Laikas spontane glideflukter gjennom stua har medført visse restriksjoner på telys, men selv ikke den mest spretne hund klarer å nå opp til verdens fineste lysekrone ( helt objektivt) som henger over kaminen. Fruen er så heldig å ha en sølvsmedonkel som også er ganske så dreven på andre metall, og han er mesteren bak lysekrone og lyseslukkeren som ligger på kaminen. Der står også askebegeret etter Fruens morfar, reddet fra et stusslig liv i dukkehuset i Barndommens dal og pusset fra svarteste svart til blank kobber. Små skatter må man ha!
Det må legges til at bildet er tatt på en god dag - det kan også befinne seg fjernstyrte helikopter fra Kina, grimme bamser fra diverse lekebutikker, bøker og diverse andre ukuriøse saker der...

Rystet og rørt!

Fruen er i sjokk! Rett og slett! ifjor må det ha vært, var Fruen med og stemte på årets blogg hos Esquil. I dag oppdaget hun til sin skrekkblandete fryd at hun selv er nominert, Eller, ikke direkte finalen da men det er i allefall mulig å stemme Fru Storlien frem til en finaleplass. Det ikke spesielt velutviklede konkurranseinstinktet kviknet til, og med fare for å komme for sent på møte må denne appellen klapres ned - Stem, stem, stem!
La Fruen klapre rundt i hjemmet et døgn til og håpe på dette, for vet dere hva- det hadde vært skikkelig moro å komme til finalen altså!
Gjør så her: Besøk Esquil, og gi din varme stemme til fru Storlien ( bass, sopran alt, whatever...)

Update: Det gikk ikke Fruens vei, men jammen var det moro å bli nominert. Takk til den som gjorde det, og takk til dere som stemte på Fru Storlien!

Dagens lyriske innslag

You poor little worm

who died in a storm.

You giggled,

with your first and second head.

Then you wiggled,

and were dead.

(Woody, ti år)

Jordepler og fargesaker

I Barndommens dal var man for riktig lenge siden velsignet med en frankofil prest, som innførte poteten til dalen. Derfor heter det ikke poteter, men jordepler ( pommes de terre).

Litt lenger oppe i Barndommens dal hadde de en prest som holdt seg til det danske språk. Der heter det kantøflo ( kartofler).

De søte små har, og har hatt, sine oppheng i mat de ikke kan spise. Woody kunne antakelig vært vegetarianer og setter gladelig til livs store mengder frukt og grønt. Han styrer unna alt som

ligner på saus, og tygger bedrøvelig på tørre poteter. Queenie er selveste sausedronninga og er svært behjelpelig med smaking av saus. Hun er mer skeptisk til grønnsaker, men har begynt å myke opp. Vi har nå kommet fram til at hvitsaker ( blomkål),og gulsaker ( kålrot og gulrøtter ) er noe helt annet, og dermed spiselig. Ingen av dem synes kokte fargesaker er nevneverdig godt.

Da Woody var liten hadde han en periode på halvannet år hvor det ikke skulle poteter bak tennene hans, og det var ingen unntak fra denne regelen.

En dag utbrøt Fruen i ren desperasjon, Men Woody det er jo ikke potet. Det er jordepler!
Og gutten spiste, den dagen og neste dag. Helt til vi trodde potetblokkaden var over og fortalte at jordepler er hva poteter kalles i Barndommens dal. Da var det jevnt slutt, til den dagen grimme mor innførte forbud mot pommes frites. Ingen kokte poteter -ingen andre poteter. Det hjalp.

Flytende grenser

Av opplagte årsaker, synes Fruen, trenger en sydame plass til å utfolde sitt håndverk. Det er jo såre enkelt; vel er symaskin og lignende på loftet, men hva hjelper det når husets tv står i stua? Det hender jo man skal oppdatere seg på en og annen amerikansk serie ( så noen George Clooney i E.R. i kveld?), eller følge opp litt lekselesing og lignende ved kjøkkenbordet. Slike hjemlige sysler fører til at systua sakte men sikkert har krøpet nedover trappene, og nå har vi en slags for-systue i stua. Teorien som aldeles ikke er helt vanntett, er som følger:

Så lenge det er pent dandert og samlet i et stilleben er det akseptabelt.

Derfor har vi nå en liten samling symønster fra sekstitallet side om side med en pen glasskål stappfull med nål og tråd og en liten bunke strikkebøker liggende lett tilgjengelig. Sånn i tilfelle man skulle trenge litt inspirasjon.

I morgen kommer mormor - Queenie har strikkebøkene med dukketøy klare da hun mener Malene får dårlig selvbilde av å bare arve tøy...

Møt Malene

En frihelg kan brukes til så mangt...Man kan være supermamma, bake og smake og gjøre hyggelige ting med familien. Man kan rydde systue før den store omkalfatringen av hjemmet, og således glede mann og eldstebarn. Eller, man kan gå på dukkekurs hos alltid like søte Isolde Garm og sy en babydukke som Queenie fluksens tar under sine vinger, døper Malene og kler i mormors fine dukketøy.
Navnet valgte frøkna helt selv, uten å vite at samtlige stoffdukker Fruen hadde i sin barndom hadde navn som begynte på M.
Kurset var i regi av Olso husflidslag, lørdag og søndag. Håret ble sydd ferdig hjemme lørdag kveld/natt til søndag. Med tanke på ny og hektisk uke fant man ut at det var lurt å bli ferdig!
Sko mangler, det kommer senere.

Under en lykkestjerne?

Den første dag hver måned er det tid for det obligatoriske besøket hos Astrology Zone. Fruen stuper inn på vannmannens månedhoroskop og leser med stor optimisme. Denne måneden er intet unntak, og store vidunder; saker og ting skal virkelig skje. Penger skal komme rullende, kontakter skal knyttes, planeter triller ut og inn av diverse hus og Mars, Venus, Jupiter og diverse andre planeter skal sikre fruen er vidunderlig vakker måned.
Fruen kjenner at hun gleder seg til en fin-fin måned.
Ja, i dag var det så bra at man ikke en gang orket lese forrige måneds horoskop og konstatere at det visst ikke slo helt an da heller...
Sukk hjerte, tenk om det endelig en gang skulle slå til. Tenk om man kunne få en spennende ekstrajobb, tenk om man får napp hos et forlag, tenk om, tenk om...Tenk om Høvdingen også surfet innom A.Z. og merket seg de gunstigste dager for romantiske hendelser...
Ojojoj, så glad jeg skal bli, traller Fruen, og rydder friskt videre på systua.

En høvding og hans hund

Syke barn mandag, tirsdag, onsdag og fredag har vært i overkant av hva Fruen synes passer seg når Høvdingen er på tur. Noe det blir mindre av i slike perioder, er turer med Laika. Fint da at dyret lufter seg selv, og kan jogge en myrlendt tur til nærmeste barnehage hvor det vanker vann og kos før mor kommer (b)ilende med stram maske og bånd. Kos får hun her hjemme også, men ingen ting, og vi gjentar ingen ting er som å få Høvdingen og hans tær hjem. Når han setter seg i sofaen er Laika raskt på pletten med bedende blikk og lønnlig håp om at sokkene ryker. Etterpå kan man godt la seg klø på magen og tigge om mere kos, mere kos, mere kos. Helt til alt har vært å forrykende festlig at man rett og slett må ut og skvette.