Desember fortonet seg en stund som en utstrukket strikk. Dessverre smalt den strikken sammen halvveis uti måneden, og plutselig var det bare en bitteliten frynsete etappe frem til julaften. Men, vi kom i mål.
Pepperkakehuset ble pyntet lille julaften, og i den anledning vil man gjerne komme med et lite husmortips;
Fruen har i flere år brent fingertupper, grått og sagt usensurerte ord når pepperkakehus har blitt sammenklistret ved hjelp av smeltet sukker. Aldri mer! I år smeltet vi smørbukk-karameller til ønsket konsistens, satte sammen huset aldeles uten brannsår og hatske hyl og spiste resten av karamellene.
Selvsagt burde tipset vært delt før jul, men dessverre kom det litt sent i hus. Overbrakt av sølvsmedonkelen som mente det kunne være kjekt å huske på neste år.(At det ferdigkjøpte huset fremdeles lå i eske i kjøkkenskapet så Fruen ingen grunn til å nevne der og da. Man sier ikke slikt til mennesker som hvert år lager den mest fantastiske pepperkakekirke, gjør man vel??)
Ja, dette skal jeg huske neste år. Frem til da skal jeg sitte her og blåse på brannsåret mitt. ;)
SvarSlettSmørbukk-karameller du, det var jammen et bra tips. Kanskje jeg skal prøve det neste gang :-) Håper du har en flott jul!
SvarSlettDette må du minne meg om neste jul. Jeg brant meg ikke denne julen, men kom med gloser som ikke egner seg på trykk i disse juletider, da sukkeret stivnet før jeg rakk å si amen.
SvarSlettSulvis: Det så skikkelig ille ut. God bedring blåses fra Asker!
SvarSlettRagna: Ønsker deg også en flott jul! Smørbukk gjorde susen, ingen smerte,ingen onde ord.
Hanne: Vær du trygg, dette skal gjentas neste år!