Hvem skal betale?

Forespørsel på messenger: Om jeg vet om bunadkurs i et navngitt område av Norge. Jeg svarer, tipser om å kontakte lokalt husflidslag og gir noen navn. Rett etter plinger responsen inn. Ikke en takk, men om jeg vet hvor hun kan få kjøpt billigere bunadpakker.

E-post om noe av det samme, eller hva en bestemt draktdel heter, hvem som kan hjelpe, hvem som forhandler?  Tekstmeldinger fra hyggelige elever som trenger en fagperson å snakke med, en som kan stille på intervju. Gjerne i Oslo. Studenter som skal skrive oppgaver og trenger en å snakke med. Bare noen timer, kanskje en dag.  Har du tid? Gjerne denne uka ( med smilefjes )

Jeg synes det er utrolig vanskelig å si nei og er utrolig redd for å bli oppfattet som lite hjelpsom. Men jeg er selvstendig næringsdrivende og hver time jeg gir til helt fremmede mennesker slik at de kan skrive en bedre oppgave, finne et billig forhandler eller slippe å sitte på google selv er tapt arbeidsfortjeneste. 

Om jeg skulle svart godt, utfyllende og hyggelig hver gang ville jeg brukt en arbeidsdag i uka. Timer jeg ikke får betalt for, og besvarelser jeg veldig ofte ikke får så mye som et ørlite takk for i retur. 

Men. Hva gjør man? Hvor mye kan jeg si nei til og hvor mye kan du, hvis du kontakter et fremmed menneske, forvente å få tilbake? 

Og ja. Jeg gleder meg helt hemningsløst til juleferie og til å være avkoblet, utilgjengelig og småkakemett 24/7.

om å grue seg til jul

 

Jeg er sikkert ikke den eneste som har et fast morgenrituale med kaffe og kjapp gjennomgang av sosiale medier. På min instagram er det en salig blanding av husflid, brodering, turbilder og den nyeste kontoen jeg følger - ønskelister. Der legges det ut ønskelister fra mennesker som har lite å rutte med og som ber om hjelp til å feire jul. Det er en blanding av enslige forsørgere, barnefamilier og enslige. Ønskelistene er hentet fra Finn.no, og finnkoden ligger ved slik at man kan søke opp og hjelpe i nærområdet. 

Etter en slik morgenstund starter arbeidsdagen, med selskap av radio eller lydbok. Da hører jeg gjerne ganske lett underholdning, slikt som flagrer lett gjennom hodet mens man egentlig jobber med noe annet. Men her en formiddag krasjet all underholdning brått og brutalt. Radioprogrammet har en fast spalte hvor lytterne kan få hjelp, og dagens henvendelse kom fra en fyr som skulle feire jul hos svigerfamilien for første gang. Alt vel så langt, men så var det den julemiddagen da. For hvordan skulle det bli jul når det ble servert pinnekjøtt? Kunne han forlange ribbe? Kunne det bli jul uten ribbe?

Problemstillingen ble livlig debattert. En programleder mente det gikk fint med pinnekjøtt og at ribba kunne inntas en annen dag, den andre mente det måtte gå an å be om en ørliten ribbebit ved siden av for å redde jula. Jeg gremmet meg grenseløst.

Aviser, tv og sosiale medier forteller om økende fattigdom i Norge. Stadig flere strever med å få endene til å møtes. Mange av oss gråt da dette var tema på Debatten tidligere i høst. De fleste matbutikkene har handlevogner man kan legge varer i og dermed hjelpe familier som trenger hjelp. Hjelpeorganisasjoner forteller om rekordmange henvendelser om hjelp til jul og utlevering av matkasser. 

Renta stiger, strømmen er dyr, årets norske nyord er krympflasjon og mange gruer seg til jul. 

Det å i det hele tatt skape et problem rundt ribbe eller ikke ribbe er helt unødvendig og respektløst for alle de som sliter økonomisk. På julaften kommer noen til å måtte velge mellom julegaver og julemiddag,. Noen må forklare barna at nissen av ulike årsaker ikke rakk innom i år heller. Noen kommer til å grue seg til første skoledag eller arbeidsdag etter jul og til å høre om andres flotte gaver og festligheter. 

Hvis jeg hadde vært programleder, noe radiokanalen kan være glad for at jeg ikke er, ville jeg sitert en nær venninne og bedt fyren få huet ut av sin egen rompe. Jeg ville oppfordret ham og andre sytepaver av begge kjønn om å glede seg over å ha familie og svigerfamilie, over å ha en sterk tradisjon for julemiddag og få oppleve en annen og like sterk tradisjon for julemiddag. Og hvis han synes det er så gudsjammerlig trist å ikke få den ekte julestemningen man bare får av lukten av stekt gris så går det sikkert an å unngå det hele og jobbe frivillig på julaften. Det er sikkert et arrangement i nærheten som trenger et par hjelpende hender. 

Og til slutt. Hjelp der du kan. Legg noe hyggelig i handlekurvene i butikkene, sjekk om det finnes innsamlingsaksjoner der du bor eller noen som trenger hjelp. Smil til mennesker du møter og vær glad for det du har.

Vårens kurs

Jeg synes alltid det er så få kurs om våren, men det er fordi sesongen blir oppstykka av vinterferie og påskeferie. I kombinasjon med årsmøtehelger i mars og et par bunadsmoduler og et par andre undervisningsoppdrag fører det til en tilsynelatende rolig vår. Men jeg tror jeg skal få tiden til å gå likevel:

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Dagtid 10 - 14. Oppstart mandag 30.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21 . Oppstart mandag 30.januar
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 24 timer, 8 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker husflidslag

 Kveldstid, 18 - 21. Oppstart tirsdag 7.februar

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 18 timer, 6 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke husflidslag 

Kveld og helg, 9. og 16.februar, 4. og 5.mars, 9. og 16.mars 

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.  

Stopping og lapping - Asker husflidslag

Lørdag 21.januar. Jeg tar meg av lappinga, Hanne stopper etter alle kunstens regler

Innføring i ullbroderi - Kristiansand husflidslag

27.- 29.januar.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Notodden husflidslag

11.- 12. februar, 10 - 16 begge dager.  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Bærum husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 15.mars. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Ullbroderi - del 2 - Asker husflidslag

15. - 16.april. 10 . 16 begge dager

Flere sting, flere sjatteringer. Hvis du kan litt om ullbroderi og har lyst til å lære litt mer er dette kurset perfekt.

Broder din egen bunad - ukeskurs Uke 27  Raulandsakademiet

På dette kurset får du individuell opplæring og kommer godt i gang med din egen bunad. Det tar tid å brodere bunad og du blir nok ikke ferdig på en uke. Målet er at du skal komme så pass langt at du kan fullføre prosjektet på egen hånd.

Jeg har rett og slett bare lenket til det enkeltes lokallag sin hjemmeside og kontaktinfo. Noen bruker kurskalender, andre legger ut på egen hjemmeside, og andre bruker stort sett sosiale medier. Hvis noe ser interessant ut og du har lyst til å melde deg på eller har spørsmål om kurset kan du sende en e-post til lokal studieleder. 

Høstens kurs

Det har vært en fin, allsidig og travel høst. Jeg har holdt kurs, gått på møter, ledet møter, hatt helg på ukurante tidspunkt som tirsdag formiddag og torsdag kveld og hatt fine stunder med familie, venner og hunden. Det hender jeg er sliten av å være på og være blid på kurs etter kurs, men jeg har bestemt at jeg kan være sliten etter kl 21 på mandager og i bilen hjem etter kurs. Selvsagt har det vært perioder hvor jeg virkelig skulle ønske at en av de som er innom profilen min på LinkedIn eller trykker liker på noe jeg legger ut i sosiale medier kunne ringt med et skikkelig spennende og stabilt jobbtilbud, ikke bare henvendelser om å sy om bunad etter svigermor( eller svigerfar).

Det går mye tid mellom kurs. Ikke bare til planlegging, men også til å forflytte seg. Det går kvelder og helger, for de fleste kan ikke gå på kurs på dagtid. Og hvis noen skal gå på kurs, ja så må noen holde kurs.

I høst har jeg holdt følgende kurs i ulike lokallag av Norges Husflidslag:

Bunadkurs, dagtid og kveldstid i Asker, dagtid i Eiker, kveldstid kombinert med helg i Bjerke ( Oslo), kurs over to helger i Lom.

Broderikurs kveldstid Asker og Bærum, helg Bærum og Raulandsakademiet, dagskurs Lillehammer.

I tillegg har jeg undervist i søm og tilpasning av kvinnebunad på den modulbaserte bunadopplæringa. 

I løpet av bunadkursene har følgende bunader blitt påbegynt, fullført eller jobbet videre med:

Aust-Telemark mannsbunad (3), Nordlands mannsbunad, Aust-Telemark båndstakk, beltestakk, Lundebybunad (2 ), Vest-Telemark mannsbunad, Hardangerbunad, Nordlandsbunad (3),  Hallingbunad (2), Oslobunad (2), Gudbrandsdal festbunad (3), Romeriksbunad, gammel Valdres, Lofotbunad (2), Sigdal-Eggedalbunad, Modumdrakt, mannsbunad fra Åmli og en gårdsbunad fra Lom. 

I tillegg: Karisjal fra Hølanda husflidslag, veske til Grafferbunad, skjorte til Grafferbunad, overføre mønster fra gammelt brodert forkle til råndastakk til nytt stoff, cape til Vestfoldbunad.

Denne uka legger jeg de siste bitene i puslespillet som er vårens kurskalender, med noen avstikkere til neste høst. Og så må jeg gjøre opp status over hvor lenge jeg skal fortsette å være reisende for bunad som jeg kaller det. 

Men motivasjonen er å se deltagere knekke broderikoden og brått brodere blad etter blad, legge sting i perfekt vinkel oppover og bortover og knapt nok ha tid til å pakke sammen på slutten av dagen. Motivasjonen er når deltagere kommer tilbake med nytt prosjekt, kurs etter kurs. Motivasjonen er som i går, da en av deltagerne tok på seg selvsydd mannsbunad fra Aust-Telemark. For noen år siden sendte han en e-post til Norges Husflidslag og spurte etter bunadkurs i Osloområdet. Etter noen kurs, et ubeleilig avbrudd under pandemien og mange timer med prikkesting iførte han seg i går skjorte, vets. knebukse og gråtrøye som han selv har brodert, applikert og montert. Nå gjenstår hosebånd, strømper og bukseseler og kurslærer var rørt og imponert over jevn innsats. Og selvsagt alle de andre som ikke bare går på kurs men som også jobber videre hjemme mellom kursdagene. Alle som tålmodig piller opp spilesømmer, syr sjattersøm om igjen ( og om igjen), prøver bunad på barn og barnebarn, stikker seg i fingeren og kjenner frustrasjonen stige men likevel jobber videre med bunad i sikte.

Alle disse utrolig fine og motiverte kursdeltagerne jeg har vært så heldig å få møte, hjelpe og inspirere opp gjennom femten år har betydd svært mye og gjør at jeg alltid gleder meg til ny sesong. 

 

  

Egen broderier

Grafferbunad, Ørskogbunad fra Sunnmøre, Gudbrandsdalen festbunad og Bolsøy 

hvem kan bruke bunad?

 

Har du sett de nye  bunadbildene til Norsk Flid Husfliden? 

Jeg ble skikkelig glad da jeg så de fine modellene med ulik etnisk bakgrunn. De speiler dagens samfunn og viser et bredere snitt av den norske befolkningen enn hva mange tidligere billedkampanjer har gjort. Dessverre er det ikke alle som er enige og det har kommet reaksjoner på bildene, både fra privatpersoner og et politisk parti. 

Jeg blir helt ute av meg når jeg møter slike holdninger og selv om jeg har mest lyst til å spyle brevene rett i do ( som jo er ganske tungvint fordi jeg da først må skrive ut e-postene) får de et svar som mer eller mindre lyder slik: 

Du stiller spørsmål ved bruken av en modell med innvandrerbakgrunn.  Det er trist å lese om en slik reaksjon på de nye bunadbildene fra Norsk Flid Husfliden. Jeg har sett flere av bildene og er svært glad for at Husfliden nå speiler det norske samfunnet gjennom en naturlig bruk av modeller med ulik etnisk bakgrunn.  17.mai i år innviet stortingspresident Masud Gharahkani sin bunad fra Eiker, og flere andre fremtredende nordmenn med innvandrerbakgrunn bærer bunad med stolthet og for å vise at de er en del av det norske fellesskapet. Norge er et sammensatt samfunn med mange etnisiteter, men håpet vårt er at vi skal leve i et trygt og godt samfunn uten rasisme.

Det er mye som er problematisk med slike holdninger og selv har jeg signert med navn, verv og med tilleggsopplysning om at jeg har svensk oldefar. Imidlertid virker det ikke som om det svenske innslaget er så plagsomt, og jeg lurer på om det er fordi det ikke synes? Svensker og nordmenn ser jo relativt like ut. En venninne som også er buandtilvirker har dansk far. Er dette en vederstyggelighet og burde hun skifte yrke for å ikke tråkke på den norske kulturarven?

Norge er ikke en øy eller en fjelldal som er avsondret fra resten av verden. Siden vi var befolket av vikinger har vi reist ut og kommet tilbake. Dette gjenspeiles i klesskikker, matvaner og også i DNA. Folkedraktene ble inspirert av europeisk mote. Broderiteknikken smøyg finner vi også i landene rundt Sahara og åttebladsrosa er like fin i Mexico som i Selbu. Vi pynter oss med silke fra Kina og bomull fra India, men helheten oppleves som norsk. 

Likevel går noen i harnisk hvis personen inni bunaden ikke ser ut slik  en tradisjonell nordmann så ut for hundre år siden og argumentasjonen minner mer om nazi-Tyskland anno 1940 enn Norge i dag.

Har vi virkelig ikke kommet lenger og hvor mange generasjoner skal det ta før et menneske er vurdert som ordentlig norsk og dermed kan tillates å iføre seg bunad?  Skal vi bo i et samfunn hvor mennesker med annen etnisitet kan bli spyttet etter på gata hvis de bærer bunad? Kan vi ikke heller glede oss når mennesker som har flyttet hit omfavner kulturen vår og bruker bunad, er det ikke det som er ønsket? 

Hva slags samfunn skal vi la barn og barnebarn vokse opp i? Og vel så viktig, hva slags samfunn vil vi selv være en del av? 

 

Jeg har hverken ku eller lyse krøller og blå øyne, men jeg bruker bunad likevel. 

Skulle jeg heller brukt en svensk folkedrakt? Eller flyttet til Malmø? 

Huskeliste når du kjøper brukt bunad

 

 

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbuand tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av rettmessig eier og at det ikke er tyvegods.

Rolige dager?

 Jaja. Jeg tror jo alltid at det skal bli så stille og rolig etter 17.mai. Jeg skal få god tid til å skrive de lange, velformulerte og vittige innleggene som skaper ettertanke og fokus på bevaring av kulturarv. I tillegg skal jeg  få fjernet pollen fra vinduer, gått lange turer og plukket med meg markblomster som danderes i lekre buketter i kule vaser. Jeg skal rydde klesskap og votteskuffer, planlegge sommerferie ( og deler av høsten). Jeg skal gå på kafe, lage velkomponerte middager og ja, you name it.

18.mai er nesten som 1.januar. Hvilket innebærer at svært få av de høyverdige planene blir gjennomført over tid. Derimot har jeg vært på Årsmøte i Kulturvernforbundet ( fantastisk helg i Trondheim ) sammen med mange spennende, engasjerte mennesker. Jeg har også vært på årsmøte i Frivillighet Norge, og selv om jeg ikke har en spesielt aktiv rolle på disse møtene skal det jo leses litt papir på forhånd. Et par digitale årsmøter har det også blitt, og planlegging av vårt eget landsmøte i Bergen neste helg. Legg til planlegging av et par svenneprøver, et formøte og enda flere papirer og e-poster som skal besvares( og tenkes på). 

Nå er det snart helg, og i kjent stil har jeg en ganske detaljert liste over saker og ting som skal og bør være i boks før fredag kl 16. Men jeg tror jammen jeg skal ta meg en kopp kaffe først og kose litt mer med Ebba før jeg setter i gang. 

Vil dere forresten ha en liten oppdatering på livet med Ebba? 

Ebba har vist seg å ha et sovehjerte av guds nåde. I tillegg er hun ung og sprek og blottet for nakkeskader, en kombinasjon som fører til diverse ukurante sovestillinger.  Og så har det faktisk blitt en liten bukett liljekonvall, nennsomt plukket for å ikke ta med røtter ( eller løkknoll eller hva det er der under jordskorpa).

Høstens kurskalender

Vårens kurssesong er historie. Fire bunadkurs, tre broderikurs, to bunadmoduler og en uke på en videregående skole. Det så plutselig så lite ute, men så var det to avlysninger på grunn av smitte og tre helger som ble brukt på årsmøter i fylkeshusflidslag.

I sommer har du muligheten til å ta med materialpakke og brodere din egen bunad på Hjerleid, og så er det ferie fram til slutten av august. Da er det ny kurssesong, og den ser ut til å bli både tettpakka og allsidig. 

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 22.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer, 9 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21  Oppstart mandag 22.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer, 10 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker Husflidslag 

Dagtid 10 - 14,  Oppstart onsdag 14.september
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke Husflidslag

Tre torsdagskvelder + en helg,20. og 27.oktober , 3.november og 11.- 13.november 18-21 kveldstid, 10 - 16 helgedagene

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.  

Broder din egen bunad - Lom husflidslag 

To helger, 23.- 25.september og 18.-20.november. Deltager skaffer materialpakke og broderer egen bunad.

Innføring i ullbroderi - Horten Husflidslag

Helgekurs 17. - 18.september 10 - 16

Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Bærum Husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 9.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Asker Husflidslag

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 14.september. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Ullbroderi - Bærum Husflidsforening

Helgekurs 26.- 27.november. Lørdag og søndag 10 - 16

Hvis du kan de grunnleggende stingene og vil fordype deg litt mer og lære enda flere sting er dette et fint kurs.

Ullbroderi - Raulandsakademiet

Langhelg 13.- 16.oktober. Her får vi tid til en god innføring i ullbroderi, litt påtegning og hvis du vil - hjelp til egne prosjekter 

Stopping og lapping - Asker Husflidslag 

Lørdag 1.oktober. Jeg tar meg av lappinga, Hanne stopper etter alle kunstens regler

I tillegg modul 6- søm og tilpasning av kvinnebunad 5.- 9.september, og så venter jeg på endelig beskjed om et siste broderikurs. 

PS. Lenkene er bare til de ulike hjemmesidene, ikke til lokallagenes kursoversikt. Alle nødvendige opplysninger og pris og sted og andre formaliteter får dere ved å kontakte aktuelt lokallag.

Sees vi til høsten?

Bunad dagen derpå

 

Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse i går, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
I dag er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Bunad - en glede som varer

 

Tenk så kjekt det er med bunad. Med litt stell og noen justeringer ved behov kan vi ta den på ved høytid etter høytid. Vi kan svinse og svanse i bryllup og barnedåp, på 17.mai og ved svennebrevutdelinger. Vi kan ta på bunad ved gallatilstelninger og på julemesse i husflidslaget. En hel, ren og vel tilpasset bunad er sjelden feil. Og tro du meg, om du valser inn på en pub så er en bunad en magisk måte å slippe både kø ved bardisk og for å slippe inn på dametoalettet. Bunaden er rett og slett utrolig anvendelig.

Og samme hvor ofte vi går med den er det ingen som løfter et øyebryn og sier den samme bunaden nå igjen? Aldri for mye hud, eller for kort skjørt som sklir opp, alltid ganske passende kledd og alltid noe å snakke om. For - alle snakker bunad. Enten vil de snakke om din, eller aller helst sin egen. Historiene, følelsene, hvem som har sydd, hvem som har eid. Hvem som skal overta.

Og så mye tid som du sparer på å slippe å gremmes over at du ikke har noe å ha på. Og penger. For selv om bunaden er kostbar å anskaffe så kan du tenke at dette er pentøy i mange mange år og da jevner det seg ut etter hvert. Du kan for eksempel bruke dette regnestykket:

Konfirmanten, 15 år,  får komplett bunad med sølv og sko til 40000,-

Etter noen år, la oss si syv, må bunaden syes ut. Det koster 4000. Så kommer en ny skjorte, denne gangen fint brodert og i lin, 9000. Nye sko, 2000. En ny omsøm til 40-årsdagen koster 4000. Capen er spleisegave fra familie og venner til 50-årsdagen, men vi tar den med i regnestykket - 10000,-.

Hittil har bunaden kostet 69000 og vår kunde gjør ikke mer med bunaden før hun fyller 70 år ( hun holder seg tydeligvis godt og går på yoga). Da har hun hatt bunaden i 55 år og hvis vi deler investeringen på antall år har pentøyet kostet 1254, kroner pr år. Hvis hun har brukt den to ganger årlig er hun festfin for 627 kroner pr gang og slipper i tillegg frustrasjonen over å ikke vite hva hun skal ha på. 

Og best av alt. Hvis hun har behandlet bunaden pent og har jenter i familien kan bunaden overlates til neste generasjon. 

Jeg vet at dette innebærer at man har mulighet til å betale grunnbeløpet. Her har jeg ikke tatt med muligheten for å kjøpe brukt, som jeg synes er en fornuftig løsning eller å sy hele eller deler av stasen selv. Mange kjøper over tid, følger med på tilbud på sølv og sko eller ønsker seg tilbehør i gave. Det finnes mange veier til å eie en bunad. Man kan også ha et aldeles glimrende liv uten bunad og få ting gjør meg tristere enn når det snakkes om et kollektivt press for at alle skal ha bunad. Slik kan vi ikke ha det. Å eie en bunad skal være et valg og en glede, ikke en plikt.

Når vi snakker om bunad

Høysesong for bunad er også høysesong for bunadoppslag i media.  Det ringer fra ulike redaksjoner og håpet er å balansere uttalelsene slik at man framstår faglig fundert men likevel hyggelig og inkluderende. 

La meg derfor begynne med en liten oppsummering av årets saker 

Bunad og hijab. Her føler jeg at diskusjonen handler mer om hijab enn om hijab i kombinasjon med bunad. Noen velger å gå med hijab. De skal selvsagt  kunne ta på seg bunad og føle seg fine uten å oppleve hat hverken på gata eller på facebook. 

Kjønnsnøytrale bunader. Her har jeg mer tro på åpenhet i samarbeid med den enkelte kunden og tilpasse etter den enkeltes ønsker og behov enn å lage en standardisert utgave.

Bunad og festdrakt. Noen synes bunad er kostbart, noen liker ikke bunad. Noen vil skape sitt eget. Hurra for dem, og sy av hjertens lyst. Det er morsomt og fint og viktig å få opp sygleden i den norske befolkningen. Spesielt fint er det når de to ikke blandes. Hold silkeskjorta av avlagte stuegardiner unna nordlandsbunaden. 

Og så, det jeg skulle ønske journalistene ringte om... For hva er viktig når vi snakker om , bruker og tilvirker bunad? Kort oppsummert - kunnskap. Kunnskap om metodene. teknikkene, timene og tradisjonene. Jeg skulle ønske en journalist satte seg ned og tok en grundig og nøktern gjennomgang av tiden det tar. Telte knuter i sjalet, så på de små korsstingene inni de små blomstene, sydd med hvitt på hvitt over tre tråder., tenkte over rynketrådene på stakken, foldene som fordeler vidden helt jevnt rundt en kropp. Jeg skulle ønske det kom en artikkel om hvor mange timer det tar å brodere borden til et hardangerforkle og hvor få av disse timene det egentlig betales for. For selv om summen du betaler for en bunad er høy er likevel timelønna forholdsvis lav. 

Kunnskapen om søm, broderi, nupereller og stiving av skaut må tas vare på. Det må også kunnskapen om å ta mål, tilpasse nye og eldre plagg, knytting av sløyfer og riktig bruk av tilbehør. Vi må oppmuntre neste generasjon til å utdanne seg innen tradisjonelle håndverksfag, men da må vi kunne gi dem en reell forventning om at de får en lønn de kan leve av. 

Vi  må ta vare på kunnskapen om hvorfor det er større valgfrihet for noen bunader og hvorfor noen bunader fremstår som relativt låst. Vi må få lov til å snakke om dette uten å bli oppfattet som bakstreversk bunadpoliti eller gledesløse regelryttere. Vi som jobber med bunad sitter med et faglig ansvar, vi har en fagkunnskap basert på utdannelse og erfaring. Hvis vi blir spurt om råd skal vi kunne gi gode råd basert på denne kunnskapen. 

Og vi må snakke om forskjellen på at du får bunad brodert og montert av bestemor og at samme jobben blir utført på en systue. Da tenker jeg ikke på kvaliteten som kan være lik, men jeg snakker om hva det koster. Bunader har i deler av landet vært en kjær konfirmasjonsgave, og mange har hatt stor og varig glede av å tilvirke bunad til et familiemedlem. I slike situasjoner er sjelden tidsbruk et tema og den eneste synlige utgiften er materialpakken og sølvet. Å få tilvirket en bunad på en systue må du derimot betale for. Du må betale for at et, for deg ukjent, menneske broderer, strikker, fletter, vever og monterer bunaden din. Dette tar tid og utgiftene øker. Det gjør at mange velger bort bunad fordi det er kostbart, og vi ender med diskusjoner om hvorfor bunad er dyrt. Bunad bør være for alle sier noen og påpeker at dette er en del av kulturarven vår.  Og ja. Bunad har blitt en del av folkesjela og kulturarven. Men det er ikke det samme som at alle må ha bunad. Du kan ha et aldeles strålende liv uten bunad. Det er heller ikke ensbetydende med at vi som tilvirker bunader skal gå ned i lønn for å gi enda flere muligheten til å anskaffe seg bunad. Når jeg ser eller får forespørsler om å montere billig fordi noen ønsker seg bunad blir jeg lei meg. Ikke fordi jeg ikke kan hjelpe eller fordi jeg mangler empati, men fordi forespørselen devaluerer min kunnskap og min arbeidstid. Hvis jeg går ned i pris går jeg ned i inntekt og det har jeg ikke råd til.

Vi trenger flere unge utøvere i bunadfaget. For å få det trenger vi diskusjoner om bunadens fremtid, som inkluderer hijab, kjønnsnøytrale bunader og sikkert mye vi ikke har tenkt på ennå. Men mest av alt trenger vi å ta vare på kunnskapen om hva en bunad er og at vår arbeidstid er like verdifull som tiden til en bilmekaniker eller en butikkansatt. 

Skulle jeg lagt ned nåla midt i broderiet og sagt at nå er timene jeg får betalt for brukt opp?

Bunad - sydd for å vare

 

Hun som tilpasset bunaden min da jeg skulle konfirmeres var ikke videre imponert. Jeg var liten og tynn og flatbrysta og hun fylte hendene med stoff og så dystert på fremtiden min.

Jeg ser ikke ut som en nykonfirmert brødfjøl lenger, og bunaden har blitt tilpasset en kropp i endring. Det er helt naturlig. Vi som var unge på åttitallet var tynne konfirmanter og de som konfirmeres nå er tynne konfirmanter. Derfor skal bunadene sys slik at de kan tilpasses. Hvis ikke det hadde vært mulig ville hele konseptet med bunad til konfirmasjonen vært

A. Ellevill sløsing 

B. strake veien til et liv i forsakelse.

eller en kombinasjon av begge, noe som heller ikke fører til utstrakt bunadsglede.

Opp gjennom årene har jeg sydd om mange bunader. Noen skal ut, andre skal inn, noen skal tilpasses ny generasjon. Alt dette er viktig og alle kunder skal møtes med respekt. Det å komme til et ukjent menneske som er utstyrt med målebånd og knappenåler kan være skremmende nok,. Når du i tillegg skal kle på deg en bunad som er altfor liten er det ikke alltid noen man ser fram til. Men - husk på dette:

Det er så enormt mye bedre å sy om en bunad enn å ha den hengende ubrukt i skapet. Og hvis du skulle gå ned i vekt og bunaden blir for vid, ja så går det an å sy den inn igjen.

Hvis du syr ut bunaden din 10 cm i livet tilsvarer det to konfeksjonsstørrelser, noe som antagelig også gjenspeiler seg på resten av garderoben din. For - hvor mange andre plagg fra tenårene smetter du fremdeles lekende lett på deg? Bortsett fra skjerf og øredobber?

Og så er det viktig å huske at om du har en bekjent, eller en slektning, som aaaldri har sydd ut bunaden sin en millimeter så er det unntaket. De aller, aller fleste endrer fasong i løpet av livet. Vi snakker bare ikke om det. Og pssst, la meg fortelle deg en hemmelighet - noen av de som aaaldri har sydd ut bunaden sin burde faktisk gjort det.

Jeg skal bruke bunad på tirsdag, men jeg er ikke sikker på hvilken jeg skal velge.

 Den ene er litt trang og den andre er litt vid. 

Men om det blir bunad så blir det den som er litt for vid. Livet er for kort til å gå i vonde klær.

Og ut kjøpe bunadsko?

 

Bunadbruk og bunadglede er viktig. Da må vi ha bunader som sitter godt, belter som ikke strammer, understakker under kløende ull og sko som hverken kipper eller klemmer. Særlig det siste er viktig. Det er ikke spesielt sats å hverken gå av seg skoene i 17.maitoget eller å få en stadig mer gnagende følelse av av hæler og tær blir omgjort ttil vannblemmer.

Her er derfor mine gode råd for deg som skal investere i nye bunadsko:

1. Kjøp sko som passer. Mange av oss bruker bunad ( og bunadsko) såpass sjelden at vi ikke rekker å gå ut skoene. Derfor er det viktig at skoene sitter godt med en gang. Ikke tenk at de slutter å klemme etter at du har brukt de et visst antall ganger. Hvem vet , kanskje er ikke den dagen før i 2025. Det er lenge til...

2. Prøv sko med den strømpetypen du skal ha i skoene. Dette gjelder særlig menn med håndstrikkede strømper som fyller mer enn tynne svarte sokker.

3. Ikke kjøp sko med høyere hæler enn du er vant til å bruke. Dette gjelder særlig konfirmanter som har levd lykkelig i Converse og joggesko. Dere trenger ikke bunadskoene med høyest hæl, dere trenger sko dere kan gå i en hel dag.

4. Hvis den håpefulle skal gå i et 17.mai-tog som dekker en anselig distanse, vurdere pene svarte sko som sitter godt på foten. Av bitter erfaring vet jeg at når den søte lille har travet og gått med kippende bunadsko glemmer h*n at det var skoene det var noe galt med og husker bare at det var noe galt med bunaden. Resultat - bunadboikott. Noen ganger er det viktigere å være god mor enn bunadhysteriker ( ganske ofte ved nærmere ettertanke).

5. Ikke heng den unødig opp i mønsteret på spennende. Det er omtrent halvannen meter fra skoene til halssølja. Ingen legger merke til om snirklingene ikke stemmer overens.

6. Om du skulle befinne deg i kirken eller andre høytidelige steder og kjenner skoene klemme - ikke ta dem av. Virkelig, alvorlig ment - ikke ta dem av. Det tar måneder og år å få trange sko på igjen uten skohorn og du kan risikere å luske ut med nedtråkkede hælkapper og sterkt redusert selvfølelse ( eller på sokkelesten)

Og forresten, det er loppemarkedsesong. Husk at bunadsko til barn sjelden rekker å bli slitt. Da de søte små var små,  hadde føtter som ikke var utvokst og byttet sko hvert år hadde bunadskoene en snittpris på femten kroner paret. Vi har lånt, lånt bort og sendt videre i systemet. 

Bunadbruk skal ikke innebære at du drømmer om tøflene de siste timene, eller at du ender opp som på bildet under. 

Og selvsagt - gå ut skoene på forhånd. Bruk dem mens du henter avisa, mens du stryker bunadskjorta, ta dem på og vift med tærne mens du ser tv. Kort sagt - gå dem ut.

cash og kultur

Når jeg deler mine frustrasjoner om kunder som er tidsoptimister på mine vegne, glade prutere eller på andre måter fremstår som lett plagsomme, så er ikke meningen å henge ut disse menneskene. Jeg skriver ikke for å latterliggjøre noen, og håpet er at ingen skal dette over et blogginnlegg, kjenne seg igjen og bli lei seg.  Vanligvis er situasjonen lett omskrevet, en fotpleier kan være en frisør, en tante en bestemor og så videre. Det som på bloggen skjedde forrige uke kan ha skjedd i fjor, eller for en måned siden. 

Det jeg ønsker er å fokusere på hvor liten forståelse mange har om hvor lang tid en arbeidsoperasjon tar. Vi har mistet nærheten til håndverket og kanskje dermed også noe av respekten for håndverk og håndverker.

Vi ler rått og deler historier om rørleggere som kommer etter avtalt tid, uten å tenke på at den forrige jobben kanskje tok lenger tid enn planlagt. Vi irriterer oss når vi må sitte hjemme og vente på en elektriker som ligger etter skjema, uten å tenke på å ytre oss tilsvarende hvis vi blir sittende en halvtime over tiden på legekontoret. Vi forhandler friskt på pris på bunader og synes stoff er dyrt, men betaler gladelig for å farge og stripe hår, Jeg har kunder med vesker som koster mer enn hva jeg får for å brodere en nordlandsbunad, og en vinkjenner jeg kjenner kan betale en middels sølje for en riktig fin årgang i skapet.

Jeg lurer på hvordan vi skal kunne snu dette. Hvordan skal vi få en økt forståelse for at håndverk og norsk kulturarv er like verdifullt som importerte luksusvarer? Hvordan skal vi få kommende generasjoner til å velge tradisjonelle håndverksfag og ikke minst - hvordan skal vi får de til å bli i fagene. Hvordan skal vi få potensielle kunder til å forstå at smøygbroderte skjorter fra Telemark er minst like heftig og har en vel så varig verdi som et skjerf fra et motehus i Paris? Hvordan skal vi klare å bevare gleden over håndverket som ivaretas på hobbybasis og likevel løfte det samme håndverket og den samme kunnskapen opp på et velfortjent prisnivå slik at yrkesutøvere kan leve godt av det de helst vil jobbe med? Er det mulig å øke prisene slik at noen kan ha bunadbrodering som fulltidsgeskjeft, uten andre inntektskilder ved siden av?

Og du - det blir ikke mer attraktivt å gjøre jobben selv om du er villig til å betale svart. Tiden er den samme og seriøse håndverkere tar ikke svart betalt. Vi tar heller ikke betalt i vin.

lille ville

 Jeg sørget forferdelig over Laika og tanken på en ny hund var ikke i tankene mine.

Ofte når jeg stod på kjøkkenet og ordnet med noe ventet jeg på den velkjente reaksjonen: klask ut av senga oppe, spinne bortover gulvet, bumpetibump ned trappa, spinne gjennom gangen og inn på kjøkkenet og velte over på rygg med fire labber slapt ut til siden og et forventningsfullt glimt i øyet. Huset var tomt og jeg kunne ikke forestille meg at en ny hund ville hjelpe. Erstatte Laika liksom, det gikk jo ikke.

Så innså jeg at jeg brukte veldig mye tid på å se på hundeannonser på Finn. Både valp og omplassering, og lenge helte jeg mot en omplasseringshund. Tanken på valpetid og valpetenner fristet ikke. 

Men så begynte vi å snakke om dette med hund. Skal, skal ikke, valp eller omplassert. Og ja. kort oppsummert så er vi nå lykkelige, stedbundne eiere av verdens aller fineste lille Jack Russelltispe. Navnediskusjonen var lang og springende, og jeg så for meg at vi kom til å ende med å døpe henne Yoko Ono. Heldigvis unngikk vi det og selv om hun ikke helt har skjønt det selv så heter hun Ebba.

Laika hadde sin egen kategori her, lystige Laika. Jeg vet ikke om Ebba får samme plass her og om hun kommer til å blogge med påholden labb, men hun kommer nok til å svinse innom nå og da. Dere skal heller ikke se bort fra at det kommer et bilde eller flere av den lille vennen, men for tiden er det rett og slett utfordrende å fotografere henne der hun svinser rundt. Jeg har tatt ( og slettet) en skog av bilder av haletipper og snuter, men hel hund med blikkontakt får vente.

Bare en liiiten jobb

Det er den tiden på året...den tiden hvor telefonen plinger jevnt og trutt,med tekstmeldinger, eposter, meldinger på facebook og selvsagt - telefoner:

Stemme i andre enden: hei er det Fru Storlien? Jeg heter så&så og jeg har hørt at du syr ut bunad. Du har faktisk sydd ut bunaden til fotpleieren til min svigermor og nå lurte jeg på om du har anledning til å sy ut min bunad? Ja, det er ikke så mye og sånn jeg ser det er det ikke noen stor jobb. Det er jo sånn at jeg hadde tenkt å gå ned de her kiloene men det har jeg jo ikke gjort da, hehe. Og nå er det ikke lenge til jeg skal bruke den og da tenkte jeg at siden fotpleieren til svigermor var fornøyd og gav meg nummeret ditt så kan kanskje du hjelpe meg. Som sagt, det er ikke mye. Jeg tror ikke det er snakk om mer enn fem-seks centimeter. kanskje syv.
Fru Storlien: Nja, ja, jeg har en del jobb. Egentlig så er det fullbooket og vel så det altså. Er det 17.mai som gjelder eller?
Stemmen: Hva? Nei, erru gærn. Da hadde det jo vært håp. Nei, det er konfirmasjon om ti dager. Men som sagt, det er ikke noen stor jobb altså. Det er bare litt i livet.

Dette  skal ikke handle om overoptimistiske stemmer i telefonen. Blide telefonstemmer er hyggelig, og noe av det man lever av. Dessuten, de fleste av oss har vel tatt en telefon eller tre og forhørt seg om noe man strengt tatt vet ikke er realistisk...

Nei, det skal handle om hva som skjer når en bunad skal syes ut: 

For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i en som er sydd sammen i livet, altså ikke stakk og liv hver for seg. 

Aller først sjekker vi at det er nok stoff i sidene til at vi slipper å skjøte inn et ekstra stykke stoff. Det er vanlig å ha relativt generøse sømmonn i sidene når man syr til konfirmant ettersom konfirmanter ikke alltid ser ut som konfirmanter resten av livet. 

La oss si at det er nok stoff i livet. Fint. Da spretter vi fra hverandre liv og stakk. Kanskje er det linning på stakken. Da må vi se om det  ( forhåpentligvis) ligger litt ekstra stoff der også. Hvis ikke må vi skjøte. Eller sy ny. Hvis dette er en bunad som bruker belte så kan du skjøte midt bak, eller der stakken overlapper midt foran. Det er ikke veldig fint å bare sette inn en stoffbit i en kvalitet som nesten ligner et vilkårlig sted.

Og så var det stakken. For det er ikke bare å sy ut litt i livet. For hva skjer om du syr ut livet ti centimeter og så gjør du ikke noe som helst med stakken? Jepp, det blir masse rynker og rusk når du syr sammen igjen og så er alt nøyaktig like stramt på midten. Type ilter veps...

Derfor; stakken må ut. Kanskje må du ta ut alle folder, stryke ut alle bretter og gjøre alt på nytt. Eller slippe opp rynkene litt? Det du ikke kan, er å fjerne foldene i sidene. da får du et glatt stykke i hver side og så ser du ihvertfall ikke smalere ut...Vidden fordeles jevnt rundt det hele.

Og så, når stakken og livet er sydd ut like mange centimeter kan det hele syes sammen. Og om du har sydd ut mye ( mer enn ti centimeter ) så må du kanskje justere livlinjen ( påsyingslinjen altså). Kundens egen livlinje får kunden ta ansvar for selv. Da er det kjekt å prøve. Og å ha tid til eventuelle justeringer. I tillegg kan du jo være så heldig ( eller noe lignende) at kunden har gått ned eller lagt på seg siden sist.

Og, la du merke til at jeg nevnte noe om bunader med belte? Hvis du syr ut bunaden er det ganske opplagt at beltet også må ut...Så om den som syr ut bunaden din spør om dette så er det ikke bare fordi h*n er hippen på mer jobb eller gjerne vil selge deg et par sølvstøler. Det ligger også et lite snev av omtanke der, for ditt fremtidige inntak av mat og oksygen mens du er iført bunad.

Og til slutt: de søteste damene er de som fortvilet betror meg at det er mer enn nok stoff som kan syes ut i livet men det er ikke noe å sy ut i stakken for der er det bare halvannen centimeter sømmonn i hver side. 

Til dere: Det har seg slik at de fleste stakker består av to stykker stoff ( to høyder) og vidden er konstant uavhengig av om du er en smal konfirmant eller en valkyrie av episke dimensjoner. Livvidden reguleres ved hvor mye stoff vi dytter inn i hver fold. Jo tynnere du er jo dypere folder har du. Og når vi syr ut finstasen så slipper vi ut foldene, litt, bittelitt eller masse. 

Og nei, det har ikke mye å si om det skal syes ut fire eller fjorten centimeter. Jobben er den samme. 

PS.

Denne teksten ble første gang publisert i 2013, men den er like aktuell i år ( som alle andre år) Og du, bare et tips - jeg er ikke evig optimist. Hvis telefonen ringer lørdag kveld er min første tanke at noe har skjedd med en av mine nære og kjære og ikke at du nettopp har oppdaget at bunaden er for liten. Vent gjerne med slike telefoner til normal arbeidstid.

hvem eier bunadene våre

 

En gang iblant dukker temaet opp, på facebook, på kurs, i diskusjoner rundt et kaffebord; om jeg vet hvordan man får tak i mønster til bunad. Vedkommende har stoff eller liker ikke stoffet som bruke si bunaden og trenger derfor selve mønsteret, og lurer på om jeg vet noe om veien videre.

Jeg kan jo ikke gjøre stort annet enn å si som sant er at det sjelden selges rene klippemønster til bunader og i de tilfeller hvor slike mønster selges  er det som en del av en komplett materialpakke. Mitt beste råd er å ta kontakt med forhandler av den aktuelle bunaden. 

Svaret kommer vanligvis prompte - hvorfor noen skal sitte på slike mønster som tilhører allmennheten, og hvordan skal folket ta bunadene tilbake. Og ja, det kan man jo spørre om...og her skal jeg prøve å gi et svar:

I dag har vi omtrent 400 ulike bunader i Norge, hver og en med sin egen historie og sine egne tradisjoner. Noen er direkte kopier av tidligere tiders hverdagsklær, andre har et mer fantasifullt opphav. Det kan være vanskelig å se noen fellestrekk, men en ting har alle felles - det at de finnes kan vi takke noen ildsjeler for. Noen har jobbet gratis, andre har hatt dette som lønnet arbeid. Men uansett, noen har gjort jobben og fortjener honnør for timene de har lagt ned.

Ingen av de bunadene vi brukes i dag er basert på snittmønster som ble solgt, eller sirkulerte fritt,i en eller flere daler for 150 år siden. For det første fordi det ikke fantes snittmønster, det som skulle klippes ble stort sett klippet av skreddere. I de tilfeller hvor slike plagg har dannet grunnlag for dagens bunad har kanskje mange like plagg blitt sammenlignet og et ( eller et par ) er valgt som utgangspunkt. Dette plagget igjen er målt og snittet tilpasset dagens kropper ettersom vi jevnt over er litt høyere nå enn for noen generasjoner siden. Stoff skal velges, stakkelengder og antall hekter skal kvalitetssikres basert på kunnskap om tidligere tiders tradisjoner. Dette tar tid, og all denne informasjonen må samles inn ettersom det ikke finnes en egen lærebok eller en oppskrift.

For det andre så har mange bunader en mer allsidig bakgrunn som gjør at de faktisk ikke kan defineres som allemannseie som enkelte pengegriske aktører har tusket til seg.  Her har man kanskje latt seg inspirere av en rosemaling, en brodert lue eller et importert silkebånd. Kort sagt, utgangspunktet er variabelt, og resultatet vil gjenspeile både tiden hvor bunaden ble konstruert, tilgjengelighet på materialer og formgiverens smak. 

Noen bunader er utarbeidet av enkeltpersoner med et sterkt engasjement, stor kunnskap og imponerende vilje til å bruke mange timer på arbeidet med å fremstille en komplett bunad. Her snakker vi om fordypning i eldre materiale, utarbeidelse av broderiplansjer til bunad og skjorte, utvikling av prototyper for bunad, skjorte, sølv og annet tilbehør.

Andre bunader er utarbeidet på samme måte, men av en nemnd bestående av flere fagfolk. Selv om disse nemndene ikke får det samme personlige eierskapet til bunaden som en privatperson vil de også føle ansvar for arbeidet de har lagt ned, de vil etterstrebe å bevare bunadens utseende gjennom å opprettholde retningslinjer for søm og utforming, de vil ivareta materialkunnskap og aktivt søke å finne nye forhandlere hvis en eller flere produsenter legger ned virksomheten. 

Det er lett å tenke at det vi i dag kaller bunader er rene kopier av tidligere generasjoners klær, enten hverdagsantrekk eller høytidsklær, men det stemmer ikke. Det ligger arbeid bak, og mye av dette arbeidet pågår fremdeles i form av kvalitetssikring. Dette er en viktig prosess, for noen må vite hvilke veverier som kan fremstille stoff, hvor man får riktig renningsgarn, broderitråd og fargekoder. Noen må vite hvem som kan kontaktes når den ene leverandøren legger ned, og oppmuntre eksisterende leverandører til å utvide sitt varesortiment, Alt dette tar tid og krever stor kunnskap om en omskiftende bransje og det medfører at vi trenger mennesker som ivaretar bunadens utseende.

Her finner du tre detaljbilder av bunader fra Gudbrandsdalen:

Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen, utarbeidet av Den Norske Husflidsforening i Oslo på begynnelsen av femtitallet. Basert på stakk tilhørende Norsk Folkemuseum. Stakkestoffet er annerledes, broderiene avviker noen fra originalen. 

Gudbrandsdalen festbunad utarbeidet av Aksel Valdemar Johannesen og kona Anna i 1922. 

Grønt liv, blå stakk med silkebord nederst. Broderiene er inspirert av samme stakk på Folkemuseet.

Aksel Valdemar og Anna etablerte Heimen Teiknestove i Oslo, som ble overtatt av Hulda Garborg og som dannet utgangspunkt for Heimen Husfliden som i dag forhandler denne bunaden.

Gudbrandsdalen festbunad slik den er mest vanlig i dag, på svart eller blå ull, samme stoffkvalitet i stakk og liv. Denne er en videreføring av bunaden på forrige bilde og tilpasset motebildet på slutten av tyvetallet hvor samme farge i hele bunaden ble ansett som det beste alternativet. Denne modellen forhandles av Heimen Husfliden Oslo og Husfliden Lillehammer og Gjøvik

Ingen av disse tre bunadene hadde eksistert i dag hvis ikke noen hadde

- levert inn et gammelt plagg til museet

- stelt plagget og stilt det ut

- tatt turen til museet, sett plagget og ønskes å bruke det som utgangspunkt

- lagt ned tid og penger i det vi i dag kaller produktutvikling

- markedsført det ferdige produktet

- ivaretatt arbeidet med å bevare bunadens utseende ved å finne nye leverandører

- laget nye plansjer når de gamle blir utslitt

- oppdatert sømforklaringer

Dette er et eksempel ( eller rettere sagt et tredelt eksempel) og som dere ser er det mer enn en person involvert i denne prosessen. Jeg er ganske sikker på at ingen av disse bunadene ville hatt dette utseendet hvis det var mulig for alle interesserte å tegne på selv, velge farger og skaffe materialer og jeg er ganske sikker på at bunadene ville endt mer som private plagg og mindre som plagg med en bestemt tilhørighet.

Selvsagt heier jeg på deling og samarbeid, men jeg synes også at de som legger ned tid og omtanke i  arbeidet sitt bør få noe igjen for det. 

Innlegget er opprinnelig fra 2017, men er like aktuelt i dag. Noen synes sikkert jeg sparker inn åpne dører når jeg blogger om dette temaet her hvor jeg stort sett bare når ut til lesere som er forholdsvis enige med meg. Jeg fortsetter likevel å skrive om temaer som opptar meg og så håper jeg selvsagt at det innimellom detter innom nye lesere som kan få en aha-opplevelse.