Hvem skal betale?

Forespørsel på messenger: Om jeg vet om bunadkurs i et navngitt område av Norge. Jeg svarer, tipser om å kontakte lokalt husflidslag og gir noen navn. Rett etter plinger responsen inn. Ikke en takk, men om jeg vet hvor hun kan få kjøpt billigere bunadpakker.

E-post om noe av det samme, eller hva en bestemt draktdel heter, hvem som kan hjelpe, hvem som forhandler?  Tekstmeldinger fra hyggelige elever som trenger en fagperson å snakke med, en som kan stille på intervju. Gjerne i Oslo. Studenter som skal skrive oppgaver og trenger en å snakke med. Bare noen timer, kanskje en dag.  Har du tid? Gjerne denne uka ( med smilefjes )

Jeg synes det er utrolig vanskelig å si nei og er utrolig redd for å bli oppfattet som lite hjelpsom. Men jeg er selvstendig næringsdrivende og hver time jeg gir til helt fremmede mennesker slik at de kan skrive en bedre oppgave, finne et billig forhandler eller slippe å sitte på google selv er tapt arbeidsfortjeneste. 

Om jeg skulle svart godt, utfyllende og hyggelig hver gang ville jeg brukt en arbeidsdag i uka. Timer jeg ikke får betalt for, og besvarelser jeg veldig ofte ikke får så mye som et ørlite takk for i retur. 

Men. Hva gjør man? Hvor mye kan jeg si nei til og hvor mye kan du, hvis du kontakter et fremmed menneske, forvente å få tilbake? 

Og ja. Jeg gleder meg helt hemningsløst til juleferie og til å være avkoblet, utilgjengelig og småkakemett 24/7.