Romjul

Romjula ble roligere enn planlagt ettersom enkelte i huset har vært det vi på godt norsk kaller krimsjuke. Her har det vært hosting og harking og ukritisk inntak av fjernsynsunderholdning. Total avslapning altså.

Og vips var det nyttårsaften. 2017 går snart over i historien og vi tar fatt på 2018 med stor optimisme. Et av mine mål for året er bruke duk på spisebordet mye oftere,



Et annet mål for 2018 er å venne seg til at han som akkurat har fylt 19 år flytter ut om noen få dager.
Og i den anledning har jeg bare en ting å si - may the force be with you.



( og så må jeg begynne å oppdatere enhetene mine selv...huff ). Har dere forresten sett de hysteriske filmsnuttene om sønnen som kommer hjem til jul og må hjelpe foreldrene med å installere og oppdatere? De var kjempemorsomme helt til en vennlig sjel kommenterte at det er slik det foregår her i huset...For å si det som det er - jeg eier ikke teknisk stolthet.

God jul

Jeg ønsker dere en fredelig julehelg

Dagen før dagen

     

Jeg stryker duker og løpere, gleder meg til å fylle julestrømper og gleder meg over at det snart er juleferie. Den lilla engleduken, som strengt tatt er en adventsduk, ble ferdig i går og skal få være en del av årets julepynt ( etter at jeg har faldet den).

       

Juletekstilene er stort sett mine, brodert fra barneskolen og fram til i dag ( bokstavelig talt). 

   

Og så skal vi vaske gulvet ( igjen), og pynte litt mer og så er det jul.

Dette er lille julaften for meg, de siste stresskjøpene, pynting, lage en dessert eller to, få på plass treet og så sitte i sofaen i kveld og bare ha fri.

Godt nytt kursår

Jeg har vel nevnt dette før, at jeg skulle lage et innlegg med vårens kurs? Nå er det klart, jeg har ventet på de siste lenkene  slik at det er lettere for dere å lese mer, få all nødvendig informasjon og kanskje melde dere på. Samtidig som jeg her skriver om mine kurs ( huff, føler meg som en sånn skrikete femåring som hopper opp og ned og vil at noen skal komme og leke) synes jeg dere skal ta dere tid til å lese om de andre kursene disse arrangørene skal holde. Jeg lover dere,  det er så mye  smått, smalt og spennende man kan lære. 

 

Øverst: fri fantasi til venstre, kvinnebunad fra Gudbrandsdalen til høyre

Nederst, fri fantasi til venstre , gammel Valdresbunad til høyre.

Bunad, søm og broderi

Her syr du det du vil, utenom fantasibunader, så sant du har materialpakke med enten ferdig klippede deler eller godt klippemønster og sømforklaring / broderiplansjer.

Asker Husflidslag:

Mandager 10 -14, oppstart 29.januar, siste gang 23.april. Ikke kurs i vinter - og påskeferie og ikke 16.april. Totalt ni ganger. Her må du regne med litt hjemmearbeid mellom kursdagene, men dere jobber i eget tempo ( selv om jeg liker å ha en plan slik at vi blir ferdige i tide)

Mandager 18-21, oppstart 22.januar, siste gang 23.april. Ikke kurs i vinter - og påskeferie og ikke 16.april. Totalt ti ganger. Her må du regne med litt hjemmearbeid mellom kursdagene, men dere jobber i eget tempo ( selv om jeg liker å ha en plan slik at vi blir ferdige i tide)

Disse to kursene er identiske, bortsett fra at det ene er på dagtid og det andre på kveldstid. Du må melde deg på enten det ene eller det andre, det er ikke anledning til å gå litt på det ene og litt på det andre.

Litt annerledes er neste kurs, som er et helgekurs:

Frogner Husflidslag, Oslo

16. - 18.februar, fredag 18-20, lørdag og søndag 10 - 16

Det blir jo ikke bunad på en helg, men du får en god mulighet til å komme godt i gang med et prosjekt eller kanskje komme videre med noe du har lagt bort. Dette er et fint kurs for dere som jobber selvstendig men trenger en vennlig liten dytt. 

På disse kursene er det et fint spenn i hva deltakerne jobber med. Noen broderer, andre monterer. Det har også vært deltakere som har sydd om bunad, og det blir sydd både til mann og kvinne. Det er sjelden flere av samme bunad, og det gir godt arbeidsmiljø og mye lærdom for de interesserte. 

Broderi

Introduksjon til ullbroderi

Asker Husflidslag, 10.- 11.mars. 10-16 begge dager

Her går vi gjennom de broderistingene  og -teknikkene som er vanligst på bunadene. Kurslærer har med påtegnede materialer som vi jobber med.

Introduksjon til ullbroderi

Handverksveka i Vågå, 25.  29.juni

Her går vi gjennom de broderistingene  og -teknikkene som er vanligst på bunadene. Kurslærer har med påtegnede materialer som vi jobber med.  

I år arrangeres forresten Handverksveka på Gjendesheim, midt i hjertet av Jotunheimen. 

Introduksjon til ullbroderi og påtegning

Raulandsakademiet, 02.- 5.juli,  og 1.- 4.november.

Her skal vi også gjennom de vanligste sting og teknikker, og jeg har med påtegnede materialpakker. I tillegg får kursdeltaker en innføring i påtegning av mønster til broderi. 

Brodering av egen bunad

Raulandsakademiet, 05.- 8.juli

Her jobber kursdeltaker med egen materialpakke, og får råd og tips underveis. Jeg har med små prøvelapper som dere kan øve på, men fokus er at dere skal komme godt i gang med eget arbeid slik at dere kan fortsette på egenhånd etter kurset.

Rogalandsbunad

Som dere ser har jeg ikke satt opp prisene på de ulike kursene. All informasjon om dette, eventuelle rabatter for medlemmer i husflidslag og andre ordninger finner dere ved å klikke dere inn på lenken  der dato for hvert enkelt kurs står. Påmelding går direkte til kursarrangør, men jeg kan svare på spørsmål om kursets innhold, hva du ønsker å jobbe med og hvor du kan få tak i materialer.

Årsaken til at jeg ikke har kurs mandag 16.april er at jeg da er på Raulandsakademiet og underviser på den modulbaserte bunadopplæringa, Modul 3 - sting og broderi.

Den finner dere mer informasjon om her. Dette er et fint tilbud til dere som ønsker å fordype dere i bunadtilvirkerfaget, og gjennom seks moduler får dere en grunnleggende innføring i diverse felt innen faget. Jeg er så heldig at jeg får spre mitt glade budskap på modul 3, sting og broderi og modul 6- søm og tilpasning av kvinnebunad. Disse modulene skal jeg også undervise på til høsten, men de endelige datoene er ikke lagt ut. 

Det ser faktisk ikke så mye ut, når jeg ser oversikten tenker jeg at jeg nok kunne hatt et helgekurs til, f.eks i ullbroderi. Slikt er ikke alltid så lett å vite, jeg får noen forespørsler om kurs og eg sender noen forslag til lokale husflidslag jeg har holdt kurs i tidligere. Noen ganger får jeg rask tilbakemelding, andre ganger skal lokallaget ha flere brikker på plass før de kan svare. Noen ganger får jeg ja på alle forslag og alle kurs blir fulltegnet, andre ganger blir kurs avlyst grunnet få påmeldte. 

Jaja, men altså, om det sitter noen ivrige eller blivende brodøser der ute og tenker at hey- et helgekurs i ullbroderi hadde vært stas - send meg et pip da vel. 

Ørskogbunad fra Sunnmøre

montering av pepperkakehus

Har du, som meg, stått med et vaklevorent pepperkakehus, svidde fingre og smeltet og deretter stivnet sukker over kjøkkenbenken? Har du, som meg, sverget at dette aldri mer skal skje? Aldri mer pepperkakehus, brent sukker og såre fingertupper?

For noen år siden ringte en tante og gav meg følgende geniale råd: dropp sukkeret og bruk Smørbukk-karameller:

Halvsmelt karameller til tyktflytende og seig konsistens i stekepanne. Dypp enkelt og greit det som skal festes i massen og klem sidene sammen. Fordelen er at det ikke spruter, og hvis massen stivner kan du fort smelte den på nytt.
Og når du har satt sammen to vegger vil det magiske skje:

Karamellene blir karameller igjen, huset er supersolid, muligheten for brannsår er kraftig redusert og det som blir til overs smaker mye bedre enn svidd sukker.

Og forresten, hvis du,  som meg, ikke har de voldsomme ambisjonene om arkitektoniske mesterverk og heller går for et flatpakket ferdighus...kjøp to. Det vil alltid være minst en smadret del og innen du kommer tilbake til butikken er de garantert utsolgt.

Bilder fra fjorårets pepperkakehuspynting... Formene til de små husene kjøpte jeg på orkestertur til Tyskland for noen år siden og har blitt en hyggelig del av julepynten ( nei,nei, jeg var var i foreldregruppa, jeg spiller bare lotto og knapt nok det).

Byggesettet er fra en eller annen matbutikk og var for en gangs skyld skadefritt.

Og dere - ha en fin adventstid!

Flettet julekurv

For noen år siden måtte jeg med skam erkjenne at et og annet av barnelærdommen hadde gått tapt, og jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på hvordan jeg for noen decennier siden flettet julekurver.

At jeg lærte dette i tide til å innvie tolv ivrige unger i kunsten skyldes to ting:

1. Jeg måtte, rett og slett

og 

2. En tålmodig Høvding med god hukommelse

Kanskje aller mest punkt 2...

Men, det jeg savnet i min jakt på flettede julekurver var en aldri så liten trinnvis forklaring, for oss som ikke har svennebrev som kurvmakere eller er intenst inne i tradisjonell julepynt. 

Og med dette i bakhodet, en kombinasjon av det jeg savnet og det jeg ikke skjønte på egen hånd har jeg satt sammen en liten guide:

1. Lag en mal. Det viktige her er at avstanden fra C til D er like stor, eller helst et par millimeter større enn avstand A til B. Hvis det er omvendt har du ikke mulighet for å trykke den ene delen inn i den andre og du ender opp med en julekurv som sårt trenger en runde under strykejernet ( anbefales forøvrig ikke).

2. Klipp to deler, mot brett i papiret.

3. Begynn fletting. Over, under, sjekk at baksiden blir lik forsiden og at kurven kan åpnes. Hvis noe ser galt ut; begynn på nytt.

4. Jo flere hakk/åpninger du klipper innover jo flere fletninger får du. Et tips kan være å begynne i det små og øke ambisjonsnivået etterhvert.

5. Det er alltid litt fiklete å få den siste remsa gjennom. Og det kan føles som om den bare svever fritt uten å holde de to delene sammen. Ta det helt med ro, når naboen smetter på plass sitter kurva som et skudd og du kan begynne på neste!

Denne stakkaren mangler hank.
Hanken bør være såpass lang at du fint får festet kurva på en grein på juletreet, og passe tykk. Og ja, det er sikkert dumt å si passe tykk, men det er ikke fint med en kjempebred hank på en liten kurv, og en trådtynn hank på en solid kurv ser ikke alltid særlig tillitvekkende ut heller.

hanken festes på innsiden, bruk limstift eller en liten bit med tape.

Det er noen år siden sist jeg kjøpte glanspapir, og derfor var det litt spennende å se på utvalget. Dere vet; skiftende tider, skiftende trender.
Det gjelder tydeligvis ikke glanspapir. Det var nøyaktig de samme fargene som før. Men om du ikke lar deg imponere over fargeutvalget kan du selvsagt bruke annet papir, eller filt. Eller bånd? Hva med never?
Metervare går også an, men da bør du stive opp stoffets vrangside slik at det ikke frynser seg fullstendig opp.

PS.

Innlegget er resirkulert, det har blitt brukt  i desember 2012.

bakedag

      

  

Jeg ligger etter skjema, men trøster meg med at jeg lå enda lenger etter i dag tidlig.
 Nå har jeg  ihvertfall to slag ferdig og nyvaska kjøkkengardiner. 
Vi når sjelden syv slag, og aldri de magiske tolv, men vi baker litt etter tradisjoner og litt etter hva vi har lyst på. I år skal vi, i tillegg til ekeblader og pepperkaker, ha brune pinner og sjakkruter. Dessuten vil jeg lage marsipan og brente mandler. Og et par kaker, og noen gode rundstykker. Jo, jeg tror jeg skal holde meg på kjøkkenet neste helg.



Huff, jeg har visst ryddet litt vel ivrig i bakevarene så det ble helhvit pepperkakepynt i dag. Da kunne jeg med god samvittighet spare halvparten av baksten slik at jeg kan pynte med litt mer farger senere i uka. Må jo ha noe som matcher juledukene:)

Gratulerer - du har bestått

  

     


Svenneprøven endte med en Bestått. Alle skjemaer er sendt inn og kandidaten kan glede seg til storslått seremoni og utdeling av svennebrev neste år.

2017 har vært et godt år for faget. Nemnda her i Akershus har avholdt hele syv svenneprøver, noe som er mer enn vanlig. I fjor hadde vi ingen, men det er heller ikke vanlig. Hvordan det blir neste år, og året etter det vet vi ikke. Bunadtilvirkerfaget har mange praksiskandidater som melder seg opp når de har tilstrekkelig praksis i faget og i tillegg leies vi ut til fylker som ikke har egen nemnd. Det hjelper derfor lite å gå inn på fylkeskommunens oversikt over planlagte svenneprøver, der finner vi bare lærlinger i eget fylke.
Når vi i tillegg kan bli kontaktet av fylker ( alt går via avdeling for fagopplæring i fylkeskommunen) hvor nemnda er inhabil sier det seg selv at jo, det er spennende og lærerikt å være prøvenemnd.
Inhabile nemnder kan forøvrig være tilfeller hvor nemndsmedlem og kandidat kjenner hverandre eller tilfeller hvor kandidaten går opp for annen gang og må ha ny nemnd. Det er viktig for alle parter at vi melder oss inhabile i tvilstilfeller, det vil også være en fordel ved en eventuell klagesak hvis kandidaten ikke består.
Så, hvordan foregår det hele?
Vi får oppmelding i posten, kontakter kandidat og avtaler formøte hvor vi fastsetter prøvetid og -sted og kartlegger kandidatens kunnskapsområder og hva han eller hun ønsker å ha som hovedoppgave. I tillegg snakker vi om deloppgavene og nemnda informerer om formalitetene rundt prøveavleggelsen.
Deretter er det oppstart, gjennomgang av oppgave, signering av papirer, måltaking, innprøving, varslet tilsyn og tilfeldig tilsyn og - innlevering.
Da presenterer kandidaten hovedoppgave på kunde og forteller om arbeidet. Her vil vi gjerne høre om både det positive og det negative ( hvis kandidaten er misfornøyd med noe så lønner det seg å påpeke dette selv). Kunden blir veiledet i skikk og bruk , historikk og tilbehør og får et prisoverslag.
Deretter går vi gjennom hovedoppgave og deloppgaver sammen med kandidaten og s¨går nemnda gjennom arbeidet alene og fatter sin beslutning. Kandidaten får alltid beskjed samme dag som innleveringen.

Vi har et stort fag, Norge har totalt rundt 400 ulike bunader med ulik bakgrunn. Ingen, eller svært få, kandidater har hatt samme faglige tilnærming og oppgavene blir derfor ulike til tross for at vi har gode og oversiktlige kompetansemål. Hovedoppgaven er enten til mann eller kvinne, og kan bestå av en hel eller deler av en bunad. Hvis det er en bunad hvor alt syes for hånd kan kandidaten få for eksempel et liv, og detaljer av stakken, eller vest og detaljer av bukse.
Deloppgavene vil også være basert på hva kandidaten kan, en svenneprøve skal speile opplringen som er gitt, men vil være mer varierte.
Vi har gitt broderi, hekling, strikking, perlearbeid, påtegning, fingring av hosebånd, stiving og knytting av stivatørkle, påsying av mansjett på erme og ja, det er mange muligheter.

Å være prøvenemnd er spennende, hyggelig og noen ganger frustrerende. Vi skal ikke komme med innspill underveis, ikke gi ros eller konstruktiv kritikk. Så sant det ikke er fare for liv og helse skal vi ikke påpeke feil i arbeidet og vi kan heller ikke hoppe og juble hvis noe er veldig bra. Vi kan stille oppfølgende spørsmål om det kandidaten jobber med, samtidig som vi ikke skal forstyrre unødig.
Det har hendt vi har hatt kandidater som hadde hatt godt av litt lengre praksisperiode og vi har hatt kandidater som er så nervøse at de holder på å svime av. Men stort sett går alt fint, og etter åtte intense arbeidsdager kommer majoriteten ut med et bevis på at de behersker et fag.

Og de som ender med en ikke bestått? De bør sy videre og huske at det er arbeidet disse åtte dagene som ble vurdert, ikke all tilegnet kompetanse. Og om du ønsker å gå opp igjen vil du få en annen nemnd, det er viktig å huske på. Ingen får samme nemnd to ganger.

Hvordan neste år blir? Jeg vet ihvertfall om en lærling, og så får vi se hvem som dukker opp.

Mørke midt på dagen

Harstad by night skrev jeg på instagram.
 Etterpå innså jeg at det er litt misvisende ettersom bildet ble tatt i fem-tiden i går ettermiddag, men jeg er døgnvill og forvirret og tror det er leggetid omtrent når det er Jul i Svingen.
 Mørketid...det er fint å oppleve, men nå holder det snart for i år.

helgehygge

  

Etter en nokså tung høst hvor det har blitt produsert svært lite utover det aller mest nødvendige er det godt å merke at det går litt lettere. Strikketøy blir både påbegynt og avsluttet og hvis jeg legger godviljen til har vi kanskje ny duk ( nyny endatil) før jula er over. Nåja, jeg tror vi skal være nøkterne og huske at jula kan vare , om ikke til påske, så ihvertfall til tyvendedagen.

  

Vi har ikke begynt å pynte, det får vente noen uker til. Den eneste gangen jeg pyntet skikkelig tidlig var for nitten år siden. Da hadde jeg termin på Luciadagen og hadde visse planer om å føde en uke eller to før termin. Derfor var vi ganske ferdige til jul første desember. Ikke at det hjalp da...den håpefulle ventet standhaftig til første juledag.

juleskjørt

Og så har vi de andre juledukene da....de som er så fulle av glitter og dekor at de liksom ikke passer inn noe sted. 

En slik en, stiv, rund og glorete ( her er ikke gild beskrivende nok) endte som skjørt for noen år siden. 

  

Omsøm og redesign er morsomt, men det er  også viktig å kunne se muligheter i det man ikke bruker. Det være seg utslitte gensere, fravokste olabukser eller gamle slips. Her er det altså en duk.
Og hvis du kunne tenke deg et heidundrande juleskjørt så finner du forklaringen her: 

Dette trenger du:

-Rundklipt duk i passe størrelse,

- skråbånd 

(-glidelås 20 cm. ) alternativt en knapp

- merkekritt eller blyant

- sytråd 

-knappenåler

- målebånd 

- saks 

-symaskin 

- strykejern.

    

Dette gjør du:

1. Finn midtpunktet i duken

2. Marker midtpunktet med et lite kryss

3.Mål livvidden til den som skal bruke skjørtet, og tegn en sirkel med utgangspunkt i krysset. 

4. Klipp opp 1 cm innenfor opptegning( sømmonn ). 

5. klipp en splitt og sy i glidelås. 

6. sy på skråbånd som kant i livet. Hvis du ikke syr glidelås bruker du samme skråbånd og kanter splitten.

Jeg målte en kakeboks og kom til det gledelige resultat at livvidde=kakeboksens omkrets. Det sparte meg en del måling...

Og husk en ting: skal du ha et rundklipt skjørt så er det bedre å klippe en for liten sirkel til åpning enn å plutselig ende opp med skjørt med strikk i livet fordi åpningen ble for stor. 

Og du, om du ikke synes glidelåssying er livet og lykken...Husk at det kan være lettere å sy i glidelåsen for hånd. Ofte tar det kortere tid, og du har stålkontroll på hvert sting. En annen mulighet er å lage en splitt som du kanter med skråbånd. 

               

Rundklipte skjørt krever mye stoff, og det blir som oftest minst en sidesøm. Stor vidde gir også en nederkant som er lang, og lenger enn lang. Dette er også et godt argument for å sy et skjørt av en avdanket rund duk – du slipper nemlig å falde den..  Jobben er allerede gjort!

Hoho, merry kitch-mas

gul jul

          

Jeg har så smått begynt å forberede jul. I dag har jeg vasket og strøket mine nygamle juleduker, innkjøpt hos Fretex i Harstad sammen med en bunke strikkepinner og en bok om tamreindrift.

Jeg har etterhvert opparbeidet en pen liten samling av disse dukene i trykt bomull i gilde farger. Rart forresten hvordan gilde farger klinger så mye bedre enn glorete farger selv om det strengt tatt er det samme. Rart også hvordan noe som var ganske stygt for noen år siden plutselig blir ganske fint.
Og sist men ikke minst, rart hvordan det kan være så delte meninger om hvor dekorative disse tekstilene er.



Jaja. Jeg stod forresten og nappet prøvende i en juleduk i strie med trykte motiv, men der er det en litt glidende overgang mellom bordduk og juletreteppe så den hang jeg tilbake. Kanskje jeg skal ta en tur innom til uka...det kan jo hende de har fått inn noen andre spennende bøker også, jeg er forholdsvis allsidig og lar meg lett begeistre.

Men det er ikke jul nå altså. Nå er det advent, så dukene ligger pent stablet i skapet.

kan jeg gå med bunad?

Når er det egentlig greit å gå med bunad?

Jeg ser jo at det ville vakt en viss oppsikt om jeg stilte i bunad på foreldremøte eller trakk i stakk for å handle melk og mandler ( dagens innkjøp). I dagliglivet har bunaden det best pent opphengt i et mørkt skap, men hvor festlig skal anledningen være før bunad er "riktig" antrekk? Og kan det bli for festlig lag, slik at bunaden blir feil igjen?

Her en dag ble jeg spurt om dette, og jeg synes det er vanskelig å gi klokkeklare råd. Selv heier jeg på utstrakt bruk av bunad, og synes det er stor stas når folk bruker disse stasplaggene. Men samtidig er det alle disse tankene vi ( damer ) klarer å tenke ut.Er jeg for fin? Blir det for mye? Hva skjer om jeg er den eneste i bunad? Og så videre...

Her synes jeg vi alle bør bli litt flinkere til å tenke på hva vi selv synes er fint og hva vi føler oss vel i. Noen trives i bunad, andre ikke. Noen har skapet fullt av klær og en misunnelsesverdig evne til å aldri bomme på kleskoder mens noen bruker dager og netter på å engste seg for at noe går galt. Hvis du er i den siste gruppa og tror det kan være greit med bunad, gå med bunad. Og dette kan du være sikker på - bruker du bunad i festlig lag får du garantert hyggelig oppmerksomhet. Folk kommer til å snakke med deg. Om din bunad, sin bunad, bunaden de drømmer om, bunader fra Kina og hvorvidt man bør ha tilhørighet til bunaden man har valgt. Ikke alt på en gang, kanskje bare et emne  men uansett - vær du trygg. I bunad får du en fin kveld. Og om du, som meg, ikke er noen danseløve så er også bunad en fordel. Ingen ser fotarbeidet under en lang stakk, og beltestakk og swing er forbeholdt de mer avanserte. Du kan danse, eller du kan la være. Bedre blir det ikke.

Og så var det den andre delen, kan laget bli for festlig? Kan man nyte alkohol i bunad? Og isåfall hvor mye?
Her holder jeg meg strengt til følgende:
Ja, du kan selvsagt nyte alkohol i bunad. Og selvsagt drikker du deg ikke snydens i bunad . Men ærlig talt; går du noensinne ut med det mål for øyet? Mitt råd er at om det skal være målet bør du enten revurdere kveldens planer eller rett og slett kle deg i kjeledress. Fyll er en uting, og ser like ille ut om du er iført heldekkende ull eller halvdekkende paljetter.





Hmmm, bildet skulle være en kommentar til avsnittet om å ikke alltid være så opphengt i hva andre sier. Jeg synes fremdeles russemottoet mitt var bra.
Men jeg ser at det også kan knyttes opp mot det siste avsnittet, der jeg nevner kjeledress. Og til det kan jeg vel si at russedress er det eneste plagget jeg ser hvor jeg tenker at brukeren kan være lettere animert ( og vel så det). Uten at det blir noe festligere av den grunn altså.


Hva synes du - er det hyggelig med bunadkledde folk i festlige anledninger?

Svenneprøve

Søndag ettermiddag, da jeg aller mest hadde lyst til å busse hjem, trekke på meg ullstillongs og stirre tomt inn i veggen, reiste jeg til Gardermoen og fløy nordover for å sette i gang en svenneprøve.

Oppstart mandag klokken 0800, gjennomgang av oppgavetekst, så fri noen timer mens kandidat lager arbeidsplan, tilbake for gjennomgang av arbeidsplan, måltaking av kunde og avtale om innprøving. 

Deretter vandring i vintermørke gater og hvile på hotellet. 

Og i kjent stil; der hotellet liflig ymter om mulig utsikt mot kaia, sjøen og fjellene kan du være aldeles rørende sikker på at jeg ender med denne utsikten :




Og så er det ny dag, nytt tilsyn og nye timer som vi skal fylle med utfylling av skjemaer og medbragt arbeid.