Romjula ble roligere enn planlagt ettersom enkelte i huset har vært det vi på godt norsk kaller krimsjuke. Her har det vært hosting og harking og ukritisk inntak av fjernsynsunderholdning. Total avslapning altså.
Og vips var det nyttårsaften. 2017 går snart over i historien og vi tar fatt på 2018 med stor optimisme. Et av mine mål for året er bruke duk på spisebordet mye oftere,
Et annet mål for 2018 er å venne seg til at han som akkurat har fylt 19 år flytter ut om noen få dager.
Og i den anledning har jeg bare en ting å si - may the force be with you.
( og så må jeg begynne å oppdatere enhetene mine selv...huff ). Har dere forresten sett de hysteriske filmsnuttene om sønnen som kommer hjem til jul og må hjelpe foreldrene med å installere og oppdatere? De var kjempemorsomme helt til en vennlig sjel kommenterte at det er slik det foregår her i huset...For å si det som det er - jeg eier ikke teknisk stolthet.
Godt nytt år og god bedring!
SvarSlettAt barn flytter ut er visstnok en naturlig ting, men det tar tid å venne seg til det nye livet (og det man må kunne klare sjøl...) Heldigvis er iallfall mine innom av og til, glade for det eldstemann omtaler som "gratis mat med litt masing".
Takk:) Ja, det er jo riktig utvikling at de flytter ut, men det kommer til å bli stille. Akkurat i dag har han fri og har sett Formel 1 på fullstyrke i stua, og da måtte jeg puste dypt inn og tenke at dette er siste dagen med den forbaskade brølinga.
SlettHer har ene junior ferie hele denne uka, og bor hjemme, med besøk halve natta, film, sove lenge +++ og jeg kjenner at du så hyggelig at han kommer hjem, og jeg har jammen vendt meg til at ungene ikke er her!
Slett