Ut på tur

Kofferten er pakket, huskelisten gjennomgått, håndbagasjen er klar, og det er fruen også

I kofferten er dette skjørtet.( som ikke slår seg , det er bare sømbysten som er hakket smalere enn fruen ) Sydd i går av ullpledd fra Hansen og Dysvik. Hvorfor betale i dyre dommer for metervare når samme kvalitet selges på opphørssalg en etasje lenger ned? Ja, man kan lure. Enda blidere ble fruen da hun i en skuff fant en god rest av en bunadbånd, som skjuler opplegget helt perfekt!

Disse båndene er så fine, så fine og bør absolutt brukes til mye mer enn bare bunader. Målet er å bruke opp en del av lageret i løpet av året ( for å kunne kjøpe nye selvsagt)

Denne blir også med på tur. Alpeluen er fremdeles vid, men siden fruen er nyklippet er håret fyldigere enn normalt. Det er derfor håp om at den holder seg oppe.

Den hvite kjolen som kunne blitt ferdig satt ikke så fint som den burde gjort. Noen ganger er det et stort minus å være lavere enn gjennomsnittet selv om man langt fra er en pygme. Imidlertid viste kjolen seg å være bortimot perfekt til barnevakten, så etter noen små justeringer får snille Eva ny kjole.

I fruens håndbagasje ligger strikketøyet påbegynt, men såpass ferskt at det kan erstattes i tilfelle rigide tollere. I høvdingens håndbagasje ligger en Ipod. Jaja, vi har vært gift noen år...

Mer tv-jobb

Fruen har fast strykedag på tirsdag, for da er det passe masse på tv. Frustrerte fruer og Grey's Anatomy er fint selskap mens strykehaugen minker proposjonalt med det økende velværet. Dette var planen i dag også, men dessverre viste det seg å være uante mengder håndball på tv2. Sesongpremieren av CSI ble nødløsningen; fruen synes Grissom er verdt å se på... skjorter, skjørt og kjoler er pent fordelt i skap, huset er sånn noenlunde ryddig i anledning innrykk av barnevakt i morgen. Og sist men ikke minst - en helsides huskeliste for å unngå huskestue er ferdig, med detaljert oversikt over hva barn og bikkje bedriver dagene med.
Høvdingen og fruen skal på tur - og da er det glamour som gjelder, ikke gla' mor.
Nemlig!

Yeepie-ay-ay

Fruen har fått en utmerkelse! Dette er stas for en fersk blogger og førte til gledesutbrudd som fikk lystige Laika til å sprette rundt som en jojo i påvente av ekstrem kos..

Utmerkelsen kommer fra hyggelige Mia i myra, og medfører at fruen forteller om fem ting hun ikke klarer seg uten:

- Familie. Jada, jeg klager over dem innimellom, men skjønne er de, lille gjengen min.

- Briller. Jeg er nærsynt langt over gjennomsnittet og liker ikke kontaktlinser.

- Bøker. Jeg må lese, hver dag. Både fag, vettuge romaner og lettere underholdning ( ikke nødvendigvis alt på samme dag selvsagt).

- Håndarbeid. Blir sur og rastløs hvis jeg ikke får gjort noe som helst på et par dager. Er uegnet for Robinson-ekspedisjon av flere årsaker, men ville garantert begynt å flette ting av palmeblader for å overleve..

-Venner. Må jo ha noen å fnise med, snakke skit med, få tips om gode blogger / tekniske sømløsninger / bøker/ sladder.

Siden fruen skal få lov å sende dette videre i god kjedebrev-tradisjon, velger hun

Smillas Fornemmelser og Sense of style. Fine blogger som også har vært en inspirasjon til å sette i gang med egen blogg.

dagens ord

Eller rettere sagt, gårsdagens ord... Queenie hadde en rolig stund, og fortalte mor at hun godt kunne tenke seg å bli fotomodell. Dette har vært et tema tidligere, og to småjobber har gitt mersmak. Men, så sier frøkenen noe fornuftig:
- Jeg tror vi må vente litt, jeg trenger å bli mer moden først.
( mer moden, sann mine ord, hun er en tenåring i en seks år gammel kropp )
Selvsagt synes mor dette høres som en fornuftig plan, og spør hvor lenge hun vil vente med dette karrierevalget. Jentungen drar på det, men kommer etterhvert fram til løsningen:
- Kanskje når jeg er sju år? Du skjønner at det er så innmari mye å forholde seg til i første klasse altså. Jeg trenger tid til skolearbeidet nå altså
Fruen minnes svakt at vi var barn litt lenger?

Helgehygge

Det har vært en fin helg. Her er det så mye snø at fruen får Narnia-assosiasjoner og venter å se heksa Hvit komme kjørende på veien nedenfor huset. De søte små har vært masse ute og lekt, høvdingen har vært masse ute og måkt og fruen har vært inne og gjort hyggelige ting.



De to mønstrene er en gave fra en venninne av en tante, to av mange flotte mønstre fra 50-, 60- og 70-tallet. i løpet av helgen har tre kjoler blitt klippet. Den ene ligger fremdeles usydd, mens de andre to mangler glidelås, fald og eventuell pynt. Kanskje den ene blir med til New York?



Noe som definitivt blir med til New York, er dette strikkeriet. Fruen hadde igjen et og et halvt nøste av Rowan natural silk aran etter alpelua og holder nå på med en liten hals etter eget hode.
To hele riller, en halv rille, to hele, en kvart. Hvordan avslutningen blir er ikke endelig bestemt. Veien blir som kjent til mens man går

Lystige Laika leker

Lystige Laika liker snø. Hun kan lage fine gule flekker, grave spennende ganger i snøen og snuse etter skatter. Hvis det fryser på kan hun legge seg på rygg i dype hjulspor og leke rutsjebane.

Innendørs liker Laika å leke titten-på-hjørnet og hvem-kan-slippe-fletta. Særlig stas er det å bli løftet etter fletta og sveve over gulvet.

Når ingen gidder leke med Laika, eller gir henne den oppmerksomheten hun synes hun fortjener, spiller hun død. Da ligger hun på rygg med forlabbene rett til værs og bakbeina liggende slapt og vulgært til hver side.

Hvis vi har besøk setter Laika seg i sofaen ved siden av gjestene og smiler oppmuntrende til dem. De tror selvsagt at dette er lov.(Det er det ikke. )

Habiedashery

Er ikke habiedashery et fantastisk ord? Da vi var i Skottland i høst, var et av høydepunktene for fruen å feie gjengen inn på John Lewis og be om The habiedashery, please ?
Mormor var ukjent med ordet, og så vel for seg noe mer småsnuskete enn en utstyrsavdeling med garn, stoff, knapper og bånd...
De søte små ble plassert ved et bord i påvente av is, og damene så på garn, tok på garn og vurderte mulige prosjekt.
Fruen endte med rosa og grønn Rowan tweed og Debbie Bliss baby silk. Samt en bok som trenger ny perm etter at Laika tok ut sauehatet sitt på den.
Det grønne garnet ble et skjerf som fruen senest så i dag siden kunden og fruen har barn på samme skole. Det rosa garnet ble også et skjerf, som ligger og hviler her i påvente av en inspirert kjøper. Skjerf er hyggelig å strikke, man kan prøve nye mønster og garnmengden ( og motivasjonen) bestemmer lengden. Det rosa skjerfet er strikket i ruter, fire rett, fire vrang, Da slår ikke kanten seg.
Baby silk ligger til modning.

Interessant telefon

Telefonen ringer, fruen tar den, presenterer seg og venter spent på hva oppringeren ønsker.
Det viser seg å være fra den etterlengtede leverandøren av bredbånd, som har vært etterlyst i "noe" tid.
Samtalen går som følger:
Oppringer: Vi har vært hos dere, men dere sa dere ikke hadde bestilt og da strøk vi dere av lista.
Fruen: Det er ikke mulig. Dere har ikke vært her.
O: Joda, det har vi. Dere var veldig overbevist om at dette ikke var deres bestilling
F: Jammen dere har IKKE vært her. Jeg bor her, jeg er her, og dere har aldri vært her.
O: Å joda. kanskje du ikke skjønte at det var fra oss?
F: Dere har ikke vært her. Jeg gjentar IKKE. Vær så snill og forstå det. Her har det ikke vært en eneste montør på flere måneder.
O: Det var rart. For han har vært hos dere. Og siden dere avbestilte, strøk vi dere av listen. Hvis dere ombestemmer dere og vil ha likevel, må vi sjekke om det er ledig kapasitet.
F: Hallo. Han har ikke vært her. Han må ha vært hos en nabo. Vi har ikke avbestilt. Men vi har lyst til det siden dere roter så mye!
O: Jeg må sjekke hva dette er. Enten tar du feil eller montøren vår.
F: Jeg vedder på at det er montøren.

Og så la vi på, og fruen gikk rett bort til nærmeste vegg og skallet i den. ( det håper hun at oppringeren også gjorde )

Bunadklubb

I dag skal fruen på sitt første møtte i husflidslagets bunadklubb! Dette er en hyggelig aktivitet som delvis ledes av fruens tidligere læremester, men som mest er basert på at deltagerne vet hva de gjør. Dagens prosjekt for fruen er å sy knapper i to vester og en bukse, altså omtrent 30 stk + litt småplukke på finesser. Ikke noen avansert jobb, men det må gjøres.

Fruen føler sterkt for å skaffe seg en broderijobb snart! For som klasseforstanderen på videregående sa; det er slik en hyggelig og feminin aktivitet.

TV-strikking

Tv-strikking er en undervurdert aktivitet....

Fruen har skjønt at man kan se atskillig mer tv hvis man gjør noe fornuftig samtidig, strikke, legge opp skjørt / bunadstakker, stryke skjorter, file negler og så videre. I går måtte vi følge med på innsettelsen av president Obama, og dermed satt fruen plutselig med en ferdig lue utpå kvelden. Oppskriften er en lett bearbeidet ( som vanlig ) Rauma-oppskrift, garnet er fra Rowan Yarns og kjøpt på Jimmy Beans Wool.

Problemet er at den ble litt vid og defor ikke kunne foreviges på melonen. Fruen er åpen for forslag om hvordan lua kan bli litt mer passe; hattebånd inni, sløyfe utenpå, ta afropermanent på fruen, evt sy ut ørene. Noen gode ideer? Det er ikke snakk om stort mer enn 1 - 2 cm, men det er nok til at stasen sklir nedover.

Fruelue og sønnelunsj

Endelig, både lys og melon! Selve lua er ikke noen heksekunst å strikke, det er en lett bearbeidet sak fra Rosa heimefrå som aldri slår feil. Så lenge garnet er lekkert er det ikke nødvendig å lesse på med intrikate mønster og fellinger.

Og, akkurat i det fruen tok siste knips ved kjøkkenbordet kom Woody fra skolen. Omstillingen var kjapp; rulle tilbake voksduk, fjerne lue, ta av plastfolie av melon og finne fram teskje.

Det må da kunne sorteres i kategori hyggelig velkomst?

Hva man ikke vet

Hvis dere ser nøye på bildet oppdager dere en liten runding av ståltråd som er festet på den ene kvisten. Det er en rypesnare. Fruen far, reingjeteren, har vært svært lite lysten på å dra døtre rundt på jakt og fangst, og brukte aldersargumentet med stort hell. Dette argumentet forsvant da Woody ble født, og han har fått være med på både det ene og det andre. Men da det ble snakk om snarefangst av ryper, tvang fruen seg med.
Dette er beskrevet i Norsk Husflid, nr 6/2007.
I dag har imidlertid fruen lært noe nytt da hun ringte for å sjekke snømengden ( mindre enn her ) i barndomshjemmet.
Far var da oppgitt over dårlig skiføre og rev som bedriver tjuvfangst av ryper. Han har prøvd seg på forskjellige triks for å holde reven unna snarene, som rusten tråd og brente filler. Nå har han et nytt prosjekt - porsjonspakker med snus. Det misliker visst reven sterkt.
Fruen er imponert, men lurer på hvordan slike teorier oppstår? Hun husker fra barndommen at far kjøpte dadler og fiken til bruk som reveåte, siden rever liker søtsaker. dette er forresten grunnen til at hun ikke spiser dette selv - reveåte er vel ikke menneskemat...
Vi sitter igjen med to spørsmål:
- hvordan vet han dette?
- hvordan kan slik kunnskap bevares?

De søte små

Det er stor stas med barn som begynner å bli selvgående. De kler på seg når de skal ut, og kler av seg når de skal inn, noen ganger hører de på oss voksne, og de har et visst begrep om tid.
Likevel savner fruen innimellom småbarnstiden da mor var helt sjef, og kunne fortelle sin versjon av mangt og meget. Dette førte blant annet til at barna i flere år trodde at taco betydde fredag på spansk, og at man på sykehuset får utlevert Den store morboken i barselgave. Dette praktverket ble flittig konsultert og det krevde en viss innsats fra Woody å avdekke at den egentlige tittelen er Berlingske Haandarbejdsleksikon ( tre bind med liten skrift )
Nå blir påstander kontrollert på Wikipedia, i avisa eller det ymtes om å sjekke med kontaktlærer. Er det nødvendig å si at mye var enkere før?
For ordens skyld - vi har oppklart dette med taco. Man vet aldri hvem som kan spansk, og fruen vil selvsagt ikke sette sine barn i forlegenhet. Det har også gått opp for Queenie at gulsaker, rødsaker og oransjesaker egentlig er grønnsaker, noe hun har nektet å spise til tross for iherdige påstander om at dette er bra for hud, negler, hår ( og generell allmenntilstand).

ps.
Vi har også kommet fram til at det de får på skolen er skolemelk og ikke ta-med-hjem-melk. Dette gikk gjennom etter å ha vist Woody fakturaen.

Å ta bilde av en fruelue

Frueluen har vært ferdig i flere dager, men det har vært vanskelig å få tatt bilder av den. I går fikk fruen den lyse ide å fotografere den på en melon med sånn omtrentlig diameter som et fruehue. Melonen ble innkjøpt, og lagt på kjøkkenet i påvente av passe fotovær. men, da fruen syntes at lyset var passe, stod Woody på kjøkkenet og laget smoothie. Og melonen var vekk...
Det vil komme bilder, men det vil mest sannsynlig skje på dagtid, mens den oppvoksende slekt er på skolen, slik at modellene kan gjøre jobben sin før de blir spist.

Kjærestegreier

Selvsagt viste det seg at lillebamsen skal være Carinas brudgom, og trenger bukse og skjorte...

Fruens forslag om å sy en kjole til ble hoderystende avvist, til tross for Woodys innspill om at to damer kan gifte seg. han har blitt en habil avisleser, og er overraskende oppdatert. Denne opplysningen fikk Queenie til å tenke, og førte til det innlysende spørsmål:

Hvem får ha den fineste kjolen da?

Vi har ingen gode svar på dette. Noen forslag blant dere lesere?

På bildet vinker jeg til dere med en av mine hjerteformede grytekluter ( som kom på andreplass i en gryteklut-konkurranse for noen år siden), for å ønske dere en strålende god helg!

dagens bidrag fra systua

Det er ikke alltid like lett å organisere egen dag og egen systue. Fruen skulle gjort både det ene og det andre i dag, men det har gått ganske trått. Det har blitt sendt noen artikler som man håper blir antatt, og guttebunaden begynner å ligne en bunad. Men, det er så lett å gjøre noe annet enn å sy; lufte Laika, snakke med Woody og kompis, spise, drikke kaffe, lese om New York....
Og ikke minst, Bamse Brumlebasse har skiftet navn og kjønn, og heter nå Carina. Hun gifter seg på søndag, og selv om en gammel poncho kan duge er det jo hyggelig med en ordentlig brudekjole, og litt slør og slep. Queenie synes dette er enhver bruds plikt å iføre seg, og er dypt rystet over fruens blå variant.
Vi ønsker Carina en fantastisk dag, og regner med at det etterhvert kommer bestilling på bryllupskake også.

Ps. Kjolen er sydd av et tyllskjørt fra Noa Noa, lagt dobbelt med løpegang øverst. Sløret er et stykke rosa silke, festet på en enkel, tvunnet ring av sølvtråd. Den røde pynten på hodet er en gammel klipsøredobb.

Mer kikling

Woody har forlengst debutert på snarefangst og småviltjakt, og skjønner viktigheten av en vettug beskatning av naturen. Han var fire år da han skjønte at våpen også brukes i krig, og mente da at de menneskene heller kunne gå ut i skogen og skyte et dyr...
For et år siden fikk han egen kikkert, og morfar sydde kikkertveske av lær til ham, komplett med navneskilt i reinshorn på lokket. Kikkerten er som oftest med på ferie, og var en nødvendighet på høstturen til Skottland, da W, Q og mormor kjørte Galtvortekspressen, med fruen som reiseleder / organisator .

fremtidsplaner

Alle damer vil så gjerne

vera vakre og moderne,

og til meg dei alle går,

sommar, vinter, haust og vår.

Somme vil ha kjolen vid,

somme stutt, og somme sid.

og eg måler tyet rett,

klipper, prøver, snøgt og nett,

syr med stytte, jamne sting

mange fine, vakre ting.

Skrevet av frøken Storlien, 11 år

Reinlykke

Å vokse opp som reingjeterunge har visse fordeler. Fruen har tilbragt store deler av barndommens somre på fjellet og har inngående kjennskap til tamreindrift, kalvmerking, bequerell ( hilsen Tsjernobyl ) og er vant til å ha en far som i tide og utide stopper bilen i veikanten for å kikle etter rein. Og ja, å kikle er et verb i vår verden og betyr naturlig nok å se med kikkert.
Bildet er fra vinterslakt i desember. Vi har hengt på gjerdet på flere høstslaktinger, men dette var første gang fruen og Woody fikk være med midtvinters. Selvsagt er vi ikke med på selve slaktingen, vi bare ser på kalvmerking, veiing, sortering og at de lykkelige dyrene som skal til liv slippes fri. Slaktere og veterinær vokter sin jobb.
Fruen har ingen problemer med å ta med barna på dette. De har et sunt forhold til hvor mat kommer fra, noe som gir visse utslag ved middagsbordet. Mormor er noe sartere enn sin datter, og ble ille ved da Woody, 3 år, kikket på koteletten og ytret Jeg tror dette må ha vært en grisenakke...

Dynastiet

For en tid tilbake nevnte Glamourbibliotekaren at NRK har begynt å sende Dynastiet i reprise. Dette skjer selvsagt på ettermiddagen , i beste hente/lekse/middagstid, og utgår derfor. Men i dag fikk fruen sett hele fem minutter av ungdomstidens store attraksjon. Barndommen var stort sett skjermet for tv-glaning som det het, og Dynastiet var derfor en happening. Det var faktisk så stort at patruljemøtene i Snøsøte måtte flyttes fra onsdag til tirsdag for å få den ukentlige oppdateringen.

Stor var overraskelsen i dag da fruen oppdaget at disse menneskene faktisk ikke er utgamle. Det er mulig at Krystle ikke er mange år eldre enn undertegnede. Det må sies at fruen føler seg ung og frisk, og sjelden sitter på en benk og gråter.

Fruelue

Ettersom man sporadisk leser strikkeblogger, er det tydelig at også andre sliter med stort garnlager. Her i huset merkes det at fruen har jobbet på diverse avdelinger hos Husfliden og derfor har ervervet større mengder garn / bånd / stoff og annet som kan være nyttig i embets medfør. Dessverre inneholder lageret sjelden kurante farger, og dette kombinert med en ustyrlig lyst til å handle garn, har resultert i et "godt" lager.

Siden det er midlertidig kjøpestopp i januar, som oppheves når customs på Newark er passert, må strikking baseres på eksisterende garnlager.

Det som ligger i en tull øverst her skal forhåpentligvis bli en lue til fruen selv. Garnet ble kjøpt i København for omtrent to år siden, og siden Oktava og fruen vurderer ny tur må garnlageret ned....

Sommer...

I dag våknet fruen klokken 6 av en uvant lyd. Det viste seg etterhvert at det var regn som slo mot vinduet. Fruen mener at dette er helt feil i januar, og fikk ikke sove før hun klarte å drømme seg til Capri. Bildet er tatt fra det høyeste punktet, som ble nådd etter en skjellsettende opplevelse i stolheis. Det må sies at enkelte i familien synes slike høyder bør unngås, og derfor måtte lukke øynene hver gang Woody, Queenie og Høvdingen begeistret snudde seg og vinket fra sine plasser...

Langlue

Queenie synes det er stor stas med nye luer. Eller - det som er stas er å aktivisere mor med strikkepinner i hennes favør. Ved siste opptelling fant vi et par tre, fire luer som ikke er jevnlig i bruk akkurat... Denne ble strikket i romjula, lett bearbeidet fra den danske boken Hotte huer til børn. Fruen sliter med å følge oppskrifter slavisk, og finner gjerne på noe underveis.

Det ble også en annen lue, og tilhørende pulsvanter på den håpefulle. Hun har hittil rodd seg unna med å påstå at alt sammen er mer høvelig for senvinter.

Fruen satser derfor på en lang og kald senvinter, slik at ihvertfall noe kan bli brukt!

Bra helg!

Omtrent en gang i halvåret har Oktava og fruen en ekspedisjon til Stoff&Stil, som ligger bortenfor Drammen. Dette er en stor stoffbutikk med godt utvalg og hyggelige priser.Fruens mål var å finne lett, hvit ull til en sekstitallskjole til eget bruk. Men, man skal ikke oppsøke butikker med altfor fastspikrede forventninger, og etter noen runder mellom stoffhyllene ble det besluttet at kjolen sikkert er minst like fin i eggeskallfarget fløyel. Fruen klarte også å kjøpe for og glidelås, samt litt av hvert annet. Etterpå var vi i en garnbutikk, og på kafe.

Vi liker slike dager!

Planen var å klippe litt i dag, men grunnet gårsdagens feiring av 50-årsjubilant i nær familie har dagen blitt brukt til kaffedrikking, lesing, innhenting av barn og bil, og umotivert spising.
Det var mye lettere å være våken til kl 3 før i tiden...
Til uka har systua fullt belegg:
-lage klippesett guttebunader
- sy 1 stk guttebunad str 6 år
- gjøre ferdig en kjole som fruen la opp litt vel mye, og som skal ned igjen
- sy inn en bunad
og så har jeg kjøpt Sex and the city-filmen, så jeg må finne noe å strikke...

Strikkepinner og flysikkerhet

Fruen har brodert på juleduken i kveld. kankje den blir ferdig til jul? Men, det har gått opp for fruen at det tar noen timer å fly til New York, og det råder en viss usikkerhet angående strikketøy og flysikkerhet. Vi er kjent med at strikkepinner er strengt forbudt på London Eye, uten at vi helt skjønner hvem som strikker ombord i et pariserhjul...
Vet noen om det er lov å strikke på flyet? Er butte bambuspinner ansett å være mindre farlige enn tynne metallpinner? Og ikke minst, er tynn ullgarn med dårlig bæreevne bedre enn supersterkt alpakkagarn? Hjelp mottas med takk!
Heldigvis flyr vi ikke med Ryanair - de er ihvertfall ikke videre fleksible.

Dagens ord

Woody har ganske riktig observert at mor har atskillige flere ord på lager enn far, og derfor er atskillig mer snakkesalig. Dette har fruen forklart med at alle mennesker har en medfødt, daglig ordkvote og at dette gir visse utslag. Man kan jo tenke seg at når fruen har sittet og sydd en hel dag uten å se andre enn lystige Laika, blir det mange oppsparte ord. Dette kan selvsagt gi en viss skjevfordeling når høvdingen kommer fra jobb og har snakket hele dagen...
Det blir mest slik
Fruen: kakle, kakle, kakle, tralala og tiddelibom
Høvdingen: hmmm
Fruen: kakle, tiddelibom, aluminiumsfolie, tralala og huttemegtu
Høvdingen: mmm
Dette kan fortsette en stund, til fruen ser lyset og utbryter:
Vil du kanskje bare lese avis og drikke kaffe?
Heldigvis har fruen fått seg en jobb utenfor husets fire vegger, og kan ved behov selge kaffe, kake og ukeblader og bruke opp deler av dagens ord i jobbsammenheng! Hurra!

Nye utfordringer!

Jeg syr bunader og blir jevnlig spurt om å ta andre sømjobber, noe jeg vanligvis sier nei til. Men før jul klarte jeg ikke å la være, og sa ja til å sy ballkjole bestående av taft, paljetter og tyll - en kombinasjon jeg ikke har jobbet med siden de glade gymnasdager. Det må sies at paljettstoff er interessant å sy i - paljettene spruter rundt symaskina og imorgen skal systua støvsuges. Kjolen er ganske smal i fasongen, men skjørtet har fire tyllkapper.
Den ble faktisk veldig fin, både på henger og på jenta som skal ha den.
Kanskje jeg skal bli hakket tøffere og si ja til alternative syoppdrag litt oftere?
Jeg bør ihvertfall venne meg til å ta bilder på kveldstid.... Kjolen er svart, skinnende svart!

Lystige Laika

Laika sover trygt og godt, og drømmer om å være fri og fly som en vind over viddene med vind i ørene og ryper i sikte. Fruen tror ihvertfall det er noe slikt som ruller på hjernekinoen hennes, med tanke på de glade bjeffene hun slipper ut med jevne mellomrom. I dag fikk hun sitte på fanget og se sesongpremieren av Ugly Betty. Egentlig skulle fruen sydd, men stilt ovenfor bedende brune hundeøyne er det bare å pakke bort tyll og paljetter og finne frem et egnet strikketøy. En av fordelene med liten, ikkerøytende hund er at det er plass til både bikkje og bunding på fanget. Heldigvis ble livet i gata etterhvert mer spennende, så håndsømmen ble utført mens lystige Laika satt på sofaryggen og speidet ut av vinduet og prøvde å se skremmende ut. Dere kan jo tenke dere hvor lett det er for en hund på rundt omkring seks kilo som holder på å påføre seg selv hale-whiplash hver gang hun ser folk.

-

Start spreading the news

- we're leaving. Ikke i kveld, men snart. Til New York. Høvdingen og jeg, uten barn og bikkje i flere dager! Vi har, etter noen timers surfing, klart å finne et høvelig hotell, og forespørsel om Letterman-billetter er sendt rette vedkommende. Så nå venter og lengter jeg, og lengter og venter. Vi må innom et par museer, noen butikker eller flere, og jeg jakter på garnbutikker. Og da tenker jeg ikke typen Wholesale Acrylic Yarn altså. Så tips mottas med takk. Eventuelle tips om gode second hand / vintagebutikker er også populært da jeg tviler på at de butikkene som var bra for 14 år siden fremdeles er oppegående...

Fred og ro

Endelig, en halv arbeidsdag! Det er godt med skole igjen, og mens barna er avsted og suger til seg lærdom har fruen vært flink! Jeg holder på med en ballkjole, str 12 år, og i dag stod klipping av liv for tur. Det går så paljettene spruter.... Jeg kjenner at det blir en liten lunsjpause før jeg skal sy sammen dette miraklet av en kjole.
Men, hun blir nok veldig fin!

Perlearbeid

I julenummeret til Norsk Husflid står det en liten sak om perling for barn, noe som fint kan gjøres uten Disney-inspirasjon. Jeg lar barna bruke gamle oppskriftsbøker, og så lager de fine gammeldagse motiv. Her er et av bildene som ikke kom i bladet, til modellens store sorg...

Skole, snart!

Nå har vi hatt juleferie både lenge og vel. jeg lengter etter hele dager på systua, uten avbrudd av pepperkakespisende unger, gjester eller andre fristelser. I dag er Høvdingen og sønnen i slalombakken, og jeg har brukt en stor del av dagen på prosjekt " hyggelige aktiviteter for tenåringen på 6 år"... Nå spiller hun pc-spill og jeg skal sortere jobber etter leveringsdato og motivasjon, og tenke ut en middag som er samlende for familien. Huh, ikke spinatlasagne ihvertfall! Og så må før nevnte pre-teen overtales til fotoshoot i snøen for å vise juleproduksjonen.

Minner om pinner

Jeg var ingen umiddelbar suksess i håndarbeidstimene på barneskolen. Høsten i fjerde klasse ble vi introdusert for strikkekunsten og alle i klassen skulle produsere hver sin lapp som siden ble montert sammen til vår klasseorm. Noen av jentene kunne selvsagt strikke. De la opp og satte pinnene i sving. Selv var jeg av den relativt skoleflinke sorten og uvant med å møte veggen så fullstendig som i dette tilfellet.
Etter en del fikling hadde jeg i det minste lært å legge opp, men det virkelige problemet oppstod når maskene skulle strikkes og dermed flyttes fra en pinne til den andre. Dette ble svettere og svettere, strammere og strammere. Det røde garnet med et snev av syntetiske fibre ble mindre og mindre samarbeidsvillig og fortvilelsen var stor. Heldigvis fikk jeg jevn assistanse av læreren, som hadde en egen teknikk med å bende maskene av pinnen.
Jeg strikket ikke frivillig på flere år etter dette, og lå under klassesnittet på karakterer i håndarbeid.
Så, kjære lille, stridige datter jeg skjønner deg godt når jeg tilbyr deg å lære å strikke og du ser på meg, stønner, og sier " mamma, jeg har så mye å forholde meg til. Jeg har faktisk ikke anledning til å lære mer akkurat nå!"
Det tar tid, og krever glede. Vi kan vente!

Aah, amatør

Hallo. Ok, jeg opprettet denne bloggen for en måned siden og ble øyeblikkelig slukt av julerushet. Planen var å blogge flittig, lystig og fengende i desember, men det skjedde jo ikke.
Så satte jeg meg pent ned i dag, 2.januar og skrev det første innlegget i egen blogg. Publiserte og klikket meg inn for å lese, og oppdaget at jeg hadde glemt å endre datoen fra da bloggen ble startet. Dette er visst ikke mulig å endre uten å demontere pc, si stygge ord, eller be høvdingen om hjelp.
Jeg tror heller jeg sier det som det er - innimellom handler jeg før jeg tenker.
Godt nyttår!