Dagens tv-tips

Slapp av, jeg har ikke joinet Bloggerne og jeg har ingen planer om å gjøre noen reality-stunt. Jeg har ganske enkelt lyst til å tipse om serien Gjetarar i Jotunheimen som går på NRK1, kl 20.25 på tirsdager. Reprise onsdag midt på dagen og ellers tilgjengelig på nett-tv.
Gjennom fire episoder får dere møte reinsgjeterne i Lom Tamreinlag og får et godt og realistisk innblikk i et liv som er ukjent for de fleste. Forrige ukes episode handlet om vinteren, i kveld er det vår, så kommer sommer og høst.
Fantastisk flott serie ( etter å ha sett en episode). Og ja, jeg er sikkert litt inhabil siden jeg har vokst opp med dette. Det er jo ofte sånn at det man vokser opp med fortoner seg som ganske dagligdags og lite spennende og det tok mange år før jeg forstod hvorfor folk i det hele tatt synes reinsgjeting er det minste eksotisk.

Hvitt på hvitt

Siden det ikke er mer enn flekkvis hvitt ute trøster jeg meg med hvitt på hvitt inne. 

Jeg er sååå glad for at vi har tilgang på godt arbeidslys, gode briller og lupelampe. Sistnevnte står stort sett urørt, men den er der, jeg vet jeg kan bruke den. 

Hvitt på hvitt

Siden det ikke er mer enn flekkvis hvitt ute trøster jeg meg med hvitt på hvitt inne. 

Jeg er sååå glad for at vi har tilgang på godt arbeidslys, gode briller og lupelampe. Sistnevnte står stort sett urørt, men den er der, jeg vet jeg kan bruke den. 

Mens vi venter på no`godt

Hmmm. ja, la meg nå se....

Hvis jeg strekker det ene øret litt ekstra godt og sitter aaaaldeles stille, 

så kanskje jeg hører lyden av fallende kuler...

Og hvis jeg ser ekstra uskyldig ut

fremskyndes og forsterkes kanskje lyden av fallende kuler?

Eller, nei, jeg skal visst til legen i morgen, det er tid for vekt og vaksine.

kanskje best jeg holder matinntaket på et anstendig nivå i dag.

xoxo Laika

En magisk dag

 

En svevende hatt, noen etterlatte kofferter.

Slik begynner det, slik står scenen mens salen fylles opp.

Uke etter uke med fulle hus i London, uke etter uke med nedtelling her hjemme.

Da nyheten om The cursed Child kom forrige sommer satte jeg meg på ventelista for billettkjøp, og da billettene ble lagt ut for slag satt jeg klar med kort og kalender.

Og nå, etter 53 uker var det vår tur.  Jeg skulle gjerne hatt med eldstemann også, men siden han ikke var interessert  ( og heldigvis ikke ombestemte seg underveis) ble det mor og datter på tur.

To forestillinger på en dag med et par timers pause underveis. 

Hva jeg skal si om handlingen?

Ok, hvis du skal se det...les boka først. Da er det lettere å henge med i raske sceneskift. 

Og utover det, kan jeg være fullstendig fantasiløs og si at det var

- 

ren magi?

Billetter er nå i salg til januar 2018, og hver dag er det kø utenfor teateret av håpefulle som drømmer om uavhentede billetter. Lørdag, søndag og onsdag spilles begge forestillingene, torsdag spilles del en og fredag del to ( nåværende spilleplan). Billetter må hentes samme dag. OG om du har lest boka og synes den var litt tynn, fortvil ikke, det er et manus. Teaterstykket gir kjøtt på beina og lar alle sprangene i tid og rom som er lett plagsomme på trykk fungere aldeles glimrende. Fysøren, jeg beundrer teaterfolk altså...Beinhard jobbing som ser så elegant og uanstrengt ut.

de siste knuter

 Jo, ord som monotont, ensformig, repeterende og lite variert dukker lett opp når jeg broderer Romeriksbunader. Men så er det noe med magien i det hele, når brikkene faller på plass, de flate feltene fylles av franske knuter og nålene synger sin stille melodi...Da er det greit likevel.

God helg godtfolk:)

En liten lue

Lue til Romeriksbunad. Mønsteret er rett og slett - repeterende...

Gult ullgarn, gult moulinegarn.

Mengder av franske knuter. 

Det kan faktisk bli litt monotont underveis.

En vanlig dag på jobben

Grunnet midlertidig bloggtørke trår jeg til med et resirkulert innlegg. Samtidig noterer jeg meg at det er merkelig at det kan være så tørt i et hode som er proppfullt av flytende materie

Kl 8.15 starter arbeidsdagen med kaffe og variabelt humør.
Daglig leder er klar for innsats og sender ilske tanker til it-ansvarlig som gjerne vil sjekke epost, facebook, twitter og blogg før hun starter den viktigste jobben - produksjon.
Jenta på gølvet er klar ved siden av radioen som spyr ut tanketomme ordrekker. Hun spretter opp en bunad.
Økonomiansvarlig prøver å jage it-ansvarlig vekk fra mac for å sjekke om penger har kommet inn og slåss med jenta på gølvet om kontorplassen der man også skrive regninger.
Daglig leder får etterhvert samlet alle tråder og i en periode på to timer jobber alle fredelig med sitt.
Men når klokka nærmer seg 11 begynner HMS-ansvarlig å riste på seg og beordrer bøy og tøy før diskusjonen om hva man skal ha til lunsj dukker opp.
Daglig leder vil ha speilegg, it-ansvarlig vil gjerne sette til livs siste rest av påskemarsipan mens hun sjekker epost, facebook, twitter og blogg. Jenta på gølvet har begynt å frykte bikinisesongen og vil helst droppe lunsjen mens økonomiansvarlig ser an situasjonen og mener brødskiver med gulost er mest forsvarlig. HMS-ansvarlig mener man burde hatt kantine, men dessverre er kantinedama for tiden permittert grunnet manglende arbeidsvilje.
Til slutt ender man med et kompromiss; brødskive rmed speilegg og bittelitt marsipan etterpå.
Deretter vil it-ansvarlig gjerne sjekke nett igjen, mens daglig leder vil ha hele arbeidsstokken i produksjon. Diskusjonen går friskt, bare avbrutt av en kunde. Hun må betjenes av jenta på gølvet, assistert av økonomiansvarlig og daglig leder kommer med noen velmente innspill om leveringstid og eventuell bruk av tilbehør.
På dette tidspunktet har HMS-ansvarlig begynt å tenke på hunden som sover i et hjørne av produksjonslokalet. Burde hun vært luftet?
Når arbeidsdagen nærmer seg slutten er økonomiansvarlig den første som pakker sammen, deretter forsvinner jenta på gølvet, den HMS-ansvarlige og daglig leder. Men den it-ansvarlige sitter igjen, i sin utrettelige søken etter oppdateringer på epost, facebook, twitter og blogg.

Noen ganger stikker jenta på gølvet innom i løpet av kvelden, og ikke sjelden koker det over for daglig leder som kommer på noe man har glemt, noe som burde vært gjort eller noe man absolutt bør begynne med i morgen den dag.

Og livet i bedriften går sin skjeve gang, det er langt mellom julegaver, bonuser og sommerfester...Men med tanke på hvor mye støy det blir og hvor mange motstridende interesser som er inne i bildet er det jammen bra diskusjonene pågår inni fruehuet...

Hvis vi ser bort fra det der med påskemarsipanen så kunne dette like gjerne ha vært i dag. Eller rettere sagt i går, for i dag har jeg vært på seminar. Og julemarsipanen er ikke påbegynt. Klok av skade lager jeg ikke marsipan før 20.desember. 

Bok og bolle

 Første gang jeg opplevde kombinasjonen av bokhandel og kafe var i New York, sammen med Storesøster. Det var vår første søstertur sammen, hun studerte i USA, jeg hadde akkurat tatt svennebrev og vi møttes i New York.  Det ble jo også vår siste tur sammen, noe som kanskje kunne fått meg til å rosemale minnene, men det har aldri vært nødvendig. Vi hadde to fantastiske uker og jeg har utallige gode minner sammen med henne.

Men, bokhandel med kafe synes jeg er en strålende kombinasjon. Altså, gå litt rundt og kikke, sette seg med en kaffe eller te og tenke litt, kikke litt til og ende med en altfor tung pose. 

Hos Foyle`s i London har de en lys kafe i øverste etasje, med god mat, heldigvis ikke bare rent sukker og vin, men mat som metter. Og. fokus på lokal mat, som jo er både moderne og fornuftig. Ekstra morsomt var det å se på menyen, det er litt sjarmerende å kunne se avstanden til de ulike produsentene. 

PS.

Og ja, jeg spiste kake, men jeg hadde hatt salat først...Og te, te varer mye lenger enn kaffe og tåler redusert temperatur uten å bli sur og bitter. 

Oh my, do you cumberstitch?

Og så nå da...når jeg høyt og tydelig har erklært at jeg ikke skal sy et korssting til i mitt liv....

Hurra for Colleen Carrington!

 Hun har komponert disse broderiene med vår alles Benedict Cumberbatch som inspirasjon.

 I denne gladsaken av en bok får vi femten motiv, basert på filmer og tv-serier.

Korssting på stoff med ulik tetthet, gode plansjer, og informative bilder. 

Noe for enhver smak og ethvert kunnskapsnivå. 

The perfect gift to every cumberbitch?

Den vanskelige næringskjeden

 Da jeg var lærling hadde jeg ekstrajobb med å brodere linningsett til Nordlandsbunad for Husfliden. Senere stod jeg på den andre siden av disken og leverte ut arbeid til andre underleverandører, diskuterte priser inn og ut, fortjeneste til butikk og fortjeneste til leverandør. Det var en vanskelig balansegang. På den ene siden skulle kunden oppfatte oss som attraktive, ergo kunne vi ikke være altfor dyre. I tillegg skulle underleverandørene, her de som broderte, oppfatte oss som attraktive oppdragsgivere, ergo måtte de betales slik at de ville fortsette å jobbe for oss.
Og sist men ikke minst, vi skulle jo helst gå i overskudd.

Mye å tenke på, mange å tilfredsstille og potensielt mye frustrasjon. Men når jeg tenker tilbake er  jeg dypt og inderlig takknemlig for at jeg på nært hold fikk oppleve tradisjonen med hjemmeprodusenter. De fikk aldri navnene sine i bunadene, de ble aldri navngitt til kunder og de måtte noen ganger jobbe med ganske stramme tidsrammer. Vi hadde leverandører som sendte i posten, de ringte når pakken var sendt og så skulle jeg helst ringe når pakken var mottatt, penger utbetalt og ny pakke sendt ( og så ringte d enår den nye pakken var mottatt). Andre kom innom hver tredje torsdag, eller på andre faste tidspunkt. Vi hadde pensjonister, nattevakter og hjemmeværende mødre. Noen var norske, noen vietnamesiske. Noen ble jeg kjent med, andre kom og gikk og vi vekslet knapt nok et ord utover det helt formelle.  Jeg lurer fremdeles på hvordan de har det og om de fremdeles jobber for en bunadforhandler.
For noen år siden så jeg dødsannonsen til en av "damene mine", men fant ut at de etterlatte antagelig aldri hadde hørt om meg så jeg sendte aldri den takken jeg burde sendt for mange år siden mens hun var i live.

For tiden broderer jeg en skjorte til en bunad fra Gudbrandsdalen, hvit lintråd på hvitt linstoff. Jeg sender ofte skjorter videre, men syr en og annen for å holde kunnskapen ved like. Veldig lønnsomt er det ikke, men nå slipper jeg ihvertfall å forholde meg til andre ledd i næringskjeden og hva de eventuelt skal tilgodeses med. Og det igjen fører jo til en viss bekymring for hvordan tilveksten er av brodøser her til lands, er det i det hele tatt noen unge som broderer for leverandører nå lenger? Er det noen som ser på dette som en kjekk biinntekt mens de er under utdannelse, og er det greit å ha småleverandører som kanskje ikke leverer mer enn to-tre linningsett i året?

PS.
Årsaken til at vi ikke oppgav navnene på underleverandørene er enkel: vi trengte de hendene vi kunne få tak i, og muligheten var stor for at kunder ville gå utenom oss og heller bestille direkte. De fleste som broderte var heller ikke interessert i dette, de foretrakk å forholde seg til oss og ha en stabil oppdragsgiver.

Overføring av mønster , del to

Noen blogginnlegg fenger mer enn andre, og responsen kan vises på forskjellige måter. Noen innlegg deles, noen kommenteres her, andre på facebook og atter andre resulterer i eposter med variert innhold. Det er derfor ikke lett for den som bare følger meg her ( eller på facebook eller instagram) å vite hvordan reaksjonene er i andre forum.
Hvorfor jeg skriver dette? Faktisk ikke for å få flere følgere i sosiale medier ( okda, det er selvsagt alltid plass til flere ), men fordi jeg ønsker å ta opp noe som er motivert utfra samlet respons her, på facebook og via eposterog andre henvendelser, samtidig som denne responsen kan være vanskelig å fange opp for dere lesere.

Når jeg har valgt å blogge om bunader og om mine arbeidsmetoder, når jeg viser broderiene mine eller skriver om kurs jeg holder og kurs jeg er på, så er det ikke fordi jeg på noen som helst måte tror jeg kan mer enn andre. Mye av det jeg deler kunne like gjerne en annen bunadtilvirker ha delt, og jeg ønsker på ingen måte å fremstå som noen bunadguru. For meg er bloggen, nå som i starten, et fristed hvor jeg kan lufte tanker og meninger. Etterhvert har den også blitt en kanal hvor jeg skriver mer om faglige utfordringer enn om andre små trivialiteter i hverdagen.

Da jeg skrev innlegget om overføring av mønster så tenkte jeg at det sikkert ikke ville fenge så voldsomt, men dette emnet er det tydeligvis interesse for. Jeg vil derfor samle opp endel innspill fra det innlegget  og svare som best jeg kan:

Aller først vil jeg imidlertid si at påtegning/overføring er noe jeg har lært tidligere også. Jeg lærte det mens jeg var lærling og jeg har fått det repetert på et seminar hos det som nå heter Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Problemet er at kunnskap må holdes ved like, og kunnskap tilegnet på korte bolker for et tiår siden ligger ikke alltid lagret på den mentale harddisken. Jeg trengte derfor en repetisjon. Dessuten trengte jeg utstyr. Kombinasjonen av disse faktorene gjorde at jeg reiste til København.

Så, spørsmål om overføring:

- Hva blander du ut fargen med?
Jeg bruker white spirit, og jobber med åpen verandadør. Dette hadde ikke fungert hvis jeg hadde ansatte, men det har jeg ikke. Noen bruker visstnok lampeolje, jeg antar dette også finnes andre muligheter. Men, vær oppmerksom på at kalkerpapir ikke tåler vann og blir bulkete.

- Hva er en filtrulett, også kjent som en major?
Det er en rull av tykk filt eller vadmel som ikke loer. Den er sydd sammen slik at den ikke vikler seg opp. Lyst stoff er fint, da ser du lett hvilken ende du bruker i den blå og hvilken ende du bruker i dn hvite malingen.

broderiet under er helt irrelevant.

- Hvor tynn bør malingen være?
 Mitt beste råd her er faktisk at du må sette av tid til å prøve deg fram selv. Beregn god tid, legg inn i planleggingen at det kan bli en eller to prøvelapper først og bli for all del ikke motløs om resultatet ikke er enestående på første forsøk.

-Kan jeg bruke kalkerpapiret flere ganger?
ja, det kan du. Når du har brukt det noen ganger ( tre-fem repetisjoner)  vil du kanskje se overføringen på stoffet blir litt ujevn og at noen hull i mønsteret har tettet seg. Vask da kalkerpapiret med white spirit. Når du er ferdig med å tegne på kan du også vaske papiret, ikke med vann, og la det tørke før du pakker det bort. Ikke brett, rull!

- Hvor får jeg kjøpt en prikkenål?
Jeg kjøpte på Broderiskolen. Butikker som selger utstyr til knipling har visstnok også prikkenåler, siden de også brukes i dette faget. Problemet er at det ikke er stor tetthet av kniplebutikker heller. jeg jakter etter gode nettbutikker med stabilt vareutvalg. Broderinål nummer 10 skal visstnok ha idell tykkelse.

- Hva er en prikkemaskin?
Oh, ja, bilde av prikkemaskin. jeg har saumfart nettet etter gode bilder av den berømmelige maskina, som altså ikke er veldig industriell, men som rett og slett er et stativ med en lang og særdeles bevegelig arm som man altså leder over papiret for jevn prikking. I tillegg har jeg kommet over en snerten liten sak, som får plass i en voksen hånd.  Jeg legger ut bilde av disse to modellene nå, og jeg vet billedkvaliteten er elendig men det er det beste jeg har.

 Og hvis nå noen kommer på at heyhey, jeg har jo en sånn stående - jeg er veldigveldig interessert.

 Men altså, det jeg skulle skrive om...det er at jeg kan fortelle hvordan jeg utfører endel jobber, jeg kan skrive om antall knuter i et sjal og vise nærbilde av kontursting og sjattersøm. Jeg kan til en viss grad gi dere verktøyene til å løse oppgavene, men dere må selv øve og prøve og feile. Noen ganger ender du opp på et kurs, eller kanskje flere kurs. Noen ganger knekker du kodene selv og noen ganger ender du kanskje med å knekke pågangsmotet (  da bør du ihvertfall komme deg på et passende kurs). Jeg kan ikke gi deg erfaringen min, for den sitter i hendene mine like mye som i hodet. Jeg kan gi dere forklaringer og forhåpentligvis motivasjon, men jeg kan ikke flytte kunnskapen fra hode til hender på andre enn meg selv ( skjønt gudene skal vite jeg har lyst noen ganger)

Øvelse vet dere, gjør mester...Og husk, det er helt greit at det tar tid å tilegne seg kunnskap. Vi lever ikke i en ferdigklippet realityserie hvor en redigert versjon vises, vi lever i det virkelige liv hvor ting tar tid og frustrasjon kan og vil oppstå.

Overføring av mønster

I vår fikk jeg stipend for å blant annet kunne gå til anskaffelse av utstyr til overføring av broderimønster og utprøving av ulike teknikker.

Som tidligere nevnt har jeg brukt en del tid på å prøve å spore opp en prikkemaskin, hittil uten hell. 

Hvor jeg har henvendt meg og hvem jeg har snakket med er gode historier i seg selv, men i dag kan vi nøye oss med å slå fast at broderifolk er hyggelige, gavmilde og hjelpsomme. Dessverre er de jevnt over også helt uten tilgang på ekstra prikkemaskiner så jakten pågår fremdeles. Jeg har ingen planer om å gi meg før jeg har en slik vidundermaskin, men jeg har også innsett at til min bruk holder nål-i-vinkork-metoden mål. 

Likevel, litt mer avansert utstyr kan man alltids anskaffe, og ikke minst- god påføringsfarge.

Et av stedene jeg har fått god hjelp og de hyggeligste tilbakemeldinger på  mine utallige eposter er  broderiskolen som Selskabet for kirkelig kunst driver i København. Jeg hadde hørt om denne skolen, men fart i sakene ble det ikke før Københavnertanten velsignet meg med en dansk avisartikkel om dronning Margrethe og hennes broderte kirketekstiler.

Så, etter eposter frem og tilbake, finlesing av kurstilbud og trippelkontroll av andre avtaler og aktiviteter reiste jeg til København for å gå på kurs i overføringsteknikker for broderimønster og å kjøpe utstyr.

Selve kurset, som  varte en ettermiddag, ble holdt i skolens  lokalene midt i København sentrum ( like ved garnhimmelen Sommerfuglen) Vi var seks damer og kurslærer Lizzi Damgaard som er en flink og hyggelig dame med masse erfaring og lett forståelig dansk ( det vanskeligste ordet var forresten  kryssogtværspend, som altså er en kryssordpenn)

Det kan sikkert fremstå som i overkant flott flottesen å reise til København for et så kort kurs, men det var virkelig verdt turen og timene og det hele. Jeg har tidligere prøvd meg på påtegning på egen hånd, og funnet en metode som fungerer sånn noenlunde. Men den tar tid og resultatet har definitivt hatt muligheter for forbedring.Nå følte jeg at jeg fikk det til, og at det ferdige mønsteret ville være enkelt å brodere.

Men en ting er å gjøre noe på kurs, med en entusiastisk lærer maks to meter unna. Noe helt annet er det å gjøre noe på egenhånd hjemme så det ventet jeg noen uker med å gjøre...

Heldigvis måtte jeg i ilden forrige uke, siden jeg skulle ha broderikurs i helgen ( jepp, utsetter gjerne sånn jeg er usikker på...kanskje ikke alene om det?)

Og joda, det gikk fint, så nå skal jeg ha det moro med mønster.

  

Jeg kjøpte kalkerpapir og overføringsfarge på broderiskolen, men de har ikke nettbutikk. Hvis du skulle ønske å kjøpe noe av dette kan du f.eks benytte deg av nettbutikken til danske folkedansere, den finner du her . Kalkerpapir får du også kjøpt i endel bokhandler og papirforretninger.

Fargen har blitt laget av et dansk familiefirma, O.Oehlenschlagers efterfølgere, som nå er nedlagt. Heldigvis har et annet firma overtatt. Kvalitetetn på fargen vil være den samme, men muligens vil emballasjen se annerledes ut. Finnes i hvit og blå, og en boks varer leeeenge.

Aldri snu seg bort

Det er litt vanskelig å finne ord i dag. Jeg hadde virkelig håpet det skulle gå veien og at vi i dag kunne jublet litt for kvinnelig president i USA og verdien i å jobbe mot et langsiktig mål.
I stedet sitter vi her og kan se fremover mot fire år med en president som har vært vurdert som helt usannsynlig.
Vi har ledd, grøsset og vært enige om at det kan jo ikke skje. Det er ikke mulig, de må jo ta til vettet der borte. Men selv om vi aller mest har lyst til å skru tiden tilbake, eller fremover, eller bare krype under dyna og bli der, så kan vi ikke det. Dette er verden i dag og altfor mange har sovet altfor lenge. Nå ser vi at vi må være våkne, vi kan ikke sove.

I dag har vi lært at vi aldri skal undervurdere en motstander, aldri le overbærende og la oss underholde av det vi ser på som friske innslag i en alvorlig debatt. Vi må ta horrible utsagn om kvinner, utviklingshemmede, innvandrere eller andre som ikke er akkurat som oss på alvor. Vi må tørre å stå opp og si fra når noen lufter holdninger som kolliderer med vanlig folkeskikk og grunnleggende verdier.

Og vi må huske å alltid, alltid oppmuntre de som vokser opp til å bruke stemmeretten sin, aldri snu seg bort og aldri, aldri stemme på noen bare fordi de har de enkleste løsningene.


Og nå skal jeg sette meg, mutters alene, og demontere en bunad. Det er helt passe aktivitet i dag.

Skjebnedagen

Jeg skal ikke påberope meg noe glødende politisk engasjement, men tre ganger i høst har jeg stått opp kl 02.54 for å se direktesendt debatt mellom Clinton og han fyren, sammen med en eller to av de-søte-men-ikke-fullt-så -små. 

I dag blir det avgjort eller i natt eller etter fintelling. Jeg har ikke helt klart for meg når det endelige svaret kommer, 

men i likhet med ganske andre undres jeg vel aller mest på hvordan det i det hele tatt kunne gå så langt. 

Jeg sier  hurra for nasty women og grepa kvinnfolk og heier og håper på at den beste kandidaten vinner.

Brodere bunad, ullbroderi

 Vi har brodert oss gjennom prøvelappene.

- kontursting, sjattersøm og franske knuter

- to slag grunnsøm og kjedesting

- plattsøm, leggsøm og franske knuter

Nå er vi godt i gang med hovedoppgaven, som består av samme sting i nye kombinasjoner. 

Og når kurset er ferdig i morgen kan vi alle reise hjem og brodere videre.

dagens lærdom

Ellemelle

Du vet du har for god tid på kurs når du kan dandere sysaker, tellelister og andre rekvisitter for å , om mulig, ta innbydende bilder som fungerer som magneter på potensielle kursdeltakere!

Jeg har som oftest med et eget håndarbeid når jeg holder kurs. Ikke fordi jeg har voldsomme ambisjoner om å sy så mye, men fordi jeg har en teori ( jeg er veldig begeistret for å utarbeide syltynne teorier) om at det blotte nærvær av kurslærers egne arbeid motiverer deltakerne til å spørre mer. 

Omtrent som når vi var unge og jobbet på fjellstue...Hvis det var ulidelig kjedelig og tomt for kunder i kafeen kunne vi bare slå på støvsugeren og vips dukket de opp med ønsker om vafler og kaffe og karbonader med speilegg.

De aller viktigste

Jeg har siste finpuss på materialpakkene til kurset 

  Brodere bunad, ullbroderi. som jeg skal ha på RaulandsAkademiet denne helgen.

Vanligvis når jeg holder bunadkurs kommer deltakerne med hver sin materialpakke og så får de hjelp til det de skal ha hjelp til. Her er det annerledes, her skal jeg lage et vettugt opplegg hvor de påmeldte får prøvd seg på de aller viktigste stingene innen ullbroderi. De skal få råd og tips om støttesting og hjelpesting og kaffepauser og annet jeg synes er viktig for
A: Et godt resultat
og
B: En god opplevelse av å trives med og mestre et håndverk

Som dere ser av bildene skal vi gå gjennom ulike varianter av grunnsøm og kjedesting. Resten av stingene og de andre modellene får dere se etterhvert.

Jeg gleder meg. Men jeg er litt spent også, og litt stresset for at jeg kanskje ikke har nok jobb til damene ( jeg har fått navnelista og kan derfor si damene siden det bare er kvinnelige påmeldte).


PS. Hva som er de aller viktigste stingene avhenger av øynene som ser og hendene som syr. Her er det mitt utvalg, og sting som dukker opp på minst tre ulike bunader/ draktområder.