Sommartider ney-ney

Jeg liker at verden går sin vante gang og jeg med den.

Men nå, ikke nok med at det er høst, har noen geiter funnet på å stille klokka også. Og ja, jeg har skjønt at dette skjer to ganger i året, men jeg velger å fortrenge slik elendighet fra gang til gang. Ærlig talt, vi kan ikke gå rundt og fokusere på elendighet.
Men altså. Sommertid? Vintertid? Åkkesom skrus klokka tilbake. Ikke skjønner jeg hvorfor det er så viktig med lysere morgener?. Morgen er morgen, og bare brukende til korte turer og hyggelige hint om mulig påfyll i matskåla.
Og her er vi ved kjernen i problemet - matskåla.
For altså, vanedyr som jeg er synes jeg det er fint å få mat innenfor en stram tidsramme på en time, mellom kl 17 og 18. Gjerne før, men helst ikke senere.
Og nå, nå holder jeg rett og slett på å utånde av ren hunger kl 17, og når klokka er 18 er jeg på full fart mot total oppløsning. Mat, sier jeg og velter overende på gulvet, gi meg mat.

Matmor sier det skal gå seg til i løpet av en ukes tid og at jeg er mer krevende enn småbarn som trenger faste rutiner rundt legging. Jeg er skeptisk til den teorien, jeg ser faktisk ikke brot fra at det er en  horribel påstand i samme kategori som at det finnes en julenisse og en påskehare og at det er sunt for små hunder å leve på en diett bestående av små, tørre kuler. Derfor velger jeg å ta ansvar selv, ikke med makaroni som på bildet, men med en nesten tom melpose.

Hva synes du om sånn klokketid? Kan vi ikke slutte å stille klokka hit eller dit og bare flyte med strømmen?

XOXO Laika