En svevende hatt, noen etterlatte kofferter.
Slik begynner det, slik står scenen mens salen fylles opp.
Uke etter uke med fulle hus i London, uke etter uke med nedtelling her hjemme.
Da nyheten om The cursed Child kom forrige sommer satte jeg meg på ventelista for billettkjøp, og da billettene ble lagt ut for slag satt jeg klar med kort og kalender.
Og nå, etter 53 uker var det vår tur. Jeg skulle gjerne hatt med eldstemann også, men siden han ikke var interessert ( og heldigvis ikke ombestemte seg underveis) ble det mor og datter på tur.
To forestillinger på en dag med et par timers pause underveis.
Hva jeg skal si om handlingen?
Ok, hvis du skal se det...les boka først. Da er det lettere å henge med i raske sceneskift.
Og utover det, kan jeg være fullstendig fantasiløs og si at det var
-
ren magi?
Åååå...stas! Jeg fikk boken til bursdagen min, men ikke gått løs på den enda. Blir snart.
SvarSlettHøres helt FANTASTISK ut!1
SvarSlett