en døende bransje?

Hvordan står det egentlig til med den norske bunadbransjen? Finnes den, eller er den snart en underavdeling av Norsk Eksportråd? Flagger flere og flere ut, i jakten på rask profitt eller finnes det en fremtid for fag og tradisjon her til lands?

I siste nummer av Norsk Husflid spår Bunadspolitiet, en nystartet forening, en snarlig død for bransjen og hevder at det er stadig færre som syr bunader her til lands. Jeg er alltid glad for at fokus settes på forskjellen på bunader produsert i Norge og andre land og viktigheten av å bevare norsk tradisjonshåndverk og en levende bunadkultur. Jeg er også positiv til at tekstiler merkes med produksjonsland og enkelte andre av kampsakene til Bunadspolitiet, men jeg er ikke enig i at bransjen er på vei nedenom og hjem.
Samtidig kan det jo hende at min oppfatning er sterkt påvirket av at jeg etterhvert kjenner mange i bransjen, men en rask opptelling gir meg navnet på minst ti bunadtilvirkere i Oslo og Akershus som ikke fantes for ti-femten år siden.

Det er ikke alltid like lett for kunder, som ikke helt vet hvor de skal begynne å nøste for å få tak i rette vedkommende for hverken omsøm eller nysøm og jeg ser mange etterspør hjelp med bunadsøm blant annet på facebook. Det fine her er at det tar svært kort tid før kommentarfeltet fylles med navn på firmaer og personer som kan sy, som kan hjelpe eller videreformidle, som er faglært eller innehar en kompetanse på det det blir spurt om. Kort sagt, det finnes produsenter.
Da jeg begynte å holde kurs, for rundt ti år siden, var det en overvekt av bestemødre på bunadkursene. De sydde til barn eller barnebarn, og hadde stor glede av å videreføre håndverket. Det er fremdeles mange bestemødre på kurs, men samtidig er det et økende antall mødre som syr til egen konfirmant og som ønsker å oppretteholde en tradisjon med familiesydd bunad.
Forespørsler om konsulenttimer kommer jevnlig, og mange ønsker å sy selv. Dette er mennesker som ikke har noe ønske om å sy profesjonelt, men som ønsker å bevare den norske bunadtradisjonen.

Samtidig ser jeg at den modulbaserte bunadopplæringen har gledelig stor pågang. Her er det ekstra kursrekker, ventelister og sterke ønsker om tilleggsmoduler. Også her har gjennomsnittsalderen sunket og vi som underviser opplever at stadig flere av deltakerne ønsker å bruke modulene som en del av en utdannelse og har som mål å etablere egen virksomhet.  Gjennom denne kursrekka oppnår deltakerne en grunnleggende kunnskap innen viktige kompetansemål innen faget, men nesten like viktig er kontakten med andre utøvere av faget.  Samarbeid og utveksling av erfaringer er gull verdt for både nye og erfarne utøvere av fag. Noen av disse møter jeg igjen i prøvenemndsarbeid, og det er alltid en glede å se nye svenneprøver ende med en bestått.

Slik jeg opplever bunadbransjen så har det skjedd en endring de siste årene. Det er større fokus på norsk produksjon og flere ser viktigheten av å bevare kunnskapen om hvordan bunader skal tilvirkes.
Jeg opplever også at stadig flere produsenter ønsker å bevare produksjonen innenlands, og mange jobber aktivt for å beholde de hjemmeprodusentene  de har og å skaffe nye. Kanskje har vi færre produsenter enn for femti år siden, men antallet er økende og blir stadig mer profesjonelt. Antall produsenter med svennebrev og mesterbrev er økende, noe som gjør bransjen mer synlig ettersom utdannelse er noe mange kunder etterspør.
Jeg er ingen blåøyd optimist og vi trenger alltid flere gode håndverkere, men bransjen ligger definitivt ikke nede med brukket rygg og det jobbes aktivt med rekruttering til bunadtilvirkerfaget.

tid for broderi

Dagene på systua begynner med to timers brodering. Utenom i mai for da er det litt mer hurra-meg-rundt og mer fokus på det som skal ut av døra i mai.  Nå kjenner jeg at det skal bli godt å komme i gang med faste rutiner igjen og på mandag er det tilbake til normalen. Jeg gleder meg.
Da blir det litt morsommere å legge ut bilder også, det er begrenset hvor interessant omsøm av Vestfoldbunad eller reparasjon av nedtråkket fald er å se på.

I hagen

 

 

Du vet det er sol og sommer når bikkja vil være alene ute...
Lille lystige lider nemlig fremdeles av sterkt fremskreden separasjonsangst og vil helst ha åpen dør eller selskap i hagen.
Problemet oppstår når hun på magisk vis fornemmer at jeg har forflyttet meg opp på systua. Jeg kan være i første etasje og til nød i kjelleren men ikke i andre etasje. Litt tungvint, og hun må hankes inn når kaffepause og lunsj er ferdig. I ettermiddag vendte hun hodet resolutt mot hekken hver gang jeg lokket, basert på den gode gamle teorien om at hvis hun ikke ser mer kan heller ikke jeg se henne.
Haha, som om jeg er så lettlurt. Selvsagt klarte jeg å lokke henne inn ...det er jo bare å vifte med en brødbit med leverpostei...

Ehhh, ved nærmere ettertanke - kanskje jeg er lettlurt...

Pinse

  

Hmmm, er det flere som merker at det er bittelitt trått å komme i gang i dag? Jeg tok fri på fredag, og har hatt en real langhelg i Barndommens dal og på hytta.  Vi har sett på gamle skatter ( seriøst,  jeg samlet på alt mulig da jeg var liten) og konstatert at suvenirene var hakket finere før i tiden. Og så har vi sett gjennom en del bokhyller og konstatert at en og annen barnebok var hakket mer realistisk før i tiden. Indeni og udenpå er ihvertfall mer enn klar nok. Her overlates lite til fantasien.

Lørdag oppdaget jeg at jeg ikke hadde sydd et sting siden onsdag. Det vil si at ingen i familien hadde en eneste løs hekte om morgenen 17.mai, noe som er fint og flott, men jeg fikk øyeblikkelig abstinenser. Heldigvis hadde jeg puttet et broderi i bagen så jeg var berget. Rart det der, hvordan man tror det skal være så deilig å ikke gjøre noe som helst som minner om jobb og så plutselig bare må du få sving på nåla likevel.



Og selvsagt, ut og fyre bål mens bikkja grøfter rundt og snuser og snøfter et sted utenfor bilderammen. At i alt - herlig helg. Og nå , jobb.

ha en fin dag:) 

Bunad 18.mai - tid for ettertanke

  


Det er 18.mai. Bunadene våre er hengt inn i skapet, skjortene henger til tørk, skoene er pusset og sølvet pakket ned.
I går så jeg så mange fine bunader, og jeg så så mange glade mennesker i bunader. Mennesker med ulike fasonger, hudfarger,alder og grad av historisk korrekthet. Alle fine, alle glade, alle stolte av sin bunad ( uten den ungen med soft-is på vesten, der var det ikke mye glede).
Jeg så norske bunader og folkedrakter fra andre land og det er jo så fint. Vi er et land med mangfold, vi kommer fra fjordarmer og storbyer, dalstrøka innafor og landene uttafor og vi er en nasjon. Det  skal vi aldri glemme. Debatter om hvor norsk man må være,og hvordan man skal se ut  for å kunne vise seg i bunad, samt lignende svineri kan umulig høre hjemme i 2018.
Hurra for mangfold, både blant mennesker og bunader!

Og nå skal jeg ta fri, en hel helg. Det er tross alt pinse.

Og ja, forresten. Om du i går kjente at valget står mellom å starte et mer aktivt liv eller å rett og slett bestille et nytt bunadliv- ikke vent til april neste år da.

Bunad 17.mai - på slutten av dagen

Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse i går, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
I dag er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henegr bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Gratulerer med dagen

 

barnetog

flagg

is

pølser

potetløp

bunader

og aller mest og aller viktigst

et fritt land

Gratulerer med dagen

Kvart over syv i dag var et bunadbarn levert for siste år i barnetog, jeg hadde hørt Norge i rødt, hvitt og blått på radioen og svelget unna klump i halsen to ganger allerede. Det er bare å innse at jeg blir mer sentimental for hvert år som går.

Bunad 16.mai - dagen før dagen

I morgen er det 17.mai, den store bunaddagen, den store finalen på en travel sesong og dagen hvor alle som har bunad sammenligner og forteller. I aviser og på nettsider har vi fått tips om korrekt stryking av skjorter, ultimate flettefrisyrer, sminketips og what not to do. Det er i det hele tatt ganske mye å huske på og det å bære bunad kan lett fremstå som en risikosport hvor man manøvrerer seg frem mellom fallgruver og minefelt.
Noen erklærer friskt at de driter i bunadpoliti og bruker det tilbehøret de selv synes er fint for å sette et personlig preg på egen drakt. Andre unnskylder seg opp og ned og i mente for at de ikke bruker hodeplagg, korrekte hjemmestrikkede strømper eller annet tilbehør de ikke har lyst til å bruke,
Noen bærer en skinnende håndveske med stolthet, andre fyller sko og innerlommer med penger og bilnøkler. Noen investerer i bunadparaply mens andre innser at det holder lenge med en enkel sort paraply.
Det er så mange innfallsvinkler og så mange meninger. Det er forskjellig økonomi, ulikt kunnskapsnivå og ikke minst - ulikt engasjement. Jente nitten år vil ofte ha større behov for løsvipper og lipgloss enn bestemor på syttito, og en småbarnsmor trenger kanskje større veske enn en tenåringsmor.

Mange av oss vil i morgen, som på mange andre festdager, møte mennesker som ikke helt lever opp til vår egen forventning av hvordan en bunad skal brukes. Men om så skjer, pust dypt inn og tenk at jaja, dette er ikke min kamp. Det går an å la seg provosere, det går an å bli skuffet, men det går også helt fint an å snu seg bort. 17.mai er en festdag og vi vet ikke alltid hvorfor folk kler seg som de gjør.
Selvsagt er det fint å unngå store solbriller, øyensminke a la Kleopatra og glorete logovesker. Det er finest med bunadsko og passende ytterplagg og helst vil jeg at alle er fullstendig korrekt antrukket til ytterste fingerspiss. Men hva om noen ikke er det? Skal det påvirke dagen? Jeg velger å forholde meg passiv, jeg oppsøker ikke fremmede på gata for å lufte min mulige misnøye.
For meg er bunad viktig, både som påkledning og som kulturtradisjon, og selvsagt heier jeg på riktig tilbehør og dempet sminke. Men samtidig vil jeg at bunadbruk skal forbindes med glede, fest og hygge. Og om noen da bruker litt mer sminke og en litt større veske enn jeg ville valgt så er det faktisk ikke min sak. ( helt til de selv spør meg direkte, men det er jo en helt annen sak og skjer så å si aldri.)

Og dette tror jeg er viktig, la morgendagen være en finfin dag. Kos deg med å se på bunader, spør om du ser noe ekstra fint og vær raus med komplimentene. Spis en is, eller en pølse og tenk på for et flott land vi bor i og hvor heldige vi er som har så varierte bunadtradisjoner.

Og til dere som fremdeles tror det finnes et bunadpoliti i Norge; det gjør det ikke. Det finnes intet offentlig oppnevnt organ, komite eller rådgivende forsamling som har som misjon å gå rundt og spre edder og galle over manglende hodeplagg, ukurante sko eller glitrende øyenskygge. Hvis du skulle bli utsatt for den slags utilbørlig oppførsel kan du være ganske sikker på at den som stopper deg ikke jobber med bunad. At du derimot kan risikere å møte en privatperson med sterke meninger om en bestemt bunad derimot, det kan jeg ikke garantere...

PS. De siste dagene har det vært sagt og skrevet mye om utflagging av bunadproduksjon, ulike forhandlere , hva som er norsk og mye annet. Mye av dette  fortjener større og mer nyansert fokus  og kan med fordel også nevnes resten av året.
Men akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt lei og lurer på hvorfor noe kan vekke så enormt mange følelser på så kort tid. Dette skjer hvert år og istedenfor å få en nyansert debatt over tid får vi et kjempeoppslag rett før 17.mai før det hele dabber av igjen. Så, kjære media skriv om bunad  juni - mars også, det fortjener bransjen.

Bunad 15.mai - hva du ikke gjør når du bærer bunad

Det er så mye bekymring, så mange spørsmål om hva man kan, og aller mest ikke kan, når man bærer bunad. For tross alt, når man ikler seg en del av den norske nasjonalarven bør man vel oppføre seg høvisk, verdig og på alle mulige måter korrekt. Ikke drikke, ikke danse, ikke røyke eller snuse, ikke sykle, slå hjul, ikke bruke sminke eller andre moderne hjelpemidler for å føle seg vel.
Og jeg undres -hvor kommer all denne engstelsen fra? Hvem har bestemt at vi, på dager som handler om fest og glede, skal være så fylt av skrekk og angst for å trå feil? Og hvorfor skal vi se på bunaden som et potensielt skrekkabinett, fylt av lumske fallgruver og blindgater?

ja, du kler på deg en bunad som består av kostbare plagg og smykker. Noen har lagt ned masse tid i å skape dette antrekket og selvsagt bør og skal du respektere det. I tillegg består bunaden av faste enheter. Du har den skjorta, det forkleet, et visst utvalg av bunadsølv og relativt fast skjørtelengde.
Dette er ganske fast, her er det få muligheter for festlige krumspring.
Men hvordan skal du oppføre deg? Finnes det en mal for skrittlengde, høyde på latter, er et glass vin greit men ikke tre? Og kan du spise pølse med sennep og ketchup, eller er det helt feil?
 Til alle dere som engster dere, for slike og lignende problemstillinger, som lar dette overskygge en solfylt flaggdag og frykter innrykk avdet galopperende bunadspolitiet;
Slapp av. Oppfør deg som folk. Du kan danse, du kan le, hoppe, springe og mye annet moro. Du kan spise det du vil, men det kan lønne seg å lene seg fremover hvis du spiser taco. I tillegg kan du faktisk drikke alkohol. Men som jeg sa til kunden som lurer på om hun burde skifte før bryllupsfesten begynte - da kan du vel like godt låne en russedress med en gang? For hvor mye trenger vi å drikke i festlig lag, og finnes det i det hele tatt noen klesplagg som rettferdiggjør høyt inntak av alkohol?

 Selv gleder jeg meg til 17.mai, men kommer ikke til å hverken delta i sekkeløp eller sykle på trehjulssykkel. For min del sluttet det å være sjarmerende for omtrent førti år siden. Hva du skal gjøre? Det vet du best selv, men hvis det oppstår situasjoner du er lite komfortabel med eller hvor du frykter for bunadens liv og helse - stå over.

Ha en fin festdag, hygg deg med og i bunad og husk - nå er det på tide å få strøket den linskjorta:)

Bunad 14.mai - kjøpe brukt?

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkelt deler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du har veldig stor flaks hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte frokle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbuand tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av eier, at det ikke er tyvegods.

Bunad 13.mai - i siste liten

I dag har jeg tre gode tips sånn på tampen av prosjekt  bunadklar til 17.mai

1. Har du husket beltet?
Hvis du leverer bunaden til omsying må du antagelig gjøre noe med beltet også. Det gjelder om bunaden skal inn eller ut, beltet skal passe til livvidden.
2. Skal du pusse fastsydd sølv?
En ting er å pusse søljer, mansjettknapper og annet løst sølv. Noe helt annet er knapper, hekter og annet som er sydd fast på bunaden. Dette blir ikke pusset like ofte som resten av stasen.
Men hvis du blir grepet av tiltakslyst og tar av dette sølvet for å pusse det - sjekk først at du har passende tråd til å sy det fast med. Knapphulltråd, Goliat eller en annen sterk tråd. Lurer du på om tråden er sterk ? Prøv å slite den av med hendene. Hvis den ryker er den ikke sterk.
3. Passer ikke bunaden i det hele tatt?
Jeg tviler på at noen har anledning til å sy ut bunaden din nå. Hvis den absolutt ikke passer og det ikke hjelper med hverken hold -in undertøy eller andre brutale nødløsninger har jeg et godt råd - ta på deg noe annet. Hvis du må gnikke og gnu, hale og dra for å hekte sammen bunaden er det hverken pent eller behagelig. Ikke er det bra for stoffet heller.For ikke å snakke om humøret, det er rett og slett begredelig å gå i klær som er altfor trange. Så, heng bunaden pent opp på et synlig sted, ta på deg noe du passer inn i og ta kontakt med en lokal bunadtilvirker/-systue etter pinse for å få sydd om stasen. Og ja, selvsagt kan du la den henge og heller endre egen fasong, men vær realistisk. Hvis du var en strek av en konfirmant,  bunaden er urørt siden den tid og du nå nærmer deg femti er det kanskje ikke helt sannsynlig at du kommer tilbake til gammel fasong. Og for ordens skyld - hvor mange andre plagg fra de glade tenårene bruker du fremdeles?

Og jada, jeg vet det er opptil flere dager til 17.mai, så det er ikke helt på tampen ennå. Bare nesten...

Bunad 12.mai - sy selv

  

Jeg må ærlig innrømme at det er stas å se bunader jeg har hatt mine nedslitte negler på i bruk. Det er hyggelig å se kunder i bunader jeg sydd eller sydd om. Men noe som er enda mer stas, og som gjør meg rørt og stolt er å se bunader som er sydd på kurs. Denne uka har jeg fått tilsendt bilder av flere av disse bunadene, og dere - det er altså så hyggelig. Tusen takk for at jeg får se!
For meg er kursvirksomheten er viktig del av den levende bunadtradisjonen og det å kunne veilede folk som ønsker å sy selv er morsomt, lærerikt og motiverende. Og til dere som lurer på om dere skal våge dere ut på arbeidet med å sy selv - her er en e-post jeg sendte til en hyggelig dame som tok kontakt og lurte på hvor flink hun må være for å gå på bunadkurs:

Takk for hyggelig epost. Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål, ettersom det ikke alltid er så  lett å si hva som er godt nok. 

I kursteksten står det at deltager må ha grunnleggende sømkunnskaper. Med det mener vi at du skal kjenne din egen symaskin, vite hva det vil si å tråkle og en del andre sømtekniske begrep. Du bør ha et visst forhold til håndsøm og ha brodert tidligere ( hvis du skal brodere).

I tillegg avhenger det av hvilken bunad du vurderer å sy. Er det mye broderier, og liker du å brodere? Er det mye håndsøm? Og hvis det er mye som skal syes på maskin, har du symaskin?

Noen bunader er enklere enn andre, det er færre sømtekniske finesser og selve tilpasningen er enklere. 

Men det avhenger minst like mye av din egen motivasjon. Min mening er at om du virkelig har lyst til å sy så får du det til! Dette er også en viktig årsak til at det er vanskelig å si nøyaktig hva man bør kunne eller ikke. Noen av oss blir inspirert av Pippi Langstrømpe "dette har jeg ikke gjort før så det får jeg helt sikkert til" sier de og går løs på nye utfordringer med stor entusiasme. Andre vil helst vite nøyaktig hva de skal lære, på forhånd, slik at de kan øve seg før kurset. På samme måte ser vi også at noen har stor tro på egne kunnskaper, mens andre er usikre og tror de ikke kan noe som helst. I begge tilfeller kan virkeligheten være en helt annen.

jeg liker å ha elever som i tillegg til å ha grunnleggende sømkunnskaper er nysgjerrige på bunadsøm, er villige til å ta opp igjen sømmer og ikke minst - som hører på det jeg sier. Og jeg blir alltid glad når mulige elver gjør som du og tar kontakt på forhånd.

Velkommen på kurs!

Hilsen Fru Storlien

Så, mener jeg at alle skal sy bunaden sin selv? Nei, absolutt ikke. Men jeg tror fullt og fast at atskillig flere kunne klart å sy hele eller deler av bunaden sin selv hvis forholdene ligger til rette for det. Du trenger heller ikke sy hele bunaden. Det går an å begynne "i det små" med å brodere en del, lage bringeklut, knytte sjalsknuter ( det trenger du kanskje ikke et helt kurs for) og andre deler av bunaden. Hvem vet - kanskje bygger du opp nok motivasjon i løpet av det første kurset til å fortsette på et til, og enda et? 

Hvis du har lyst til å sy selv kan du ta kontakt med ditt lokale husflidslag, en lokal bunadsnemnd eller andre kursarrangører og spørre hva de kan tilby. Hvis du ikke finner et aktuelt kurs , send en forespørsel og foreslå ditt drømmekurs. Alle som arrangerer kurs er avhengige av gode innspill og trenger tilbakemeldinger. Hvis du sitter og drømmer om kurs i gimping så vet ingen at du ønsker deg dette før du setter ord på det. Hvem vet, kanskje er det åtte andre som drømmer om samme kurs.


Og dere husk  dette - enhver  bunad sydd på kurs er en bunad ikke sydd i Kina

Bunad 11.mai - om bunad og sminke

Spørsmålet dukker jevnlig opp; hvordan skal man se ut når man har på bunad? kan man bruke sminke, er det greit med solbriller på solrike dager og hva gjør man egentlig med øredobber og favoritt-armbåndet?

Når man ifører seg bunad går man på en måte bakover i tid, til en tid da hverken sminke eller annet tilbehør var vanlig. Men om det derfor er riktig å møte nasjonaldagen med blankskurt ansikt og mysende øyne, det er et betimelig spørsmål. De fleste av oss føler seg mer vel med litt farge på øyenvipper og lepper og føler seg ikke vel i helt naturlig utgave. På 17.mai og i andre anledninger der antrekket er bunad omgås man andre mennesker. Og sammen med andre mennesker ønsker vel alle av oss å se sånn noenlunde pene og velstelte ut?

Det er mange generasjoner siden sminke var forbeholdt byens løse fugler og verdensvante kvinner som ikke kviet seg for folkesnakk. Nå er det en del av hverdagsantrekket, og vi føler oss mest vel i sminket tilstand. Spørsmålet er da - hva gjør man?

Det er ikke nødvendig å matche leppene med de rødeste broderiene på bunadlivet, eller hente opp den friske grønne fargen i silkesjalet i neglelakken. Lett og nøytral sminke derimot, det må være lov. Vi skal tross alt ikke straffes for at vi velger bunad. Velg en dempet leppestift, la Kleopatra-øynene vente til en annen anledning og om du vil lakke negler - velg en lys og nøytral farge.

Det samme gjelder bruken av solbriller og smykker. Finn en enkel og klassisk solbrillemodell og bruk disse. Store og lekre solbriller á la Jackie O. kan hvile ved bunadanledninger, de er fine til mye annet.
Det samme med smykker, det er ikke veldig pent med dinglende glitter i ørene, eller prangende armbånd. Så tenk litt på hva som ser riktig ut, og hva du heller kan pynte deg med en annen dag. Eller om du skifter antrekk på kvelden, da kan du bruke smykker opp og ned og i mente.

Bruken av bunad kan ikke ene og alene baseres på hva folk hadde til rådighet for 150 - 200 år siden. Vi må være fleksible og leve i nåtiden samtidig som vi respekterer gamle tradisjoner. Det går fint an å kombinere respekten for det gamle og gleden ved å bære bunad med hva make-up artister kaller en lett day-look.
Og så var det disse konfirmantjentene da...Om du har en av sorten hjemme og hun slår seg aldeles vrang og nekter å forlate hjemmet uten tilstrekkelige mengder sminke, la henne få lov. Verden faller ikke i grus om man ser en oversminket tenåring med ny bunad og mobil i hånda. De vokser opp de også.

Bunad 10.mai - om vanskelige kunder

Fru smilesint og andre kandidater for leggspark

Hun var smilende men sint, og hun stod med ujevne mellomrom og ventet på å slippe inn i forretningen med en gang vi åpnet dørene. Som troll i eske dukket hun opp med et aggressivt lite smil som avdekket ekstremt korte og jevne tenner. Hun hadde et hav av tid og et arsenal av spissfindige spørsmål om stinglengder & -bredder, nåltykkelser og personlige, faglige og kryssmuterte preferanser angående hekter i størrelse to eller tre.
Hun var en kunde som raserte enhver dag og som jeg på ingen som helst måte klarte å like. Hun fikk hjelp og svar på spørsmål. Hun fikk deponere og vi var på alle måter imøtekommende. Men samme hva vi gjorde, og om vi så hadde gått på hendene rundt kvartalet så ville det aldri vært godt nok. Særlig ikke når jeg stod bak disken. Hvis hun andre stod der var det smil og armklapp, tilnærmet fnising og olme sideblikk bortover mot meg som stod duknakket og sorterte sølvknapper.
Etterhvert overtok kollegaen dama helt. Smilesint er her, freste jeg, og forsvant opp på kontoret eller ned i hvelvet.

Det vil alltid være kunder som en kollega samarbeider godt med, mens du selv ender i en blindgate hvor alt blir galt. Eller omvendt. Kanskje er det bare deg den vanskelige kunden kan snakke med, mens alle andre i butikken er tanketomme fjols. Det skifter. Det kan handle om fagkunnskap, dialekt eller det udefinerbare som kalles kjemi. Noen mennesker liker du, andre ikke. Og noen mennesker liker deg kjempegodt, mens du mest av alt vil gå i hi når de nærmer seg.

Dette er greit nok i en butikk. Ikke slik at du skal vise kunden hva du synes, men om det virkelig skjærer seg så kan du få en annen til å overta. Men overalt i livet kan du risikere å treffe mennesker du mest av alt har lyst til å sparke hardt på skinneleggen. Selvsagt sjeldnere når vi blir eldre og får bedre impulskontroll, men de er der.
Noen ganger står de utenfor systua med en bunad du skal sy om...

Og hva gjør du da? Alene med en kunde du skal jobbe sammen med over tid, et menneske som du ikke klarer å veksle to setninger med uten å enten si noe helt hemningsløst upassende, fnise hysterisk, eller på andre måter virke helt blåst. Du kan være sikker på at om du for en gangs skyld skal stikke en kunde med de lange sknappenålene så vil det være denne. Om du glemmer en prøving er det denne kunden som står på døra den morgenen du har jobbe-først-dusje-senere-dagen.  Det blir aldri bra nok.

Da er det lov å savne et større arbeidsmiljø. Og det er lov å ringe en kollega på andre siden av Tigerstaden og lufte sin frustrasjon. Og når man har gjort det, kan man starte operasjon snu en kunde.

Hva det er?
Såre enkelt - lek at dette mennesket er utplassert av høyere makter, for eksempel en offentlig instans som skal innstille deg til håndverkernes Nobelpris og derfor sjekker din egnethet. Kjør på med sjarm, oppfølging og faglig urokkelighet.
Tro meg  - det virker.

Og om det ikke virker? Send ham eller henne videre ved første og beste anledning.

Og fru Smilesint? Hun så jeg på toget her forleden. Men hun så ikke meg, for jeg skled så langt ned i setet man komme kan. Dessuten er det ganske mange år siden jeg rødlugget og nysminket stod og solgte broderigarn og beltestøler der inne i Tigerstaden. Og om hun hadde kjent meg igjen? Det er ikke sikkert hun ville snakket med meg heller. For alt jeg vet husker hun meg som Frøken snurpetrut...

Bunad 9.mai - en norsk broderitradisjon

Hadde det ikke vært for kontakten med andre land ville vi ikke hatt den rike bunadtradisjonen vi har i dag.  For når alt kommer til alt er det fint lite som egentlig er norsk. Stoff  og klesplagg ble importert fra England og Frankrike. Noen brukte importerte varer, andre kopierte og tilpasset mønster og snitt til norske forhold og norske råvarer. Vi kan spore broderiteknikker til andre land; åttebladsrosa dukker opp herfra til Mexico, smøyg ble sydd i Afrika og hardangersøm ligner veldig på richelieubroderi.  Men alt dette har blitt kjærlig bearbeidet og fått sitt eget uttrykk her i landet. 

Nettopp derfor bør vi ikke unnskylde utflagging av norsk bunadproduksjon generelt, og broderingen spesielt, med at dette er kunnskap som finnes i alle land og verdensdeler.  For, det er ikke det samme, det blir ikke likt og på sikt kan dette endre bunadenes uttrykk. 

Bildene i dette innlegget viser flere motiv fra Gudbrandsdalen festbunad. Det øverste er en detalj av to blomster, brodert av meg. Så kommer to bilder av løslomme og rygg, brodert i Kina og nederst flere bilder av norskbrodert bunad ( utført av meg).

Dere vil se at det er visse forskjeller i broderiteknikken:
De to midterste bildene har tydelige skiller mellom fargene i blomstene mens fargene går over i hverandre i den norskbroderte bunaden. For enkelthets skyld kan vi si at det her er brukt to ulike teknikker, plattsøm og sjattersøm, hvor den ene tar kortere tid enn den andre. Hvilken som er raskest? Plattsøm, for der kan du forholde deg til en bestemt linje hele veien mens du på sjattersømmen må gå inn og lage sjatteringene selv. Noen vil si at plattsømmen gir et roligere uttrykk, men det har faktisk ingen ting å si. I festbunaden brukes det sjattersøm, ikke plattsøm. Det skal være glidende overganger mellom fargene og det skal være liv i broderiet. Andre bunader har plattsøm og klart definerte fargefelt, der ville sjattersøm være helt feil. Vi kan for eksempel ikke se for oss en sjattert telemarksbunad.

Når jeg hisser meg opp over utflagging av norsk bunadproduksjon er det av flere årsaker. For meg handler det om arbeidsplasser, bevaring av kunnskap og tradisjoner og kontroll over en nasjonal kulturarv. Dette innlegget handler om en liten del av dette komplekse bildet - nemlig hva som skjer når håndverk endrer uttrykk.
Jeg vet at mange bunader som broderes utenlands blir brodert etter norsk standard. Men hva med alle de som ikke blir brodert på denne måten - vil de etter hvert sette en ny standard? Hva skjer når de som har lært av norske aktører etablerer egen virksomhet og tilbyr sine varer til det norske markedet?Vil lavt kunnskapsnivå bli overstyrt av ønsket om å spare inn noen timer hist og her ved å kutte noen sting og forenkle noen teknikker? Og hva skjer med oss forbrukere hvis vi stadig oftere blir presentert for en bunad med flat plattsøm ? Vil vi tro at dette er sannheten og endre vår egen teknikk slik at den ligner på kjøpebunadene? Er det dette vi vil?

Diskusjonen om utflagging blir ofte vinklet mot økonomi, hva kunden kan spare på å kjøpe bunadsdeler produsert i utlandet. Jeg skjønner at det kan være forlokkende å spare penger, og jeg skjønner det kan friste med kort leveringstid. Men tenk på hva du egentlig betaler for - du betaler for at dette IKKE skal utføres i Norge og at norske håndverkstradisjoner skal forringes av aktører med andre motiv enn bevaring av vår norske kulturarv.

PS. Vi som produserer i Norge sitter heller ikke i et stabbur og synger Håvard Hedde mens vi jobber.  Det å bevare tradisjoner og hegne om kulturarv er ikke det samme som å være bakstreverske og håpløst najonalromantiske, det handler om å ta bevisste valg og jobbe for en vital bunadtradisjon med levende broderier.

Bunad 8.mai - bunadglede og skjortelede

Det var disse bunadskjortene da, igjen...For det er så vanskelig å viet hva som er best.

Skal vi bare anbefale håndvask, og bør skjorta ligge uker eller timer i fryser før den strykes? Eller var det kjøleskap, og kan den isåfall ta lukt av det marinerte grillkjøttet?

 For ikke å snakke om den fine tantebroderte linskjorta som har blitt kokt i kjele og kraftig kloret men tilsynelatende er like fin - kan vi risikere at den plutselig forvandles til lodne små fiberstubber midt i festlighetene?

Når jeg skal veilede eller gi råd tar jeg utgangspunkt i flere punkter:

1. fagkunnskap

Jeg kan ganske mye om bunad, men jeg kan i tillegg en god del om tekstiler og hvordan de ulike fibrene bør behandles for å holde seg godt, vare lenge og se bra ut. Imidlertid er det ikke så viktig hva jeg kan. Det viktigste er hva brukeren kan eller ønsker å kunne. Da kommer vi over til neste punkt:

2. engasjement

Det finnes mennesker som har bunad men som ikke er så fryktelig opptatt av hva de har på seg. De har kanskje arvet finstas eller fått den i konfirmasjonsgave og egentlig aldri følt seg helt komfortable i antrekket. Disse menneskene trenger sjelden lange foredrag om lin, norsk ull og følelser. De trenger fakta og konkrete tips. 

Andre har kanskje spart i flere tiår, sydd hele eller deler av bunaden selv og vil helst oppbevare den i oksygentelt eller glass og ramme eller ihvertfall den ultimate bunadpose når den ikke er i bruk. 

Det sier seg selv at tiden brukt på skjorter vil variere noe.
I tillegg kan noe så tilsynelatende uvesentlig som boforhold og tid spille inn, noe vi skal se på i neste punkt:

3. tilgjengelighet

Noen anbefaler bare håndvask av bunadskjorter. Jeg anbefaler også maskinvask, eller; jeg anbefaler hovedsaklig maskinvask. De fleste jeg kjenner har faktisk ikke lært kunsten å vaske for hånd. De vil vri og vrenge plagget og mest sannsynlig utgår en eller to runder med skylling. Det er heller ikke alle som har plass til å vaske for hånd. I mine glansdager som hybelboer hadde ikke jeg tilgang på stor nok vask  til å bløtlegge en skjorte. Det hadde jeg heller ikke i den første leiligheten vi bodde i. Og da de søte små var riktig små hadde jeg vel strengt tatt ikke roen til å stå der og skylle og skylle.

Når vi kommer til stryking er det sikkert fint å legge skjorta i fryseren eller kjøleskapet slik at den er jevnt fuktig og kald når du begynner å stryke. Men om du ikke har fryser, eller fryseboksen er smekkfull av mat,bør du huske at du kan få en helt fin skjorte bare ved å ta deg god tid og stryke med vanlig dampjern.
Og apropos strykejern med damp, og vaskemaskin med flere innstillinger. Dette er til for å brukes!

Og så var det dette med tiden da, for hva bruker vi egentlig tid på og hva synes vi er viktig. Dette bringer oss over i neste punkt, som er et fint motstykke til tidsklemma:

4. det behagelige

eller hva vi skal kalle det. Det finnes mange mennesker som liker å gjøre det litt lettvint for seg selv og blant disse vil det alltid være en del som ikke skjønner vitsen med å bruke flere skyllevann på en bunadskjorte som håndvaskes. Da kan de ende med en gul skjorte. Derfor er det tryggere for både bruker og bunad å anbefale maskinvask. Bunad skal være hygge og glede, ikke bare slit og skjortestryking. Det fører oss til en viktig faktor, nemlig

5. Bunadgleden

For meg er det viktig å formidle glede over å bære bunad. For meg er ikke bunad bare et antrekk, det er stolthet, tradisjoner og historie. 

Ja visst skal den behandles pent, men arbeidet med å gjøre skjorta klar for bruk skal ikke bli så omfattende at det overskygger hele gleden over det å faktisk kunne kle på seg bunad.
Vi som jobber med bunader, vi som lett fleipete blir spurt om vi er bunadpoliti og hva vi synes om kinabunader og krysskombinasjoner fra ulike dalfører, vi har en viktig rolle i det å gjøre bunadene tilgjengelige slik at kundene gleder seg til hver gang finstasen skal hentes frem fra skapet og klargjøres til fest. Og hvis vi skal gjøre det må vi være åpne for at ikke alle har plass til familiens skjorter i fryseren eller er i stand til å vaske skjorter skånsomt for hånd.

Så, tilbake til spørsmålet som utløste det hele - om jeg anbefaler å oppbevare bunadskjorta i fryseren?
Jeg vet faktisk ikke. Jeg forsøker å gjøre det hele litt enkelt og tilgjengelig og ikke skremme kundene fra sans og samling slik at de tror vask og stell av bunadskjorter krever en oval weekend. Noen har tid og lyst og anledning til å følge alle gode råd. Andre har ikke så god tid. Jeg håper dere alle bruker sunn fornuft og vurderer egen tidsbruk og hvor dere skal sette inn hovedstøtet.

Men altså, ikke koke og ikke klore ( selv om det veldig ofte går fint så har jeg en ting å si: Ikke.Koke.Ikke.Klore)

Og så kan man jo selvsagt undres hvorfor det skal være helt greit å vaske silkebluser i vaskemaskin mens en bunadskjorte i ren bomull må vaskes for hånd...

mandagskveld

 


Når du sitter mutters alene på systua får du i det minste god tid til å tenke. Jeg tenker på irriterende sanger på radioen, i dag dukket Vent, ikke legg på med Zoo opp og klistret seg effektivt og nådeløst til hjernebarken. Huff, bare å skrive det får meg til å tralle i vei...Eller jeg tenker på noe helt annet. Verdensfred eller ufred, hva den yngste håpefulle kommer opp i til skriftlig eksamen, når jeg skal få igjen hudfølelsen i stortærne slik at jeg kan begynne å gå med sko med hæler igjen...Eller, hva man kan bake.
Jeg liker å bake, og liker å finne på egne varianter. Denne bringebærterta er en bearbeidet utgave av en sitronterte men jeg må nok bake et par til før jeg er helt enig med meg selv.
Noe annet jeg tenker på, er hvordan jeg skal på frisket opp franskkunnskapene. Jeg har prøvd den enkle måten - skjenke opp et høvelig glass fransk vin og drikke det sakte mens jeg ser på teksten og konsentrerer meg veldig om å være frankofil. Det funker dårlig og jeg må finne en annen løsning.
Kanskje et kurs? Eller en tur til Frankrike, helst til en saktetalende region hvis det finnes.

Og så tenker jeg på at jeg kanskje skal stikke opp og jobbe litt til. Au revoir:)

Bunad 7.mai - noe gammelt, noe nytt

Jeg blir så glad når jeg får lov å tilpasse arvede bunader til nye generasjoner. For meg er dette en del av bunadens sjel;  det at den kan brukes av mange, at den kan gå fra generasjon til generasjon, at bestemor kan se sin egen bunad bli brukt med glede av barnebarn eller mor og datter kan bytte stakk eller liv ettersom man vokser og endrer fasong. Samtidig ønsker jeg at den nye brukeren skal føle tilhørighet til bunaden sin, kanskje få et nytt forkle eller noe annet hun kan velge selv. Gode, edle tanker ...men hvordan går det når holdninger og følelser skal settes ut i praksis innen husets fire vegger? 

Det har vært planen hele tiden... hun skulle konfirmeres i råndastakken som hang i Barndommens dal, tantes bunad.  Tante som hverken hun eller storebroren har møtt, bare hørt om. Jeg hadde gledet meg til dette, en sår glede over å se noe etter henne bli brukt om igjen.
Bunaden som var ny til konfirmasjonen på begynnelsen av åttitallet hadde hengt ubrukt siden storesøster døde og nå skulle den frem i lyset igjen. Jeg hadde sett over bunadsølvet, beundret skjorta som er sydd av en av mine tanter og tenkt at det kunne være fint med et brodert forkle.

Jeg hadde snakket varmt om slekters gang, kjøpt nye bunadsko og var klar for innprøving og en eventuell tilpasning. Konfirmanten derimot var lunken, svært lunken. Og til slutt dukket det opp at hun egentlig ikke var så tent på denne bunaden, og særlig ikke det rødrutete livet.
For å si det mildt så ble jeg fryktelig lei meg, dette hadde vært en drøm så lenge og jeg hadde sett fram til å se bunaden i bruk igjen. Jeg syntes hun var vrang, det har tross alt vært opptil flere jenter med rødt hår som har både brukt og kledd råndastakk, og håret er tross alt ikke like rødt som da hun var liten.
Jeg var inne på tanken om å trumfe gjennom gjenbruk, men innså at det ville føre til minimal bunadbruk og enda mindre bunadglede. Jeg tenkte på hvor lite takknemlig jeg selv var da jeg som konfirmant ble tildelt en arvet bunad som ikke var lik de andre, de som ble vevd og sydd av en dame i Barndommens dal. Og jeg innså at selv om drømmen var både vakker og vemodig så hjalp det ikke, det var min drøm. Ikke konfirmantens.
Derfor endte vi med en litt annen løsning, med noe gammelt og noe nytt i skjønn forening.

Jeg måtte gå noen runder med meg selv da det ble klart at bunadplanen måtte revideres og jeg måtte finne ut hva jeg skulle fokusere på: 

Ville jeg prioritere mine egne sentimentale følelser og se datter i en bunad hun ikke følte seg vel i, eller ville jeg satse på bunadglede og eierskap hos den fremtidige eieren? Ville jeg se bunaden bli brukt ved flere anledninger eller ville den ende i skapet og være en kilde til irritasjon? Svaret gav seg etterhvert selv, jeg ville ha en bunad som ble brukt.

Så, vi dro til Oslo, så på stoff og la en plan. Jeg viste henne mine favoritter og hun valgte heldigvis en av de jeg likte best. Ærlig talt, jeg kunne gi meg på noe men litt ville jeg tross alt bestemme:)

Vi beholdt stakken, og skiftet til håndsydd liv i en grønn silkedamask. Slik holdt vi oss i samme draktområde og vi kunne bruke skjorta og sølvet. Forkleet er nytt, silkebroderi på silke. Jeg synes det er stas at det er flere valgmuligheter på forklær, og den opprinnelige planen var å skifte forkle til råndastakken.

Til slutt endte vi med en bunad hun føler seg vel i. Hun hadde den på under hele konfirmasjon, konfirmasjon hegen etter og er klar for å bruke den på 17.mai.  Og hun oppfatter bunaden som sin egen. Den er jo hennes, men nå har hun fått være med og velge. Hun har tatt stilling til livstoff og farger i broderi og slapp å bare få en bunad tredd ned over hodet, bokstavelig talt.

 Jeg brukte litt mer tid enn planlagt, men det var det verdt. I ettertid kan jeg se at jeg gikk i en ikke-ukjent-voksenfelle ved at jeg ukritisk overførte mine forventninger om bunadbruk til konfirmanten og regnet med at mine forhåpninger skulle bli tatt godt imot og hegnet om. Jeg kan også se at hun hadde lagt ut små drypp ganske tidlig om at dette ikke var hennes drøm., men hun skal ha ros for at hun ikke brølte det til meg. Det ville jeg ikke vært klar for og da ville vi nok endt med bunad i kirken, hurtigskifting til kjole etterpå og påfølgende innspill om hvilken bunad hun ville hatt hvis hun kunne velge selv. 

Så kan vi jo si at det er fint å ha tilhørighet i et draktområde hvor det finnes valgmuligheter, og det er fint å kunne sy selv. Dette er faktorer som gjorde det enklere for henne å få gjennomslag for endringer. Jeg er ikke tilhenger av å bare ta seg til rette og endre etter eget forgodtbefinnende, men i  områder med sterke og lange drakttradisjoner vil det ofte være flere alternativ enn der det bare finnes en eller to nyere bunader. 

Forkleet er i silke som far i huset kjøpte i Singapore i vinter, etter at det ble lagt sterke føringer på kvalitet. Sterke føringer =  jeg tok ut en bit av falden på mitt forkle og sendte med, sammen med en liste fra google over de fire beste stedene å kjøpe silke basert på søket god kvalitet + lite mas. 

PS.

Det opprinnelige livet ligger pent i skapet ( mitt ) i påvente av et eller annet. Et barnebarn, en svigerdatter eller rett og slett endret hårfarge på den håpefulle:)

Bunad 6.mai - gi en kompliment

Det finnes sikkert like mange meninger om bunader som det finnes bunader.
Mitt råd i dag er å se lyst på livet og de bunadene du møter på din vei. Ja, det kan hende du  treffer en fyr med strømpesig, en dame med håndveske og lite passende ytterplagg. Du kan møte bunader du synes er stygge og bunadbrukere uten hodeplagg,
Men vet du - så lenge du ikke får et konkret spørsmål om hva du synes så trenger du faktisk ikke si noe. Du kan smile vagt, mumle gratulerer med dagen og svinse videre. Du trenger ikke stoppe fremmede på gata og fortelle hvor de har feilet  og du trenger ikke fortelle konfirmanten i familien at hun har bommet grovt med sminke og ørepynt (  tro meg, det finner de ut av etterhvert).

Få ting gjør meg tristere ( i bunadverdenen) enn å høre om selvoppnevnt bunadpoliti som regjerer gatelangs på 17.mai og sprer sitt nitriste budskap. Jeg skjønner at enkelte har sterke meninger om sin egen bunad og lokal bunadtradisjon, men hva med å holde dette for deg selv hvis du ikke blir oppfordret til å si noe? Blir du lykkeligere av å si din hjertens mening, føler du at du har gjort en viktig jobb? Eller føler du deg muligens litt flat etterpå?

Bunad skal være glede, høytidsdager og noe av det fineste vi har. Ser du noe fint, kommenter det. Ser du noe mindre fint, hold munn. Og hvis det gjør skikkelig vondt å se fadesen, gå og still deg i pølsekø, vær med på sekkeløp eller gjør noe annet.Så godtfolk, mitt tips på denne solfylte søndagen er;  sol ute, sil inne, sol i hjertet, sol i sinnet. Si noe fint til de bunadbrukerne du møter. Eller hold munn.

Bunad 5.mai - sjekkliste bunad

 

  

Det er konfirmasjoner denne helgen og neste helg og snart er det  17.mai og sannsynligvis er det noen konfirmasjoner helgen etter det igjen også. Jeg vet ihvertfall at det er konfirmasjoner helgen etter det igjen.
Dette innebærer bunadbruk, mye bunadbruk, og potensielt stress fordi ikke alt er på stell.
Derfor gir jeg dere i dag en liten sjekkliste over hva som må være på plass:

1. Bunaden
Hvis den overhodet ikke passer så er det nok litt for sent å gjøre noe med det nå. Men se over hekter og hemper, hvis noe er løst kan du kanskje feste det selv? Det samme gjelder falden. Og apropos fald - vær så snill og ikke fest den med lynlim eller dobbeltsidig tape. Prøv noen små sting i samme farge som stakken og husk at det er bedre med tre små sting som såvidt synes enn et rødt stoffstykke som sleper i bakken.
Gå gjerne over bunaden med klesbørste eller rulle, slik at den er fri for hår og støv. Og om du finner noen flekker, se om denne lista kan hjelpe deg.

2. Skjorta
Linskjorte? Stryk den nå, og la den henge luftig. Lin holder veldig godt på fuktighet og skjorta klapper sammen som en våt klut ( bokstavelig talt) hvis du stryker den kvelden før den skal brukes.
Du kan selvsagt også stryke bomullskjorta nå, alt som er gjort før 16.mai er en bonus.
Se over kanter, har nupereller, musetagger eller trådhemper løsnet og kan du isåfall klare å tråkle den sammen igjen?

3. Bunadsølv
Skulle sølvet vært pusset? Det kan du gjøre selv, sjekk gjerne her for tips om det. Gå over søljer og se om alt av hengeløv og annen stas er intakt. Hvis du har barn som skal løpe lykkelig rundt i bunad kan du vurdere å droppe mansjettknapper,sy igjen det ene knapphullet, sy i en fin tinnknapp og puste lettet ut.
Hvis du har justert livvidde på bunaden bør du sjekke beltet som ikke utvider seg automatisk.
Bunadlomma ( også kjent som veska) bør du også se over, og se særlig på låsfestet. Et par sting kan være en god investering hvis den begynner å se litt sliten ut. Og husk å forsterke festet med en solid sikkerhetsnål som du fester løslomma i stakken med.

4. Forklær og sjal
Se over for flekker, sjekk fald, hemper og hekter. Hvis noe skal knyttes i sløyfe stryker du knyttebåndene.

5. Sko
Hvis du skal kjøpe bunadsko denne helgen vil jeg gjerne minne deg på følgende:
Så sant du ikke er ivrig folkedanser eller veldig ihuga bunadbruker  vil du mest sannsynlig ikke bruke bunaden mer enn max tre-fire ganger i året. Derfor rekker du ikke å gå ut bunadskoene slik vi går ut andre sko, og bunadsko bør derfor sitte helt perfekt med en gang. Det er lurt å gå de ut hjemme, og om du for eksempel sitter i kirken og kjenner at de nye skoene klemmer både på hæl og tå bør du ikke ta de av. Å få gnidd seg inn i litt trange sko mens du er iført omfangsrik bunad kan være utfordrende.
Da ungene var små fant jeg bunadsko på loppemarked. Pensko til barn i vekst brukes ikke så ofte at de blir skeive og slitte, og da kan de helt fint brukes av flere enn en person.

6. Strømper

Det er vel flere som har halset rundt på et kjøpesenter dagen før dagen for å finne strømpebukser til seg selv og de håpefulle. Og dessverre er det slik at hvite strømpebukser til jenter kan være vanskelige å få tak i tyve minutter på stengetid dagen før dagen. Derfor - gå over dette nå og kjøp det dere mangler.

7. Ytterplagg
Børste, se over fald, sjekke hemper og hekter og eventuelle spenner hvis du har cape eller trøye som hører til bunaden. Hvis du ikke har et tilhørende ytterplagg bør du gå gjennom klesskapet og finne ut hva som er det beste alternativet. Strikkasjal kan fint brukes til bunad, snippsjal som krysses foran og knyttes bak er gode og varme.

8. Hodeplagg
Skaut kan stives, strykes og foldes. Luer kan børstes, sløyfebånd strykes og hårbånd kan man øve seg på å plassere korrekt på hodet.

 I tillegg kan det være lurt å sjekke at det i huset finnes nøytrale vanter, lyst ensfarget superundertøy, pene svarte paraplyer, gnagsårplaster sånn i tilfelle, flagg og småpenger til is.

Og forøvrig - ha en flott lørdag.  Jeg tror jammen jeg skal sette meg og sy et par timer:)