siden sist

 Det går litt tregt...Men jeg har 

- lest ferdig Hekneveven  ( som anbefales noe så innmari )

- sett seks episoder av The Crown, sesong 4

- strikket et par luer og begynt på erme nummer to på en setesdalkofte 

- avsluttet kurssesongen og blitt ferdig med å planlegge vårens sesong 

- brodert litt, montert litt

- lest korrektur på en tekst

-skrevet en tekst

Joda, selv om det går litt tregt så går det jo ganske jevnt unna. Litt sånn som tyktflytende lava som kommer sigende.

Bedre enn ingenting

 

Det var den digitale løsningen da...eller nødløsningen kan vi vel si. Digitale kurs har kommet for å bli

og om du kan lære å lage mat og ta perfekte sit-ups via en skjerm så må det også gå an å formidle prikkesting, isetting av knapp med skinnsnor og grunnsømmer. 

Tiden vi er inne i ( og som vi gleder oss ellevilt til å komme ut av på et eller annet tidspunkt) gir klare begrensninger i hvordan vi skal leve, men for at vi skal fortsette å leve må vi finne løsninger. Nå er ikke avlyste bunadkurs den største krisen i samfunnet, men det er likevel utrolig kjedelig når smittesituasjonen gjør at slutten av et kurs må innstilles. Noen mangler knapphull, noen skal striperynke ermer, noen har god tid og noen vil blir ferdig til jul. Digitale kurs testes ut av flere husflidslag og er et viktig supplement i dagens situasjon. Og faktisk - det er et innmari godt tilbud når det fungerer og en god måte å nå flere deltagere på. 

Problemet er når kurset i seg selv er ment å være i et rom med fire vegger, vinduer og dører, kaffepause og lett samtale med naboen mens man venter på hjelp. En viktig del av et kurs er ofte det sosiale, det å se hva de andre gjør, få noen uventede tips eller triks eller velfortjent ros. Dette forsvinner når møteplassen er digital og arbeid vises på en skjerm. Også lærer skal venne seg til nye metoder og finne ut hvordan arbeid skal holdes uten at skjermbildet er fylt av fingre med ustelte negler. I tillegg mister man muligheten til å vise på kursdeltagerens arbeid og må enten tegne og forklare, sende oppklarende tekster, lage prøvelapper i hui og hast eller rett og slett bare bruke masse, masse ord og håpe det går bra. 

Mandag hadde jeg en digital kursdag med mange timer foran skjermen og i telefonen.  En annen utfordring ved at dette kom litt brått på er at vi ikke har etablert en felles møteplass. Ok, det kan selvsagt skyldes at jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg kaller inn til zoom eller teams og dermed synes videochat i messenger eller facetime er helt fint for kortere samtaler. Noe fikk jeg forklart, noe må vente til neste sesong og det som er helt klart er at den delen med innprøving og tilpasning blir ikke digital med det første... Definitivt utfordrende, men også lærerikt og tankevekkende. Opp gjennom årene har flere spurt om jeg ikke vurderer digitale kurs og jeg har alltid sagt at det ikke er aktuelt. Nå er jeg ikke så sikker lenger. 

Men etter at kveldskurset var over var det helt innafor å søke opp en episode av Boligjakten UK og la seg underholde av fine småsteder i England. Hvor har det forresten blitt av Drømmen om landsbygda som er blant de mest perfekte virkelighetsflukter som har gått på tv? Dette er jo en tid hvor vi kan drømme om små engelske landsbyer og lange turer over lyngheier og langs stillestående kanaler ( ok, ikke for stillestående...Med tanke på mulig lukt sier vi sakterennende...) Og neglefil. Neste mandag stiller jeg med neglelakk og vissheten om at akkurat nå er digitale kurs bedre enn ingen kurs og så satser vi på bedre løsninger etterhvert. Læringskurven er for å si det pent - bratt.

Bildene ja...de er fra England og Skottland. Vi får leve på gamle minner og nye planer en stund til. 

 

på systua

 

Få deg en hobby skrev jeg kjekt og greit forrige mandag. 

Og siden sist har jeg faktisk fått meg en liten hobby. Jeg syr munnbind. Nå ligger det muligens litt for tett opptil deler av det daglige virket til at det er ren og skjær hobby, men siden det ene og alene er til glede for nær familie og ikke avhengig av inntekt så velger jeg likevel å kalle det en hobby.

Forrige helg visste vi jo at det kunne gå mot nedstengning igjen og mandag brukte jeg noe av bunadkursene på å gå gjennom hva den enkelte kan jobbe med på egen hånd. Deretter satt jeg tirsdag og satte opp arbeidsplan for den enkelte og et ringeskjema.

Digitale kurs er en ting, men når du fordelt på to kurs har femten ulike bunadprosjekt å forholde deg til er det ikke helt enkelt å ha felles undervisning hverken i et klasserom eller på en skjerm. Derfor gikk jeg systematisk til verks og dividerte kurstiden på antall  deltagere. Den tiden delte jeg i to, og så satte jeg opp et skjema hvor deltagerne fikk hver sine klokkeslett. Noen kontaktes på telefon, noen på messenger og noen på facetime. Og alle får to samtaler, slik at små oppgaver kan løses i mellomtiden.

Skjema og den enkeltes arbeidsoppgaver ble sendt ut på e-post med med påminnelse om å sende bilder av mulige problemer i forkant av kurset. Om det fungerer i praksis vet jeg ikke, det får vi se i morgen. Men målet er at alle deltagerne skal få sine to tildelte tidsperioder med meg, og at vi får satt opp en plan for videre arbeid for  kveldskurset som ikke avslutter før om en uke.

Puh. Litt stress, litt mye å tenke på og samtidig  - litt heldig fordi jeg fikk brukt forrige mandag ti å planlegge slik at ikke nedstengnigen kom helt bardus på. 

Men - ganske fint å bare sitte på systua og sy munnbind nå i helgen. fant forresten et innmari fitn stykke bomullstoff som jeg kjøpte i København i bloggens spede barndom... Og det der med at noe er for fint til å brukes er bare tull - nå er det tre fjonge munnbind istedenfor hyllefyll.

PS. Nettet er fullt av gode forklaringer på hvordan du syr munnbind. Sy mer enn et - det første er mest fiklete og så går det greit etterhvert. 

Dagens tips: få deg en hobby

 Jaja, da går det mot roligere dager og helger i hjemmets lune rede for de fleste av oss. Ikke det at det vært så voldsomt urolig i år akkurat . de fleste av oss har vært myyyye hjemme. Men nå er det høst, det går mot vinter og det er jevnt over ganske mørkt ute.

Da kan det være fint å få seg en ny hobby eller ta opp igjen en hobby du har hatt glede av tidligere.

I dag deler jeg tre tips til deg som kanskje har lyst til å begynne å brodere:

1. Bunadlue

Jeg er ganske sikker på at det rundt omkring i skuffer og skap ligger en og annen påbegynt bunadlue som lengter etter å bli fullført. Dette er et relativt overkommelig prosjekt, og så kan du jo hygge deg med å montere den etterhvert også. 

2. Julebroderier

 

 

 

Disse julestrømpene laget jeg for "noen år siden" til de to håpefulle og den lille lystige.  Mønster tegnet jeg på matpapir, klippet ut i et tovet ullstoff, sydde sammen på maskin og brukte perler, broderigarn og rester av bånd til pynt.

3.Moro med sting

Ofte er vi veldig opptatt av at det vi lager må bli noe ordentlig. Men noen ganger kan det også være fint å leke med sting: prøve ulike former for kjedesting og kryssesting, lesse på med farger i et plattsømprosjekt og bare la motivet bli til underveis. Noen ganger ender du med en ubrukelig liten lapp, andre ganger får du et fint arbeid som kan felles inn i en pute, henges på veggen eller rett og slett bare være til glede og inspirasjon.

 

Og selvsagt er det fristende å minne om denne boka

Her får du tips om stingretninger, festing, hvordan du legger opp arbeidet og mye annet.

I tillegg håper og tror jeg at tekstene kan inspirere og gi deg lyst til å begynne å brodere.

Den kan bestilles hos Magasinet Bunad og kjøpes hos noen Husfliden-butikker og bokhandlere. 

Og om din lokale bokhandler ikke har den inne - spør om den kan bestilles. 

Sånn jeg har lært

 1. Ta alltid foten vekk fra pedalen når du skal skifte nål eller tråd i symaskina.

2. Du kan klippe tråder med neglesaksa, men ikke negler med broderisaksa

3. Det er en tynn linje mellom passepoilerte og passe spolerte lommer.