Spørsmålrunde: Finnes det mindre pene bunader?

Synes du noen bunader er stygge, eller, mindre pene? Du skal slippe å komme med konkrete eksempler!
Eller blir man så inne i bunadsverdnen at alt blir pent?
Jeg er jo (som du vet) en rimelig ivrig koftebruker men jeg synes ikke alle kofter er like pene. For eksempel synes jeg holbien til enkelte sydsamer ser helt fjernt plassert ut. Men jeg vet også at mange kofter jeg synes er pene, ville vært rimelig stygge om de var i samme farger og stoff, men kjoler. Det er som om det er en standard for kofter, og en annen for andre klær. 
Har en bunadssømmerske lov å i all hemmelighet mislike enkelte bunader? Eller er det rett og slett umulig, etter mange år i yrket? 

Beauty is in the eye of the beholder, hva som er pent eller stygt vil avhenge av øyet som ser.
Jeg er en sentimental svamp som hensettes til barnlig fryd og forventning ved lukten av sigar over varm asfalt og som fremdeles har gode minner om autovern og sofasteiner. Så ja, selvsagt har jeg mine favoritter blant bunader, og ikke overraskende er bunaden fra Barndommens dal helt øverst.

Det var den rosenrøde delen. Så over til selve spørsmålet...om det er bunader jeg ikke liker fullt så godt!

Dette har jeg vel sagt før, men det kan ikke sies for ofte.
Det finnes skikkelig stygge bunader. Det er de som ikke sitter pent, de som er for lange, for korte, for trange eller for vide. Gjør noe med det. Ville du gått i en kjole som overhodet ikke passer kroppen din?

Men bortsett fra det ( som om ikke det er ille nok):  Det er ikke mange bunader jeg synes er direkte stygge, men det er et par, tre fire moderne festdrakter jeg synes er særdeles lite gjennomtenkte både i snitt og dekor og som heller kunne forblitt på tegnebordet.
Og selvsagt, det er ikke alt det er like moro å montere.

Dette skal de har ros for, våre formødre:
Hvert sting har en misjon, alt er gjennomtenkt og planlagt. Tar du bort en stikning har du ikke bare fjernet et dekorelement men også en støtte, en forsterkning i plagget. Broderiene er logisk bygd opp, og fargene utgjør en helhet.
I vår tid hvor matching og helhetsinntrykk er hovedfokus har vi mistet noe av sjarmen i dette lekne som er en viktig del av de tradisjonelle folkedraktene.
I tillegg er det ikke alltid nemnda som står bak en nyere bunad har tenkt over alle aspekt ved det de gjør. Personlig synes jeg det er uheldig å ha tykk stakkelinning og en forklelinning akkurat der skjøtene på livet starter. Hvis stakken hadde vært litt ovenfor, eller like gjerne rett nedenfor ville du lett spart noen centimeter i livvidde.
 Eller når det står spesifisert at livet skal være elleve cm bredt over skulder. Effekten blir ganske annerledes på en konfirmantflis enn på en wagnersk valkyrie.
Jeg er heller ikke særlig begeistret for for i polyester. Kall det gjerne kunstsilke - det er og blir syntetisk og ekkelt. Du kan kanskje spare noen gram i vekt på bunaden, men du taper tilsvarende slitestyrke.

Slike detaljer kan irritere meg noe usigelig. Jeg sier ikke nei takk til jobben, men det legger en demper på stemningen.


PS. Jeg er ikke spesielt svak for fargekombinasjonen høyrød og sterk gul. Å brodere en komplett bunad med stakk, liv, lue og løslomme i disse fargene står ikke helt øverst på ønskelista. Om så skjer må jeg jobbe med egen innstilling. Og hvem vet, kanskje går det som da jeg broderte oslobunad for noen år siden:  Jeg var i utgangspunktet fylt av hån og motvilje mot sofaputebroderi, men etter hvert innså jeg at den eneste måten å komme gjennom blomsterengen på var å faktisk like det jeg gjorde. En etter en blomst ble det jukset begeistring for, helt til jeg endte med å faktisk like oslobunaden og dens soleklare symbolikk riktig så godt.

Ikke så godt at jeg sier ja takk til en altså. Det er av de bunadene med mest tidkrevende broderi:
et blad her , et der, en blomst her og en annen der. Broderigarn i ull og bomull, små felt og i det hele tatt- fullt fokus.