Det er bred allmenn enighet om at Norge trenger flere håndverkere. Enigheten er like stor om at dette behovet vil øke i årene fremover når stadig flere av dagens håndverkere går av med pensjon.
Så langt så vel. Med dette som bakgrunn burde rådgivere, kontaktlærere, veiledere, foreldre og ikke minst politikere applaudere alle ungdommer som velger yrkesfag. Mange tror at det å velge yrkesfag fører til stengte dører og blindveier, men det er snarere motsatt. Det er ikke slik at karaktersnitt bestemmer valg av studieretning eller at de håpløse tilfellene ender på maskin&mek ( eller tip som det heter i dag). Med en håndverksutdannelse står du sterkt til å velge allsidig. Du kan bli i faget, noe som gir gode muligheter for personlig utvikling og faglig fordypning. Eller du kan bruke svenne- eller fagbrevet ditt som et godt utgangspunkt for videre utdannelse. I mange håndverksyrker kan du jobbe alene og være din egen sjef med de gleder og utfordringer det medfører. Men du kan også være ansatt. Du kan ta inn egen lærling eller være faglig ansvarlig for opplæring i bedriften og dermed videreføre fagkunnskap. Mulighetene er mange og vi bør bli flinkere til å heie på de som velger yrkesfaglige studieretninger på videregående.
Si høyt hurra og still engasjerte spørsmål hvis en ungdom nær deg uttrykker ønske om å bli murer, filigransølvsmed, tømrer, frisør eller bunadtilvirker. Vær stolt hvis du har en ungdom i familien som velger utradisjonelt.
I tillegg bør politikere ikke bare bruke store ord i festtaler og kronikker, men også vise en økende vilje til å legge penger på bordet for bevaring av viktige studieretninger. For det hjelper ikke å si at vi trenger håndverkere når mulighetene til å bli håndverker blir stadig færre. I Vestfold og Telemark er det i dag ingen offentlige skoler som tilbyr VG1 håndverk, design og produktutvikling. Andre fylker har også kuttet tilbudet på grunn av lave søkertall. Det innebærer at i disse fylkene kan man ikke utdanne seg innen søm og tekstilhåndverk eller gullsmedfag. Det er korken på døra for utdanning som båtbygger, urmaker, gipsmaker, repslager og flere andre fag. Kanskje trenger vi ikke å utdanne 1400 gjørtlere hvert år, men vi trenger et jevnt tilsig. Både for å holde faget vedlike men også for å holde læreplanen oppdatert. Det tar forsvinnende kort tid å utradere kunnskap men veldig mye lenger tid å gjenoppbygge kompetanse.
Jeg har to svennebrev som har gitt meg et spennende og variert yrkesliv. Jeg får bruke både hender og hode, jeg ivaretar viktig kunnskap og formidler denne til andre som vil inn i faget. Noen velger det som næring, andre nøyer seg med håndverk som hobby. Noen er unge mens andre er voksne og på vei inn i utdannelse nummer to. Felles for svært mange i den siste gruppen er at de ønsket å utdanne seg til håndverkere da de var unge, men at voksne anbefalte å heller få seg en "skikkelig utdannelse". Jeg har derimot ikke møtt noen håndverkere i samme aldersgruppe som angrer på at de valgte yrkesfag.
Med dette i bakhodet håper jeg dere som skal ta den stor samtalen om veivalg og utdanningsvalg tenker at det å velge utradisjonelt og gå for et tradisjonelt yrkesfag kan gi et godt. allsidig og rikt yrkesliv.
Det er den tiden på året hvor man kan risikere å bli oppringt fra ukjent nummer med forespørsel om å stille til valg i en frivillig organisasjon. I en sånn situasjon vil mange velge første og beste snarvei ut av samtalen ved å påberope seg dårlig tid, for mange andre forpliktelser eller finne en annen unnskyldning.
Og ja, det hender man er på et sted i livet hvor tiden er knapp og du skal og bør prioritere familie. Men mange sier nei fordi de er redde for å forplikte seg, redde for å ikke strekke til eller fordi de engster seg for at vervet medfører utfordringer de ikke tør eller vil påta seg.
Dette er en oppfordring til den siste gruppen. Si JA! Vær ærlig om hva du gruer deg for og hva du selv ser på som utfordrende, men takk for tilliten og si ja. Liker du ikke å lede møter? Kanskje er det en annen i styret som kan ta ansvar for den delen? Blir du spurt om å være kasserer men blir svett ved tanken på tallkolonner? Si at du ikke vil, men at du kan stille som sekretær eller studieleder. Tenk at dette er en organisasjon du selv har glede av å være medlem i og at du gjennom et aktivt verv er med på å holde organisasjonen i gang slik at kunnskap videreføres til nye medlemmer,
De som sitter i valgkomiteen tar kontakt med mennesker de har all grunn til å tro vil gjøre en god innsats, og de bruker tid på å gå gjennom medlemslister og finne gode kandidater. Det å bli kontaktet er ikke en straff, det er en tillitserklæring som viser at noen har sett deg. Noen har sett at du kommer på medlemsmøter og stiller gode spørsmål, at du aldri sier nei når det er dugnad i laget eller at du alltid har plass til en ekstra i bilen.
I år er det ekstra utfordrende for valgkomiteene som har mistet en del av grunnlaget for å gjøre jobben sin. Det har vært få fysiske møter de to siste årene og mange av arrangementene i det frivillige liv har vært digitale, blitt avlyst eller utsatt. Det fører til at mange sliter med å finne de gode kandidatene, rett og slett fordi man mister oversikten over hvilke medlemmer som er engasjert.
I år er det seksten år siden jeg fikk mitt første verv i det lokale husflidslaget, og jeg stiller til valg i studiekomiteen igjen i år. Jeg vurderte å påberope meg tidsnød og behov for mer fritid, men så kjente jeg at jeg ikke helt klarer å slippe tak. Ikke fordi andre ikke gjør en like god jobb, men fordi jeg vil bidra i et miljø hvor jeg har opplevd mye morsomt. Jeg har blitt kjent med mennesker, lært mye nytt og fått fantastiske utfordringer fordi jeg sa ja da jeg ble spurt om å stille til valg i den lokale bunadkomiteen.
Så dagens oppfordring er å si ja. Det går bra.
Bildet er fra en av mange fine, frivillige aktiviteter hvor det alltid er behov for engasjerte voksne - Ung Husflid.
