Si JA og takk for tilliten

Det er den tiden på året hvor man kan risikere å bli oppringt fra ukjent nummer med forespørsel om å stille til valg i en frivillig organisasjon. I en sånn situasjon vil mange velge første og beste snarvei ut av samtalen ved å påberope seg dårlig tid, for mange andre forpliktelser eller finne en annen unnskyldning. 

Og ja, det hender man er på et sted i livet hvor tiden er knapp og du skal og bør prioritere familie. Men mange sier nei fordi de er redde for å forplikte seg, redde for å ikke strekke til eller fordi de engster seg for at vervet medfører utfordringer de ikke tør eller vil påta seg. 

Dette er en oppfordring til den siste gruppen. Si JA! Vær ærlig om hva du gruer deg for og hva du selv ser på som utfordrende, men takk for tilliten og si ja. Liker du ikke å lede møter? Kanskje er det en annen i styret som kan ta ansvar for den delen? Blir du spurt om å være kasserer men blir svett ved tanken på tallkolonner? Si at du ikke vil, men at du kan stille som sekretær eller studieleder. Tenk at dette er en organisasjon du selv har glede av å være medlem i og at du gjennom et aktivt verv er med på å holde organisasjonen i gang slik at kunnskap videreføres til nye medlemmer, 

De som sitter i valgkomiteen tar kontakt med mennesker de har all grunn til å tro vil gjøre en god innsats, og de bruker tid på å gå gjennom medlemslister og finne gode kandidater. Det å bli kontaktet er ikke en straff, det er en tillitserklæring som viser at noen har sett deg. Noen har sett at du kommer på medlemsmøter og stiller gode spørsmål, at du aldri sier nei når det er dugnad i laget eller at du alltid har plass til en ekstra i bilen. 

I år er det ekstra utfordrende for valgkomiteene som har mistet en del av grunnlaget for å gjøre jobben sin. Det har vært få fysiske møter de to siste årene og mange av arrangementene i det frivillige liv har vært digitale, blitt avlyst eller utsatt. Det fører til at mange sliter med å finne de gode kandidatene, rett og slett fordi man mister oversikten over hvilke medlemmer som er engasjert. 

I år er det seksten år siden jeg fikk mitt første verv i det lokale husflidslaget, og jeg stiller til valg i studiekomiteen igjen i år. Jeg vurderte å påberope meg tidsnød og behov for mer fritid, men så kjente jeg at jeg ikke helt klarer å slippe tak. Ikke fordi andre ikke gjør en like god jobb, men fordi jeg vil bidra i et miljø hvor jeg har opplevd mye morsomt. Jeg har blitt kjent med mennesker, lært mye nytt og fått fantastiske utfordringer fordi jeg sa ja da jeg ble spurt om å stille til valg i den lokale bunadkomiteen. 

Så dagens oppfordring er å si ja. Det går bra.

Bildet er fra en av mange fine, frivillige aktiviteter hvor det alltid er behov for engasjerte voksne - Ung Husflid.