Hva er kunst?

 Mye av det jeg jobber med er ren kopiering hvor jeg jobber etter en plansje og har ganske stramme retningslinjer å forholde meg til. Men likevel legger jeg noe av meg selv i arbeidet, jeg legger humør og tanker inn i stingene og ser at fine dager gir fine linjer og jevne sting mens enkelte dager er best    egnet for omsøm og demontering.
Andre jobber er friere, jeg kan påvirke fargevalg og har bare hjelpelinjer å forholde meg til. Dette er en helt annen måte å jobbe på, jeg må være fokusert hele tiden og foreta vurderinger underveis.

Jeg blir stadig mer fascinert over hvor flinke folk var før i tiden. Ikke slik at alle var mesterbrodøser og vevde metervis av de vakreste stoff i stjernekypert* med jevne jarekanter eller på andre måter  var aldeles enestående begavet både i hode og hender. Nei, jeg mener at mesterverk ble skapt ved hjelp av små midler, i dårlig lys og uten hjelp av google. Broderier ble utført på frihånd, uten påtegnede detaljer og lettlest plansje.

Og i dette, forståelsen av hva som ligger bak bunadbroderiene ligger også forståelsen av hvor uendelig viktig det er å bevare denne kunnskapen i Norge. Det holder ikke å si at det er pent og brodert og at broderi er broderi.

Jeg er så heldig at jeg skal få bruke mer tid på dette i 2017 ettersom Kulturrådet har gitt meg et ettårig arbeidsstipend som folkekunstner. Jeg skal få lov til å bruke tid på å se på sammenhenger mellom bånd og broderi, importert og hjemmeprodusert. Det skal ryddes tid til møter med spennende mennesker, nye broderier og masse, masse kunnskap og inspirasjon.  Tildelingene av årets stipend ble offentliggjort forrige fredag og jeg er glad, stolt, takknemlig, lykkelig og inspirert. Og ydmyk, for dette er vanvittig stort og uventet ( selv om jeg omtrent skrev søknaden med hjerteblodet mitt er det mange som søker, mange flinke folk som fortjener stipend og som ikke får).

* stjernekypert er en vevteknikk som jeg synes høres veldig avansert.

Slutten av sesongen

Denne uka har jeg avsluttet tre kurs i bunadsøm, to dagkurs og et kveldskurs. Noen ble hel ferdige, noen kom så langt de skulle og noen har fremdeles et og annet igjen før de når målet.

Det passer meg bra å ha slike generelle kurs, jeg trives med den allsidigheten som kommer helt naturlig når de aller fleste holder på med hvert sitt prosjekt og i sitt eget tempo.  Noen har gått mange kurs og har allerede satt seg på liste til høsten og andre er ferdige med sin arbeidsoppgave.

Jeg synes alltid det er helt fantastisk rett etter at kurssesongen er over, jeg nyter frihet og fritid og vurderer seriøst å kutte ned på antall kurs...Og så går det noen uker og så er jeg i gang igjen; planlegger nye kurs, fyller kalenderen og gleder meg til enda en sesong.
Nå er det ikke så lenge til neste kurs, jeg reiser til Rauland på søndag for å undervise på Modul3, sting og broderi på Bunadopplæringa. Men etter det er det rolig, på kursfronten altså, i noen månder.
Det tror jeg blir fint, det er tross alt høysesong for omsøm av bunader.

time for tea

 Det ser sikkert litt merkelig ut....når jeg klatrer opp og ned fra en kjøkkenstol, danderer strikketøy, teboks og blomster på kjøkkenbordet...trekker gardinene litt hit og litt dit for riktig lys, skyver boks fra stående til liggende...og ender opp med et tilfeldig stemningsbilde.

Jeg har hatt en fin helg, med vårens siste helgekurs og føler meg ganske klar for en ny arbeidsuke. Vanligvis slenger jeg litt rundt en dag uka etter jobbehelg, men det tror jeg vi sparer til påskeferien.

Herr Sinclair dro over salten hav

 Har du hørt om Sinclair og Skottetoget i 1612? Skotske leiesoldater som gikk i land ved Åndalsnes, plyndret seg innover i landet og møtte en ublid skjebne og noen særdeles ublide bønder i Kringen ved Otta i 1612? Lokale bønder organiserte seg, skaffet en lurspillende Pillar-Guri, en rytter sittende baklengs på en hvit hest og ja, skottene kom ikke lenger.
Dette hendte rundt 150 år før rutalivet ble utbredt i Nord-Gudbrandsdalen, og det er delte meninger om hvorvidt det er en sammenheng eller ikke. Jeg er av de skeptiske, men når jeg ser i denne boka, som jeg fikk for noen år siden, lurer jeg på om det kanskje har blitt liggende noen inspirerende kilter på et og annet stabbur...

Gjett om jeg er glad for at det overhodet ikke kan påvises noen inspirasjon fra den gilde klan MacMillan...

Denne brosjen i tinn fikk oldemor til 300-års jubileet for slaget i Kringen. 

Jeg har den på Systua men har ikke funnet noen naturlig anledning for å bruke den.

--------

Og helt til slutt; sangen om Skottetoget, skrevet av dikteren Edvard Storm

( født i Vågå 1749, død i København 1794)

Herr Sinclair dro over salten hav, 

til Noreg hans kurs monne stande; 

blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav, 

der vanked så blodig en panne. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Herr Sinclar drog over Bølgen blå, 

For svenske Penge at stride; 

Hjælp dig Gud! du visselig må 

I Græsset for Nordmanden bide. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Månen skinner om Natten bleg, 

De Vover så sagtelig trille; 

En Havfru op af Vandet steg, 

Hun spåede Herr Sinclar ilde. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

``Vend om, vend om, du skotske Mand! 

Det gjælder dit Liv så fage; 

Kommer du til Norrig, jeg siger for sand, 

Ret aldri du kommer tilbake.'' 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

``Led er din Snag, du gitige Trold, 

Altidens du spåer om Ulykker; 

Fanger jeg dig engang i Vold, 

Jeg lader dig hugge i Stykker!'' 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Han seiled i Dager, han seiled i tre, 

Med alt sit hyrede Følge; 

Den fjerde Morgen han Norrig mon see, 

Jeg vil det ikke fordølge. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Ved Romsdals kyster han styrte til land, 

erklærte seg for en fiende 

ham fulgte fjortenhundre mann 

som alle hadde vondt i sinne. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede --

De skjændte og brendte der de dro frem, 

all folkerett monne de krenke 

og oldingens avmagt rørte ei dem, 

de spottet den gråtende enke. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Og barnet ble drept i moderens skjød, 

så mildelig det enn smilte, 

men ryktet om denne jammer og nød 

til kjernen av landet ilte. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Og baunene lyste og budstikken lød, 

fra granne til nærmeste granne 

og dalens sønner i skjul ei krøp, 

det måtte herr Sinclair sanne. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

``Soldaten er ude på Kongens Tog, 

Vi måe selv Landet forsvare; 

Forbandet være det niddings-Drog, 

Som nu sit Blod vil spare.'' 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

De bønder fra Vågå og Lesja og Lom 

med skarpe økser på nakken 

i brede bygd tilsammen kom 

med skotten ville de snakke! 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Tæt under Lide der løber en Sti, 

Som man monne Kringen kalde; 

Lougen skynder sig der forbi, 

I den skal Fjenderne falde. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Riflene Hænger ei meer på Væg, 

Hist sigter gråhærdede Skytte; 

Nøkken opløfter sit våde skjæg 

og venter med Længsel sit Bytte. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Det første Skud Herr Sinclar gjaldt; 

Han brøled og oppgav sin Ånde. 

Hver Skotte råbte, da Obersten faldt: 

``Gud fri os af denne Vånde!'' 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

«Frem bønder, frem i norske menn, 

slå ned, slå ned for fote!» 

Da ønsket seg skotten hjem igjen, 

han var ei rent lystig til mote. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Med døde kropper ble Kringen strødd, 

de ravner fikk nok at ete; 

det ungdoms blod, som her udflød, 

de skotske piger begræde. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Ei noen levende sjel kom hjem, 

som kunne sin landsmann fortelle 

hvor farlig det er å besøke dem, 

som bor iblandt Norges fjelle. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

End kneiser en Støtte på samme Sted, 

som Norges Uvenner mon true. 

Vee hver en Nordmand, som ei bliver hed, 

så tidt hans Øine den skue. 

- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -

Edvard kan jeg skrive mer om en annen gang, men med sine Dølaviser fra 1770-tallet var han den første som skrev på dialekt. 

Uka som forsvant

Mandagen gikk som vanlig, bunadkurs på dagtid og kveldstid.
Nå er det ikke så mange ganger igjen av kursene, og mandagskvelden hadde vi tre prøvinger i løpet av den første timen.
Tirsdag var jeg på møte på dagen og så kjørte jeg til Vestfold og holdet foredrag om Broderi, med fokus på ullbroderier på bunad, om kvelden.
Onsdag hadde jeg bunadkurs på dagtid, og om kvelden kjente jeg at det begynte å klø i halsen.
Natt til torsdag kjentes det ganske riktig ut som om noen hadde vasket halsen min innvendig med en real flaskekost og etter det gikk det jevnt nedover.

Jeg er av de glade optimister som alltid kler av litt for mye litt for tidlig og hyller vårsola med bar hals og tynne strømper. Og så blir jeg syk. Hvert år.

Så, jeg har jamret meg hemningsløst og synes fryktelig synd på meg selv. Heldigvis går det rykter om at pollensesongen er godt i gang, og det er en mager trøst. Det er tross alt litt bedre å være slått ut av allergi enn å i en alder av nesten femti år fremdeles ikke ha vett på å kle seg fornuftig.
Men uansett, dette kan ikke fortsette. Jeg må bli frisk.

Det er tross alt en ny arbeidsuke i morgen, flere kursdager, et nytt foredrag og oppstart av en svenneprøve. Kort sagt, litt av hvert å tenke på og lite rom for rennende øyne og sår stemme.

God morgen

Det er sol

Akkurat nå er jeg helt sikker på at jeg liker våren best av alle årstidene. 

Den fine tidligvåren hvor snøen smelter, fuglene kvitrer og det dukker opp hestehov og vårpengeurt på solrike flekker. 

Lukter av jord som tørker, lyden av trimmede mopeder og behov for nye sko. 

Jo, vår er fint. 

Og inntil videre får arkivbildet av vårblomstene duge.

Jeg håper på nytt bilde om ikke altfor lenge.

Hvor lang tid tar det å sy en bunad?

 Noen spørsmål dukker opp med jevne mellomrom:

- hva gjør du egentlig? ( Jo takk, det lurer jeg også på noen  ganger)
- hva er galt med Kinabunader? ( det tror jeg du finner svaret på i sidemenyen)

og dette;
hvor lang tid tar det å sy en bunad?

Og hva skal man svare? For mener du komplett bunad; brodert og montert med skjorte og alt håndsydd?
Eller tenker du på en enklere variant der det ikke er et broderisting på selve bunaden og det meste går unna på maskin?
Skal det knyttes 800 knuter på sjalet? Skal det rynkes over og under fem millimeter, fire rader rett under hverandre rundt en stakkevidde på nærmere fire meter?

Og hvem skal sy? En yrkesutøver som syr samme modell fem dager i uka? En kursdeltaker som syr sin første bunad, ved siden av alt det andre som skjer i livet?

Det fantes, på en tidligere arbeidsplass, en liste over hvor lang tid de ulike arbeidsprosessene tok. Der var det antydet ca 70 timer for broderiene på en bestemt bunad. Siden dette var timer som skulle betales, er de ingen grunn til å tro at ledelsen hadde tatt godt i eller brukt den brodøsen som jobbet saktest når de målte tiden. Da kan kanskje en uerfarne kursdeltaker bruke 100 timer?
Og når jobben gjøres?
Er det når du er våken og opplagt, eller etter jobb og mat og trening og lekser og kjøring hit&dit og legging av barn og oppdatering på sosiale medier?

Det er to sider av denne saken som jeg prøver å få den nysgjerrige til å tenke på:
- bunad er ikke bunad. Det er godt og vel fire hundre forskjellige her i landet. De er mer ulike enn like.

Og
hva er ditt motiv for å sy bunad?
Hvorfor ønsker du å sy bunad? Er det for å spare penger, er det for å oppleve tilfredsstillelsen i det å skape noe selv eller, som for veldig mange, er det en kombinasjon? Noen går kurs etter kurs og hygger seg med å brodere en og samme bunad, mens andre feier gjennom en mannsbunad bestående av vest, knebukse og trøye på et kurs. Ambisjonsnivået er forskjellig.

Noen ganger, når det ikke nytter å forklare og peke og utrede og komme med bilder og snakke om skoninger, broderier, dobbel uttrekkssøm og andre teknikker som tar tid stiller jeg gjerne et motspørsmål;
hvor lang tid tar det å lese en bok?
Og når vi blir enige om at det avhenger av; bokas skriftstørrelse, antall sider, antall sider med bilder, hvorvidt historien fenger eller ikke og et par-tre-fire andre variabler så er det ganske lett å sveipe rett tilbake til buandsømmen og friskt hevde at det samme gjelder her. Det tar den tiden du vil det skal ta.

PS.
og så er det selvsagt de som spør ene og alene for å ha mulighet for å prute... Men det handler ikke om dem her,  kunden får en pris før jobben starter opp. Og bommer jeg grovt så går det utover meg selv.

Spare, spare, lenge skal det vare

For et år siden var Queenie og jeg i Paris og i brodeributikken Maison Sajou ( det sistnevnte var mitt forslag). Jeg tok masse bilder, snakket med madame og solgte en liten artikkel til Familien om denne og andre brodeributikker i Paris. Selvsagt handlet jeg litt også, det er tross alt vilt uhøflig å komme inn et sted, ta masse bilder, stille spørsmål om dette og hint og så bare gå igjen. Men altså, trådsnellene står i bokhylla og jeg ser på dem hver dag. Rød og blå lin, syrlig gulgrønn silke. Nå må jeg snart finne på noe å bruke saligheten til. Ellers ender jeg vel som Ingerid Sletten...

Det er egentlig en uvane det der med å spare og spare på denne måten...det kommer sikkert ikke noen bedre anledning neste år heller, og før det går enda et år har jeg vel rukket å kjøpe flere fine sneller med blanke tråder og så baller det på seg.

Sånn så artikkelen ut ( den stod i fjor høst en gang)

For en butikk, knall oransje utenpå  og proppfulle hyller inne, det kan jo ikke bli stort bedre. 

Nesten en ulv

Jeppers, det er visst sånn at hunden og ulven har omtrent 97 % av den samme genmassen. 

For min egen del så er jeg svært glad for at miljø tydeligvis er minst like viktig som arv. Jeg trives nemlig mye bedre inne enn ute og blir trist til sinns og lut i ryggen ved tanken på å skulle sove i en snøfonn og være eneansvarlig for å skaffe egen mat. 

Ikke for det altså, jeg klarer å finne mat på de merkeligste steder, men på heltid? Nei, det frister ikke.

Og bare så det er sagt så har jeg helt normale ledd. 

 Jeg blir bare litt sånn ekstra løs i sammenføyningene når jeg er avslappet.

xoxo Laika

Broderi

Nei, nå har det blitt altfor mye omsøm og opplegg av stakker. Jeg har ikke brodert siden mandag.

Slik må det bli i travle perioder, og jeg holder jo fingrene i sving uansett.

Men i dag skal jeg brodere.

Og så skal jeg gjøre systua klar for neste uke og finne en høvelig mandagsjobb.

Denne vanen fikk jeg i den første runden som lærling. Siste post på programmet fredagen, etter kaffe og napoleonskake, var å finne frem en kåpe eller jakke som skulle sprettes opp  eller få nye hekter. 

Mandag morgen var det bare å gå rett bort til stativet og hente denne jobben og sette i gang.

Veldig fint, særlig for oss som ikke er naturlig entusiastiske mandag morgen.

Gratulerer med dagen

8. mars og internasjonal kvinnedag

Jeg burde jo hatt bilder av røde strømper, eller skrevet en flammende oppfordring om å ikke bare lene seg tungt og takknemlig mot de kvinnene som har stått på og kjempet frem så mye av det vi tar som en selvfølge i dag.

Det er lett å tenke at vi har likestilling og at jenter og gutter vokser opp med de samme mulighetene.

Men når vi ser hva slags griseprat noen kan lire av seg og fremdeles bli valgt til statsleder, eller hva slags tekster noen putter inn i en russelåt eller , eller, eller.

Lista er lang og forstemmende.

I tillegg har vi forventninger til kropp og klær, 

og et hav av muligheter hvis det er noe vi ønsker å fikse på.

Så i dag, på denne dagen, den internasjonale kvinnedagen 

oppfordrer jeg dere til å være mer bevisst på dette:

vær litt snillere mot deg selv. 

Ikke legg lista så forbanna høyt hele tiden og vær litt mer fornøyd litt oftere

Og

 ikke vær fullt så snill mot alle andre.

Sett grenser 

Si ifra hvis noen sier eller gjør noe som overskrider dine grenser, meninger og holdninger. 

Våg å ta plass.

Gratulerer med dagen:)

og nå skal jeg ta kontroll over fjernkontrollen.

om å stryke ( uten å stryke med)

For å være helt ærlig så er ikke stryking på topp ti-lista over fristende fritidssysler. men må man så må man, Og ja. Skjorter, skjørt, glasshåndklær, duker og annet smårusk skal strykes.

Nå stryker jeg jo en del i jobbsammenheng også. så det er visse rutiner på prosessen:

Lydbok selvsagt, eller radio. Og hvis dere tror sport er best på fjernsyn så anbefaler jeg varmt å teste radiosendinger, mye morsommere. Og så trenger du ikke følge så frenetisk med, for alt blir forklart og sekundert ( og du slipper å se menn med snørr i barten).

I tillegg har jeg plassert strykebrettet slik at jeg står med utsikt inn i bokhyllene. Da kan jeg tenke ut hva jeg skal lese, eller om det er noe jeg burde sjekke.  Dette er fagavdelingen, sortert etter bunad, mote, tekstilhistorie og håndarbeidsteknikker. Og noen hyller med skjønnlitteratur, favorittene og de nyeste. Og som dere ser, litt strikkepinner, noen trådsneller og forskjellig annet som er kjekt å ha for hånden.

Og hvis jeg blir stående lenge tar jeg noen runder med knebøy. Ihvertfall hvis jeg er alene.

Inn eller opp, ned eller ut?

Det er tid for omsøm. Bunader som skal syes opp eller ned, inn eller ut. Noen skal syes inn fra bestemor til konfirmant, andre skal bare tilpasses en kropp i endring.
Fine jobber, og en viktig del av bunaden - det at de aller, aller fleste kan endres. Slik blir et kostbart plagg en investering for livet.

Det er forresten ganske interessant hvor mange det er som kvier seg for å sy ut bunaden de fikk til konfirmasjonen samtidig som de aller færreste av oss fremdeles klarer å jekke oss inn i andre plagg fra de ungdommelige glansdagene ( med unntak av oss som fråtset i oversize t-skjorter på åttitallet, der er det alltid håp). ..Men altså, om bunaden har vært trang i tre-fire år og bare hengt i skapet, da syns jeg faktisk du skal få den sydd ut. Hvis miraklet inntreffer kan du jo alltids sy den inn igjen om noen år. Det er antagelig dyrere å kjøpe nytt pentøy hvert år.

Bilder av omsøm er ikke spesielt spennende, så jeg ønsker dere god kveld med en detalj fra en Valdresbunad jeg broderte for noen år siden.

Immateriell kulturarv

Når vi ser stolte bunadbrukere er det lett å la seg begeistre over helheten, men hver og en av våre rundt 400 ulike bunader har hver sin opprinnelse, sine tradisjoner og sine egne helt egne sømtekniske finesser. For å bevare denne kunnskapen som tradisjonelt har blitt formidlet muntlig, ble bunadtilvirkerfaget etablert med læreplan og svennebrev....

Hvis du vil lese resten av teksten, kan du følge denne lenken, til nettsiden som drives av Norsk Kulturråd. Her presenteres noe av det store mangfoldet som er vår immaterielle kulturarv, og jeg tror de fleste av oss kan få noen tankevekkere og forhåpentligvis bli mer bevisst verdien i det vi kan og det vi omgir oss med. 

Lokale kurs er også en viktig rekruttering inn i faget. Det er viktig å ha et tilbud til de som ikke nødvendigvis ønsker bunadsøm som inntektskilde, men som vil sy til den nærmeste familien. Dette er en viktig tradisjon, og noe vi må jobbe aktivt for å holde i hevd. For meg er kursvirksomhet en viktig del av jobben som bunadtilvirker og jeg bruker mye tid å formidle faget både ved å holde kurs, konsulenttimer og ved å blogge om livet som bunadtilvirker ( FruStorlien.blogspot.com). Ved å være synlig på nett når jeg ut til mennesker som er interessert i bunader, broderi og tradisjonshåndverk, men som ikke alltid vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp.

Dette er en prøveversjon, på sikt skal siden legges til rette for at flere kan legge inn fag, minner og erfaringer. Og dere - vær litt stolte hvis dere sitter på litt kunnskap dere anser som ukurant, dere vet aldri når den kan komme til nytte.

Hvordan overføres kunnskapen?

Jeg har tro på at bunadene vil bestå, men jeg ser med bekymring på den økende importen av hele eller deler av bunadene. Ved å fokusere på leveringstid og pris vil enkelte aktører påvirke kunder til å se på bunader som klesplagg istedenfor kulturuttrykk. Slik mister bunadene sin historiske tilknytning, og får en redusert verdi.

Stikk inn og les da vel, jeg er spent på hva folk synes. 

 

Hmmm, jeg må bli flinkere til å ta bilder av montering og ferdige plagg. 

Dere kunne jo bli forledet til å tro at arbeidsdagen ene og alene består av brodering og kurs.