Har du hørt om Sinclair og Skottetoget i 1612? Skotske leiesoldater som gikk i land ved Åndalsnes, plyndret seg innover i landet og møtte en ublid skjebne og noen særdeles ublide bønder i Kringen ved Otta i 1612? Lokale bønder organiserte seg, skaffet en lurspillende Pillar-Guri, en rytter sittende baklengs på en hvit hest og ja, skottene kom ikke lenger.
Dette hendte rundt 150 år før rutalivet ble utbredt i Nord-Gudbrandsdalen, og det er delte meninger om hvorvidt det er en sammenheng eller ikke. Jeg er av de skeptiske, men når jeg ser i denne boka, som jeg fikk for noen år siden, lurer jeg på om det kanskje har blitt liggende noen inspirerende kilter på et og annet stabbur...
Gjett om jeg er glad for at det overhodet ikke kan påvises noen inspirasjon fra den gilde klan MacMillan...
Denne brosjen i tinn fikk oldemor til 300-års jubileet for slaget i Kringen.
Jeg har den på Systua men har ikke funnet noen naturlig anledning for å bruke den.
--------
Og helt til slutt; sangen om Skottetoget, skrevet av dikteren Edvard Storm
( født i Vågå 1749, død i København 1794)
Herr Sinclair dro over salten hav,
til Noreg hans kurs monne stande;
blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav,
der vanked så blodig en panne.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Herr Sinclar drog over Bølgen blå,
For svenske Penge at stride;
Hjælp dig Gud! du visselig må
I Græsset for Nordmanden bide.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Månen skinner om Natten bleg,
De Vover så sagtelig trille;
En Havfru op af Vandet steg,
Hun spåede Herr Sinclar ilde.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
``Vend om, vend om, du skotske Mand!
Det gjælder dit Liv så fage;
Kommer du til Norrig, jeg siger for sand,
Ret aldri du kommer tilbake.''
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
``Led er din Snag, du gitige Trold,
Altidens du spåer om Ulykker;
Fanger jeg dig engang i Vold,
Jeg lader dig hugge i Stykker!''
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Han seiled i Dager, han seiled i tre,
Med alt sit hyrede Følge;
Den fjerde Morgen han Norrig mon see,
Jeg vil det ikke fordølge.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Ved Romsdals kyster han styrte til land,
erklærte seg for en fiende
ham fulgte fjortenhundre mann
som alle hadde vondt i sinne.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede --
De skjændte og brendte der de dro frem,
all folkerett monne de krenke
og oldingens avmagt rørte ei dem,
de spottet den gråtende enke.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Og barnet ble drept i moderens skjød,
så mildelig det enn smilte,
men ryktet om denne jammer og nød
til kjernen av landet ilte.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Og baunene lyste og budstikken lød,
fra granne til nærmeste granne
og dalens sønner i skjul ei krøp,
det måtte herr Sinclair sanne.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
``Soldaten er ude på Kongens Tog,
Vi måe selv Landet forsvare;
Forbandet være det niddings-Drog,
Som nu sit Blod vil spare.''
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
De bønder fra Vågå og Lesja og Lom
med skarpe økser på nakken
i brede bygd tilsammen kom
med skotten ville de snakke!
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Tæt under Lide der løber en Sti,
Som man monne Kringen kalde;
Lougen skynder sig der forbi,
I den skal Fjenderne falde.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Riflene Hænger ei meer på Væg,
Hist sigter gråhærdede Skytte;
Nøkken opløfter sit våde skjæg
og venter med Længsel sit Bytte.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Det første Skud Herr Sinclar gjaldt;
Han brøled og oppgav sin Ånde.
Hver Skotte råbte, da Obersten faldt:
``Gud fri os af denne Vånde!''
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
«Frem bønder, frem i norske menn,
slå ned, slå ned for fote!»
Da ønsket seg skotten hjem igjen,
han var ei rent lystig til mote.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Med døde kropper ble Kringen strødd,
de ravner fikk nok at ete;
det ungdoms blod, som her udflød,
de skotske piger begræde.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Ei noen levende sjel kom hjem,
som kunne sin landsmann fortelle
hvor farlig det er å besøke dem,
som bor iblandt Norges fjelle.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
End kneiser en Støtte på samme Sted,
som Norges Uvenner mon true.
Vee hver en Nordmand, som ei bliver hed,
så tidt hans Øine den skue.
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -
Edvard kan jeg skrive mer om en annen gang, men med sine Dølaviser fra 1770-tallet var han den første som skrev på dialekt.