Hva er kunst?

 Mye av det jeg jobber med er ren kopiering hvor jeg jobber etter en plansje og har ganske stramme retningslinjer å forholde meg til. Men likevel legger jeg noe av meg selv i arbeidet, jeg legger humør og tanker inn i stingene og ser at fine dager gir fine linjer og jevne sting mens enkelte dager er best    egnet for omsøm og demontering.
Andre jobber er friere, jeg kan påvirke fargevalg og har bare hjelpelinjer å forholde meg til. Dette er en helt annen måte å jobbe på, jeg må være fokusert hele tiden og foreta vurderinger underveis.

Jeg blir stadig mer fascinert over hvor flinke folk var før i tiden. Ikke slik at alle var mesterbrodøser og vevde metervis av de vakreste stoff i stjernekypert* med jevne jarekanter eller på andre måter  var aldeles enestående begavet både i hode og hender. Nei, jeg mener at mesterverk ble skapt ved hjelp av små midler, i dårlig lys og uten hjelp av google. Broderier ble utført på frihånd, uten påtegnede detaljer og lettlest plansje.

Og i dette, forståelsen av hva som ligger bak bunadbroderiene ligger også forståelsen av hvor uendelig viktig det er å bevare denne kunnskapen i Norge. Det holder ikke å si at det er pent og brodert og at broderi er broderi.

Jeg er så heldig at jeg skal få bruke mer tid på dette i 2017 ettersom Kulturrådet har gitt meg et ettårig arbeidsstipend som folkekunstner. Jeg skal få lov til å bruke tid på å se på sammenhenger mellom bånd og broderi, importert og hjemmeprodusert. Det skal ryddes tid til møter med spennende mennesker, nye broderier og masse, masse kunnskap og inspirasjon.  Tildelingene av årets stipend ble offentliggjort forrige fredag og jeg er glad, stolt, takknemlig, lykkelig og inspirert. Og ydmyk, for dette er vanvittig stort og uventet ( selv om jeg omtrent skrev søknaden med hjerteblodet mitt er det mange som søker, mange flinke folk som fortjener stipend og som ikke får).

* stjernekypert er en vevteknikk som jeg synes høres veldig avansert.