Uka som forsvant

Mandagen gikk som vanlig, bunadkurs på dagtid og kveldstid.
Nå er det ikke så mange ganger igjen av kursene, og mandagskvelden hadde vi tre prøvinger i løpet av den første timen.
Tirsdag var jeg på møte på dagen og så kjørte jeg til Vestfold og holdet foredrag om Broderi, med fokus på ullbroderier på bunad, om kvelden.
Onsdag hadde jeg bunadkurs på dagtid, og om kvelden kjente jeg at det begynte å klø i halsen.
Natt til torsdag kjentes det ganske riktig ut som om noen hadde vasket halsen min innvendig med en real flaskekost og etter det gikk det jevnt nedover.

Jeg er av de glade optimister som alltid kler av litt for mye litt for tidlig og hyller vårsola med bar hals og tynne strømper. Og så blir jeg syk. Hvert år.

Så, jeg har jamret meg hemningsløst og synes fryktelig synd på meg selv. Heldigvis går det rykter om at pollensesongen er godt i gang, og det er en mager trøst. Det er tross alt litt bedre å være slått ut av allergi enn å i en alder av nesten femti år fremdeles ikke ha vett på å kle seg fornuftig.
Men uansett, dette kan ikke fortsette. Jeg må bli frisk.

Det er tross alt en ny arbeidsuke i morgen, flere kursdager, et nytt foredrag og oppstart av en svenneprøve. Kort sagt, litt av hvert å tenke på og lite rom for rennende øyne og sår stemme.