Spare, spare, lenge skal det vare

For et år siden var Queenie og jeg i Paris og i brodeributikken Maison Sajou ( det sistnevnte var mitt forslag). Jeg tok masse bilder, snakket med madame og solgte en liten artikkel til Familien om denne og andre brodeributikker i Paris. Selvsagt handlet jeg litt også, det er tross alt vilt uhøflig å komme inn et sted, ta masse bilder, stille spørsmål om dette og hint og så bare gå igjen. Men altså, trådsnellene står i bokhylla og jeg ser på dem hver dag. Rød og blå lin, syrlig gulgrønn silke. Nå må jeg snart finne på noe å bruke saligheten til. Ellers ender jeg vel som Ingerid Sletten...

Det er egentlig en uvane det der med å spare og spare på denne måten...det kommer sikkert ikke noen bedre anledning neste år heller, og før det går enda et år har jeg vel rukket å kjøpe flere fine sneller med blanke tråder og så baller det på seg.

Sånn så artikkelen ut ( den stod i fjor høst en gang)

For en butikk, knall oransje utenpå  og proppfulle hyller inne, det kan jo ikke bli stort bedre.