Det er et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom, og som det ikke finnes et klart svar på. Noen tenker bunad, eller bunadpoliti. Andre tenker på lilla sjal og furumøbler, som visstnok er på full fart inn igjen. Noen tenker på husflidenbutikkene og noen tenker på damer som meg -middeladrende med grått hår og dårlig syn. Kort sagt – husflid er så mye og ganske vanskelig å definere.
Så, jeg oppsøkte Store norske leksikon. Som flere av dere sikkert vet er leksikonet nå heldigitalt. Det er veldig kjekt fordi det er tilgjengelig hele tiden, men litt vanskeligere å bruke til oppbevaring av bringeduker enn den tradisjonelle 16-binds utgaven.
Snl har en fin artikkel om husflid, en av leksikonets beste: Den begynner slik:
Husflid betegner produksjon i hjemmet til eget bruk eller salg. Begrepet brukes også om produkter som er fremstilt hjemme og om et preg eller en spesiell stil. Husflid har stor oppslutning, og interesserte er organisert i foreninger og nettsamfunn. Husflidsprodukter selges i husflidsutsalg, i gårdsbutikker, på markeder og gis som gaver.
Ja, det kan jo være ganske mye, men fremdeles litt flytende.
Imidlertid er snl villige til å utdype litt mer:
Husflid har blitt brukt politisk for å forhindre fattigdom, for å styrke nasjonalfølelse og som en kreativ og tradisjonsbevarende hobby og fritidsinteresse.
Se de, nå begynnner det å hjelpe seg. Men så kommer vår mann Eilert Sundt på banen. Og det lover jeg dere, vår gode Eilert hadde mye på hjertet. Men noen gledesspreder var han helt klart ikke.
Det sentrale i Sundts definisjon var at husflidsarbeid kom i tillegg til hovedvirket og således fylte ut ledig tid. Sundt var opptatt av å forebygge fattigdom og så husflid som en måte å støtte opp omm selvberging og selvforsyning. Han skriver at den lære som «så at sige ligger i selve husflidens begreb, nemlig at ‹Tid er penge›, står i motsetning til samtidens prinsipp om arbeidets deling». Sundt ser fordelene med dem begge, men mener at «husflid er noget gammeldags, som naturlig hører hjemme i tyndt befolkede og afsidesliggende egne», som i Norge, mens arbeidsdeling og industri passet bedre i land med tettere befolkning.
Eilert Sundt levde fra 1827 til 1875. Hele hans liv var Norge i union med Sverige og vi hadde ikke spesielt god økonomi. Med det bakteppet kan vi nok si at det Eilert mente om husflid var viktig da, og at han har vært viktig for å grunnlegge husflidbevegelsen i Norge. Men er Eilerts syn på husflid noe som fenger i dag?
Jeg tror ikke vi ville økt medlemsmassen voldsomt om vi hadde brukt hans teorier som formålsparagraf. Men som med mye annet kan vi ha tankene hans i bakhodet når vi tenker på hva husflid betyr.
Vi kan være enige om at husflid er å lage noe. Men samtidig jobber vi med å bevare den immaterielle kulturarven, så kanskje er det like riktig å si at husflid også er muligheten til å lage noe? Hvis vi fortsatt skal ha mulighet til å være skapende mennesker i fremtiden må vi ha kunnskapen, og her er kunnskapsdelingen i våre lokallag uvurderlig. I fjor hadde vi over 70000 kurstimer i Norges husflidslag, og om ikke det er imponerende nok så er det ventelister på flere kurs. Selvsagt hjelper det med kongelig inspirasjon og en kronprinsesse som mener at å veve er å leve, men kan det også være at en del av husflidens magi
er behovet for å lage noe? Da garnsalget gikk til himmels under pandemien var det ikke fordi vi hadde økt behov for ullgensere der vi satt innestengt i hvert vårt hus. Det var behovet for å ha noe i hendene som fikk oss til å bestille garnhenting utenfor husfliden, ha digitale møter og med stort engasjement dele oppskrifter. Det er ikke behovet for en hjemmevevd fillerye eller en egensydd bunad som får oss til å vie time etter time til kurs, læringsverksted eller timer under lupelampa på kveldstid. Det er gleden over å se arbeidet vokse, føle at vi viderefører arven fra tidligere generasjoner og holder kunnskapen i hevd. Og med det kommer noe av kjernen i husflid for meg.
For meg handler husflid om mer enn bare gjenstandene vi lager eller vøler. Husflid handler om møtene, de gode samtalene. Husflid handler om kjærlighet, omtanke og respekt for tradisjoner.
I dag har vi delt ut tre hedersmedaljer, og jeg vil gjerne nevne Annie som valgte å melde seg inn i husflidslaget da hun flytta tilbake til hjembygda. Det samme gjorde jeg da jeg flytta til Asker og vi er i godt selskap. Å oppsøke et husflidslag og finne et fellesskap der gir en trygghet og en unik følelse av tilhørighet. På møtene blir vi kjent med nye folk, vi lærer noe nytt eller – vi kan dele av egen kunnskap. Det siste er også viktig.
Jeg har hørt folk si at de ikke kan bli med i husflidslaget fordi de ikke er flinke nok. Men jeg har aldri hørt om et lokallag som har opptaksprøve. Og siden jeg fremdeles ikke har lært meg å hekle er jeg glad for at mitt lokallag ikke kjørte noen test før jeg ble ønsket varmt velkommen som ung og lovende i begynnelsen av trettiårene.
Når jeg tenker på alle årene, alle møtene, alle kursene jeg har vært en del av i Norges husflidslag så tenker jeg ikke først og fremst på tingene jeg har laget eller epostene jeg har sendt. Jeg tenker på menneskene jeg har møtt, vennene jeg har fått, de gode samtalene, latterkulene og lærdommen.
Jeg tenker på hvor godt det er å være i et miljø hvor vi møtes på tvers av generasjoner og hvor det ikke stilles forventninger til et visst kunnskapsnivå når du kommer på første møte.
Å være en del av dette miljøet er en trygghet i hverdagen, og kanskje er årsaken til at ordet husflid er så vanskelig å definere helt klart nettopp det at husflid betyr så mye for så mange. Vi har alle vår oppfatning av husflid, vår egen tolkning, og våre egne ønsker for hva vi vil fylle vår husflidshverdag med.
Så, la oss fortsette. Med stopping og lapping, spikking, meksikansk fletting og bunadsøm. La oss heie på synliggjøring av husflidshåndverkere, tradisjonshåndverk og fagkunnskap. La oss dele emneknagger som husflid og husflidslag i sosiale medier og al oss fortsette å fylle på med alt vi synes skal være husflid.
La oss gå med bunader og kofter, eller ikke. La oss være åpne og engasjerte og la oss vise at husflid er glede. Vær gode mot hverandre, snakk sammen og tenk at vi er som en stor familie som skal samme vei.
(festtale fra Norges Husflidslag sitt landsmøte 2024)
