Sunnmørsforkle

  

Noen ganger broderer jeg rammen rundt først, andre ganger har jeg brodert småmotivene først. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle brodere meg helt ferdig med hovedfargene først, altså rød nummer en og rød nummer to.
Og det har jeg virkelig angre på underveis...for det ble riktig så kjedelig. På et tidspunkt måtte jeg bare skifte taktikk og snike inn blå nummer tretten og rosa nummer fem for å få litt variasjon. Ikke virker det som om arbeidet vokser heller, for det er ikke et eneste ferdig motiv ( bortsett fra konturstingene nederst, de syr jeg alltid først for å varme opp)
Men nå gjenstår bare fire cm med rød nummer en og så kan jeg kaste meg over alle de andre fargene og fylle inn. Gjett om jeg gleder meg.

Her er det sol og den lille lystige forflytter seg etter solstripene på gulvet. Eneste problem er når den beste solstripa går tvers over en dørstokk...Hvis Laika fikk bestemme hadde huset vært rensket for slike ubehageligheter.

Innføring i ullbroderi

  

Det er tid for helgekurs, innføring i ullbroderi, og materialpakkene ligger klare på systua.
Vi skal sy stjerner i grunnsøm, slike som på bildene, og ellers hygge oss med plattsøm, sjattersøm, kontursting og litt av hvert annet.

I tillegg inneholder helgen navnefest for grandnevø, kakebaking og knytting av knuter. Det gjenstår omtrent 300 knuter på Nordlandssjalet og jeg begynner å glede meg veldig til det er ferdig. Og sikkert bittelitt tid foran tv-en.

Ja, jeg er helt sikker på at dette blir en fin helg.

Enn du, har du noen fine helgeplaner?

Vinterkveld

Du vet, når du har holdt kurs i samme lokale i en del år, dagtid, kveldstid og helger, og du trives så godt at du ikke tenker over at det tidvis er svinekaldt og ganske ofte stemningsfylt skumt innendørs...og du tror du kommer til å savne dette stedet noe så inderlig fordi det har vært så fint der og du har møtt så mange fine mennesker der og hatt det så godt...og du må ha en stille stund alene der siste kurskveld og klappe litt på veggene og si takk for laget lille, snille Ut-i-Solenstue...
Og så flytter husflidslaget inn i hovedhuset på prestegården og der er det så lyst at jeg glemte å slå på taklampene en solfylt formiddag. Det er så stabilt varmt at jeg har måttet droppe det innerste laget med ull...
Da er det sånn at det ene var bra, men dette er enda bedre.

Lys og varme sier jeg da, lys og varme.

Det sier forresten ikke husets tiendeklassing for klassen har tekstanalyse i norsk, med tema norske sanger, og hun har ganske riktig fått Lys og varme og dermed oppdaget at jeg kan hele teksten og har inngående og begeistret kjennskap til trønderrock. For å sid et sånn, hun er ikke helt der...

Og de fleste er snille

Og så har vi alle de andre. De som ringer to år i forveien og bestiller tid, de som hyggelig minner meg på at jeg kanskje har glemt å svare på en sms, de som kommer til avtalt tid og har med sølv når de skal, bunadsko når de skal og som stiller hyggelige og oppfølgende spørsmål.
Kort sagt, de omtrent 95 prosentene av kundene som vi nesten aldri snakker om. For de aller, aller fleste er både omtenksomme og velmenende, de oppfører seg pent og er alltid velkommen tilbake ( innenfor åpningstidene).
Det er bare det at vi, eller ihvertfall jeg, har så lett for å glemme disse kundene.
Derfor går dagens blomst til dere. Tusen takk. Det er dere som holder liv i systua.
Men dessverre er det slik at de andre, de jeg blogget om i går, de holder mer liv i bloggen.
Hmm, muligens er dette en karakterbrist hos meg? Dette at det er så utrolig mye morsommere å raljere over bøller og bøfler enn å snakke pent og takknemlig om de snille?


PS.
Det er fremdeles fullt i avtaleboka, selv for ekstremt snille piker.

Fullt, fullt, fullt

Når det ringer på døra en blank formiddag er det enten
- Jehovas Vitner
og nei, jeg har ikke lyst til å snakke om mitt forhold til Bibelen med mennesker jeg ikke kjenner. Tro er personlig. Mangel på tro er også personlig.
- Kunder jeg har glemt
Med blank formiddag mener jeg ikke nødvendigvis en av de dagene hvor huset er omgitt av stålis, men de dagene der avtaleboka er tom og blank.

I dag var det derimot en fornøyd dame som helt tilfeldig hadde kjørt forbi, med bunaden i baksetet, og kommet på at gud, der bor jo hun bunaddama. Og kanskje kunne jeg sy ut bunaden bittelitt, bare tre-fire cm, før påske? Når hun nå likevel stod i gangen altså og jeg tydeligvis var hjemme og ikke gjorde annet enn å åpne dører.

Nå er det dessverre slik at her er det fullt, jeg har ikke tid til mer. Hverken før påske eller før 17.mai.
Men om du som leser tenker at hey, ja, bunaden klemmer litt og kanskje burde jeg ta kontakt med noen som kan sy den ut så skal du få noen tips:

- Ring på forhånd.
En hyggelig telefonhenvendelse er en god start
- Presenter deg med navn.
Hvis det er fullt hjelper det sjelden om du er tanta til sjefen fra sommerjobben i 1983, en mor fra barnehagen poden sluttet i for 20 år siden eller andre vage forbindelser. Hvis vi har sydd for hele familien din gjennom flere tiår husker vi det antagelig, eller du kan nevne det. Etablerte kundeforhold kan være en fordel.
- Ring i normal arbeidstid. Det samme gjelder e-post og sms.
Ja, det kan hende du plutselig kommer på at du skulle ha justert en bunad, men vær så snill. Respekter lørdagskvelder og søndagsmorgener og ha forståelse for at selv om du sender en e-post midt på natta natt til lørdag så er det ikke sikkert du får svar før etter kl 8 mandag morgen.
- Godta et nei
I utgangspunktet er vi utrolig glad for alle kunder som kommer vår vei. Vi vil gjerne ha masse. masse jobb og de aller fleste av oss sier sikkert ja til minst en jobb for mye hver sesong. Så, når vi sier det er fullt så er det mest sannsynlig fullt. Da finnes ikke de ekstra tre-fire timene noe sted.
- Vær ute i god tid
Husk at det overhodet ikke er noen skam forbundet med å sy ut konfirmasjonsbunaden din når du nærmer deg førti år. Tenk over hvor mange andre plagg fra tenårene som fremdeles passer.
Husk også at om bunaden har sittet dårlig i fire år og det ikke har vært noen utvikling i vekt eller vekst så sitter den sikkert ikke noe bedre nå. Søk hjelp i tide. Mirakler kan selvsagt skje, men sjelden i den grad at bunaden plutselig passer perfekt.

Og sist men ikke minst - ring likevel. Det verste du kan få er et nei. Plutselig åpner det seg små luftlommer og da kan det være håp likevel. Men ring på forhånd.