kursoversikt vår 2024

 

Bunad, brodering eller montering

På disse kursene jobber deltager med egen materialpakke og jeg gir personlig veiledning. Deltager må selv skaffe materialpakke med ferdig klippede deler, påtegna mønster på stoffet eller ha med eget mønster. De som skal brodere må ha broderiplansje og de som skal montere må ha med monteringsanvisning.

Deltager skal også ha med egne sysaker, som nåler, egna saks, tråd og lignende, samt symaskin hvis de skal montere. 

Asker husflidslag post@askerhusflid.no

mandager 10 - 14, oppstart 5.februar

mandager 18 - 21, oppstart 29.januar

begge disse kursene går deretter på følgende datoer: 12. og 26. februar, 11. og 18.mars, 8., 15., 22. og 29.april

Eiker husflidslag -  eikerhusflidslag@gmail.com

onsdager 18 - 21, oppstart 7.februar. Deretter 21.februar., 13. og 20.mars., 3., 10., 17. og 24.april

Bjerke husflidslag - bjerkehusflid@gmail.com

torsdager + helg, oppstart 29.februar. Deretter 14.mars, 6. og 7.april., 11. og 18.april. Torsdager 18-21, lørdag og søndag 10 - 16

Ullbroderi. nybegynner:

Her er det ingen krav til forkunnskaper. Jeg har med ferdig påtegna prøvelapp, med stoff, tråd, nål og plansje. Fullgjennomgang av sting.

Bærum husflidsforening post@baerumhusflid.no

tirsdager 18 -21, oppstart 30.januar, deretter 6. og 13.mars

Ullensaker husflidslag post@ullensakerhusflidslag.no

helgekurs 4.- 5.mai, 10 - 16 begge dager 

Sogn husflidslag husflidslagsogn@gmail.com

helgekurs 3.- 4.februar 11- 17 begge dager

Broderi og innføring i mønsteroveføring

Sogn husflidslag -

torsdag 4.apri, 12.- 14.april. Torsdag og fredag 18 - 21, lørdag og søndag 11- 17

Ullbroderi, litt øvet

Her bør du ha brodert litt før . Det er ihvertfall greit om du kan kontursting og har prøvd deg på enkel plattsøm.

Bærum husflidsforening

tirsdager 18 - 21, oppstart 23.spril. Deretter 30.spril og 7.mai

Ullbroderi nybegynner, med fokus på broderi på strikk

Lom husflidslag lomhusflid@outlook.com

Helg 27.- 28.januar, 10 -16 begge dager

Broderte bunadforklær

Lom husflidslag

Her tar vi mønster av eldre , broderte forklær og broderer nye. Slike forklær var svært vanlige i Ottadalen og det er gledelig at Lom husflidslag viderefører tradisjonen

To helger, 19.- 21.januar og 24.- 25.februar. Fredag 18 - 21, lørdag og søndag 10 -16

Dette er en komplett oversikt. Informasjon om pris, påmelding og informasjon om lokaler/mulighet for parkering fås hos det enkelte husflidslaget. Jeg vet det er ventelister på noen kurs, men har ikke full oversikt, så kontakt laget du vil gå på kurs hos og spør. Jeg har skrevet lagets e-postadresse slik at dere vet hvor dere skal henvende dere. Årsaken til at jeg ikke lenket til hjemmeside  er at noen lag er mest aktive på facebook og kan søkes opp der, men siden ikke alle har en facebookkonto har jeg valgt å ikke lenke dit. 

PS. Det er ikke alle lag som har oppdatert kursoversikten sin, men jeg begynner å få en del henvendelser så for meg er det enklest å legge ut nå.

Sees vi på kurs?

Barbros sysaker - om kvinner, klær og kulturarv

 

Endelig er den her! Barbros sysaker - om kvinner, klær og kulturarv er ferdig innbundet og klar for å leve sitt eget liv. Etter måneder og år med skriving, sletting, omskriving, er boka endelig ferdig. Jeg har selvsagt lyst til å legge inn all tekst her. Nåja, det har jeg for så vidt hatt lyst til å flere måneder, men jeg nøyer meg med noen små avsnitt

Fra innledningen:

Hvor hadde vi vært om ikke en eller annen luring hadde oppfunnet nåla? Og hvordan ville klærne sett ut om vi ikke hadde sakser? Den tekstile kulturarven er full av navnløse helter, kvinner og menn som har gjort viktige oppfinnelser som bøyelige målbånd, graderte papirmønster og sømometer. Noen har pønsket ut apparatet som merker opp skjørtelengder og et geni har faktisk klart å oppfinne nupereller. Tenk så kjedelig verden ville vært uten disse nyvinningene, og tenk hvor lite påaktet de er i vår tid.

Vi har redskaper som alle kjenner igjen, og redskaper som ender som spørrekonkurranser i sosiale medier. For, hvor mange gjenkjenner en fileringsnål på første forsøk eller vet forskjell på fransk søm og indresøm? Mange vet hvor viktig symaskina var, men har du tenkt på at glidelåsen reduserte behovet for kammerpiker drastisk? 

Fra delen om redskapene som trengs for å sy og vedlikeholde klær:

Hvis du åpner et syskrin, vil du finne en salig blanding av mer eller mindre gjenkjennelige redskaper. Noen vil du dra øyeblikkelig kjensel på og andre vil du kanskje snu og vende på og undres hva slags torturredskap du sitter med i hendene. Av egen erfaring vet jeg at det kan være lett å bli grepet av ryddeiver og kaste gjenstander som fremstår som komplett unødvendige. Av egen erfaring vet jeg derfor også at det du trodde var en helt ubrukelig metallbit og mest sannsynlig en rest av en demontert maskin kan vise seg å være en særdeles nyttig, og dertil vanskelig å erstatte, sak som for eksempel en gimpegaffel eller en fileringsnål.

Mitt råd er derfor å ta vare på alt du ikke vet hva er og forsøke å finne ut hva det er, og hva det skal brukes til. Hvem vet, kanskje får du plutselig en helt ny hobby? Dette går jo helt på tvers av alle råd fra nåtidens guruer innen rydding og systematisering av hjem, men jeg velger å forholde meg til dette fra en håndverkers ståsted. Du vet aldri når du får bruk for en halv trykknapp eller 30 cm mellomblå sytråd. 

Og fra delen om plaggene og hvor viktig det er å ta vare på det du har i skuffer og skap:

Historiene om disse plaggene handler ikke om luksusliv, penger og høyt forbruk. Det er historiene om hjemmesydde plagg, og om plagg noen har ønsket seg og spart til. Det er plagg som forteller historier om mennesker, steder og hendelser.

Alle plagg har to historier. Den utvendige, synlige, som forteller om stoffkvalitet, størrelse, tidsperiode og bruksområde. Men vel så viktig er den usynlige historien om den eller de som har sydd eller strikket, brukt og tatt vare på plagget. Ved å gi liv til disse plaggene håper jeg flere kan bli inspirert til å se gjennom klesskapet med nye øyne og gå for gjenbruk. Noen av plaggene gir minner om stoffruller på lange disker og håndtering av stoff. Fingre som prøvende klyper, gnir mellom tommel og pekefinger for å se hvor mye det skrukker, holder opp mot lys for å sjekke om det er gjennomsiktig. Grundige beregninger av stoffmengde basert på stoffets bredde, mønstre og muligheten for å legge mønsterdeler begge veier. Andre plagg gir glade minner om å ønske seg, spare og vente på at noe kommer på salg, eller gleden over å åpne en gave som inneholder drømmeplagget. Noen plagg frembringer helt klare minner. Noen av disse klærne har jeg spart på, men den svarte kjolen jeg hadde på da jeg fikk vite at Synne hadde dødd i en ulykke måtte jeg kaste. Jeg klarte ikke synet av den, og hver gang jeg så den husket jeg den telefonen og kvalmebølgene som gikk gjennom meg.

 

Det tar tid å skrive bok, og det tar tid å gi ut bok. Og som vi alle vet er tid lik penger. Jeg har tro på denne boka ( jeg hadde tross alt ikke skrevet den hvis jeg ikke trodde temaet er viktig i dagens samfunn) og det har ført til at jeg har kjøpt opp deler av opplaget for å få boka ut. Det gjør at jeg har en del bøker å selge, så interesserte er mer enn velkommen til å kontakte meg i tillegg til Smøyg forlag. 

om å testes i det man kan

Hva vil det si å testes i det man kan? Og innebærer dette at alle står og at dere i  nemnda noen ganger må legge dere på et veldig lavt nivå?

Denne kommentaren kom i etterkant av det forrige blogginnlegget, om svenner og svenneprøver, og er en naturlig reaksjon på noe jeg kunne spesifisert bedre. 

Vi kan ta det enkle først. Strykprosenten er lav, og det har den vært gjennom alle år.  Det skyldes ikke at nemndene gir lette og spesialtilpassa oppgaver som kandidaten surfer gjennom på, men rett og slett at de som velger å gå opp er svært godt forberedt. 

Så det litt mindre enkle, nemlig dette med å teste noen i det de kan. For hva betyr det og hvordan kvalitetsikrer vi god fagopplæring med et slikt utgangspunkt? I Norge har vi rundt 450 bunader, pent fordelt på bunader til kvinner og til menn. Noen er rikt brodert, andre har knapt nok en blomst. Noen er håndsydd fra innerst til ytterst mens andre er montert med en stor grad av maskinsøm.  I tillegg til selve monteringen har vi et utall små og mellomstore teknikker som trengs for å tilvirke bunader. Vi har strikking hekling, perling, påtegning, fingring av bånd, nuperelleslåing, knipling, filering, stiving av skaut. Vi har falding og folding, prikking og pikering, rogging og vipping og mye, mye mer. Bruken av teknikker varierer. Ikke bare fra landsdel til landsdel, men fra dal til dal. Eller fra bygd til bygd. Dermed vil også opplæringen innen faget variere og selv om to lærlinger får god og allsidig opplæring basert på VG3 læreplanen kan vi få to helt forskjellige svenneprøver. 

For eksempel vil en lærling på en systue med fokus på Hardangerbunad lære mer om perlebroderi, hardangersøm og å sy kantbånd rundt spissene på livet enn det en lærling i Gudbrandsdalen vil lære. Denne lærlingen vil antagelig lære spilesøm, prikkesting og sjattersøm som er teknikker som er mer utbredt i dette draktområdet. Slik kan vi forflytte oss rundt i landet og selv om noe er likt, som forståelse for bunadhistorie, kundebehandling og hms, vil det meste være basert på opplæring bedriften gir. Slik sett ville det vært enklere om vi hadde hatt tre bunader å velge mellom, men heldigvis har vi altså denne fantastiske levende variasjonen som gjør faget så spennende. 

Denne variasjonen er en viktig årsak til at formøtet er så viktig. Nemnda må kartlegge hva lærling ( eller praksiskandidat) har jobbet med innen faget og gi oppgave basert på dette. Og ja, noen ganger synes vi opplæringen har vært litt lite nyansert, men det tar vi med bedriften, ikke lærlingen. Hittil, i mine år i nemnd har vi faktisk aldri gitt nøyaktig samme oppgave to ganger. Selvsagt har flere fått samme hovedoppgave, håndsydd livkjole fra Gudbrandsdalen, er for eksempel noe mange har blitt prøvd i. De aller fleste må også vise detaljer av skjortemontering, og en eller annen form for broderi. Men kombinasjonen av hoved- og deloppgaver vil variere. 

En viktig presisering er at kandidaten må vise tilstrekkelig kunnskap til å kunne montere en bunad innen rimelig tid. Det er ikke nok å sy løse prøvelapper, hovedoppgaven skal vises på kunde. De fleste bunader kan ikke fullføres på seksti timer, men nemnda skal klare å sette sammen en oppgave som gir vurderingsgrunnlag og lar kandidaten vise hva han eller hun kan. 

om svenner og svenneprøver

Bunadtilvirkerfaget fantes ikke da jeg var ung, og jeg ville antagelig ikke vurdert det uansett. Mitt mål med å ta en sømutdannelse var å blir en kul og Parisbasert designer. Livet blir jo sjelden slik man ser det for seg i en alder av 19 år, og i ettertid ser jeg at norske tradisjonshåndverk ligger mitt hjerte nærmere enn fast fashion og høyt forbruk av vesker og tilbehør.

Jeg begynte som lærling i 2000, tok svennebrev i 2004 og gjorde en god nok jobb til å bli spurt om å gå inn i nemnda for faget i 2005. Der er jeg fremdeles, og før jul får jeg vite om jeg får fornyet engasjementet for fire nye år. 

En rask opptelling viste at jeg i løpet av disse årene har avholdt den nette sum av 49 svenneprøver. Kanskje ikke et imponerende høyt tall, men ganske bra i et lite fag som ble etablert i 1998. 

Noen har fått bestått meget godt, noen har fått ikke bestått og de aller, aller fleste har fått en trygg og god bestått. Noen har gått opp som lærling etter to år på skole og to år i bedrift. Noen har hatt lenger læretid og mange har gått opp som praksiskandidat etter å ha dokumentert allsidig kompetanse faget gjennom flere år. Noen har gått den modulbaserte bunadopplæringa. Noen er faglig trygge, allsidige og har et genuint ønske om å fortsette i bunadtilvirkerfaget. Andre kan være mer opptatt av å bestå, ta påbygg på videregående og ta høyere utdannelse. Noen jobber målbevisst med et bestemt område i faget. Kort sagt har det vært 49 helt ulike svenneprøver som har resultert i nesten like mange helt ulike svenner. 

I løpet av disse årene har vi i nemnda forholdt oss til tre ulike læreplaner og innfallsvinkelen har endret seg. Der vi før var innprenta å ha med elementer fra tre bunadkategorier og i en periode etterstrebet å legge inn elementer av både manns- og kvinnebunad er vi i dag opptatt av å ta utgangspunkt i det kandidaten faktisk har lært. For, kandidaten skal prøves i det han eller hun kan, ikke hva vi i nemnda mener vedkommende bør kunne. 

Stort sett går dette helt fint. De aller, aller fleste som går opp har solid erfaring og faglig forståelse. Dette gjør planlegging og gjennomføring av svenneprøver til en hyggelig jobb, og noe jeg har glede av. For å være veldig høytidelig er det stas å være med på å forme fagets fremtid. 

Men så har vi de som har manglende erfaring og faglige hull. Da blør hjertene våre og vi tar en ekstra samtale med faglig ansvarlig. 

Det er en kjensgjerning at vi har vært gjennom en periode med dårlig forberedte lærlinger. Den forrige læreplanen på VG1 og VG2 gav minimal erfaring med håndsøm og enkelte elever hadde også minimal kunnskap om maskinsøm og mønsterkonstruksjon. Dermed måtte en del lærlinger gjennom en del grunnleggende ferdigheter som spiste av allerede knapp læretid. Det resulterte i dårlig forberedte lærlinger og umotiverte faglig ansvarlige som kviet seg for å ta inn nye lærlinger.

Nå har vi fått nye læreplaner og forhåpentligvis vil nivået på kommende lærlinger stige slik at det blir mer attraktivt å ta inn en lærling eller to. Jeg håper mange systuer som tidligere har hatt lærling men har takket nei de senere årene nå ombestemmer seg og sier ja neste gang de blir spurt. Ikke bare bunadtilvirkere, men også andre sømfag trenger nye yrkesutøvere. Og i tillegg trenger vi lærere til både grunnskole og videregående som kan bidra til at også kommende generasjoner lærer å sy og strikke, høvle og sage. 

Nordisk draktseminar 2023

Foredrag om finske hodeplagg, islandske broderier med splittede kontursting, perlebroderte bringeduker fra Norge og svenske løslommer. Kortere innslag om draktskikk på Grønland og Færøyene, kommende utstillinger man bør få med seg og danske uglehuer. Og mye, mye mer. Kort sagt det mange vil kalle nerding. Eller, sterkt faglig engasjement.

Legg til historisk sus siden vi befant oss på hjemstedet til Snorri Sturlasson, besøk på Islands nasjonalmuseum, tur til Tingvellir, Gullfoss og Geysir ( som egentlig heter Hætta ettersom selveste geysir har gått av med pensjon og bare småskvulper for seg selv). 

Jeg har rett og slett vært så heldig at jeg fikk delta på nordisk draktseminar 2023. Arrangementet går av stabelen hvert tredje år og går på omgang mellom de nordiske landene. Sist gang var Danmark vertskap, i 2018, og kloke hoder har sikkert regnet ut at årets arrangement skulle vær ti 2021- Vel, vi trenger ikke tvære mer på utsettelser på grunn av pandemi, så jeg nøyer meg med å sitere Skipper Worse og slå fast at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Og for en opplevelse. Islendingene hadde brukt tiden godt og laget et utrolig bra opplegg. I tillegg ble vi velsigna med sol fra nærmest skyfri himmel

Selve seminaret avsluttes med festmiddag med høy hodeplaggfaktor. De aller fleste stiller i bunad eller folkedrakt og det er en fest av detaljer og historier. 

Og det aller beste er å møte andre. Både nordmenn og deltagere fra de andre nordiske landene og diskutere fag, bli inspirert og imponert over hva de jobber med og hvordan de jobber. Luksusen i å bli opplyst gjennom gode foredrag og samtalene som oppstår underveis. Nye navn, nye bekjentskap. Samarbeid og faglig nettverk er viktig.

vær og klær

 

Vi glemmer fort og etter to varme somre på fjellet regnet jeg med at suksessen skulle gjentas i år. Det viste seg jo snart at værgudene ikke var helt med på den tankegangen og det viste seg også snart at jeg måtte en liten tur hjem for å pakke med litt mer ulltøy. Og ja, det var et par episoder hvor jeg drømte ganske konkret om solfylte strender i Liguria.

Jaja. Jeg ble i hvert fall ikke solbrent i år. 

Derimot ble jeg gledelig overraska over en helt enestående blomsterprakt. Jeg kan ikke huske sist det var så mye blomster i fjellet. Og med fare for å høres ut som en Pollyanna wannabe ( det anbefales å google pollyanna hvis du ikke kjenner bøkene) så var det veldig fint å skifte fokus fra sutring over dårlig vær og våte tær til synet av fjellfiol, fjelldronning, snøsøte og alle de andre kjente og kjære blomstene som jeg en gang i forrige årtusen klistra inn i et herbarium. Fjellet er spektakulære fjellturer, tindebestigninger og 2000-metere, men det er så mye mer. Ta deg en tur i stikk motsatt retning av der alle går, gå en mer ukjent sti eller se deg ut et fjell som trenger besøk. Det er hyggelig å møte folk og slå av en prat, men jammen er det godt å traske av sted i ditt eget selskap også. Det er fint å kunne sette seg ned midt i bakken uten å ødelegge tempoetappen for de som driver med slikt eller kunne ligge langflat i lyngen uten at noen tror du har fått et illebefinnende. 

Nå er ferien over for i år, men jeg håper å få et par fjellturer i løpet av høsten ( og sol mottas med takk).

  

sommer

 

Siden jeg tydeligvis aldri blir så fornuftig at jeg slutter å kle meg etter kalender og begynner å kle meg etter værmelding hadde jeg bronkitt/luftveisinfeksjon i en måneds tid tidligere i sommer. Og nei, det var ikke corona for jeg ble grundig testa  ( for så si det sånn - leger er mindre fintfølende på å stikke testpinner opp i nese enn undertegnede).

Nå er det ferie. Jeg har pakka bøker, broderier, strikketøy og ullundertøy og ser fram til noen uker på hytta. Og selvsagt noen små avstikkere når jeg skal hvile såre fingre og hæler med gnagsår Og det er egentlig årsaken til at jeg stikker innom her. Ikke for å tipse om å bruke sprayplaster for å forebygge gnagsår, men for å komme med gode forslag til hva man kan gjøre på de dagene man ikke går langt, bader, padler eller strikker.

Mange bygdetun og museer samarbeider med lokale husflidslag om aktivitetsdager. Det er mange spennende aktiviteter innen ulike sjangre og mange muligheter til å lære noe nytt, friske opp gammel kunnskap eller bare spise supergode vafler eller sveler.

Sjekk hva som skjer i nærheten av der du er eller dit du skal og se om noe kan passe for deg. Selv var jeg på Lesja Bygdemuseum for noen dager siden, sammen med husflidslaget på Lesja, og broderte. Og jeg møtte så mange fine folk og hadde en helt strålende dag. 

God sommer! Og du - om du er innom et sted og blir betatt av en spennende teknikk, sjekk om husflidslaget setter opp kurs da vel!

høstens kurs

Jeg har ikke egen hjemmeside eller nyhetsbrev, og når jeg blir spurt om hvor jeg skal ha kurs neste sesong henviser jeg til "blogginnlegg i måneskiftet mai-juni eller begynnelsen av desember". Jeg har ikke kapasitet til å gjøre særlig mye mer ut av dette, og jeg tar heller ikke påmeldinger til kurs. Det tar de ulike lokallagene seg av, og det er også de som svarer på spørsmål om pris, parkeringsmuligheter og andre praktikaliteter. Mange av lokallagene har lagt ut neste kurssesong, men ikke alle. Det kan derfor hende du kommer inn på en hjemmeside som ikke er helt oppdatert. Det beklager jeg. Da kan du enten sende en e-post til det aktuelle husflidslaget eller ta turen innom hjemmesiden deres neste uke.

Dessverre hender det at kurs blir fort fulle, og det at jeg skriver om kurs her i min oversikt er ikke det samme som at det er ledige plasser.

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Dagtid 10 - 14. Oppstart mandag 21.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21 . Oppstart mandag 21.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 27 timer, 9 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker husflidslag

 Dagtid, 10 - 14 . Oppstart onsdag 27.september

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 18 timer, 6 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke husflidslag 

Kveld og helg, 14.september, 23. og 24.september, 12.,og 26. oktober og 2.november

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 

Brodere nordlandsbunad - Bodø husflidslag

25.-27.august Kom i gang med brodering av nordlandsbunad. Deltager velger om de vil jobbe med prøvelapp eller materialpakke til bunad

Brodert forkle til råndastakk - Lom husflidslag

To helger: 6.- 8.oktober og 10.-12.november. Her tar vi utgangspunkt i gamle broderte forklær, lager prikkemønster, overfører til stoff og broderer prøvelapp og forkle. 

Ullbroderi og påtegning - Sogn husflidslag

Torsdag 31.august 18-21 og 16.- 17.september 10-16. Deltagerne lager egne mønster, prikker og overfører til stoff. Jeg stiller med prøvelapper og annet utstyr.

Innføring i ullbroderi - Fredrikstad husflidslag

4.november 10 - 17  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring ullbroderi - Raulandsakademiet

28.september - 01.oktober. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet. 

Innføring i ullbroderi - Bærum husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 8.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

I tillegg har jeg to kveldskurs under Ullveka i Bergen og på regionsamlinga til Rogaland husflidslag og broderikurs for lærlinger og andre interesserte hos Opplæringskontoret for små og verneverdige fag i Oslo.

Og to bunadsmoduler, modul 6 søm og tilpasning av kvinnebunad i september og modul 3 sting og broderi i oktober

Jeg har rett og slett bare lenket til det enkeltes lokallag sin hjemmeside og kontaktinfo. Noen bruker kurskalender, andre legger ut på egen hjemmeside, og andre bruker stort sett sosiale medier. Hvis noe ser interessant ut og du har lyst til å melde deg på eller har spørsmål om kurset kan du sende en e-post til lokal studieleder. 

Puh. Jge skal i hvertfall ikke skrive bok til høsten...tror jeg da.

trend og tradisjon

Og vips går vi inn i den stille perioden på nærmere femti uker. Den perioden hvor ukjente anrop primært kommer fra telefonselgere, ikke journalister på jakt etter rasende overskrifter og klikkvennlige oneliners.

Årets debatt har vært omtrent som forventa og handla mest av alt om skjorter. Hvordan få de hvite skjortene hvite og hvordan få de farga eller mønstrete skjortene stuerene. I tillegg de tradisjonelle spørsmålene om hva bunadspolitiet ville si om dette og hint og diverse influencere som betror oss at de tar på seg akkurat hva de vil og at de blåser en langvarig nordisk jegermarsj i hva bunadpolitiet sier.

La oss ta det siste først. Hvis du er så engstelig for hva bunadpolitiet sier har jeg et godt råd til deg: Gå med den skjorta som er utarbeida til bunaden din. Da unngår du ganske greit mulig konfrontasjon. Hvis dette av ulike årsaker ikke er ønskelig har jeg et annet råd. Ta på deg den fjonge silkeskjorta, legg ut bilde og dokumenter stasen ( det er tross alt det viktigste) men la være å påkalle bunadpolitiets vrede. Skriv en caption som for eksempel - er jeg ikke fin? Jeg er sikker på at kommentarfeltet fylles med flammende emojis og ferskener likevel. 

Og apropos bunadpoliti. Det finnes IKKE noe bunadpoliti. Har aldri eksistert, blir aldri oppretta. Vi har heller ikke bunadfengsel, offentlig oppnevnt reglement med bøter og inndriving av tvangsmulkt. Hvis noen opplever å bli tilsnakke på gata er det helt sikkert av privatpersoner som ikke jobber med bunad. Vi som jobber med bunad har fri på 17.mai. Hvis vi er på jobb er vi mest sannsynlig innleid i kulissene og bedriver påkledning og søljeoppretting på folk som skal på tv. da har vi i hvertfall ikke tid til å springe gatelangs og bjeffe.

Derimot har vi noe annet, som er ganske hyggelig. Det kaller vi tradisjoner og er noe helt annet enn trender som det har vært snakka mye om i år. 

Jeg tror det er plass til begge deler i den spennende, levende og allsidige bunadverdenen vi lever i. Og vi som er opptatt av tradisjonene virker ofte vel så åpne for trendene som omvendt. Kanskje fordi vi vet at bunader har vært påvirket av trender siden de kom på markedet og at måten vi ser på bunad og ifører oss bunad har forandret seg opp gjennom tiårene? 

Tredvetallets helhetlige svarte eller mørkeblå silhuett som vi finner i  mange bunader passet godt overens med datidens motebilde. Det er liten tvil om at ulike farger og kvaliteter i femtitallets bunader passet godt overens med New look som også kjørte markert midje som blikkfang. På nittitallet kom festdraktene, og silkeskjerfene forflytta seg fra Telemark til resten av landet.

Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette har en bunadsparaply liggende i en skuff og lurer på hva i all verden dere tenkte på da dere brukte ti ganger så mye på den som på en normal svart paraply. Om noen år er det kanskje mangfoldet av skjorter vi ler av. Enten fordi vi ikke skjønner hvorfor det var så innmari viktig å sprenge grenser, eller fordi det ikke har så innmari mye å si. Vi har definitivt blitt mye mer individualistiske og opptatt av å uttrykke oss selv gjennom klærne våre. 

For et par år siden ble det lansert bunadbroderte munnbind, heldigvis enda mindre langvarig enn covid og i år er det altså mønstrede skjorter. Men det at stoffene er fra Liberty er ikke ensbetydende med at det er full frihet. Ihvertfall ikke til samlet stående applaus. Det vil alltid være noen som fokuserer på tradisjonene og framsnakker verdien av å bevare kunnskapen om håndverk her til lands. Og med håndverk menes ikke bare det å brodere og montere, men også hele prosessen fra linfrø til metervare. Den er lang, oppstykka og tidkrevende og de som har vært gjennom et slikt prosjekt med hekling, bråking, røyting og veving vil nok tenke seg om både en og tre ganger før de pakker bort linskjorta til fordel for blank silke.

Men hva med å kle oss som påfugler gjennom hele året? Står du på en norsk togstasjon en tidlig morgen er det mye svart, grått og beige å se. Hva med å kjøre på med en skikkelig gild cape i rosa ulldamask i november? Eller silkeskjerf, silkeskjorte og glitrende sølje til de grå dressbuksene? Hvis vi absolutt skal uttrykke vår personlighet de dagene i året vi bruker bunad bør vi vel gjenta suksessen de andre 360 dagene også?

Og til slutt. Det skal ikke være slik at vi MÅ ha bunad og når jeg leser ilske kronikker om at bunadpolitiet kan ta seg en bolle, at skribenten går med opprulla skjorteermer, hater bunad, foretrekker pumps eller andre vinklinger så ender jeg med å tenke at det går da helt fint an å ta på seg annet pentøy. For hvis det ikke er noen glede forbundet med å gå med bunad kan man vel like gjerne la være å gå med bunad?

Når bunaden ryddes bort

 

I morgen, 17.mai, er bunaddagen over alle bunaddager. Mange skal ut og glede seg, i bunad eller  ffestdrakt ( eller ulike krysninger av bunader og festdrakter). Og når dagen lir mot slutten og finstasen skal inn i skapet igjen er det lurt å bruke litt tid på å se over de ulike delene. Noen har kanskje hatt et ublidt møte med en pølse, eller fått en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Da er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Tips hvis du skal kjøpe brukt bunad

 

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbunad tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av rettmessig eier og at det ikke er tyvegods.

Kompe med scampi og hvitløk

Vi går inn i bunadmåneden over alle og rundt i de tusen hjem skal bunader luftes, prøves og brukes. Skjorter skal vaskes og strykes, sølv og sko skal pusses. Mange detaljer skal på plass og det er tid for diskusjon om rett og galt.

Før i tiden hadde vi bunad fra der vi vokste opp, eller der slekta kom fra. Oversiktlig og greit, og enkelt ettersom mange holdt seg innenfor samme draktområde det meste av livet. I dag er mange mer avslappa. Bor du i et område med i dine øyne, ukledelige eller kjedelige bunader er lista i dag lav for å kaste et blikk over fjellene og finne et annet draktområde. Og siden vi flytter mer får også mange flere bunader å velge mellom. Selv kan jeg, hvis jeg går tilbake til besteforeldre velge mellom bunader fra Nord-Trøndelag, Namdalen, Gudbrandsdalen, Oslo, Asker, Vest-Agder og Ringerike. La oss i tillegg tenke på at Gudbrandsdalen kan by på mange ulike bunader og at mannen er fra Telemark med tilhørighet både til Øst og Vest. Kort sagt kan jeg med lett hjerte og god grunn putte på meg stas fra fem til syv prosent av våre rundt 450 bunader.

Plukket formødrene fritt fra alle hyller?

Noen velger konservativt og følger de gjeldende forskriftene for bunaden. Andre velger fritt, og er ikke så glødende opptatt av hva som er riktig og galt, og hvorfor silkeskjorter er utbredt i et område av Norge, men ikke nødvendigvis i et annet. Noen synes det er stas med tradisjonelle hodeplagg mens andre går barhodet eller velger en brodert hårbøyle og forklarer valgene sine med at I gamle dager tok folk det de hadde. Og ja, folk tok det de hadde i gamle dager. Men noe annet de hadde i gamle dager, og som vi heldigvis slipper i dag, var svært strenge sosiale skiller. I dag slipper vi skammeskaut for ugifte mødre, lask i lua for menn som får barn utenfor ekteskap, koneskaut og enkeluer. Vi slipper å flagge vår sosiale status, noe som også kunne blitt utfordrende med tanke på hvordan samfunnet har endret seg. Det kunne resyltert i en del nye hodeplagg, og en ganske intrikat quiz om hva de ulike luene symboliserer.

Hulda Garborg som gjerne kalles de norske bunadenes mor blir ofte brukt som forbilde for det vi kan kalle bunadliberalister. De forholder seg nært til hennes visjon om inspirasjon og å plukke litt herfra og derfra. Hulda gikk ikke av veien for å ta jakke fra Telemark utenpå Hallingstakk og var avslappa til hva bygdefolk mente om slike tilnærmelser. Problemet er at hvis vi skal følge i Huldas fotspor kan vi ikke hinke etter høyrefoten men vi må traske stødig. Det innebærer at vi også må følge hennes uttalelser om heimevove og heimespunne garn og ullty, ikkje silkefjas og fløyel. Ergo, av med silkeskjorter og skjerf og vekk med alle spor av at Norge har vært en del av et større verdensbilde. Så, kanskje heller la Hulda hvile og fryde oss over den allsidige kulturarven bunadene utgjør

Trend og teori

Og så har vi de nye trendene, for ja, vi har trender i bunadverdenen også. Bruken av sølv har økt betraktelig de siste tiårene, silkeskjerf i halsen også. Bunadstøvler, ikke gummistøvler med bunadmotiv men knappestøvler, er populært, og hårbøyler er mer utbredt enn stive hvite skaut.  Den nye trenden er blomstrete eller mønstret skjorter over det ganske land, eller ensfarga silkeskjorter som delikat fanger opp en av fargenyansene i broderiene. Slik kan folk vise mer av sin personlighet og tilføre bunaden det lille ekstra. For mange er det nok også attraktivt å slippe å stryke linskjortene, men det argumentet har forsvunnet litt i bakgrunnen.

Bunadene våre er flotte i seg selv.  På 1970-tallet ble det utarbeidet en oversikt over bunadene våre, en inndeling i fem kategorier som forteller om bunadens historiske opphav. Her går vi fra folkedrakt som har gått direkte fra daglig bruk til bunad (kategori en) til inspirert av lokal rosemaling (kategori fem).  Den sier ikke noe om hvorvidt bunaden er fin eller riktig, men den sier mye om historisk tilknytning til lokal klesskikk. Det interessante med den er i mine øyne at den forteller mye om hvordan de ulike bunadene har blitt til, og dermed hvilke valgmuligheter man har innenfor den enkelte bunaden. Her ser vi at en bunad som har gått direkte fra daglig bruk til bunad har flere valgmuligheter mens en bunad utarbeidet i det forrige århundre har strengere rammer,

Her er vi inne på dette med respekt for andres arbeid. Noen har sittet sammen og utarbeidet en mal med hvit skjorte. Kanskje fordi de ønsket å fokusere på fest- og høytidselementet? Det får vi ikke vite, for de fleste diskusjonene rundt utarbeidingen av de broderte bunadene er ikke bevart for ettertiden.  Vi vet ikke hva de tenkte, men vi vet at de brukte tid og energi på å utarbeide modeller som etter nærmere hundre år fremdeles gleder nye bunadbærere.

Derfor blir det for mange problematisk å tilføye personlige elementer i bunaden. Selv om bunaden forteller en historie om deg og om hvor du kommer fra, er den også et minnesmerke over den eller de som møysommelig har utarbeidet den. Det blir som å blande fotballdraktene fra to lag fordi du ikke helt hvem du skal heie på eller fordi favorittspilleren plutselig melder overgang.

I dag har over 80% av norske kvinner bunad. Det er ikke dermed sagt at man må ha bunad, og du kan ha et godt og spennende liv uten bunad. Noen velger å heller sy en festdrakt hvor de kan vise egne favorittfarger, leke med mønster og fasonger uten å måtte forholde seg til reglene som omfatter mange av bunadene. Dette er et godt alternativ, og jeg håper å se mange av fjorårets nysydde festdrakter i bruk i år også.

Men vis heller personligheten din i en egendesignet festdrakt enn ved å tilføye egne elementer til en bunad andre har utarbeidet. Det blir som å servere komper med scampi og hvitløk. Der kan hende det smaker godt, men det er ikke kompe.

den nye boka

 Da jeg ble tildelt forfatterstipend for å skrive om røde tråder i vår tekstile kulturarv hadde jeg et ganske optimistisk tidsskjema. Jeg jobber tross alt glimrende under press ( synes jeg selv) og hadde planene klare om å levere et prakteksemplar av et manus i løpet av kort tid. 

Men, så kom corona med hjemmekontor, hjemmeskole og fullt hus. Kurs og andre oppdrag ble kansellert og den øredøvende stillheten på jobbfronten i kombinasjon med et ganske fullt hus hjemme førte til total skrivetørke. Tenk type norsk stil i fjerde klasse. Tørt, tørt og tørt. 

Jeg skrev og slettet, skrev og svettet, og slettet. I mine øyne ble det verre og verre. Tørt, dødt og helt uinteressant. I høst begynte det å løsne, ordene ble setninger og setningene ble levende avsnitt.

Denne uka hadde jeg nytt møte med forlaget og huhei, nå er vi i gang. Boka kommer til sommeren og skal handle om utstyr, teknikker og hvordan klær blir til og hva slags forhold vi har til klær. 

Det kan hende det kommer små smakebiter utover vinteren og våren og jeg gleder meg voldsomt til å dele dette prosjektet med dere. Men det kan også hende det blir ganske stille om boka noen måneder fordi jeg trenger ro til å forme den slik jeg vil ha den og jeg blir så innmari stressa av gode innspill og vennlige forslag. 

PS. den blir årets temabok hos Smøyg Forlag, så litt informasjon får dere der og hos Magasinet Bunad også. 

Hurra for yrkesfag

 

Om noen uker skal et nytt kull tiendeklassinger sende søknader til opptak på videregående skole, og snart kommer avisene til å skrive om viktigheten av å velge yrkesfag. Vi trenger tross alt håndverkere. Men spørsmålet er hva vi voksne gjør når den håpefulle forteller at han eller hun vil sikte seg inn på yrkesfag og en fremtid som håndverker? Synes vi dette er en god ide? Dytter vi litt ekstra i retning studiespesialisering eller yrkesfagene som gir studiekompetanse? Vil vi egentlig at våre barn skal bli håndverkere eller er det mer behagelig at andres barn tar seg av "de jobbene"?
Det er barna som skal velge, men enten de vil eller ikke blir de påvirket av hva foreldre sier og hvilke holdninger foreldrene har til yrkesutdanning og håndverkere.
Da jeg skulle søke meg til videregående bestod rådgivningen av et kort kikk i karakterboka før jeg ble henvist til allmennfag og alle mine innspill om at jeg ville lære å sy ble avfeid med at det var jeg for flink til ( som i skoleflink). Mine barn hadde en noe mer nyansert rådgivningstjeneste da de gikk på ungdomsskolen, men det er ikke uvanlig at ungdommer sorteres etter karaktersnitt og anbefales å søke deretter. Jeg har også sittet i klasserom for få år siden og hørt en karriereveileder fortelle to klasser på videregående studieretning, design & håndverk, at de kan ta påbygning etterpå og få seg en ordentlig utdannelse.. Det blir ikke automatisk håndverkere av ungdommer som får en slik tilbakemelding...

Men hva gjør man da, for å øke status og få flere unge til å velge yrkesfag?

Vi må være enige om at ethvert samfunn trenger håndverkere. Vi trenger noen som kan skru bil, reparere vannkraner og elektriske anlegg. Det er viktig at noen kan reparere tak, støpe grunnmur og feie piper. Det er fint om noen kan klippe hår, sy klær og lage mat. Faktisk vil jeg anta at et samfunn hvor ingen av disse arbeidsoperasjonene ble utført ville kollapset fortere enn om vi plutselig befant oss uten valgforskere.
Så ok, dette kan vi vel være enige om? Vi trenger håndverkere.

Så kommer vi til det litt vanskeligere punktet; vi må innse at det ikke er slik at smartinger velger  studiespesialisering og dumskaller og døgenikter puttes inn på yrkesfag. Nå er det slik at ved mange skoler trenger du høyere snitt for å komme inn på studiespesialisering.  Slik var det i 1985 og slik er det i dag.
 Så kan vi si at karaktersnitt er mindre viktig enn karakterbygging, at man skal velge etter hjertet og Norge trenger en allsidig arbeidsstyrke. Men hvis vi faktisk mener dette bør vi applaudere alle ungdommer som ønsker en praktisk utdannelse. Vi trenger rådgivere som entusiastisk fremhever yrkesfag som en reell mulighet og ikke bare en del av et større bilde. Vi trenger lærere som fremsnakker yrkesfag og ikke minst - vi trenger foreldre som støtter ungdommen i deres valg.
Og for ordens skyld. Det kan være lettere å komme inn på yrkesfag, men det er ikke dermed sagt at det er lettere å komme gjennom. En yrkesfaglig utdannelse krever mye av deg og  du skal "ha det både i hode og hender". Der en akademiker skal foreslå hvordan jobben gjøres skal håndverkeren ikke bare gjøre det, men også foreta vurderinger underveis. Det hjelper ikke å følge læreboka hvis forholdene avviker fra standarden ( og tro meg, normalen er at forholdene avviker fra standarden).

Så, ja, vi kan vel være enige om dette også. Yrkesfag er en krevende utdannelse og ikke en lettvint løsning.

Hittil er alt vel. Her er det  lett å gå på med fine ord, lage flotte flyere og foldere, stå på stand og fremsnakke fag. Tilsynelatende alt vel altså.

Men hva skjer da, hvis vi får en massiv økning i antall søkere til yrkesfag? Får vi flere svennebrev, flere fagarbeidere?
For meg ligger hovedproblemet her. Etter skolereformer og økt fokus på teoretisk innhold i den videregående skole har vi endt opp med en grunnutdannelse med betraktelig lavere innhold av yrkesfag. Vi har endt opp med elever som lærer mye mindre av det de bør lære  på skolen og som derfor stiller svakere når de skal ut i lære. Ingen tar skade av å ha engelsk og samfunnsfag, men hvis du skal sy klær må det være viktigere med mønsterkonstruksjon, kunnskap om håndsøm og evnen til å sy i en glidelås. Det er fint og flott med faglig bredde og spennende læringsmiljø, men det er ikke det viktigste. Vi trenger fokus på fag, terping på teknikker og økt timeantall dedikert til faglig relevant kunnskap.
Det er en kjensgjerning at det har blitt vanskeligere å få lærlingeplass. Ikke fordi dagens ungdom er vanskeligere å jobbe med enn tidligere generasjoner, men fordi de har et dårligere faglig utgangspunkt og skal tilegne seg mye mer kunnskap i løpet av læretiden enn tidligere tiders lærlinger. Dette krever mer av bedriften, som må sette av mer tid til å gi lærlingen grunnleggende kunnskap som han eller hun burde ha tilegnet seg i løpet av de to årene på videregående.
 Dette kan skape dårlig læringsmiljø; lærlingen blir frustrert fordi hun eller han ikke kan følge den estimerte læringskurven, bedriften blir frustrert fordi de må bruke mer tid på grunnleggende opplæring og tilbakemeldingene til skole og opplæringskontor preges av misnøye.
Mange bedrifter velger å ikke ha lærlinger, og slik svekkes yrkesopplæringen.

Hvis vi skal ha en reell sjanse på å øke interessen for yrkesfag må de som vurderer å søke seg til disse linjene vite at de har en realistisk mulighet for å ende opp med et svennebrev eller et fagbrev. De må vite at de får et solid faglig grunnlag mens de går på skole og at de etter to års skolegang kan få en læreplass hvor de får den kompetansen som skal til for å avlegge en svenneprøve, få et fagbrev og føle seg faglig kompetente og trygge nok til å kunne jobbe selvstendig.

Til syvende og sist handler alt om å få seg jobb. Og hvis du vet at det mest sannsynlig er bråstopp halvveis i utdannelsen så er ikke det veldig motiverende. Da hjelper det ikke hvor mange flotte flyere du får om viktigheten av å velge yrkesfag eller hvor mange som forteller det at det er flott å være håndverker.

Jeg gikk allmennfag...men etterpå begynte jeg på sømlinje. Nå har jeg to svennebrev og føler jeg har både en ordentlig utdannelse og et godt liv.