om svenner og svenneprøver

Bunadtilvirkerfaget fantes ikke da jeg var ung, og jeg ville antagelig ikke vurdert det uansett. Mitt mål med å ta en sømutdannelse var å blir en kul og Parisbasert designer. Livet blir jo sjelden slik man ser det for seg i en alder av 19 år, og i ettertid ser jeg at norske tradisjonshåndverk ligger mitt hjerte nærmere enn fast fashion og høyt forbruk av vesker og tilbehør.

Jeg begynte som lærling i 2000, tok svennebrev i 2004 og gjorde en god nok jobb til å bli spurt om å gå inn i nemnda for faget i 2005. Der er jeg fremdeles, og før jul får jeg vite om jeg får fornyet engasjementet for fire nye år. 

En rask opptelling viste at jeg i løpet av disse årene har avholdt den nette sum av 49 svenneprøver. Kanskje ikke et imponerende høyt tall, men ganske bra i et lite fag som ble etablert i 1998. 

Noen har fått bestått meget godt, noen har fått ikke bestått og de aller, aller fleste har fått en trygg og god bestått. Noen har gått opp som lærling etter to år på skole og to år i bedrift. Noen har hatt lenger læretid og mange har gått opp som praksiskandidat etter å ha dokumentert allsidig kompetanse faget gjennom flere år. Noen har gått den modulbaserte bunadopplæringa. Noen er faglig trygge, allsidige og har et genuint ønske om å fortsette i bunadtilvirkerfaget. Andre kan være mer opptatt av å bestå, ta påbygg på videregående og ta høyere utdannelse. Noen jobber målbevisst med et bestemt område i faget. Kort sagt har det vært 49 helt ulike svenneprøver som har resultert i nesten like mange helt ulike svenner. 

I løpet av disse årene har vi i nemnda forholdt oss til tre ulike læreplaner og innfallsvinkelen har endret seg. Der vi før var innprenta å ha med elementer fra tre bunadkategorier og i en periode etterstrebet å legge inn elementer av både manns- og kvinnebunad er vi i dag opptatt av å ta utgangspunkt i det kandidaten faktisk har lært. For, kandidaten skal prøves i det han eller hun kan, ikke hva vi i nemnda mener vedkommende bør kunne. 

Stort sett går dette helt fint. De aller, aller fleste som går opp har solid erfaring og faglig forståelse. Dette gjør planlegging og gjennomføring av svenneprøver til en hyggelig jobb, og noe jeg har glede av. For å være veldig høytidelig er det stas å være med på å forme fagets fremtid. 

Men så har vi de som har manglende erfaring og faglige hull. Da blør hjertene våre og vi tar en ekstra samtale med faglig ansvarlig. 

Det er en kjensgjerning at vi har vært gjennom en periode med dårlig forberedte lærlinger. Den forrige læreplanen på VG1 og VG2 gav minimal erfaring med håndsøm og enkelte elever hadde også minimal kunnskap om maskinsøm og mønsterkonstruksjon. Dermed måtte en del lærlinger gjennom en del grunnleggende ferdigheter som spiste av allerede knapp læretid. Det resulterte i dårlig forberedte lærlinger og umotiverte faglig ansvarlige som kviet seg for å ta inn nye lærlinger.

Nå har vi fått nye læreplaner og forhåpentligvis vil nivået på kommende lærlinger stige slik at det blir mer attraktivt å ta inn en lærling eller to. Jeg håper mange systuer som tidligere har hatt lærling men har takket nei de senere årene nå ombestemmer seg og sier ja neste gang de blir spurt. Ikke bare bunadtilvirkere, men også andre sømfag trenger nye yrkesutøvere. Og i tillegg trenger vi lærere til både grunnskole og videregående som kan bidra til at også kommende generasjoner lærer å sy og strikke, høvle og sage.