Jeg får det spørsmålet innimellom. Og jeg svarer at nei det er absolutt ikke noe krav på linje med evnen til å tre en nål og å gjenkjenne vevteknikker.
Slik jeg ser det er alle tålmodige, men på hver sin måte. Jeg kan være veldig tålmodig når jeg rynker stakker, når jeg broderer plattsøm eller når jeg teller tråder.
Derimot kan jeg fly i fistel hvis vaskemaskina tar seg et ekstra kvarter når jeg egentlig skal henge opp finvask, sette på en ny maskin og dra på jobb.
Jeg kan bli hissig hvis de søte små ikke spretter ut av dynene på slaget stå-opp-tid om morgenen og jeg ser helst at de i det minste svarer på tiltale.
Jeg har ingen ambisjoner om å fermentere grønnsaker eller grave laks.
Og alle som kjenner meg vet at stilltiende fisking eller tause jaktturer ikke passer meg i det hele tatt.
Men det jeg har lært og som jeg etterhvert har blitt flink til, er å temme utålmodigheten min ved å finne meg noe jeg kan pille, plukke, ordne på. Noe som ikke krever all verdens hjerneaktivitet og som kan legges bort med jevne mellomrom når man skal ut i gangen og med myk røst minne et barn på at det er på tide å stå opp. Eller når man venter i tyve minutter mens barnet har spilletime. Eller når barnet har nedlagt veto mot at mor viser seg på sidelinja grunnet utidig heiing ved en tidligere anledning.
Nordlandssjal for eksempel , telle, knytte, telle, knytte. Gjentas til du har knyttet deg rundt hele sjalet. Da skal du knytte en runde til. Omtrent 800 knuter.
Jo, kanskje er jeg litt tålmodig.
Jeg er ihvertfall ganske sta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar