matchende liv og lepper?

Tenk deg følgende:
Du er fjorten år, snart femten. Du har noen kviselignende utvekster i panna, klokketro på at alle lepper gjør seg best med bittelitt glans og noe som kan utvikle seg til pupper på brystet. Du skal konfirmeres om fjorten dager og av erfaring vet du at de bildene som blir tatt av deg på konfirmasjonsdagen skal blåses opp i stor størrelse og henge på veggen hos foreldre, besteforeldre og forøvrig et assortert utvalg slekt og venner.
Du vet at bestevenninna, hun med finere hud og naturlig mørke øyevipper skal konfirmeres samtidig med deg. Det skal også han kjekke i c-klassen, han som så på deg i storefri og som slo opp med dama i forrige uke.
Du følger med hittil? 

La oss bygge videre på tankerekka:
Du og mor henter bunaden din. Mens du prøver går dere gjennom skikk og bruk og hvordan man kler og ter seg iført et slikt stasplagg. Hittil har alt dette med bunad vært fint. Men så sier bunaddama:
Du vet, når du bruker bunad må du gå tilbake til gamle dagers tradisjoner. Det vil si at du selvsagt ikke skal ha sminke. Ikke øredobber eller ringer.

Og når du tror det ikke kan bli verre faller dommen - du kan ikke ha bh heller. Bunaden er ikke sydd for bh-bruk.
Får du skikkelig lyst til å gå med bunad nå?

Det finnes svært sterke meninger om hva slags tilbehør som er korrekt til bunad.
Det finnes også svært gode grunner for å være noe mer nyansert i synet på hva som er greit til bunad.
Jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å predike nulltoleranse vedrørende sminke, solbriller og andre finesser som noen synes er en vital del av livet. Vi kan snakke måtehold og refleksjon, men det er nå en gang slik at bastante forbud sjelden skaper det beste forhandlingsgrunnlaget eller de mest fruktbare diskusjonene. Du trenger ikke tung bunadfaglig bakgrunn for å innerst inne vite at Chanels overjordisk vakre og perlebesatte solbriller ikke passer nevneverdig til en bunad. De fleste er også enige i at rødlilla lepper og sotede øyne ikke hever helhetsinntrykket når du går med bunad.
Jeg vil likevel oppfordre alle til å ha litt is i magen, diskutere bunadskikk og - bruk og være åpne for at vi ikke lever i 1814.
Husk dette - det skal ikke oppleves som en straff å gå i bunad!

Basert på noen av de spørsmålene jeg vanligvis får har jeg her skrevet litt om mitt syn på bruk av tilbehør til bunad:

Fottøy:
Bruk bunadsko og strømpene som er ment for hver enkelt bunad. Nordlendingene har hvite, noen har røde, andre svarte. Tykke, matte, uten motiv av noe slag.

Noe å ha det i:
Et flertall av bunadene har en løslomme. Resten har mest sannsynlig en stikklomme i splitten, eller en lomme eller to på understakken. Prøv å unngå håndvesker. Om du absloutt MÅ bruke en veske - dropp crossover, glitrende logo-vesker og plastposer. Finn en enkel og diskret veske. Det er imidlertid ikke nødvendig å bruke en rosemalt tine.

Solbriller:
Hvor følsom man er ovenfor lys er variabelt. Noen får dundrende hodepine av sollys, andre ikke. Hvis du ikke kan ferdes ute uten solbriller er det bare en løsning på det problemet: Finn en enkel modell. Du kan med fordel unngå  sesongens it-briller med glitter og enorme glass.

Smykker:
I utgangspunktet er det evig nok med det sølvet som er utarbeidet til din bunad. Men om vi skal forhandle med en konfirmant eller jubilant som insisterer på andre øredobber eller egen ring så møt han eller henne på halvveien. Du kan oppmuntre til å unngå den mest iøynefallende ørepynten og å la hodeskalleringen ligge igjen hjemme. Men som på de andre punktene gjelder følgende:
vil du bidra til at bruker får en positiv opplevelse i bunaden, eller vil du absolutt kjøre på og ha en gretten bunadbruker i hus?

Sminke: 
Jeg tror at kvinner opp gjennom alle tider har hatt et ønske om å se ok ut. I vår tid innebærer det blant annet at de aller fleste bruker litt sminke. Noen glatter ut ujevn hudfarge, noen bruker mascara, andre føler seg nakne uten litt ekstra farge på leppene. Jeg synes vi skal tenke på dette når vi snakker om bunad og skikk og bruk. Bunaddager er stort sett alltid festdager: Det er dager hvor vi er mange sammen, det blir tatt bilder, vi pynter oss og har det hyggelig.
Med vår tids sminke, hvor det er fullt mulig å styre milevidt unna sjøgrønn kajal, blå mascara og hot-pink lebestift synes jeg lett sminke bør være helt innenfor.

Fine neglelakker, men de kan du spare til 18.mai og bruke en diskret blank variant til bunaden.

Noen bruker følgende argument for nulltoleranse for sminke: det var ikke vanlig på 1899-tallet og de få son brukte sminke var vel ikke akkurat rollemodeller for plettfri vandel. Men skal vi se slik på det er det et par andre hensyn vi må ta:
Hvor stilhistorisk korrekte skal vi være?
Er briller greit? jeg ville vært en fare for omgivelsene om jeg begav meg ut på veier og gangfelt uten briller. Men burde jeg kanskje brukt en lorgnett?
Hva med undertøy? Jeg sier vennlig nei takk til strikkede strømper av hjemmespunnet garn. jeg il helst ha kløfrie strømpebukser. For ikke å forglemme det litt lenger opp, trusene Det var ikke spesielt vanlig i 1850, kan jeg gå med det likevel?
Oj, jeg har tatovert sminke? Huff, hva gjør man da? Eller hva med farget hår, det tar seg vel ikke helt ut det heller. Vaske, vaske? Eller velge et annet antrekk?

Dere ser, jeg kan holde på i det uendelige. Men det skal jeg ikke. Det er ikke mitt mål å fremstå som en humørløs bunadsnerpe. Et av mine mål for bloggen, og også når jeg snakker om bunadbruk og tradisjoner før og nå er å spre bunadglede. Vi leve ri en verden i stadig endring; å tro at vi en dag i året kan stupe 150 år tilbake i drakthistorien er en utopi.
Du skal føle deg fin i bunad. Og med det mener jeg ikke bare fin fordi bunaden sitter der den skal og alt er historisk korrekt. Trenger du ekstra farge på øyevippene og litt glans på leppene? jammen, så bruk det da vel, med måte.

Jeg tror at ved å foreslå nulltoleranse for sminke og pynt innfører man også en aldeles minimal bunadglede. Hva tror du? 

  Fine farger, absolutt. Men nyt de på bunaden, ikke på kinn og øyelokk og gå heller for en mer nøytral fargepalett i ansiktet.

Tilbake til konfirmanten i eksemplet jeg startet med:

De fleste ungdommer vil gjerne opponere litt ( eller mye ). De er også i en sårbar alder hvor utseende er viktig. At vi voksne synes de kan være i overkant hysterisk opptatt av hvordan de ser ut er uvesentlig. Mest sannsynlig var vi likedan vi også. 

Men vær så snill - la henne få lov å føle seg fin. La henne slippe å sitte der i timevis og føle seg blass, kvisete og ustelt. Dette skal være hennes dag.

Og tenk på dette - noen har brukt en del penger på å gi henne en bunad. Vær derfor oppmerksom på at jo mer vel hun føler seg i bunad jo oftere vil hun bruke den.

Hvis hun oppfatter bunaddager som dritkjipe dager uten sminke og mulighet for å se sånn noenlunde bra ut vil hun mest sannsynlig putte bunaden langt inn i et skap og velge andre festklær.