Hva man ikke vet

Hvis dere ser nøye på bildet oppdager dere en liten runding av ståltråd som er festet på den ene kvisten. Det er en rypesnare. Fruen far, reingjeteren, har vært svært lite lysten på å dra døtre rundt på jakt og fangst, og brukte aldersargumentet med stort hell. Dette argumentet forsvant da Woody ble født, og han har fått være med på både det ene og det andre. Men da det ble snakk om snarefangst av ryper, tvang fruen seg med.
Dette er beskrevet i Norsk Husflid, nr 6/2007.
I dag har imidlertid fruen lært noe nytt da hun ringte for å sjekke snømengden ( mindre enn her ) i barndomshjemmet.
Far var da oppgitt over dårlig skiføre og rev som bedriver tjuvfangst av ryper. Han har prøvd seg på forskjellige triks for å holde reven unna snarene, som rusten tråd og brente filler. Nå har han et nytt prosjekt - porsjonspakker med snus. Det misliker visst reven sterkt.
Fruen er imponert, men lurer på hvordan slike teorier oppstår? Hun husker fra barndommen at far kjøpte dadler og fiken til bruk som reveåte, siden rever liker søtsaker. dette er forresten grunnen til at hun ikke spiser dette selv - reveåte er vel ikke menneskemat...
Vi sitter igjen med to spørsmål:
- hvordan vet han dette?
- hvordan kan slik kunnskap bevares?