Høstens kurs

Det har vært en fin, allsidig og travel høst. Jeg har holdt kurs, gått på møter, ledet møter, hatt helg på ukurante tidspunkt som tirsdag formiddag og torsdag kveld og hatt fine stunder med familie, venner og hunden. Det hender jeg er sliten av å være på og være blid på kurs etter kurs, men jeg har bestemt at jeg kan være sliten etter kl 21 på mandager og i bilen hjem etter kurs. Selvsagt har det vært perioder hvor jeg virkelig skulle ønske at en av de som er innom profilen min på LinkedIn eller trykker liker på noe jeg legger ut i sosiale medier kunne ringt med et skikkelig spennende og stabilt jobbtilbud, ikke bare henvendelser om å sy om bunad etter svigermor( eller svigerfar).

Det går mye tid mellom kurs. Ikke bare til planlegging, men også til å forflytte seg. Det går kvelder og helger, for de fleste kan ikke gå på kurs på dagtid. Og hvis noen skal gå på kurs, ja så må noen holde kurs.

I høst har jeg holdt følgende kurs i ulike lokallag av Norges Husflidslag:

Bunadkurs, dagtid og kveldstid i Asker, dagtid i Eiker, kveldstid kombinert med helg i Bjerke ( Oslo), kurs over to helger i Lom.

Broderikurs kveldstid Asker og Bærum, helg Bærum og Raulandsakademiet, dagskurs Lillehammer.

I tillegg har jeg undervist i søm og tilpasning av kvinnebunad på den modulbaserte bunadopplæringa. 

I løpet av bunadkursene har følgende bunader blitt påbegynt, fullført eller jobbet videre med:

Aust-Telemark mannsbunad (3), Nordlands mannsbunad, Aust-Telemark båndstakk, beltestakk, Lundebybunad (2 ), Vest-Telemark mannsbunad, Hardangerbunad, Nordlandsbunad (3),  Hallingbunad (2), Oslobunad (2), Gudbrandsdal festbunad (3), Romeriksbunad, gammel Valdres, Lofotbunad (2), Sigdal-Eggedalbunad, Modumdrakt, mannsbunad fra Åmli og en gårdsbunad fra Lom. 

I tillegg: Karisjal fra Hølanda husflidslag, veske til Grafferbunad, skjorte til Grafferbunad, overføre mønster fra gammelt brodert forkle til råndastakk til nytt stoff, cape til Vestfoldbunad.

Denne uka legger jeg de siste bitene i puslespillet som er vårens kurskalender, med noen avstikkere til neste høst. Og så må jeg gjøre opp status over hvor lenge jeg skal fortsette å være reisende for bunad som jeg kaller det. 

Men motivasjonen er å se deltagere knekke broderikoden og brått brodere blad etter blad, legge sting i perfekt vinkel oppover og bortover og knapt nok ha tid til å pakke sammen på slutten av dagen. Motivasjonen er når deltagere kommer tilbake med nytt prosjekt, kurs etter kurs. Motivasjonen er som i går, da en av deltagerne tok på seg selvsydd mannsbunad fra Aust-Telemark. For noen år siden sendte han en e-post til Norges Husflidslag og spurte etter bunadkurs i Osloområdet. Etter noen kurs, et ubeleilig avbrudd under pandemien og mange timer med prikkesting iførte han seg i går skjorte, vets. knebukse og gråtrøye som han selv har brodert, applikert og montert. Nå gjenstår hosebånd, strømper og bukseseler og kurslærer var rørt og imponert over jevn innsats. Og selvsagt alle de andre som ikke bare går på kurs men som også jobber videre hjemme mellom kursdagene. Alle som tålmodig piller opp spilesømmer, syr sjattersøm om igjen ( og om igjen), prøver bunad på barn og barnebarn, stikker seg i fingeren og kjenner frustrasjonen stige men likevel jobber videre med bunad i sikte.

Alle disse utrolig fine og motiverte kursdeltagerne jeg har vært så heldig å få møte, hjelpe og inspirere opp gjennom femten år har betydd svært mye og gjør at jeg alltid gleder meg til ny sesong. 

 

  

Egen broderier

Grafferbunad, Ørskogbunad fra Sunnmøre, Gudbrandsdalen festbunad og Bolsøy