Hvis dere skulle lete etter Fruen på et loppis, kan et godt tips være å gjennomsøke tekstilavdelingen. Hvis dere da ser en gråmelert dame med stivt blikk, skjørt og minnie mus-sko, er sjansen stor for at det er undertegnede. Hvis loppiset befinner seg i Asker med omegn er sjansen enda større for at Fruen er hjertelig til stede med småpenger og pågangsmot. Når klesbunkene er gjennomsøkt, står dukene for tur. Lykken er stor hvis man da finner en duk fra femtitallet, med særdeles glade og gilde farger. Duken fraktes hjem, vaskes, strykes og havner enten på et bord eller i en skuff mens den venter på ledig bordplass.
Av uklare årsaker er ikke alle i husstanden like begeistret for gilde femtitallstekstiler, og da må det argumenteres heftig og noen ganger må motstanderne kjenne på kvaliteten på stoffet ( med enooormt engasjement).
I går hentet Queenie frem et hittil ukjent lager med julepynt, tydeligvis anskaffet på restesalg på korpsets loppis i høst. Dette er imidlertid ikke pent, og Fruen vurderer å slippe lystige Laika løs blant plastnisser og glorete engler...
Her er det alt fra nisser med starwars-outfit til nissekoner med rosa tyllskjørt. For å bevare et snev av "tradisjonell" julepynt her i stuen er de søte små utstyrt med hvert sitt brett hvor de kan pynte og dandere julelandsbyer fritt etter eget hode. Disse brettene er forøvrig plassert på respektive barnerom...... Noen gjestevisitter i stuen blir det jo, men heller det enn invasjon........
SvarSlettPent ja, det skal det jo være. Jeg har alltid lurt på hvorfor skolene lærer barna å lage så STYGG julepynt. Mistenker at det er for å plage de stakkars foreldrene...
SvarSlettHehe... Emmeline har ikke tenkt å ta ansvar for blå neon lys i nabolaget... Hun har selv noen slike i sin nærhet og lurer veldig på hvordan noen kan la sin mann få ta seg ut på denne måten?? Uten noen som helst hemninger i hele verden???
SvarSlettLer av femtitallstekstiler, som ikke kommer innom Frøken Emmelines radius. Har i grunnen en hel haug av dem hos min mor allerede... Det vi kaller OVERDOSE på godt norsk.
Ler forøvrig også godt av Ragna her som har barn i FEIL skole...der de lager stygg julepynt. Sånn var det ikke da jeg var lærer. Da var det NØYE utplukkede produkter som ble LEKRE uansett HVEM som hadde laget dem:) For det går an:)
Husmorvikaren: Det var en strålende ide! Planlegger ikeatur og innkjøp av brett!
SvarSlettRagna: Hehe, vi får også hjem en delmindre pen pynt. Problemet er likevel det klassiske - hvem ebstemmer hva som er pent elelr stygt, kunst eller ikke?
Emmeline: Jeg må nok forevige vidunderet...Og, det er fullt mulig å lage pen julepynt i skolen, men det krever tydeligvis noe mer planlegging. Min mor har ingen femtitallstekstiler, men en anselig bunke stødige ting i lin og strie fra syttitallet som jeg jevnlig takker pent nei til. Den tid, den sorg.