Det har seg slik at enkelte har en jobb som innebærer noen mer reising enn andre. Dette er vel og bra hvis denne reisingen innebærer bonuspoeng og passering av tax free. De som er hjemmeværende har selvsagt en viss, vag forståelse for at det ikke er mer enn måtelig heftig å være plassert på et hotellrom kveld etter kveld. Men vi har likevel lyst til å ha en uhøytidelig liten avstemning/spørrerunde her om hva som er mest slitsomt:
1. Reise mandag morgen, være på jobb tolv timer, til hotell, sjekke inn, ut og spise, tilbake til hotellrom, kanskje jobbe litt, se på tv, sove. Tirsdag - torsdag; stå opp, gå til dekket frokostbord, drosje til jobb, og så følge opplegget fra mandag. Fredag har likt forløp frem til lunsj, som selvsagt også er lekker og ferdig tilstelt, men deretter retur til hjemmets lune rede via drosje, fly, flytog og drosje. Og ikke å forglemme - rene håndklær og oppredd seng oppstår uten noen form for egen anstrengelse.
2. Være hjemme med to barn og bikkje. Jobbe samtidig som nevnte barn og bikkje skal stelles, fôres, luftes og følges opp. Skaffe barnevakt en eller to kvelder hvis man skal holde kurs, eventuelt ta med minst et barn på kurs hvis barnevakten blir syk. Avtale alle møter med forbehold om at man må hjem FØR kl 16, si nei til all moro på kveldstid så som boklanseringer og lignende fordi barnevaktbudsjettet røk for flere uker siden.
Haha, valgets kval liksom?
Venninna mi bor i Oslo og pendler til Trondheim og jobber i ukene for tiden. Og det er visst ikke ukedagene som er problemet. Problemet oppstår når hun kommer hjem på fredag når kjøleskapet er tomt og huset er skittent og det ikke er noen ledige vasketider i vaskekjelleren og alt som skal gjøres må gjøres på lørdag formiddag fordi man ikke er hjemme noen andre dager i uka, og samtidig skal hun prøve å møte noen venner mens hun egentlig bare trenger å ha en rolig helg...
SvarSlettMen jeg tror at arbeidsuka hennes er relativt behagelig og forutsigbar :-D Vet ikke helt hva jeg ville foretrukket hvis jeg kunne velge...
Jeg står over begge to jeg egentlig:-)
SvarSlettSkjønner jo litt om hva du snakker om da med en mann i Nordsjøen.
Han er helt borte i 2 uker av gangen(men hjemme i 4)
Da har jeg så og si ikke noe sosialt liv uten å bruke barnevakt, og alt må selvsagt gjøres på egenhånd..
MEN jeg har vendt meg til det, det har alltid vært sånn.
Når jeg så går nattevaktene mine er det barnevakt her.
Kunne jeg velge ville jeg egentlig ikke bytte med Prinsen, for jeg ville ikke utstå å være borte fra ungene så mye, selv om de er en tolmodighets prøve til tider..
Jeg kunne tenkt meg noen få uker av punkt 1 i året. Ellers ville jeg hatt det som jeg har det; både mor og far med base hjemme hver dag. Selv det er travelt nok.
SvarSlettNår jeg tenker meg om skulle jeg gjerne vært pendlinga foruten. Bruker ca 20% stilling på det ...
Du spurte vel hva som var mest slitsomt? Jeg tar gjerne en prat med de som ikke går for alternativ 2 om det trengs;-)
SvarSlettJeg har vel ikke utført alternativ 2 selv, så jeg skal ikke si noe om hvor slitsomt det er.
SvarSlettMen jeg vet _mye_ om hvor slitsomt det er å sitte fast på støyete flyplasser pga forsinkelser, komme frem på hotellrom som er for kalde/varme for å oppdage at roomservice er stengt, jobbe 12-timersdager en uke i strekk (fordi man bare _må_ rekke det man skal når man først er i det landet, og fordi ting alltid tar mye lengre tid enn man tror), slite med å finne taxi i fremmede byer, mangle ting man ikke aner hvor man får tak i og komme hjem helt utkjørt til helga for å møte kjæreste og venner som sitter klar til å "finne på noe" (eller få den oppmerksomheten de føler seg fortjent til når man har vært så slem å være borte) når man egentlig helst vil gjemme seg i et mørkt kott og ikke snakke med noen på 4 dager.
Jeg tror begge alternativene har sine slitsomme sider gitt!
Nå er det jeg som er hjemme (dog uten bikkje) og mannen som reiser
Ragna: nei, det er ikke lett. helgene blir veldig korte når man jobber slik.
SvarSlettHKH; Jeg har lurt litt på hva du gjør ja, når du har nattevakter. Men er det ikke lenge å ha Prinsen hjemme i fire uker?
Synline: Enig - en uke i kvartalet hadde passet meg helt fint. Og pendling er noe svineri, jeg er sjelegald jeg klarte å komme meg ut av det.
Husmorvikaren: :)
SerendipityCat:Jeg innser jo at aternativ en har sine minussider, men innimellom savner jeg egentid nok til å kunne være flink og pliktoppfyllende jeg også. Det er kjipt å alltid være den som henter syke unger, takker nei til jobb pga syke unger, osv. Prøver å ta meg sammen med å ikke stå i gangen og trippe av selskapssyke når han kommer hjem,det var verre før da ungene var små og ikke var så spennende å snakke med!
Jeg skjønner deg veldig godt jeg. Selv om jeg ikke har like mye som deg å styre med hjemme, er jeg nå i en situasjon at jeg har en "Høvding" på reisefot mens jeg er hjemme. Og jeg merker jo at jeg synes det blir leit i lengden, dessuten irriterer det meg at "alt" med hjemmet (som er ganske mye!) automatisk blir mitt ansvar - for han er jo ikke her!
SvarSlettVi får håpe det går i perioder, for man trenger virkelig å ha konsentrasjon selv også.
Joda, til tider kan jeg glede meg til han skal reise ut..
SvarSlettMen vi er flinke til å gjøre våre egne ting når han er hjemme også.
Da er det jo full annledning til å si at: nå stikker jeg en tur!
Når han så er borte, koser jeg meg alene, ser akkurat hva jeg vil på TV - det blir ikke no sport for å si det sånn!
Ellers er jeg heldig med min turnus i forhold til Prinsens, jeg har kun 3 vakter på de 14 dagene han er ute.
Men så jobber jeg jo tett på utreise og starter i det han kommer hjem igjen.