kjære dagbok

tittelbladet i en annen dagbok

Høvdingen fylte femti tidligere i vinter, og nå skal dette markeres med festivitas og glede. Jeg har funnet frem dagboka fra sommer 1991 og planlegger å varte opp med noen godbiter om den der bygutten med blide øyne og lys lugg. Han som kokkene mente jeg burde satse på, og som alle de andre jentene å fjellstua også heiet på. Han som jeg ikke turte snakke til den første sommeren fordi han var så voksen, men så kom han tilbake et år til og da var jeg kortklipt, tatovert og litt mer frampå...
Mye av det som står i dagbøkene fra tidenes morgen er rørende ukurant. Men å lese om denne første forelskelsen og hvordan jeg etter beste evne sjarmerte, plottet og planla er morsomt. Og tankevekkende.
Og selvsagt, pinlig platt her og der...

Jeg skrev dagbok gjennom det meste av grunnskolen og litt mer sporadisk da jeg gikk videregående. Årsaken til at jeg skrev sommeren 1991 var at jeg skulle være troppsassistent i den norske kontingenten til jamboreen i Korea. Og joda, jeg har skrevet dagbok det mest av den tre ukers turen til Asia...stort sett om det som skjedde ukene før jeg reiste og hva jeg håpet skulle skje når jeg kom hjem igjen. Det er tydelig at jeg ikke akkurat levde i nuet den sommeren...

Noen av dagbøkene er nøkterne og inneholder lite informasjon om hvem jeg egentlig var. Andre er litt i overkant fylt av hvem jeg var. Men uansett innfallsvinkel er jeg glad dette ble skrevet ned på papir og at jeg var ung før sosiale medier overtok for låsbare dagbøker og lapper som ble sendt på kryss og tvers i klasserommene.