søndag 15. mai 2016
Søndagskveld
Det er det samme hvert år...Jeg har kontroll helt til jeg plutselig ikke har kontroll i det hele tatt. Da legger jeg inn noen ekstra timer om morgenen eller om kvelden og så går det så fint så og nå råder stillheten på systua.
Vi kan klage og jamre over de som ringer i siste liten og som skal ha utført diverse småjobber ( kundens definisjon, ikke min). Vi kan frese over manglende respekt for håndverk og håndverkere. Men vi skal likevel ikke glemme at det er kundene vi lever av, og ingen av kundene som ringer vet om de andre kundene som allerede har ringt med sine optimistiske innspill om tiden det tar. Det er opp til oss selv om vi hyggelig vil si at det dessverre ikke er mulig akkurat nå, men hvorfor ikke snakkes etter 1.juni? Eller rett og slett bare sette opp en avtale?
Fortell hvorfor det ikke alltid er bare-bare, men at selv et enkelt opplegg kan innebære full demontering av bunaden.
Jeg er glad for at jeg har mye jobb denne tiden på året. Jeg er nemlig helt sikker på at alternativet ville vært rimelig stusslig.
PS
I går prøvde Queenie bunaden som var ny i fjor. Hun sprettet opp falden i dag og i morgen skal den legges ned maksimalt... Ettersom hun har Kunst&Håndverk på skolen synes jeg hun bør få med litt grunnleggende kunnskap hjemmefra. Og tross alt - lite er viktigere enn å kunne ta opp en søm uten å ødelegge stoffet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar