tips om bunadskjorter

Det er nå en gang slik at nå som det nærmer seg 17.mai er det stadig flere som sveiper innom her i jakten på det ultimate tipset for å ha en feiende flott dag med hvit krage og glatte ermer. Derfor tyr vi i dag til den enkle løsningen og resirkulerer friskt et innlegg fra i fjor: 

Etter antall telefoner de siste ukene å dømme samt et kjapt blikk på hvilke søkeord som fører nye lesere hit, er det tydelig at mange har skjønt at det ikke er så veldig lenge til 17.mai. 

Og selv om en del nok føler at bunaden kunne sittet bedre, er det for tiden bunadskjorter og stell av dem det er mest interesse for. Dette er et tema Fruen har skrevet en del om, men det er også et tema man kan skrive mer om.

Aller først, de tørre fakta:

1. De fleste bunadskjorter er i bomull eller lin, et fåtall ( blant annet Sognebunaden) har silkeskjorter. 

2. Bunadskjorter er sydd i det som heter primærsnitt. Det vil si at de er sydd sammen av firkanter, noe som gir en videre fasong enn det vi er vant med fra andre skjorter og bluser. Dagens skjorter har isydde ermer som starter på skulderen mens en bunadskjorte gjerne har denne sømmen litt nedpå overarmen. Dette er for å gi riktig bevegelsesvidde over bysten.

3. Bunadskjorter er en viktig del av bunaden! Gal skjorte er ikke morsomt eller innovativt. Det er bare galt ( eller kleint som de søte små ville sagt)

Så, over til vedlikeholdet:

1. kan en bunadskjorte vaskes i maskin?

Noen sier nei, Fruen sier ja. Om du, som de fleste andre i vårt velstandsamfunn, har en vaskemaskin med trinnvis innstiling på sentrifuge og flere valg på temperatur, bør skjorta kunne vaskes i maskin.

En skånsom maskinvask er bedre enn iherdig vriing og vrenging for hånd. Dessuten, om du vasker for hånd og ikke får skylt ut alle såperester vil skjorta gulne. Ikke samme uke, men over tid. 

2. Hvit skjorte med farget broderi, hva skjer?

De fleste broderier er i bomullsgarn. Dette broderigarnet er fargeekte og smitter ikke av. Men vær varsom med bruk av blekemidler på disse skjortene. En skjorte med broderi i sterke farger er ikke like fin i en lettere melert pastellutgave.

3. Kan den gule skjorta klores?

Nei, nei. Klorin er ikke hyggelig mot tekstile fiber. Om skjorta er gul, kan du bløtlegge den i . f.eks . en blanding av domestos fresh og lunkent vann og deretter vaske den som normalt. Dessverre har produsenten endret konsistensen på kjære Domestos til en gele og det står bakpå at den ikke skal brukes på tekstiler. Jeg må bare beklage at jeg ikke har kommet opp med et nytt supertips her, men jobber med saken. 

4. Fettflekker/ sminke/svetterender

Det finnes universalmidler rundt omkring i de tusen hjem. Zalo er et av dem. Hell litt Zalo på flekken og vask som normalt. Husk å skylle godt før du putter skjorta i vaskemaskina- Zalo skummer noe helt avsindig.

5. Linskjorte med silkebroderi

Vaskes som silke. Alle plagg skal bestandig behandles som "det svakeste ledd". Med det menes at man vasker, stryker og steller i henhold til det materialet som tåler lavest temperatur.

6. Koke linskjorte

Gamle husmortips er vonde å venne seg av med. Å koke en linskjorte i kjele på komfyr kan høres skikkelig lurt og bunadvennlig. Og lin skal tåle kokvask. men er det lurt? Ikke så veldig. Linfibrene er omgitt av et lim som gir den fine glansen som vi forbinder med linskjorter. Dette limet forsvinner ved høy temperatur. 

7. Nystrøken skjorte er finest. Husk at det meste av skjorta er inni bunaden. Hold fokus på ermer, halslinning og delene som synes. Rygg og nederdel av forstykke synes ikke, så om du får en strykeskrukk her er ikke verdens undergang nær.

8. Linskjorter som ser ut trekkspill. Her er det to aspekt som spiller inn. Det første er at man ikke bør stryke skjorta og så henge den bort., ihvertfall ikke hvis det er lenge til den skal brukes. Nystrøkne skjorter gulner fortere enn ustrøkne skjorter. Putt den nyvaskede skjorta i en egnet pose ( av stoff, ikke plast) og la den ligge til neste gang den skal brukes.

Det andre man må huske, er at lin holder utrolig godt på fuktighet. Når du har strøket skjorta bør den henge luftig et par dager. Da forsvinner all væten som befinner seg inni fibrene, og skjorta holder seg pen og glatt mye lenger.

9. Slitte kanter.

Dette er ikke pent, og det blir ikke penere heller. mange skjorter har et slikt kantbroderi som den på bildet. Dette er ikke bare dekor, det er også en forsterkning. Hvis du får sydd ny skjorte, forsikre deg om at dette blir gjort. Om du har en skjorte uten dette som kan hete musetagger men også er kjent under andre navn, kan det ofte syes på i ettertid. Det forlenger skjortas levetid.

10. Korte skjorter

Før i tiden var folk mye mer økonomiske enn før. Dette, kombinert med at bunadene jevnt over var høyere i livet, har ført til at bunadskjorter kan være relativt korte og derfor sklir opp slik at man ender med en heller ukledelig pukkel i nakken. Fruen putter gjerne skjorta godt ned i strømpebuksene, men om du er ukomfortabel med påkledning a la barnehagebarn kan skjorter forlenges nederst. Bruk et stoff av noenlunde samme kvalitet som skjorta er sydd av, og sy på. Husk bare at om den skal gå nedenfor hoftene kan det være et sjakktrekk å ha splitt i sidene.

Og helt til slutt, bomull eller lin?

Vi tror kanskje at linskjorter har vært det gjeveste fra tidenes morgen. Det stemmer ikke. En gang i tiden ble det dyrket lin rundt omkring i vårt langstrakte land, og linen ble foredlet etter alle kunstens regler hjemme før stoff ble ved og klær sydd. Bomullen som ikke har så lang fartstid her til lands, har alltid vært et kjøpestoff. Det var ansett for å være mye finere å ha kontanter til å kjøpe enn å måtte nøye seg med det hjemmelagde. Derfor ble det i en periode brukt bomull til fest og lin til hverdags. Nå er jo bunadsbruk i hverdagen mindre utbredt, noe som påvirker trender og tradisjoner.

Noen bunader har valgfrihet på bomull eller lin,  mens andre holder seg til enten bomull eller lin. Mange tror det er vanskeligere å stryke lin, men med dampstrykejern er ikke forskjellen særlig stor.

Pssst:

Råd og tips deles gladelig, så om dere lurer på noe er det bare å ta kontakt! 

Og om dere synes det er rene skjære latskapen og sterkt forkastelig å resirkulere slik så er det to ting å si om den saken:

- hey, jeg er sydame ( ok, bunadtilvirker), ikke rakettforsker. Det kan ikke forventes at jeg finner opp kruttet hver dag.

og

- som nevnt, det nærmer seg 17.mai. Det er travelt på systua!