roser og saftis?

Minner fra butikklivet:

kunder som står i timevis og bytter om på farger for å få akkurat det riktige uttrykket, uten å tenke på at kanskje er det bare fire sting av den suppegule, eller at det lakseaktige ligger som en nyanse mellom to andre.

Kanskje er det galt av meg å kombinere denne teksten med fargene til storblomsten på nordlandsbunad, for i denne bunaden er fargene opplest og vedtatt og hver nyanse har sin plass. Jeg bruker den likevel, fordi jeg hver gang jeg tar opp dette broderigarnet blir slått av hvor lite fine jeg synes garnbuntene er sammen. Saftis og suppe, tenker jeg, eller laks med sandefjordsmør.

 

De tre første rundene hjelper ikke noe særlig, det er fremdeles suppete. Men når jeg får på plass den røde hjelper det seg. Og når den brune er på plass er jeg fornøyd.

Så lenge det ikke er lange trådsprang, knuter, floker og generell tjafs på vrangen er jeg fornøyd. Og dessuten - motivet skal være lett gjenkjennelig.