Varme romjulstanker

Karamellene stod til kjøling, julestrømpene hengt opp, duken med den noe skakke kirken  på plass og alt var klart for jul. Og da var det jevnt slutt. Rett ettter at juletreet stod ferdig pyntet lille julaften skrudde kroppen termostaten opp et par tre hakk og sendte meg rett i hvilemodus.

 

 

Jaja. Høvdingen har hatt en rolig romjul...det ble noen dager hvor kone og barn stort sett bare viste seg til måltidene og sov som små mummitroll resten av tiden. Selvsagt ingen optimal familieferie, og slettes ikke slik en real juleferie skal være.

Men, mens jeg lå der og syntes synd på meg selv tok jeg meg selv i nakkeskinnet og prøvde meg på den plagsomme være-glad-leken til Pollyanna Whittier:

- jeg har faktisk tid og mulighet til å være syk: Det er jul, jeg har fri. Alt som skal i hus er i hus. De søte små heller ikke alvorlig syke og uansett er det en annen voksen i huset som ikke er det minste syk og som kan blande saft og koke te.

-Jeg synes det er lenge å være syk i fem dager, og da ikke en gang være sengeliggende hele tiden. Av det kan vi vel fastslå at jeg har rimelig god helse. Jeg har absolutt ingen idé om hvordan det kan være å være kronisk syk eller syk over lengre tid. Og jeg er glad og takknmelig for at jeg ikke har peiling.

- Jeg gleder meg til å bli frisk. For hallo, selv om julebøker skal leses og en romjul i pysjamas kan passere så er det så mye som skal skje. Jeg kan jo ikke ligge her? UT, ut, jeg vil ut!

- minimal matlyst. Eneste minus ved dette er at vi bør fylle huset med gutter i voksealderen for å bli kvitt en del julebakst...Og det er strengt tatt ikke noe minus, det er bare hyggelig.

- og det er en hel uke igjen av ferien! Ikke min da, den er sånn delvis over. Men de søte små er hjemme en hel uke til og når vi blir litt friskere kan vi julekoooooose oss på etterskudd. Og så kan jeg fortelle Woody alle de hysterisk festlige, rørende, tankevekkende og på alle mulige måter følelsesfremkallende hendelsene den jula for seksten år siden. Tro meg - han blir like takknemlig hver gang...

PS.
Har du lest bøkene om Pollyanna? Hvis du ikke har det så handler de kort fortalt om en liten jente som alltid, og jeg mener absolutt alltid, finner noe positivt i alle situasjoner. Uten unntak.
Og om du ikke har lest disse bøkene, les noe annet i stedet. Budskapet er litt i overkant.