småkaker og andre godsaker

Småkaker på kaffebordet...da er det jul, god tid, hyggelig besøk og definitivt null stress. 

Sjakkruter har lenge vært blant de faste innslagene på julens kakebord her i huset. Men må de være sjakkrutete hvert år? Kan de kanskje være litt annerledes? Hva med et midtpunkt i kontrastfarge?

Jeg liker å finne litt egne varianter på det tradisjonelle, og i år fikk jeg endelig tatt meg sammen og satt av en liten deigklump til prosjekt sjakkblomster:

Jeg tilsatte konditorfarge i deigen til den hadde ønsket farge. Da ble samtidig deigen klissete, så jeg fylte på med hvetemel igjen til denne klumpen hadde samme konsistens som de brune og hvite delene. Trillet to brune og to hvite pølser av lik tykkelse og en tynnere rosa pølse. Fremgangsmåten er som på vanlige sjakkruter, først en brun og en hvit underst, så den rosa i midten, og så en hvit og en brun øverst. Pakke pent i plast, la hvile i kjøleskap, kutte i skiver og steke.

  

Mormors gamle glass brukes ikke lenger til hermetiserte pærer, men er særdeles velegnet for skrytevennlig oppbevaring av marsipan og brente mandler. Jeg liker å kombinere nytt og gammelt og synes det er ekstra hyggelig å kunne hente dette gamle hos familie. Det er på ingen måte noe galt med loppefunn, vi har plenty av de også, men det er viktig å kunne vise både de søte små og oss voksne at det finnes mye fint i egne skuffer og skap også.

Også pepperkaker da. 

Jeg er ikke sikker på om jeg eller ungene synes det er morsomst når pepperkakeformene hentes opp fra boden og vi kan sortere ut hvilke vi skal bruke i år. 

Jeg tenker ofte på hvor store de søte små har blitt og spesielt tydelig blir det når vi gjør aktiviteter som jeg før måtte styre med jernhånd.
Som pepperkakebaking...det er tross alt ikke så mange år siden jeg la opp baking og pynting etter et stramt tidsskjema av typen bake før barne-tv, mens de søte små så barne-tv kunne jeg vaske bord og benk og gjøre klar melisglasur. Så pyntet vi etter barne-tv og vips var det leggetid for to og kjøkkenrydding for mor. Og en liten sms til far som gjerne befant seg på andre breddegrader.
Nå for tiden er det ene barnet ikke spesielt interessert i baking og pynting og det andre barnet er særdeles selvgående og ser for seg selvstendig baking om kun kort tid.

  

I høst kjøpte jeg konditorfarge på Waitrose i London, gul, grønn, rød og blå. Ikke fordi det var så mye penger å spare, men fordi jeg likevel var og kikket i bakeavdelingen. Og så tenkte jeg med gru på de årene i min barndom da konditorfarge var skrekk&gru&forbudt ved lov. Jeg tror ikke det er de få dråpene med kunstig fargetilsetning som tar knekken på folkehelsa vår...

Neste helg skal vi ikke bake. Da skal vi lage julepynt. Det gleder jeg meg til!