en hund

Topsy het en av hundene i Barndommens dal. Hun var ikke verdens beste gjeterhund, men ingen kunne ligge så lekkert dandert og vente på ros og kos. Som valp nektet hun å løpe etter snøscooter, og ble derfor transportert lange etapper i ombygd pulk der hun tronet som en dronning. Senere lærte hun seg å lunte bak et stykke og så snu og gå tilbake til bilene. Der lå hun trygt og godt og i le mens hennes firbente kolleger løp på seg såre poter. En gang gikk hun seg bort på fjellet og var borte i flere dager. Da hun endelig kom til rette hadde hun gjort seg til venns med en turist som trakterte henne med brødskiver med leverpostei og det virket ikke som om hun hadde savnet oss et sekund.
Bånd gikk hun aldri med. Eller, det hendte vi jentene satte på henne bånd og skulle gå tur. Det syntes hun var aldeles storveis. Da la hun seg flatt på siden og trodde hun skulle slepes.

Det er stor forskjell på å ha en nyttehund og en sofagris. Når far kom fra jobb var hundene ferdig luftet og hadde løpt nok. De lå pent og rolig i gangen uten tanke på mer turgåing, og syntes en liten tur ut i hundegården før leggetid var evig nok. Bjeffe gjorde de også, hver gang det kom folk.
Laika derimot, hun tror dagen begynner når Høvdingen kommer hjem. Da dukker hun opp fra et av sine myke gjemmer, danser sin tobente dans rundt ham og forteller hvilken fantastisk kjekk og flott fyr han er. Og nåde den som prøver å presse seg imellom for å si velkommen. Det er hennes ansvar. Bjeffe på besøkende har hun for lengst sluttet med ettersom kosen er større når hun bare visper gulvet med halen.

Men gleden i å ha hund, den er den samme. Og hver gang Fruen sukker oppgitt over dette dyret vi drasset i hus går tankene til den gangen man selv var seks år og fikk være med far på en flere mil lang biltur for å velge hund. Og den lille pelsbylten som hoppet opp på den hjemmesydde kakaobrune boblejakka kom noen måneder senere hjem til oss og ble en følgesvenn i tolv lange år.
Ja, hun var en fin hund. Bortsett fra den gangen hun beit presten i hånda...Og da hun spiste en kilo geitost ( med innpakningen)...Og da hun gnagde av alle hårene på nederste del av det hvite reinskinnet vi hadde i gangen..